INVESTERINGER I LANDBRUKET

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INVESTERINGER I LANDBRUKET"

Transkript

1 INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg

2 En analyse av investeringer i landbruket Bruk fra hele landet som investerte i 2006 Kun regnskapsanalyse Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008 og 2009 Bruk fra SF og MR som investerte i perioden Regnskapsanalyse, driftsplaner og investeringsbudsjett og spørreundersøkelse

3 kr kr (Bruttoinvesteringer avskrivninger salg tilskudd = Nettoinvesteringer) Kilde: Driftsgranskningene, NILF

4 En analyse av investeringer i landbruket 19 bruk fra hele landet dannet hovedgruppen (HG) Brukene er hentet fra NILFs Driftsgranskninger Brukene hadde investering på over kr i 2006 Brukene drev med storfe/melk, men også noe svin Flest enkeltbruk, noen samdrifter Regnskapstall fra Sammenlignbar referansegruppe (RG) (38 bruk) Lik geografisk fordeling og like driftsformer som HG Ingen betydelige investeringer i perioden Gjennomsnittstall for begge grupper i figurene

5 Utgangspunktet 2005: Gjennomsnittsbruket i de to gruppene var ulike Jordbruksareal (RG: 256 daa vs. HG: 362 daa) Produksjonsvolum (RG: 15 årskyr vs. HG: 21 årskyr) Eiendeler i jordbruket (RG: 1,9 mill. vs. HG 2,9 mill.) 2006: Hovedgruppen investerte Gjennomsnittsinvesteringen var Investerte hovedsakelig i driftsbygninger Noen etterinvesteringer i 2007

6 28 % 64 %

7 34 % 84 %

8 14 % 50 %

9 43 % 52 %

10 35 % 22 %

11 Konklusjoner Referansegruppen hadde best utvikling i hele perioden (%) Vederlag per årsverk, vederlag i alt, lønnsevne per time og lønnsevne i alt Dette skyldes at hovedgruppen hadde: høy vekst i kostnader som kraftfôr, leie/leasing av maskiner og renteutgifter hadde driftsmessige forstyrrelser i investeringsåret som satt brukene en del tilbake i 2006 Men: Tidshorisont kan endre konklusjon Rentenivået var stigende i perioden Hovedgruppen hadde en solid utvikling etter 2006 Hovedgruppen kan vise til et solid resultat i 2009 Større inntjeningspotensial i fremtiden

12 Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008 og 2009 Prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmennene i de to fylkene 18 produsenter i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Utbygging i perioden Regnskapstall for 2008 og 2009 Regnskapsanalyse, investeringsbudsjett, driftsplan og spørreundersøkelse om ikke økonomiske og økonomiske forhold

13 Investeringsbudsjett Investert beløp var i snitt 5 % høyere enn planlagt kostnadsoverslag Noen store avvik mellom investert beløp og planlagt kostnadsoverslag Ingen systematiske trender; avvikene går begge veier Store avvik på enkelte bruk kan skyldes: Ufullstendige investeringsbudsjett Bevisste avvik mellom plan og utbygging (bygget større enn planlagt uten å oppdatere planen) Mer egeninnsats enn planlagt

14 Driftsplan De faktiske produksjonsinntektene var i snitt 24 % høyere enn planlagt Alle, bortsett fra to, hadde høyere inntekter enn planlagte inntekter Høyere volum enn planlagt De faktiske variable og faste kostnadene var i snitt mye høyere enn de planlagte kostnadene Variable kostnader var i tråd med økt volum Faste kostnader var undervurderte Det faktiske driftsoverskuddet i jordbruket var 4 % høyere enn det planlagte driftsoverskuddet Renteutgiftene er ikke med driftsoverskuddet Renteutgiftene var undervurderte i forhold til driftsplanene Dette betyr at det faktiske vederlaget per årsverk er lavere enn planlagt Store variasjoner mellom brukene

15 Regnskapsanalyse Regnskapstall for 2008 og 2009 Prosjektbruk (18 bruk ikke fra NILFs Driftsgranskninger) Referansegruppe (57 bruk fra NILFs Driftsgranskninger) 2008: Den økonomiske situasjonen var relativ lik mellom gruppene Målt i vederlag per årsverk og lønnsevne per time 2009: Den økonomiske situasjonen var best hos prosjektbruka. Målt i vederlag per årsverk og lønnsevne per time Hva var forskjellen mellom 2008 og 2009 for prosjektbruka? Større produksjonsinntekter pga. økt volum Variable kostnader økte i takt med økt volum Faste kostnader økte med bare 2 % Mindre renteutgifter (lavere rentenivå) Færre arbeidstimer i jordbruket

16 140,00 Lønnsevne/time 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 0, Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 Jordbruksinntekta Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09 0 Referansegruppe '08 Referansegruppe '09 Prosjektbruk '08 Prosjektbruk '09

17 Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen undersøkte forhold rundt produksjon, økonomi og sosiale forhold Samdriftene svarte med «en stemme» Bøndene var fornøyd med oppfølging fra TINE, Innovasjon Norge og entreprenører og utstyrsleverandører Halvparten av bøndene fikk flere tilbud på jobben rundt utbygginga Bøndene er mer fornøyd med hverdagen etter utbygginga Ingen angrer på utbygginga og er optimistiske mtp. fremtiden. Bøndene er godt fornøyd med de fysiske arbeidsforholdene etter utbygginga

18 Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? Produksjonsvolum og produksjonsinntekter får raskt en oppsving; både melk og slakt Noen kostnader øker mye; maskinleie og leasing, kraftfôr og kapitalkostnader (avskrivninger og renteutgifter) Det oppstår gjerne noen driftsmessige forstyrrelser i forbindelse med en utbygging Større bygninger, flere dyr osv. skaper nye utfordringer Utbygging skaper et behov for en ny organisering av drifta Man må på mange områder av drifta «starte på nytt» Det virker som om utbyggingsbruk bruker noen år på å løse disse problemene, men at de på litt lengre sikt har et godt utgangspunkt for en effektiv og lønnsom drift.

19 Viktige stikkord før en utbygging Rentenivå og prisnivå Hva skjer med bondens planer hvis kraftfôrprisen går kraftig opp? Hva med en høyere rente tåler bondens planer det? Uforutsette problemer og driftsmessige forstyrrelser forekommer Ikke forvent superresultat de første årene i driftsplanen Optimal organisering og drift etter utbygginga tar noen år Få flere tilbud på arbeid og utstyr Lag en driftsplan og et driftsbudsjett med flere scenarier i forhold til rentenivå, pris på innsatsfaktorer osv.

20 Nilf notat : En analyse av investeringer i landbruket Nilf notat : Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjonen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2008 Nilf notat 2011 X: Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane i 2009 (kommer i løpet av vår/sommer 2011) NILF.NO

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

God drift viktigere enn antall sau?

God drift viktigere enn antall sau? Utgivelser 2011 Rapport 3 2011 Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Rapport 2 2011 Melk og meieri i Finland Rapport 1 2011 Kompetanse blant nye bønder i Sør Trøndelag Notat 1 2011 Holdninger

Detaljer

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie

Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie IMDi Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie Basert på statistikk for aktiviteten i perioden 2002-2009 og intervjuer med sentrale aktører RAPPORT 26. mai 2011 Oppdragsgiver: IMDi Rapportnr.: 6644 Rapportens

Detaljer

Havfisketurisme en lønnsom vekstnisje

Havfisketurisme en lønnsom vekstnisje Rapport Havfisketurisme en lønnsom vekstnisje MENON-PUBLIKASJON NR. 35/2013 Oktober 2013 Av Anniken Enger, Endre Kildal Iversen og Lisbeth Iversen Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 2.1. Problemstilling

Detaljer

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir?

Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? 02\2011 Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering i gårdsdrift Marianne Eidem Fostervold (red) Jo mere vi er sammen, jo rikere vi blir? Betydningen av partners involvering

Detaljer

Hvordan lærer bønder i Oppland?

Hvordan lærer bønder i Oppland? ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther ØF-notat 2/2015 Hvordan lærer bønder i Oppland? Rapport fra et forprosjekt av Bjørnar Sæther Tittel: Forfatter:

Detaljer

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge Agenda: Bakgrunn Mål og hovedinnhold i prosjektet Erfaringer fra pilotprosjektet 2 Bakgrunn: Pilotprosjektet startet opp våren 2008, etter initiativ

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

ET LANDBRUK UTEN KVINNER

ET LANDBRUK UTEN KVINNER Norsk Bonde- og Småbrukarlag ET LANDBRUK UTEN KVINNER En kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei Kvinner, demokrati og deltakelse Mars 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Hva skal vi leve av i fremtiden? Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring Anne Espelien Torger Reve Forskningsrapport 5/2007 Handelshøyskolen BI Senter for byggenæringen Anne Espelien og Torger

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Den maritime næringen på Vestlandet

Den maritime næringen på Vestlandet Den maritime næringen på Vestlandet Nøkkeltall, 2010 Asle Høgestøl Jostein Ryssevik ideas2evidence rapport nr. 6:2012 ideas2evidence Lyngveien 15 N-5101 Eidsvågneset Norway Phone: +47 91817197 Fax: +47

Detaljer

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet

Den maritime næringen. på Vestlandet 1. Vestlandsrådet Vestlandsrådet Den maritime næringen på Vestlandet Rapport utarbeidet av ideas2evidence ved Asle Høgestøl og Jostein Ryssevik Den på oppdrag maritime næringen frå Vestlandsrådet. på Vestlandet 1 ideas2evidence

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode.

Et budsjett kalles ofte et forhåndsregnskap. Det skal inneholde de forventede eller planlagte tallene for foretakets økonomi i neste periode. Budsjettguiden Budsjettering er for de fleste et must : Her simulerer du hva du tror vil skje med foretaket ditt i året som kommer, og hva dette økonomisk sett vil føre til. Vil du tjene penger - eller

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk

Aktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk Nr. 4 213 Aktuell kommentar Pengepolitikk Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? En analyse basert på Norges Banks regionale nettverk Av Anna Sandvig Brander,

Detaljer

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport?

Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? RAPPORT TIL GIEK Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2014 Av Sveinung Fjose, Magnus Guldbrandsen, Gjermund Grimsby og Christian Mellbye Innhold 1. Innledning

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle

Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen. Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? - en utredning om den nordnorske filmbransjen Jostein Ryssevik Malin Dahle Ideas2evidence rapport 1/2015 Jostein Ryssevik Malin Dahle Større enn kval? En utredning om den nordnorske filmbransjen

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver Tale av sentralbanksjef Øystein Olsen til s representantskap og inviterte gjester Torsdag 1. februar 15 Analyser og figurer er basert på informasjon fram til og med 11. februar 15 1. februar 15 En oljedrevet

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Evaluering av MOT i ungdomsskolen R Evaluering av MOT i ungdomsskolen Rapport 2010-05 Proba-rapport nr. 2010-05, Prosjekt nr. 916 ISSN: 1891-8093 HB, LEB, 9. september 2010 Offentlig Rapport 2010-05 Evaluering av MOT i ungdomsskolen Utarbeidet

Detaljer

Kvalitetssikring av Inn på tunet

Kvalitetssikring av Inn på tunet Foto: Cesilie Asp Kvalitetssikring av Inn på tunet Et nasjonalt utviklingsprosjekt Et samarbeid mellom KS, KSL Matmerk og Norges Bondelag Prosjekteier: Norges Bondelag April 2008 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer