Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar"

Transkript

1 NILF Klaus Mittenzwei Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er det nye bondepartiet, eller?» fra sterk kritikk mot undertegnedes diskusjonsnotat «Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt». NB mener det er flere feil i notatet og nevner som de to viktigste: Rentekostnadene: Notatet undervurderer kraftig rentekostnadene i landbruket de neste tolv årene. Realrenten, totalkapitalen og avskrivningene blir satt alt for lavt i regnestykket. Ved å legge disse feilaktige forutsetningene til grunn, får partiet det til å se ut som om bonden øker inntekten sin. Derimot, dersom det legges riktige tall inn i regnestykket vil inntektene gå mot null for alle gårdsbrukene. Distriktsprofilen: Høyre argumenterer til stadighet med at landbrukspolitikken ikke skal være et verktøy for å opprettholde bosetting, sysselsetting og verdiskaping i distriktene. I notatet legges det likevel til grunn at Høyre vil flytte flere penger fra melkeproduksjon i sentrale strøk til distriktene. Selv om dette legges inn i modellen vil ikke Høyres ideelle 60- kyrsbruk være lønnsomme i distrikts-norge. Beregningene er utført ved hjelp av modellen Jordmod. Kritikken av rentekostnader gjelder modellen generelt, mens kritikken av distriktsprofilen gjelder beregningene for Høyre. Detaljerte kommentarer: 1) Rentekostnadene: Bondelaget har ikke tatt hensyn til at modellen genererer en grunnrente som gir avkastning til de innsatsfaktorene som ikke ligger direkte inne i modellens kostnadsfunksjon. Modellen gir full avkastning på all kapital. Videre gir grunnrenten grunnlag for at innsatt kapital kan være høyere enn det som er forutsatt i modellen. Det vil også være mulig å øke realrenten ved hjelp av grunnrenten. Disse forholdene illustreres i tabellen under. Alle tall i tabellen er regnet i faste 2009-kr. Hvis ikke annet er angitt, er tallene i mill. kr. 1

2 De tre første kolonnene viser basisløsningen i modellen (kolonne A), totalkalkylen (kolonne B) og basisløsningen i modellen med totalkalkylens anslag på arbeid og kapital (kolonne C). Totalkalkylen er et sektorregnskap som fordeler de samlende inntektene på alle innsatsfaktorer, herunder arbeid og kapital. Til dette formål trekkes først alle kostnader unntatt kostnader knyttet til arbeid og kapital (rad 4) fra produksjonsinntekter (rad 1) og tilskudd (2). I tilskuddene er inntektsverdien av jordbruksfradraget inkludert. Dette gjøres ikke i totalkalkylen, men jeg har gjort det for sammenligningen skyld. Dette gir et overskudd (rad 5) som fordeles på innsatt arbeid og kapital. Først beregnes et vederlag til kapital (rad 21) som består av avskrivninger (rad 16), kostnader til leasing (dvs. maskinleie) (rad 17), og rentekostnader på lånt kapital (rad 20). Det resterende beløpet blir vederlag til arbeid og egenkapital (rad 8) slik at grunnrenten blir null (rad 22). Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori og er definert som differansen mellom alle produksjonsinntekter og alle kostnader som ligger inne i en kostnadsfunksjon. I kolonne A vises basisløsningen i modellen slik det er beskrevet i tabell 2.1 i diskusjonsnotatet , side 7. Av ulike grunner som er nærmere beskrevet i notatet, er modellen nær, men treffer ikke helt, totalkalkylens verdier når det gjelder produksjonsinntekter, direkte tilskudd og kostnader unntatt vederlag til arbeid og kapital. Overskuddet i basisløsningen ligger likevel nær overskuddet i totalkalkylen. Det samme gjelder for antall årsverk (rad 6). Den delen av vederlaget til arbeid som ligger inne i kostnadsfunksjonen (rad 7) er omtrent 4 mrd. kr lavere vederlaget til arbeid og egenkapital i totalkalkylen. De to tallene er imidlertid ikke sammenlignbare. Totalkalkylens tall gjelder vederlag til arbeid og egenkapital, mens modellens tall gjelder vederlag til arbeid. Det vil derfor nødvendigvis være lavere. Det skyldes videre at modellen forutsetter et minstekrav til vederlag til arbeid. Kravet er basert på hva bøndenes vederlag til arbeid over et lengre tidsrom, og ikke bare året Det er kjent at vederlag til arbeid pr årsverk har økt betydelig siden Modellen ligger også noe lavere for avskrivningene (rad 16) og ser bort fra leasing (rad 17). I motsetning til totalkalkylen skiller modellen ikke mellom egenkapital og lånt kapital. Modellen krever realrente på all innsatt kapital, mens totalkalkylen kun beregner rentekostnader på lånt kapital og legger vederlaget til egenkapital sammen med vederlaget for arbeid. Modellen forutsetter en realrente på avskrivbar kapital (dvs. bygninger og maskiner) (kolonne A, rad 13) på om lag samme nivå som realrenten på lånt kapital i totalkalkylen (kolonne B, rad 15). Lånt kapital har en høyere rente enn egenkapital dersom en forutsetter innskuddsrente som rentesats for egenkapital. La oss anta at kun avskrivbar kapital er lånt kapital, mens ikke-avskrivbar kapital er egenkapital. Da vil den avskrivbare kapitalen i totalkalkylen består av om lag halvparten egenkapital og halvparten lånt kapital. Ifølge SSB (http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-454.html) var realrenten for utlån i 2009 på 2,2 % som stemmer bra med totalkalkylen realrente for lånt kapital. Realrenten for innskudd i 2009 var derimot -0,2%. Under forutsetningen at avskrivbar kapital består av om lag halvparten egenkapital og halvparten lånt kapital blir den veidde realrenten for avskrivbar kapital på 1,01 % i Realrenten på avskrivbar kapital i modellen er på 2 % (rad 13). Modellen forutsetter også en godtgjørelse for ikke-avskrivbar kapital (dyr og jord). I basisløsningen er grunnlaget for denne ikkeavskrivbare kapitalen på 10 mrd. kr (rad 10) og godtgjørelsen på om lag 1 mrd. kr (rad 19) tilsvarer en «rente» på 9,8 % (rad 14). Det er riktig at den ikke-avskrivbare kapitalmengden er lavere i modellen sammenlignet med totalkalkylen. Samtidig er «renten» høyere enn den egentlig er. Det er vanskelig å finne gode tall på avkastningen på jord. Det viktige er imidlertid godtgjørelsen på om lag 1 mrd. kr. Det tilsvarer en godtgjørelse på ca. 100 kr pr daa, og kan tolkes som en laveste pris for jordleie. 2

3 Legges avskrivbar og ikke-avskrivbar kapital sammen (rad 23), blir den totale kapitalen i modellens kostnadsfunksjon på 57 mrd. kr, mens totalkalkylen har bortimot 124 mrd. kr. Den veidde realrenten på modellens kapital er på 3,35 % (rad 25). Et viktig punkt er nå at grunnrenten kan brukes til å godtgjøre arbeid og kapital som ikke ligger inne i modellens kostnadsfunksjon. Dette er vist i kolonne C som viser modellens basisløsning med totalkalkylens anslag for arbeid og kapital. Frem til og med rad 5 er tallene i kolonne C og kolonne A de samme. I kolonne C legges videre totalkalkylens anslag på antall årsverk og vederlag til arbeid og egenkapital til grunn (rad 7). Dette gir omtrent 3,8 mrd. kr mer i vederlag til arbeid (rad 8) i kolonne C sammenlignet med kolonne A. Videre legges totalkalkylens anslag på kapital til grunn i kolonne C (rad 9 til rad 21). Dette øker vederlaget til kapital med 500 mill. kr sammenlignet med basisløsningen. Til sammen reduseres grunnrenten med 4 mrd. kr ned til ca. 600 mill. kr. Dette viser at grunnrenten i modellens basisløsning er tilstrekkelig til å godtgjøre arbeid og kapital i tråd med totalkalkylens forutsetninger. 3

4 Tabell. Sammenligning av totalkalkylen, modellens resultater og alternative anslag på totalkapital og rentesats mill 2009-kr (A) (B) (C) (D) (E) (F) (G) (H) (I) Modellen: Basisløsningen (BL) Totalkalkylen (TK) BL med TKs anslag for arbeid og kapital Modellen: Referansebane Modellen: Høyres jordbrukspolitikk Modellen: Høyres jordbrukspolitikk med alternative anslag på totalakapital og rentesats (1) Produksjonsinntekter (2) Tilskudd (inkl innt.verdi j.b.fradrag) (3)=(1)+(2) Sum inntekter (4) Kostnader unntatt arbeid og kapital (5)=(3)-(4) Overskudd (6) Årsverk (1000) (7) Vederlag til arbeid (og egenkapital) pr årsverk (1000 kr) (8)=(6)*(7) Vederlag arbeid (mill kr) Forutsetninger totalkapital: (9) Grunnlag avskrivbar kapital (10) Grunnlag ikke-avskrivbar kapital (11) Grunnlag egenkapital (12) Grunnlag lånt kapital (13) Realrente avskrivbar kapital (%) (14)=(24)*100/(10) Godtgjørelse ikke-avskrivbar kapital (%) (15) Realrente lånt kapital (%) (16) Avskrivninger (17) Leasing (18)=(9)*(13)/100 Rentekostnader avskrivbar kapital (19) Godtgjørelse ikke-avskrivbar kapital (20) Rentekostnader lånt kapital (21)=(16)+(17)+(18)+(19)+(20) Vederlag til kapital (22)=(5)-(8)-(21) Grunnrente: Overskudd minus vederlag til arbeid og vederlag til kapital (23)=(9)+(10) Total kapital (24)=(18)+(19)+(20) Rentekostnader total kapital (25)=(24)/(23)*100 Realrente/godtgjørelse total kapital Kilder: Modellen: Totalkalkylen: DP og resultatfiler fra modellen BJF. Totalkalkylen for jordbruket. Nedlastet fra 4

5 Kolonne D og kolonne E viser henholdsvis referansebanen og simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» slik det kommer frem i diskusjonsnotatet og i modellens underlagsmateriale. Grunnrenten i simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» er på ca. 4 mrd. kr (kolonne D, rad 22). Det skyldes blant annet at realrenten på avskrivbar kapital er satt ned fra 2 % i basisløsningen til 1,5 % ved Høyres jordbrukspolitikk. Rentenedgangen er på 0,5 %-poeng. Denne forutsetningen kan diskuteres. SSBs anslag på realrente til utlån i 2015 er på 2,7 %, mens realrenten på innskudd er på 0,2 %. Veid sammen gir det en realrente på 1,5 % slik forutsatt i referansebanen og Høyres alternativ. Det virker mer logisk at realrenten i basisløsningen hadde blitt satt ned til 1 % slik at simuleringene hadde reflektert renteoppgangen SSB forutsetter fra 2009 til 2015 (og videre regnet frem til 2021). Ut fra forutsetningene om realrente på lån og bankinnskudd virker ikke en realrente på 1,5 % som «alt for lavt» slik Bondelaget hevder og er derfor ikke nødvendigvis en «feilaktig forutsetning». Det er viktig at realrenten ikke sammenlignes med totalkalkylen direkte fordi realrenten i totalkalkylen dekker kun lånt kapital, mens realrenten i modellen dekker en blanding av lånt kapital og egenkapital. Det viktigste er uansett at grunnrenten i kolonne D er på 3,9 mrd. kr og at den kan brukes til å godtgjøre en høyere rentesats og/eller kapital som ikke måtte være med i kostnadsfunksjonen. Det er videre verdt å merke seg at grunnrenten er over 1 mrd. kr lavere ved Høyres jordbrukspolitikk sammenlignet med referansebanen. Det tyder på at lønnsomheten ved Høyres jordbrukspolitikk er svakere enn i referansebanen til tross for matproduksjonen omtrent opprettholdes på samme nivå i begge simuleringene. Kolonnene F til I viser alternative måter å omfordele grunnrenten på. Forskjellen ligger i kapitalmengden og rentesats. I kolonne F forutsettes modellens endring i totalkapital fra basisløsningen til Høyres jordbrukspolitikk, men med totalkalkylens totalkapital som utgangspunkt. I modellen reduseres totalkapitalen fra basisløsningen til Høyres jordbrukspolitikk med 6 %. Bakgrunnen er stordriftsfordeler på kapital. I kolonne F er derfor kapitalmengden 6 % lavere enn i totalkalkylen (eksempel avskrivbar kapital: mill. kr mot mill. kr). Realrenten settes opp fra 1,5 % til 2,0 %. Totalkapitalen er da omtrent dobbel så høy som i kolonne E med Høyres jordbrukspolitikk. Disse forutsetningene reduserer godtgjørelsen av den ikke-avskrivbare kapitalen fra 10,5 % til 7,5 %, gitt at denne får resten av grunnrenten, selv om kapitalverdien har økt. Økes realrenten med ytterligere 1,5 %-poeng (kolonne G), reduseres godtgjørelsen av den ikke-avskrivbare kapitalen til 4,3 % (rad 14). Den totale kapitalmengden er da noe lavere enn i totalkalkylen hvilket ikke virker urimelig. Større bruk skal ha mindre kapital pr areal- og dyreenhet slik at den samlede kapitalmengden kan synke, selv om produksjonen øker. Legg også merke til at rentekostnadene/godtgjørelsen av totalkapitalen i kolonne F og kolonne G er høyere enn i basisløsningen (rad 25). For å ta høyde for usikkerhet knyttet til stordriftsfordeler på kapital, økes i kolonne H totalkapitalen med den nominelle totalkapitalen med 9% fra basisløsningen og realrenten beholdes på 2,0%. Det gir en reell økning i kapitalmengden sammenlignet med totalkalkylen, og et slikt alternativ virker ikke helt logisk. Godtgjørelsen til den ikke-avskrivbare kapitalen blir tilnærmet borte når rentesatsen i tillegg økes til 3,5 % (kolonne I). I begge alternativene er rentekostnadene/godtgjørelsen høyere enn i basisløsningen og i referansebanen. Med bakgrunn i avsnittene over kan jeg ikke se at totalkapitalen og avskrivningene er satt «altfor lavt» slik Bondelaget hevder. Det forutsetter imidlertid at grunnrenten brukes til å godtgjøre kapital. Det forutsetter videre trolig en tydeligere distriktsprofil i virkemiddelsystemet for å kunne omfordele 5

6 grunnrenten mellom bruk med lavere kostnader (i sentrale strøk) og bruk med høyere kostnader (i distriktene). Modellresultatene kan tyde på at Høyres jordbrukspolitikk vil føre til lavere jordleiepriser. Et viktig punkt til slutt: Resultatene av simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» bør sammenlignes med referansebanen, ikke med basisløsningen. Utfra den teorien modellen er basert på, er den best egnet til å si noe om relative endringer. En økning av rentesatsen sammenlignet med basisløsningen hadde også måttet gjelde for referansebanen. Isolert sett hadde det redusert grunnrenten og/eller aktivitetsnivået i jordbruket både i referansebanen og for Høyres jordbrukspolitikk. Matproduksjonen hadde økt med mindre enn 11 % i begge simuleringene. Men ut fra den erfaringen jeg har med modellen, antar jeg at det relative forholdet mellom referansebanen og Høyres jordbrukspolitikk hadde vært omtrent uendret. Hovedkonklusjonen om at «Opprettholder jordbruksproduksjonen med sterkere strukturendring» vil da fortsatt være gyldig. 2) Distriktsprofilen: Det går klart frem av notatet at Høyre har hatt ansvaret for forutsetningene som angår Høyres jordbrukspolitikk. Simuleringen «Høyres jordbrukspolitikk» er fremkommet på bakgrunn av de forutsetningene Høyre har lagt til grunn. En viktig forutsetning har vært å øke matproduksjon på samme nivå som ved en videreføring av trender i norsk jordbruk de senere årene (den såkalte «referansebanen»). Samtidig er det forutsatt en reversering av tollvernet for ost og enkelte kjøttslag samt en reduksjon i overføringer til jordbruket. For å forene disse to forholdene er det nødvendig med kostnadsreduksjon. Simuleringen viser således hvor mye strukturendring som trenges for at matproduksjonen kan opprettholdes under forutsetningene nevnt over. Når matproduksjonen øker fra dagens nivå, så er ikke dette mulig uten et jordbruk i distriktene. Det kan ikke dyrkes stort sett mer areal i sentrale strøk enn det som finnes i dag, og det er også miljømessige utfordringer knyttet til kraftfôrbasert husdyrproduksjon i sentrale strøk. Kornproduksjonen opprettholdes, og derfor må en stor del av grovfôrbasert husdyrproduksjon foregå i distriktene. Distriktsprofilen fremkommer således som en konsekvens av at matproduksjonen skal økes. Det betyr at distriktsjordbruket er nødvendig for å kunne øke matproduksjonen nasjonalt. Det betyr videre at det kreves en tydelig distriktsprofil i virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i distriktsjordbruket. 6

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Diskusjonsnotat No. 2013 04. Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt

Diskusjonsnotat No. 2013 04. Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt Diskusjonsnotat No. 2013 04 Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt Klaus Mittenzwei Notater i denne serien er ment for å stimulere til diskusjon. Forfatteren

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei «På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Hugo Storm (Uni Bonn) Klaus Mittenzwei

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2015 Versjon 2.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Diskusjonsnotat No. 2013 3. Effekter av endringer i virkemiddelsystemet for norsk jordbruk

Diskusjonsnotat No. 2013 3. Effekter av endringer i virkemiddelsystemet for norsk jordbruk Diskusjonsnotat No. 2013 3 Effekter av endringer i virkemiddelsystemet for norsk jordbruk Klaus Mittenzwei Denne versjon: 1. mars 2013 (Vennligst ikke siter uten forfatters tillatelse) Notater i denne

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON OG FORBRUK AV RØDT KJØTT: EN VIRKEMIDDELANALYSE MED JORDMOD

REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON OG FORBRUK AV RØDT KJØTT: EN VIRKEMIDDELANALYSE MED JORDMOD NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1, nr.: 16, 2015 REDUSERTE KLIMAGASSUTSLIPP FRA PRODUKSJON OG FORBRUK AV RØDT KJØTT: EN VIRKEMIDDELANALYSE MED JORDMOD Klaus Mittenzwei Seksjon for

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Om undersøkelsen 500 av de 1320 kandidatene som sto på de ti øverste plassene til de sju partiene som er representert på Stortinget i dag

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11. Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Finans. Oppgave dokument

Finans. Oppgave dokument Finans Oppgave dokument Antall Oppgaver: 40 Oppgaver Antall emner: 7 emner Antall sider: 13 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere Kapittel 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.09.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 3. kvartal viser en økning på 0,4 millioner (3,4 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.09 et overskudd på 5,603 mill. kroner. 5,153 mill. kroner

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Finans. Fasit dokument

Finans. Fasit dokument Finans Fasit dokument Antall svar: 40 svar Antall emner: 7 emner Antall sider: 18 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere. Emne 1 - Investeringsanalyse Oppgave 1 Gjør rede for hva som menes med nåverdiprofil.

Detaljer

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura Data fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2004-2008 Egil Petter Stræte og Arild Kroken Notat nr 1/09, ISSN 1503-2027

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi

Regnskapsanalyse Bransjer og Geografi Regnskapsanalyse 2011-2013 Bransjer og Geografi Analyse av regnskaper for bedrifter i Trøndelag og Nordvestlandet til konjunkturbarometeret 2014 for SpareBank 1 SMN 1 Datagrunnlaget Bedrifter i Møre og

Detaljer

Innovasjon i landbruket

Innovasjon i landbruket Innovasjon i landbruket Innovasjon Norge 2014 Torunn Linneberg, seniorrådgiver, Innovasjon Norge Innovasjon et «moteord»? Grunnleggende teori 2 Innovasjon per definisjon: Ny vare, tjeneste, produksjonsprosess,

Detaljer

Balansen per Finansregnskap Egenkapital

Balansen per Finansregnskap Egenkapital Balansen Trond Kristoffersen Bygning Balansen per 600 400 Finansregnskap Bank 300 900 Lån (gjeld) 500 900 Introduksjon til balansen Ressurser i en bedrift = Finansiering av ressursene = Introduksjon til

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer