Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran"

Transkript

1 Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

2 Driftsplanlegging

3 Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen?

4 Da er god planlegging viktig! Tenk bredt rundt muligheter og ønsker Er det gårdbrukere som har erfaring fra lignende prosjekt? Finnes muligheter du ikke har tenkt på?

5 Start i riktig ende Hva er så riktig ende? Kan nok diskuteres, men økonomien setter svært ofte rammene for et prosjekt! Som regel fornuftig å finne økonomisk handlingsrom på et tidlig tidspunkt «Jeg har fått tegnet fjøs, men de sier jeg må ha en driftsplan for å kunne søke Innovasjon Norge»

6 Hva er behovet? Husk at driftsbygningen er et middel og ikke et mål i produksjonen Målet er at driftsbygningen skal tilfredsstille krav til produksjon, dyrevelferd, arbeidsmiljø og arbeidseffektivitet En ekstra million i investering gir ca ,- mer i renter og avdrag pr år. (20 år og 6% rente)

7 Vurder og diskuter: Hva er familiens ønsker og tanker om framtida på gården? Hva vil familien trives med? Hvordan vil mulighetene for fritid bli? Hva er den økonomiske risikoen? Økonomisk handlingsrom?

8 Driftsplan Er et godt hjelpemiddel for å finne investeringsrammene Gir en pekepinn på hvordan økonomien blir de første årene etter investering Nødvendig for finansiering i større prosjekter

9 Hva er så en driftsplan?? En plan over de kommende 5-7 år for gården Den gir bl.a. informasjon om: Produksjoner og produksjonsomfang Planlagte investeringer Driftsresultat Egenkapitalutvikling Hva kan en forvente å sitte igjen med når renter, avdrag og private utgifter er betalt?

10 Så langt. Bruk tid på å diskutere med hele familien om hva dere vil med gården i framtida Ta valg ut fra hva som får DEG til å komme deg opp av senga om morgenen Start med driftsplan før tegninger

11 Mål med driftsplanprosessen 1. Komme fram til et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag 2. Lage et produkt som gårdbrukerne har et forhold til. (Det skal bli «gårdbrukernes produkt») 3. Lage et produkt som Innovasjon Norge og andre finansinstitusjoner har god nytte av

12 1. Tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Mest mulig riktige opplysninger Om bruket Regnskapstall Kalkyler Om gårdbrukernes tanker og planer

13 2. Gårdbrukernes produkt Viktig at brukerne er involvert i hele prosessen Det vurderes hva rådgiver kan gjøre alene på kontoret og hva som bør gjøres sammen med gårdbruker Ektefelle / samboer bør være med så mye som mulig

14 3. Produkt for finansinstitusjonene Oversiktlige rapporter Nødvendige kommentarer Aktuelle vedlegg F.eks. dekningsbidragskalkyler, virksomhetsbeskrivelse, kostnadsoverslag, skisser mv. Et godt grunnlag for den som skal finansiere et prosjekt!

15 Driftsplanprosess Gårdbruker kontakter rådgiver 1. møte, forutsetninger og aktuelle alternativ. Innlegging i dataverktøy 2.møte med gjennomgang av driftsplan Ferdigstilling plan

16 Viktige moment i ein driftsplan Grovfôrkostnad Variable kostnader grovfôr Avling, kor mykje kostar kvar FEm Rundballepressing eller silo Bruk av innmarks- og utmarksbeite Plassering av areal Transport av gjødsel Transport av fôr Mekaniseringslinjer grovfôr og gjødsel

17 Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Kostnadskalkyle grovfôr, konvensjonelt Vinterfôr Middel avling egenprodusert, FEm pr daa Avling til eige vinterfôr Vinterfôr Middel avling egenprodusert, FEm pr daa Avling til eige vinterfôr Variable kostnader Såfrø Kunstgjødsel Kalk Pr. enhet grovfôr Plantevern Konserveringsmidler Annen kostnad Sum variable kostnader egenprodusert Variable kostnader Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk Kjøp av grovfôr -0,05-0,08-0,10-0,15 Plantevern Sum total kostnad , , , ,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad Pr. enhet 0,00 grovfôr 0,00 0,00 0,00 Sum variable Variable kostnader egenprodusert , , , ,96 Såfrø 0,05 0,06 0,08 0,13 Kunstgjødsel 0,51 0,70 0,93 1,39 Kalk 0,05 0,08 0,10 0,15 Plantevern 0,01 0,02 0,02 0,03 Konserveringsmidler 0,26 0,26 0,26 0,26 Annen kostnad 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum variable kostnader egenprodusert 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kjøp av grovfôr 0,00 0,00 0,00 0,00 Gj. snittlig variabel kostnad vinterfôr 0,88 1,11 1,39 1,96 Kostnad grovfôr 0,88 1,11 1,39 1,96

18 Dekningsbidrag ku Tal årskyr Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Kvige 46,70 46,70 46,70 46,70 Okse 49,65 49,65 49,65 49,65 Livdyrpris, kvige, kr Grovfôr 0,9 1,1 1,4 2,0 Innmarksbeite 0,6 0,6 0,6 0,6 Kraftfôr 3,4 3,4 3,4 3,4 DB pr kg kjøtt DB pr liter 5,44 5,28 5,10 4,72 Dekningsbidrag ku Tal årskyr Mjølk, pris kr pr l 4,80 4,80 4,80 4,80 Kjøtt, kr pr kg Dekningsbidrag Ku 42,90 42,90 42,90 42,90 Tilskot Produksjonsinntekter Kvige 246, , , , Driftstilskudd Okse Mjølk mjølk , , , , Livdyrpris, Husdyrtilskudd Kjøtt kvige, kr Grovfôr, Distriktstilskudd Livdyr kr pr FEm mjølk , , , ,0 Innmarksbeite, Sum produksjonsinntekter Kvalitetstilskudd kr FEm kjøtt ,6 0,6 0,6 0,6 Dekningsbidrag Kraftfôr, Variable Distriktstilskudd kr kostnader pr FEm kjøtt , , , ,4 DB, kr Beitetilskudd Grovfôr pr kg kjøtt DB, kr Andre Innmarksbeite pr liter tilskudd 13 5, , , , Sum tilskudd Utmarksbeite Dekningsbidrag Egenprodusert med kraftfôr tilskot Variable 355 kostnader Kjøpt kraftfôr Andre variable kostnader Sum variable kostnader Egenprodusert 575 kraftfôr Dekningsbidrag uten tilskot Produksjonsinntekter Mjølk Kjøtt Livdyr Sum produksjonsinntekter Grovfôr Innmarksbeite Utmarksbeite Kjøpt kraftfôr Andre variable kostnader Sum variable kostnader Dekningsbidrag uten tilskot Tilskot Driftstilskudd mjølk Husdyrtilskudd Distriktstilskudd mjølk Kvalitetstilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Beitetilskudd Andre tilskudd Sum tilskudd Dekningsbidrag med tilskot

19 Forts. viktige moment i ein Produksjonsnivå Dagens nivå driftsplan Stabilt eller vil det auke, eller er målsettinga ei anna. Fremtidig målsetning Høgast mulig avdrått Best mulig utnytting av tilgjengeleg grovfôrareal Mest mulig på botnlinja Ein triveleg arbeidskvardag

20 Forts. viktige moment Investeringar Bygning Livdyr Kjøpe eller bygge opp sjølv Maskiner Maskinpark i dag Planlagte investeringar Uforutsette investeringar, kva viss.. Leasing eller lån

21 Forts. viktige moment Arbeidsforbruk Arbeidssituasjonen i dag Korleis ser arbeidsdagen ut når fjøsen er ferdig Kven skal gjere kva når ein står midt oppi byggeprosessen.

22 Risikovurderingar Dette er også ein viktig del av driftsplanen Kor stor endring i resultat kan ein tåle Kvar ligg den største risikoen Rammevilkår og prisar Egen kompetanse Grovfôravlinga og været Sjukdom Kva kan ein gjere for å førebygge og vere i forkant

23 Noen eksempler på rapporter

24 Oversikt SOLIDITET INVESTERING OG FINANSIERING Eiendeler i alt Finansiert med: Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Egenkapital LØNNSOMHET Overskudd i jordbruket Overskudd i skogbruket Overskudd andre næringer Lønnsinntekter, pensjoner Rentestøtte Kapitalinntekter inkl. renter Gjeldsrenter = Nettoinntekt Nettoinntekt Kår Privat forbruk Skatt INVESTERING OG FINANSIERING + Skattefrie inntekter Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital Nettoinntekt Kår Privat forbruk Skatt Skattefrie inntekter Ekstraordinære inntekter = Endring i egenkapital Avskrivinger /- Beholdningsendring avlsdyr c + Avskrivinger /- Beholdningsendring avlsdyr = Selvfinansiering = Selvfinansiering Avdrag på langsiktig gjeld = Tilført etter avdrag Avdrag på langsiktig gjeld Investeringer i anleggsmidler Salg/ tilskudd anleggsmidler Ny langsiktig gjeld Eget arbeid/ egne materialer Egne midler = Nødvendig restfinansiering = Tilført etter avdrag Tilført etter avdrag Nødvendig restfinansiering = Endring i arbeidskapital = Endring i driftskreditt

25 Rapport Landbruk Eksempel Hva kan gårdsdrifta dekke av avdrag, investeringer og privat forbruk? Dekningsbidrag med tilskot Andre inntekter faste kostnader =Res. før avskr. og beholdningsendr renter på næringslån skatt næring = Res. etter renter og skatt Avdrag på næringsgjeld Hva dekker gårdsdrifta? Avdrag på lån Evt. avdrag som ikke dekkes av gårdsdrifta Rest til investeringer, privatforbruk og sparing Rest til investeringer, privatforbruk og sparing Avdrag på lån Udekkede avdrag

26 Resultat jordbruk Ammeku Korn Kylling korn Kylling gras Melkeku Økol korn Korn DB Mjølk DB Ammeku DB DB kylling DB DB Grovfôrsalg DB DB manuell kalkyle DB Tilskot over maks. husdyrtilskot Bunnfradrag tilskudd AK tilskudd grovfôr Totalt dekningsbidrag inkl. tilskudd Andre inntekter +DB melk Bortleie kvote â kr 0,50/ liter RMP-tilskot grovfôr Avløsning kylling Avløysartilskot = Andre inntekter Faste kostnader - Lønnskostnader Kapitalkostnader kyllinghus mill, 15 år, 5 - Forsikring - Bil, reise, diett, salg - Andre faste kostnader Regnskap 201 = Sum faste kostnader =Res. før avskr. og beholdningsendr

27 Fôrregnskap Fôrtilgang Kjøpt fôr, FEm Grovfôr Kraftfôr Egenprodusert fôr Grovfôr Kraftfôr (kross) Totalt Fôrkrav Grovfôr med beite Mjølkeku Ammeku Innkjøpt storfe Sau Selt Totalt Kraftfôr Mjølkeku Ammeku Innkjøpt storfe Sau Totalt Totalt Differanse

28 Konklusjon Å utvide drifta eller bygge ny driftsbygning kan være nødvendig, men det er viktig med en god prosess før valget tas!

29 Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 NILF har gjennomgått regnskap på 9 melkebruk i Hordaland for 2009 og 2010 som nylig hadde investert i ny bygning Brukene ble delt inn i høygruppe og lavgruppe, hvor høygruppa ligger langt over nivået for melkeproduksjon i området, mens lavgruppa har svært lite igjen for arbeidsinnsatsen

30 Utbyggingsbruk i Hordaland, NILF 2012 Undersøkelsen har tatt for seg de fire med best og de fire med svakest resultat målt i vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk (jordbruksinntekta) Høygruppa: oppnådde kr pr årsverk Lavgruppa: oppnådde kr pr årsverk Undersøkelsen viser at det er stort sprik mellom produsentene i økonomisk resultat

31 Faste kostnader Kostnader til leid arbeid og maskinvedlikehold høyest hos høygruppa, mens kostnader til bygninger er høyest hos lavgruppa Maskinleie og leasing, en stadig økende post i landbruket de siste åra > Høygruppa lå på kr 3300 pr årsku (nedgang på 1200 kr pr årsku) > Lavgruppa lå på kr 7400 pr årsku (økning på 1500 kr pr årsku)

32 Totale kostnader For Hordaland var det en samlet kostnadsvekst på 8% pr årsku, men svært ulikt fordelt mellom produsentene Høygruppa, nedgang på 5% (2009 til 2010) Lavgruppa, økning på 20% (2009 til 2010) > Spesielt på variable kostnader, fôrkjøp og kjøp av dyr

33 Resultat Dekningsbidrag er produksjonsinntekter variable kostnader. Undersøkelsen viste at det var små forskjeller mellom gruppene på dekningsbidragsnivå. Forskjellene viser seg når man ser på resultat før avskriving, dvs dekningsbidrag faste kostnader før avskrivning, og driftsoverskudd. Høygruppa hadde et driftsoverskudd på kr pr årsku, mens lavgruppa bare hadde 7500 kr pr årsku

34 Resultat, fortsetter Driftsoverskudd pr driftsenhet: > Vil i stor grad variere proporsjonalt med produksjonsomfanget > Driftsoverskudd høygruppa: kr > Driftsoverskudd lavgruppa: kr Bidraget fra jordbruket til totaløkonomien til bonden er med andre ord dobbelt stå stort for høygruppa som for lavgruppa

35 Resultat, fortsetter Driftsoverskudd skal dekke godtgjørelse til eget arbeid og all innsatt kapital Renteutgifter pr årsku er høyest for robotfjøs og samdrifter Renteutgifter og kår: Høygruppa: Kr 3700 pr årsku Lavgruppa: Kr 7100 pr årsku

36 Videre resultat Familiens arbeidsfortjeneste pr årsverk: - Høygruppa kr pr årsverk - Lavgruppa kr pr årsverk Vederlag til alt arbeid og egenkapital pr årsverk: - Høygruppa kr pr årsverk - Lavgruppa kr pr årsverk Lønnsevne: - Høygruppa: kr 159 pr time - Lavgruppa: kr 31 pr time

37 Bygd for framtida?

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» 4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Kontoplan for Landbruksregnskap

Kontoplan for Landbruksregnskap Kontoplan for Landbruksregnskap Tilpasset NS 4102 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Benyttes av Agro Økonomi fra og med år 2001 NILF`s morkontoplan kan skrives ut under : Rapporter velg

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2013 Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Samdrifter i melkeproduksjon

Samdrifter i melkeproduksjon Notat 2008 15 Samdrifter i melkeproduksjon Regnskapsresultater 2006 Svein Olav Holien Kjell Staven Agnar Hegrenes Tittel Samdrifter i melkeproduksjon regnskapsresultater 2006 Forfattere Svein Olav Holien,

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk

Detaljer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2011 Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Utbyggingsbruk i Østfold og Akershus

Utbyggingsbruk i Østfold og Akershus NOTAT 2012 18 Utbyggingsbruk i Østfold og Akershus GRY-HEIDI LARS JOHAN INGRID RUUD-WETHAL RUSTAD FJELLSTAD LUKE NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LGA2002 Forvaltning og drift HØSTEN 2011. Privatister. Vg2 Landbruk og gartnernæring

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LGA2002 Forvaltning og drift HØSTEN 2011. Privatister. Vg2 Landbruk og gartnernæring OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LGA2002 Forvaltning

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

Mål med Lykkelig som stor

Mål med Lykkelig som stor Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Pressekonferanse Steinkjer 13.01.2009 Borgny Grande og Per Helge Haugdal 1 Mål med Lykkelig som stor Få

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon

Detaljer

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1 Eksempeloppgave Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse Side 1 Informasjon Eksamenstid: 4 timer Hjelpemidler: Antall sider: 11 Antall vedlegg: 3 Kilder: Andre opplysninger: Alle hjelpemidler

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Omsettelige melkekvoter

Omsettelige melkekvoter NOTAT 2009 11 Omsettelige melkekvoter Betalingsevne og effekter Anders Nordlund Ole Kristian Stornes Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering

Detaljer

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2009 Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Utbyggingsbruk i Hordaland

Utbyggingsbruk i Hordaland NOTAT 2012 3 TORBJØRN HAUKÅS NILF gjer ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk»

Detaljer

Lønnsomhetsanalyse for store melkebruk i Nordland

Lønnsomhetsanalyse for store melkebruk i Nordland LASB 2 Lønnsomhetsanalyse for store melkebruk i Nordland Denne rapporten er en oppfølging av lønnsomhetsanalysen som ble gjort på åtte melkebruk i 2009. De samme bedriftene er nå fulgt opp fire år senere.

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer