Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse"

Transkript

1 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse / Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning Norsk melkeproduksjon står overfor store investeringer fram til løsdriftskravet trer i kraft i Gjennomsnittsbruket i melkeproduksjonen ligger på 25 kyr. For noen fylker er snittbruket under 20 kyr. Det blir hevda at skal en få lønnsomhet i investeringene må det investeres for en produksjon på minst 300 tonn. Det tilsvarer minst 40 kyr. Mange har ikke ressursgrunnlag til å investere i så stor produksjon. Dette gir frykt for at mange vil legge ned produksjonen i distriktene. Det vil ha negative konsekvenser for bl.a produksjonsmiljø, bosetting, arealbruk og kulturlandskap. Overtar ikke andre produsenter i andre områder produksjonen, vil det gå utover vår evne til å forsyne hjemmemarkedet med melkeprodukter. Overtar bønder i andre områder produksjonen, blir melkeproduksjonen mer sentralisert. For å utjevne lønnsomhet mellom bruksstørrelser er enkelte tilskuddsordninger differensiert etter størrelse. Dette gjelder driftstilskudd, husdyrtilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. For å stimulere også til mindre investeringer, har flere fylker tak på investeringstilskuddene. Noen fylker gir også høyere prosentvis investeringsstøtte til mindre investeringer. I dette notatet vil vi gå inn på følgende problemstilling: Hvordan, og hvor mye må en utjevne for at investeringer i nærheten av dagens gjennomsnittsbruk blir konkurransedyktig med investeringer i større melkefjøs? Konkret vil vi fokusere mest på inntektsutjevning for en investering i et 30-kyrs bruk sammenlignet med et 60-kyrs bruk. Vi vil utarbeide et basisalternativ og gjøre drøftinger mot resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. I resultatdrøftingen vil en bl.a se hvor følsom basisalternativet er for enkelte forutsetninger 2 Lønnsomhet etter størrelse i dag. Tabell 1 Noen sentrale tallstørrelser for referansebrukene Ref. bruk Antall årskyr Vederlag til arbeid og egenkapital. Arbeidsforbruk. Tilskudd omregnet pr liter melk. Kr per årsverk Timer/1000 Timer/ku Kr/liter liter melk , , , , , , ,1 83 2,58 Vederlaget til arbeid og egenkapital øker med antall årskyr. Mao: Det utjevnes langt fra 100 prosent mellom bruksstørrelser i melkeproduksjonen i dag. Dette til tross for at en har ordninger med til dels sterk differensiering i satser som utjevner for stordriftsfordeler. Siste kolonne viser at omregnet til kr/liter melk, får referansebruket med 25 kyr (snittbruket i 1

2 Norge) om lag 1 kr/liter melk mer i tilskudd enn et bruk som er om lag dobbelt så stort. Stordriftsfordelene er særlig knyttet til arbeidsforbruket. Arbeidsforbruket per produsert enhet faller betraktelig med økende bruksstørrelse. Gjennomsnittsbruket bruker f.eks nesten 10 timer mer på å produsere 1000 liter melk enn bruket med 54 kyr. 3 Forutsetninger basisalternativ 3.1 Ny driftsbygning med melkerobot Investeringskostnader pr kuplass Hva koster det å sette opp et nytt fjøs i dag? Det vil avhenge av flere forhold. Hvor mange kyr en skal bygge for, om en skal fôr fram okser til slakt eller ikke, materialvalg, mekaniseringsgrad, egeninnsats og verdsetting av den, for å nevne noe. I en rapport fra Trøndelag fra 2014 blir det hevdet at å bygge et nytt spesialisert melkeproduksjonsfjøs på ca 1000 m 2 inkludert robot som har plass til 60 melkekyr og som kan produsere ca 600 tonn melke koster rundt 8 mill. kr. Norsk landbruksrådgiving operer med kr pr m 2. På en kongress for kvægavl i Steinkjer juli 2014 snakkes det om ca kr/kuplass inkludert robot. I 2008 utarbeidet en arbeidsgruppe løsdriftskravet. Rapporten opererer med følgende investeringskostnader pr kuplass (ekskl. robot): Tabell 2 Investeringskostnader pr kuplass. Kr/kuplass. Antall kyr Investering pr kuplass Siden den gang har byggekostnadene steget med ca 20 %. Likevel ser vi at investeringskostnaden for et 60 kyrs bruk harmonerer godt med tallene referert over. I beregningene vil vi derfor ta utgangspunkt i disse tallene uten å korrigere for prisstigning (Jfr Agri Analyse. Investeringer som virkemiddel. Rapport3-2013). I tillegg har vi lagt til grunn en kostnad på melkerobot på 1,1 mill. kroner. For investeringer til fjøs på kyr har en lagt til grunn 1 robot, mens for kyr er det lagt inn 2 roboter Levetid på bygning og robot. Hvor lenge vil en driftsbygning i melkeproduksjonen vare? Mange av melkebrukene som nå står overfor en investering bygde nytt i etterkant av opptrappingsvedtaket fra Dvs at disse brukene er år gamle i dag. Noen kan ha foretatt større vedlikehold/påkostning i perioden, mens andre ikke har gjort det med mer eller mindre nedslitte bygninger. I disse beregningene har vi forutsatt en levetid på 40 år for driftsbygningen, med lineære avskrivninger. Melkeroboten har vi forutsatt en levetid på 15 år. 2

3 3.1.3 Finansiering Investeringen finansieres med lån, egenkapital og investeringstilskudd. Investeringskostnaden fratrukket investeringstilskudd forutsettes finansiert med 80 % lån og 20 % egenkapital. Det er lagt til grunn en lånerente på 4 % der den gjennomsnittlig årlige rentekostnaden er beregnet på halvt nedbetalt lån over investeringens levetid. I basisalternativet legger vi til grunn at det gis 15 % tilskudd av investeringskostnaden (ekskl robot) uavhengig av investeringsomfanget. 3.2 Faktorer som påvirker vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk Det legges til grunn lønnsomheten ved investeringen i driftsbygningen uavhengig av størrelse på melkeforetaket er lik når en oppnår likt vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Dette resultatmålet påvirkes av markedsinntekter, tilskudd, variable og faste kostnader, avskrivninger, rentekostnader på lånt kapital og arbeidsforbruk Markedsinntekter Markedsinntektene kommer fra salg av melk og storfekjøtt. I grunnalternativet er det lagt til grunn: Melkeleveranse: 6800 liter/årsku. (med utgangspunkt i driftsgranskingene) Kjøttleveranse: 200 kg/årsku Melkepris: 5,25 kr/liter (totalkalkylen) Kjøttpris: 50 kr/kg. (totalkalkylen) Tilskudd Tilskuddene kan deles inn i pristilskudd og produksjonsuavhengige tilskudd. For pristilskuddene er det lagt til grunn: Distriktstilskudd melk: Sone D, sats 44 øre/liter Distriktstilskudd kjøtt: Sone 2, sats 4,55 kr/kg Kvalitetstilskudd kjøtt: Forutsatt at 60 % av slaktet oppnår tilskuddet - sats 4 kr/kg For de produksjonsuavhengige tilskuddene har en tatt utgangspunkt i: Arealtilskuddsone 5 Arealbruk på 12 dekar per årsku 1,7 storfe pr ku 1,85 dyr på beite per årsku En mottar: Areal- og kulturlandskapstilskudd, Husdyrtilskudd for melkeku og andre storfe, Beitetilskudd, Avløsertilskudd ferie og fritid, Driftstilskudd melk og et bunnfradrag på 6000 kroner Variable kostnader Det forutsettes ingen stordriftsfordeler for variable kostnader. Med utgangspunkt i tall fra driftsgranskingene er disse satt til kr/årsku Faste kostnader Med utgangspunkt i beregninger gjort på melkebruk i driftsgranskingene, synker de faste kostnadene pr årsku med antall årskyr. Det er lagt til grunn en rettlinjet trend der: faste kostnader/årsku = ,128 * antall årskyr 3

4 3.2.5 Avskrivninger Avskrivninger for den nye driftsbygningen er beskrevet over. Med utgangspunkt i beregninger gjort på melkebruk i driftsgranskingene, synker avskrivningene for andre driftsmidler enn driftsbygning pr årsku med antall årskyr. Det er lagt til grunn en rettlinjet trend der: Avskrivninger /årsku = ,35 * antall årskyr Arbeidsforbruk Timer/ku Geometrisk (Timer/ku) y = 1167,4x -0,645 R² = 0, Figur 1. Registrert arbeidsforbruk for melkebruk med i driftsgranskingene etter antall kyr. Timer/ku. Med utgangspunkt i beregninger gjort på melkebruk i driftsgranskingene, synker arbeidsforbruket pr årsku med antall årskyr. Det er lagt til grunn en trend der: Arbeidsforbruk /årsku = 1167,4*(antall årskyr) -0,645. Det gir følgende arbeidsforbruk: Tabell 3 Arbeidsforbruk etter antall kyr Antall kyr Timer pr ku Timer totalt Årsverk , , , , , , , ,13 Tallmaterialet som arbeidsforbruket er beregnet ut fra, bygger på bruk med ulik teknologi. De mindre brukene har gjennomgående eldre bygninger og lav mekaniseringsgrad med gårdsdagens teknologi. Dersom både de mindre og større brukene hadde stått overfor samme teknologi på bygningssida, ville trolig arbeidsforbruket være vesentlig lavere for de mindre brukene i forhold til det som framgår av tabell 3. Vi har imidlertid ikke noe erfaringsgrunnlag å bygge på her. Skjønnsmessig har en i beregningene redusert arbeidsforbruket med hhv: 20 kyr: -30 % 30 kyr: -20 % 40 kyr: -10 % 50 kyr: - 5 % 4

5 4 Resultat Med utgangspunkt i forutsetningene over får en følgende resultat: Tabell 4 Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk. (sammenlignet med referansebruksberegninger) Antall kyr Kr/årsverk Ref. bruk (ref.bruk 19, 21 kyr) (ref.bruk 15, 28 kyr) (ref.bruk 13, 38 kyr) (ref.bruk 14, 54 kyr) Vederlaget ligger noe lavere enn referansebrukene. Det skyldes i hovedsak større avskrivninger og rentekostnader for bygningskapitalen. Referansebrukene er basert på historisk kost. Vederlaget øker med økende bruksstørrelse. Det betyr at med forutsetningene lagt over og dagens utjevning for struktur, har en ikke full inntektsutjevning for økende størrelse på driftsomfanget. Forutsetningen om melkeleveranse per ku I beregningene forutsatte vi en melkeleveranse på 6800 liter per årsku med utgangspunkt i gjennomsnittsleveransen for melkebrukene med i driftsgranskingene (kap 3.2.1). En overgang til melkerobot vil høyst sannsynlig øke avdråtten. Trenden framover er også en avdråttsøkning på ca 100 liter/ku per år. I tabellen under har en lagt inn en melkeleveranse som er 1000 liter per årsku høyere, dvs 7800 liter. Tabell 5 Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk ved økt melkeleveranse per ku. Antall kyr Kr/årsverk (7800 l/ku) Kr/årsverk (6800 l/ku) Endring. Kr/årsverk Tabell 5 viser at de større bruka har mest igjen for høyere avdrått. Et 60-kyrs bruk har om lag kr/årsverk høyere vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk enn et 30-kyrs bruk. Som basisalternativ legges en melkeleveranse på 7800 l/ku til grunn. 4.1 Utforming av investeringstilskudd I basisalternativet er det ikke lagt inn tak på investeringstilskuddet. Det innvilges et tilskudd på 15 % av investeringen. I beregningene under har vi også økt tilskuddsprosenten til 33 %, og samtidig innført tak på hhv kr, kr og kr i investeringstilskudd. 5

6 Til årets jordbruksforhandlinger krevde Norges Bondelag en trappetrinnmodell for investeringstilskudd til melk og storfe. For kostnadsanslag 0-1 mill. kroner skulle en få 45 % tilskudd, neste 1-2 mill. kr 35 %, neste 2-10 mill. kr 20 % og over 10 mill.kr 10 %. Tabell 6 Antal l kyr Utjevning. Endringer i kr/årsverk ved tak og ulike tilskuddsprosenter for investeringstilskudd. Trappetrinn Ikke tak Tak kr Tak 1.5 mill. kr Tak 3 mill. kr Basis 15 % 33 % 15 % 33 % 15 % 33 % 15 % 33 % 45%-10% Økt tilskuddsprosent: Om tilskuddsprosenten går opp fra 15 % til maksgrensa på 33 % påvirker i liten grad økonomien mellom ulike bruksstørrelser. Den årlige inntekta øker med mellom og kr/årsverk. Tak på kroner: Slår inn for alle størrelser unntatt 20 kyr når det gis 15 % tilskudd (slår inn ved 17 %). Gir en årlig utjevning mellom 30-kyrs bruket og 60-kyrs bruket på kr/årsverk. Tak på 1.5 mill.kroner: Slår først inn for 80-kyrs bruket når det gis 15 % tilskudd. Taket vil da ikke ha inntektsutjevnende effekt mellom 30-kyrs og 60 kyrs bruket. Økes tilskuddsprosenten til 33 %, slår taket inn for alle bruk unntatt 20 kyrs bruket. Det gir en årlig utjevning mellom 30-kyrs bruket og 60-kyrs bruket på kr/årsverk. Tak på 3.0 mill.kroner: Slår ikke inn på disse bruksstørrelsene ved 15 % tilskudd. Økes tilskuddsprosenten til 33 %, slår taket inn for 70-kyrs bruket og oppover. Et så høyt tak vil i praksis ikke ha inntektsutjevnende effekt mellom et 30-kyrs bruk og et 60-kyrs bruk. Trappetrinn: Modellen har en årlig inntektsutjevnende effekt på kr/årsverk mellom et 30-kyrs bruk og et 60-kyrs bruk. Laveste investeringskostnad i disse beregningene er 4,5 mill. kroner (for 20 kyrs bruket). Inntektsutjevningen vil være noe større for mindre investeringer (under 2 mill. kr). Beregningene viser at utformingen av investeringstilskuddet innenfor de tallstørrelsene som her er valgt har liten inntektsutjevnende effekt. Best effekt har et tak på 1,5 mill. kroner og en tilskuddsprosent på 33 %. Så er det også viktig å være klar over at en økt tilskuddsprosent vil kunne gi investeringer i flere mindre bruk, selv om det økonomiske resultatet i teorien kunne blitt enda bedre om en 6

7 hadde investert i større driftsomfang. Dersom det er umulig å få tilstrekkelig areal i rimelig nærhet eller andre forhold umuliggjør investering i et større driftsomfang, vil bedret økonomi gjennom større tilskuddsfinansiering av investeringen utløse en investering. Mao, det er ikke bare inntektsutjevning som vil kunne stimulere til investeringer i mindre driftsomfang % investeringstilskudd til 30-kyrs bruk. La oss gjøre en ytterpunktsberegning der det gis 100 % investeringstilskudd til investering i 30 kyrs bruk (5,7 mill. kroner) og ikke investeringstilskudd i hele tatt for et 60 kyrs bruk. Vil dette gi full inntektsutjevning mellom de to bruksstørrelsene? Et fullfinansiert nybygg med tilskudd vil heve den årlige inntekta for 30-kyrs bruket med kroner per årsverk. Da vil vederlaget til arbeid og egenkapital pr årsverk ligge kroner høyere enn for 60-kyrs bruket. En har mao fått full inntektsutjevning og vel så det mellom de to bruksstørrelsene. Skjæringspunktet for full inntektsutjevning går ved 90 % av bygningskostnaden dekket med investeringstilskudd. 4.2 Sterkere strukturprofil på produksjonstilskudd. Ved investering i nye bygninger viser basisalternativet at dagens strukturdifferensiering ikke er tilstrekkelig. Hvor mye må strukturprofilen for produksjonstilskuddene må forsterkes for å få inntektsutjevning mellom 30-kyrs bruket og 60-kyrs bruket? Driftstilskuddet i melkeproduksjonen har sterkest strukturprofil. Dette stimulerer et 5-kyrs bruk sterkest. Husdyrtilskuddet har også strukturprofil med en sats på 4028 kr/ku opp til 16 kyr, 2072 kr/ku for ku nr 17-25, 1000 kr/ku for ku nr og 800 kr/ku for ku nr 51 og oppover. Hvis en ønsker å stimulere 30-kyrs bruket vil det være fornuftig å øke tilskuddssatsene for de første 30 kyrne. Vi forutsetter en uendret budsjettramme. En forsterking av strukturprofilen innebærer da at en flytter midler fra tilskudd uten strukturprofil til tilskudd med strukturprofil. En kan f.eks gjøre følgende: Husdyrtilskudd 1-30 kyr gis med sats 4028 kr/ku, ku 31 og oppover kr 0 pr ku Distriktstilskudd melk gjøres om til et tilskudd pr bruk innenfor distriktssonene. For sone D der dette bruket ligger bortfaller 44 øre/liter i tilskudd som erstattes av et driftstilskudd på om lag kr/bruk. Driftstilskuddet i melkeproduksjonen heves ytterligere med kroner per bruk. Det vil si at alle melkebønder i distriktstilskuddsone D med mer enn 5 kyr får kroner årlig i driftstilskudd. Kulturlandskapstilskuddet reduseres med 2/3 (-124 kr/daa) Beitetilskuddet for storfe fjernes Tabell 7 Eksempel på inntektsutjevning ved forsterket strukturprofil Kr pr årsverk. Antall kyr Basis Endring Nytt vederlag

8 Tabell 7 viser at med dette grepet reduseres inntektsforskjellen mellom 30 kyrs bruket og 60- kyrs bruket med ca kr/årsverk. Likevel, ligger fortsatt inntekta målt per årsverk litt høyere for 60-kyrs bruket. Differansen øker videre med økende bruksstørrelse. I eksemplet har man forsterket de strukturelle virkemidlene betydelig. Driftstilskuddet er bl.a nesten 3- doblet. Likevel har man problemer med å få full inntektsutjevning. Kr/liter 4,00 3,85 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 3,22 2,99 2,71 2,44 2,44 2,28 2,10 I dag Forsterket struktur 2,17 2,09 2,03 1,88 1,98 1,72 1,60 1,51 1,00 0,50 0,00 Figur Antall kyr Tilskudd omregnet til kr/liter etter antall kyr per foretak. Figur 2 viser at et 30 kyrs-bruk får forsterket strukturprofilen med 28 øre/liter melk, mens 60- kyrs bruket får en reduksjon på 25 øre/liter. Totalt vil et 30-kyrs bruk få 1,11 kr/liter mer i tilskudd enn et 60- kyrs bruk. 4.3 Følsomhet for forutsetninger Ettersom arbeidsforbruket er eneste faktor i nevneren i brøken for inntektsberegningen vil arbeidsforbruket spille mye inn på beregningene. Forutsetningen om arbeidsforbruk er usikre. Det er bl.a få obeservasjoner i driftsgranskingsmaterialet for mer enn 60 kyr (jfr fig 1). - Har vi forutsatt riktig reduksjon i arbeidsforbruket for mindre bruk ved investering i nye driftsbygninger med dagens moderne teknologi? - Fortsetter arbeidsforbruket å falle pr ku etter 60 kyr, eller oppstår det etter hvert stordriftsulemper? T i m e r / k u Anatll kyr Figur 3. Arbeidsforbruk etter antall kyr. Trend driftsgr Korr. Teknologi Justert stordrifts ulemper Beregningene som er lagt til grunn følger den grønne kurven. 8

9 I tabell 8 har vi foretatt alternative beregninger på arbeidsforbruk (lilla kurve), melkepris, levetid på driftsbygning, byggekostnad, rente på lånt kapital. Tabell 8 Følgsomhetsanalyser. Endringer fra basis. Kr/årsverk. Antal Arbeidsforbruk Melkepris Levetid Pris på Rente l kyr Basis (lilla kurve) driftsbygning bygning Timer/ Kr/ +/ år 50 år +/- 10 % +/- 1 % ku årsverk øre/liter (-10 år) (+10 år) / / / / / / / / / / / / / / / (75) / / / (69) / / / (64) / / / Tabell 8 viser at f.eks hvis arbeidsforbruket for et 90 kyrs bruk øker fra 64 t/ku (basis) til 89 t/ku (tilsvarende som et 50-kyrs bruk), vil vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk for et 90- kyrs bruk være om lag det samme som for et 60-kyrs bruk. Dersom arbeidsforbruket følger den lilla kurven er vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk om lag like for bruk over 60 kyr, rundt kr/årsverk. De større brukene er mer følsomme for endringer i melkepris enn de mindre brukene. Faller melkeprisen med 10 øre/liter utjevnes inntekten pr årsverk mellom en 30-kyrs bruk og et 60- kyrs bruk med kr/årsverk. Når det gjelder levetid på driftsbygning, og prisstigning på nybygg og rente på lånt kapital endres inntekta per årsverk omtrent like mye uavhengig av bruksstørrelse ved endringer på disse forutsetningene. 5 Konklusjon Stimulering til flere investeringer i mindre driftsomfang kan enten gjøres gjennom en generell inntektsforbedring for alle bruksstørrelser eller en inntektsutjevning mellom bruksstørrelser. Gitt dagens virkemiddelsystem, øker lønnsomheten i å investere i melkefjøs med økende bruksstørrelse. Inntektsforskjellen målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk mellom investering i et 30 kyrs bruk og et 60 kyrs bruk er over kr/årsverk. Tak på investeringstøtte eller en trappetrinnsmodell slik en fremmet i kravet til årets jordbruksforhandlinger har liten inntektsutjevnende effekt. Nesten hele investeringen for et 30 kyrs bruk må finansieres med tilskudd samtidig som 60 kyrs bruket ikke gis investeringstilskudd dersom disse bruksstørrelsene skal komme inntektsmessig likt ut. En inntektsutjevning med en forsterkning av strukturprofilen på produksjonstilskuddene, vil kreve store omfordelinger til driftstilskudd og husdyrtilskudd fra ordninger uten strukturprofil. Det er knyttet usikkerhet til beregningene. Særlig påvirkes resultatene av forutsetningen om arbeidsforbruk og hvilke stordriftsfordeler større bruk har. 9

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre

Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Målprisen for ku og geitemelk økes med 3 øre Det viktigste i jordbruksavtalen for melkeprodusenter Distriktstilskudd Sone Endring Ny sats A 0 0 B 0 0,12 C 0 0,37 D 0,04 0,57 E 0,04 0,64 F 0,04 0,73 G 0,04 1,01 H 0,04 1,22 I 0,04 1,80 J 0,04 1,89

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus

Jordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret

Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag

Studieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Anders Huus / Deres dato Deres referanse 1 av 8 Stortingets næringskomité Stortinget 0026 OSLO Vår saksbehandler Anders Huus +47 95 79 91 91 Deres dato Deres referanse Jordbruksoppgjøret 2017 Det vises til Prop. 141 S (2016-2017) «Endringer i

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Omsettelige melkekvoter

Omsettelige melkekvoter NOTAT 2009 11 Omsettelige melkekvoter Betalingsevne og effekter Anders Nordlund Ole Kristian Stornes Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del 2 17. oktober 2017, Statens hus, Tromsø DEL 2 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt søknadsskjema. Det er mulig å registrere søknad om produksjonsog

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Nystad, 40 mål, ikke hverken eller.. Norsk Hjorteavlsforening. 1988 1 Vedtekter 1. Årsmøtet er høyeste organ 2. Typisk årsmøte 1. Ivareta medlemmers interesser 2. Opprettholde kontakt og dialog overfor

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Hva kan vi forvente oss framover?

Hva kan vi forvente oss framover? Hva kan vi forvente oss framover? Trøndersk jordbruk i utvikling.. henger vi med? 15.03.2016. Kirsten Indgjerd Værdal 1 Sponheimutvalg Deler av mandatet Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Nord-Trøndelag Bondelag

Nord-Trøndelag Bondelag Nord-Trøndelag Bondelag Utarbeidet av Pål-Krister Vesterdal Langlid Til Norges Bondelag Notat Kopi til Nord-Trøndelag Bondelag - Høringsuttalelse løsdriftskravet 2024 Styret i Norges bondelag har sendt

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 1 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Hvordan beregnes produksjonstilskuddet? Veileder for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Hvordan

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Protokoll styremøte august 2016

Protokoll styremøte august 2016 Protokoll styremøte 18-20. august 2016 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Torill Helgerud, Magnus J Johnsen, Per Øyvin Sola, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth Forfall:

Detaljer

Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll

Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll Produksjonstilskudd -nytt fra jordbruksoppgjøret, saksbehandling, kontroll Kompetansesamling 24. september 2018 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Forskriftsendringer fra 5.2.2018 Bikuber erstattet

Detaljer

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer