Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015"

Transkript

1 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. Totalt omfatter undersøkelsen 908 bruk i Denne meldingen omtaler resultatene fra 111 bruk i Nord-Norge, fordelt med 62 fra Nordland, 37 fra Troms og 12 fra Finnmark. 19 prosent økning i lønnsomheten for gårdsbruk i Nord-Norge i Hovedårsaker: økte produktpriser økte tilskudd større produksjon mindre renteutgifter Som mål på økonomisk resultat i jordbruket og totaløkonomi brukes her 4 resultatmål: Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus kostnader. Det er den godtgjørelsen familien har for eget arbeid og for egen og lånt kapital i næringen. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk forteller hva jordbruket gir i vederlag til eget og leid arbeid, og til avkastning på egenkapital i gårdsdrifta. Rentekostnad på lånt kapital i jordbruksnæringen er da trukket fra. Et årsverk er timer. Dette resultatmålet er sentralt under jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndenes organisasjoner. I tillegg presenteres tall for brukerfamiliens nettoinntekt. Dette er familiens (bruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år) samlede inntekter fra jordbruk, annen næringsvirksomhet, lønn, pensjoner, renter med mer, fratrukket utgifter til renter og kår. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet brukes gjeldsandelen som mål. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med lånt kapital. Effekten av jordbruksfradraget kommer i tillegg, og omtales særskilt mot slutten. Landsdel Tabell 1. Gjennomsnitt for alle bruk Endring fra 2014 % endring Driftsoverskudd jordbruket, kr Vederlag til arb./ e. kapital per årsverk jordbruk kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, prosent Tabell 1 viser en kraftig økning på alle tre resultatmålene, både i kroner og i prosent. Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge hadde kr større driftsoverskudd enn landsgjennomsnittet, mens vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var kr større. Derimot var nettoinntekten i Nord-Norge kr mindre enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes særlig at bønder i Nord-Norge hadde kr mindre i inntekt fra lønnet arbeid utenom gården

2 enn landsgjennomsnittet. Lønnsinntektene økte med 4 prosent i Nord-Norge mot 6 prosent økning for landsgjennomsnittet. Jordbrukets andel av brukerfamiliens samlende inntekt var 57 prosent i Dette er 5 prosentpoeng mer enn året før. Samme beregning inkludert skogbruk og tilleggsnæring viser at gårdens andel av samlet inntekt var den 61 prosent i gjennomsnitt. Gjeldsandelen var 60 prosent i Nord-Norge sammenlignet med 47 prosent for landsgjennomsnittet. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert betydelig større andel av eiendelene på gården med lån. Driftsformer Den viktigste driftsformen (produksjonen)i landsdelen er melk- og kjøttproduksjon på storfe. 61 av deltakerbrukene representerer denne produksjonen. To andre viktige produksjoner i landsdelen, sauekjøtt og geitemelk, er representert med henholdsvis 22 og 13 deltakerbruk. I tillegg deltok 15 bruk med andre produksjoner, og kombinasjoner av produksjoner, som har for få observasjoner til å kunne presenteres. De tre viktigste driftsformene hadde ulik størrelse, timeforbruk og økonomisk resultat. Tabell 2. Driftsformer 2015 Kumelk Sauekjøtt Geitemelk Antall deltakerbruk Jordbruksareal, dekar Timeforbruk jordbruk Driftsoverskudd, kr Vederlag til arb./e. kap. per årsverk, kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, i prosent Økt lønnsomhet for kumelk I Nord-Norge hadde bruk med melk- og kjøttproduksjon en stor bedring av lønnsomheten i 2015, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Vederlaget på kr er kr mer enn i Driftsoverskuddet økte med kr til kr Nettoinntekten på kr er kr større enn i Produksjonen av melk økte dels på grunn av flere kyr, og dels på grunn av høyere produksjon per ku. Sammen med prisøkning på 35 øre per liter førte dette til at inntektene fra melk økte med kr Det ble også produsert mer kjøtt til en høyere pris per kg enn året før. I tillegg var det prisøkning på buskapen på kr Til sammen førte dette til at inntektene fra husdyrholdet økte med kr inkludert distriktstilskudd. Dette er hovedårsaken til at samlet produksjonsinntekt (omsetning) økte med kr til i underkant av 2,1 mill. kr per bruk. De variable kostnadene økte med kr (2 prosent), som en følge av økt produksjon og prisstigning. Med kr er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med melk og storfekjøttproduksjon. Den utgjør 57 prosent av variable kostnader og 26 prosent av samlet kostnad. Kraftfòrkostnadene økte med kr Kostnader til handelsgjødsel minket med kr 900, mens andre variable kostnader økte med kr Faste kostnader økte med kr (5 prosent). Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr Her var det en økning på kr (7 prosent). Kostnader til vedlikehold ble derimot litt mindre enn året før. Kostnadene til leie av melkekvote økte 12 prosent. Som et resultat av flere leide timer og høyere timelønn økte kostnadene til leid arbeid med kr (13 prosent).

3 Til sammen økte kostnadene med kr Dette gir en positiv differanse mellom produksjonsinntekter og kostnader på kr i økt driftsoverskudd. Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, ble redusert med kr Dette skyldes at samlet gjeld var tilnærmet uendret, mens gjennomsnittlig rentesats gikk ned med 0,4 prosentpoeng. Gjennomsnittlig rentesats var 4,0 prosent. De andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk endret seg lite. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr til kr Brukene med melk- og kjøttproduksjon hadde mindre inntekter fra annen næringsvirksomhet og fra lønnet arbeid, mens pensjonsinntektene var litt større enn året før. Renteutgiftene ble kr mindre enn året før. Samlet nettoinntekt for brukerfamilien økte med kr til kr Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var på 66 prosent, 3 prosentpoeng mer enn året før. Tabell 3 viser gjennomsnittstall for melk- og kjøttproduksjon for bruk med ulik størrelse på jordbruksarealet. Tabell 3. Melk- og kjøttproduksjon, størrelsesgrupper dekar innmark daa daa Over 500 daa Antall deltakerbruk Jordbruksareal, dekar Årskyr 17,9 24,5 35,9 Timeforbruk jordbruk Driftsoverskudd, kr Vederlag til arb./ e. kap. pr årsverk, kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, prosent Driftsoverskuddet har økt for alle størrelsesgruppene, mest for den mellomste gruppen med kr (23 prosent). Økningen for gruppen med de minste brukene var på 21 prosent og for gruppen med de største brukene 11 prosent. Også vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk har økt for alle gruppene, og mest på gruppen med de mellomstore brukene. Her var økningen på kr Det er et poeng at, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har de minste brukene nesten samme lønnsomhet som de største brukene som hadde nesten dobbelt så mange årskyr. Nettoinntekten gikk ned for de minste brukene, mens den økte for de andre to størrelsesgruppene. De senere år har det vært mest investeringer på de største brukene, og i den forbindelse har de tatt opp mye lån. Med en gjeldsandel på 72 prosent er de mest utsatt for eventuelle endringer i rentenivået. Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe, noe som gjør gjennomsnittstall for det enkelte år og for utvikling fra år til år sårbar for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og ved utskifting av bruk. Redusert lønnsomhet for sauekjøttproduksjon Brukene med sauekjøttproduksjon fikk redusert både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med henholdsvis kr (1 prosent) og kr (4 prosent). Dette tross økte inntekter på grunn av økt produksjon, økte produktpriser og mer tilskudd. Til sammen økte produksjonsinntektene med kr (7 prosent).

4 Men kostnadene økte mer. Variable kostnader økte med 12 prosent og faste kostnader med 10 prosent. Brukerfamilien hadde i tillegg mindre inntekter både fra tilleggsnæring på gården, og fra næringsvirksomhet utenom gården. Dette førte til at nettoinntekten gikk ned med kr til kr Med en gjeldsandel på 42 prosent, og et privat forbruk som er tilpasset inntekten, har brukene med sau fortsatt solid økonomi. Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var 37 prosent. Saueholdet i landsdelen drives med ganske forskjellig intensitet fra gård til gård. På en del mindre bruk har saueholdet mer karakter av livsstil og som tilleggsnæring til lønnet arbeid. Mens på andre bruk er saueholdet hovedinntektskilde for familien. Dette vises ved at det er stor spredning i økonomisk resultat fra bruk til bruk. Rovdyrbelastningen, som varierer fra område til område, medvirker også til spredning i resultat fra bruk til bruk. Kraftig økning i lønnsomhet for bruk med geit Tabell 2 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr Dette er en kraftig økning på kr (35 prosent) fra året før. Også da bedret lønnsomheten seg betydelig. Det er viktig å ta hensyn til at tallene for geit er basert på gjennomsnitt av relativt få bruk, og resultatene er ømfintlig for tilfeldige utslag på enkeltbruk. Økningen i lønnsomhet må sees i sammenheng med at nå har alle geitebruk gjennomført prosjektet «friskere geiter». Dette har resultert i friske dyr som lettere produserer mer, og mindre kostnader på grunn av sykdom. I tillegg medførte gjennomføringen av prosjektet store kostnader, redusert produksjon og mye arbeid. Dette er sannsynligvis hovedårsaken til lav lønnsomhet for driftsgranskingsbrukene, særlig i 2013, og deretter kraftig bedring i 2014 og Produksjonsinntektene økte med kr , blant annet som et resultat av økt melkeproduksjon og økt pris per liter melk. Samtidig hadde brukene med geit en moderat kostnadsøkning på 4 prosent. Variable kostnader var mindre enn året før. Dette skyldes mindre kostnader til kjøp av dyr som et resultat av det som tidligere er nevnt om «friskere geiter». Faste kostnader økte med 10 prosent. Økt driftsoverskudd er hovedårsaken til at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr (41 prosent) fra Som en direkte følge av økt driftsoverskudd i jordbruket, økte nettoinntekten med 23 prosent til kr Jordbrukets andel av familiens samlede inntekt var 61 prosent mot 53 prosent i Brukene med geit har forholdsvis mye gjeld. Med en gjeldsandel på 79 prosent er de sårbare ved eventuelle økninger i rentenivået. Jordbruksfradrag En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på selvangivelsen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag var, som året før, kr For å få fullt fradrag krevdes det en næringsinntekt fra jordbruket på ca. kr Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr i spart skatt. Dette er kr mer enn året før. Omregnet til inntekt utgjør skattereduksjonen kr per bruk, forutsatt 38,4 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr

5 Nettoinvestering og leasing Gjennomsnittlig nettoinvestering (som er brutto investering fratrukket avskrivning, investeringstilskudd og frasalg) for de nordnorske brukene var i 2015 kr Dette er kr mindre enn i 2014, og kr mindre enn i 2013 da det var svært store investeringer. Nettoinvesteringen i Nord-Norge i 2015 var kr mindre enn landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er det særlig investert i maskiner i Dette i motsetning til årene før da det særlig ble investert i driftsbygninger på bruk med kumelkproduksjon. I 2015 var det større nettoinvesteringer på bruk i Nordland sammenlignet med Troms og Finnmark. Nettoinvestering viser imidlertid ikke «investeringer» som gjøres via leasing. Leasing i landbruket har økt kraftig de senere årene. Det er særlig populært å lease maskiner og redskap. I regnskapet kommer leasing som kostnad på næringen direkte. Verdien av leaset driftsmiddel vises ikke i balansen. Ved tradisjonell kjøp av driftsmiddel kommer verdien i balansen, og den årlige verdireduksjonen (avskrivning) kommer som kostnad. Hvis investeringen er finansiert med lån, kommer dette med som gjeld, mens renteutgiftene kommer med i beregningen av vederlag til arbeid og egenkapital og beregningen av nettoinntekt. Bønder i Nord Norge har flere år hatt større kostnader til leasing enn andre deler av landet. I 2015 var gjennomsnittskostnaden for leasing av maskiner i Nord Norge kr Dette var mer enn dobbelt så mye som landsgjennomsnittet, og kr (15 prosent) mer enn året før. Nærmere opplysninger på: Øyvind Hansen NIBIO, Bodø Telefon E-post:

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2010 Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Trender og utvikling 2006 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 75 2017 Mads Svennerud, Eva Øvren Divisjon for kart og statistikk/ Driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 44, 2016 ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 Utviklingstrekk 2005 2014 Tabellsamling 2010 2014 KJELL STAVEN, EYSTEIN YSTAD, JOSTEIN VASSELJEN, SVEIN OLAV HOLIEN

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2013 8 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2002 2011 Tabellsamling 2007 2011 KJELL SVEIN OLAV KRISTIN STAVEN HOLIEN STOKKE FOLSTAD SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2011 Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2013 Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 19, 2016 ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 ØYVIND HANSEN, OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD-NORGE

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2009 Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Økonomien i landbruket på Østlandet

Økonomien i landbruket på Østlandet NOTAT 2010 8 Utviklingstrekk 2004 2008 Tabellsamling 2004 2008 Terje Haug Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 2004 2008. Tabellsamling 2004 2008

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Tillegg til utredning nr. 1

Tillegg til utredning nr. 1 Budsjettnemnda for jordbruket 11.05.2004 Tillegg til utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall 2 1 Innledning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Driftsgranskingar 2012

Driftsgranskingar 2012 Driftsgranskingar 2012 Presentasjon 10. desember 2013 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2012 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Hva koster grovfôret?

Hva koster grovfôret? Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland

Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 83, 2016 Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE VERDISKAPING OG SYSSELSETTING AV

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Trøndelag

Økonomien i jordbruket i Trøndelag NOTAT 2009 1 Økonomien i jordbruket i Trøndelag Otto Sjelmo Kjell Staven Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms NOTAT 2014 4 Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk

Detaljer