Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Transkript

1 SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland og Fylkesmannens Landbruksavdeling. Ekteparet Greibesland hadde inngått samdriftsavtale med Torgeir Haraldstad og vurderte videre å inngå ny samdriftsavtale med Rune Bruskeland og Jon Ødegård. Etter samtaler viste det seg at det kun ble Roger og Elisa som ble aktive i samdriften og måtte stå for det meste av grovfòrproduksjonen. Samdriften ville omfatte melkekvote på l og jordgrunnlag på 575 daa medregna mye leid areal på andre bruk.. Jorda er delt opp i mange teiger og ligger i en avstand opp til 9 km fra garden Abelseth. Dette var grunnlag for at Roger og Elisa vurderte å bygge ny driftsbygning på Abelseth til melkekyr og påsett av ungdyr. De største ufordringene i prosjektet: 1. Hva er de mest økonomiske og arbeidsmessig akseptable måter å drive dette bruket på. 2. Måter å løse husdyrgjødselhåndteringen på ved: Transport Lagring Mekanisering Investeringer Bruk av flere lager Leie til utføring av arbeidet 3.Måter å løse grashåndtering på: Mekaniseringsvalg Transport Investering i maskiner og faste anlegg( siloløsninger). Leie til utføring av arbeidet Hovedmål Det har vært et hovedmål å beregne størrelse på investeringer, arbeidsforbruk ( fordelt på ulike årstider ) samt forventa driftsresultat etter ulike investeringer. Det har også vært et mål at prosjektet skulle ha stor overføringsverdi til andre og mange ulike driftstilpasninger. Innenfor de rammer som ble gitt, har prosjektet i full forståelse med oppdragsgiver konsentrert seg om.: 1. Kostnader på bygg sett i forhold til inntjening. 2. Dekningsbidrag ut fra forskjellig driftsomfang.

2 3. Fullstendig driftsplan ut fra forskjellige driftsomfang. 4. Beregning av mekanisering for husdyrgjøsdel, utnytting av husdyrgjødsel, mulighet for mellomlagring og ulike former for transport av husdyrgjødsel. 5. Beregning av mekanisering for grashåndtering, ulik mekanisering og transportmuligheter. Moduler som det er brukt mindre tid på er: 1. Økonomimodul 3 i søknaden med kostnader for jordarbeiding, kalking gjødsling og plantevern og effektiviteten her i forhold til forskjellig utstyr. 2. Det har vært diskutert ulike bygningsløsninger, men siden det ikke ble bygging på dette bruket er det bare utarbeidet utkast og ikke ferdige løsninger og kostnadsberegninger. Målgruppe I første omgang var Abelseth samdrift målgruppe for prosjektet. Etter at mange beregninger er utført vil resultatene kunne presenteres og brukes i grovformiljø over hele landet. Tiltak for å nå målet Det ble satt i gang arbeid med å lage beregningsprogram både når det gjelder husdyrgjødselmekanisering og grashåndtering. Etter innspill fra flere medarbeidere i prosjektet har Jan Karstein Henriksen utvikla program som alt nå er etterspurt i flere fagmiljø. Det har også blitt presentert på kurs og andre arrangement i Forsøksringen Agder`s regi. Dessuten er det presentert med ulike tilpasninger for BU gruppa ved FMLA Vest.Agder.9. desember Beregningsprogrammet for grashåndtering er bygd opp slik at det kan gi ulike resultater ved forskjellig forutsetninger som: Ulik størrelse på gården Ulik transportavstand fra gården Større eller mindre arealenheter (mange små teiger eller store teiger) Effekt av å bruke utstyr på mer eller mindre areal. Intensiv eller ekstensiv drift Ulik fortørkingsgrad Redusert gjødsling Ulik timesats for persontimer Ulik rentesats Ulik drivstoffpris Mer eller mindre belgvekster, dermed ulik gjødslingsgrad Alle forutsetningene ved ulik mekanisering som: o Eget rundballeutstyr o Leie av rundballeutstyr o Lessevogn o Finsnitter o Slaghøster Det kan dessuten tilpasses distrikter med ulike tilskuddsatser for areal. Ved planer om investering i siloanlegg og mer bruk av eksisterende maskiner kan dette vurderes opp mot å leie til mer rundballehøsting.

3 Beregningsprogrammet for husdyrgjødselhåndtering er bygd opp slik at det kan gi ulike resultater ved forskjellig forutsetninger som: Ulik størrelse på gården Ulik transportavstand fra gården Større eller mindre arealenheter (mange små teiger eller store teiger) Effekt av å bruke utstyr på mer eller mindre areal. Leie av utstyr Ett stort lager på gården eller mellomtransport til flere mindre lager som igjen gir ulik resultat ved ulik mekanisering som : o Størrelse på traktor og tankvogn o Lastebil med tank til transport o Slanger fra tank ut til spreder o Nedfellerutstyr o Stripespreder Det er beregna kostnader ved vanntilsetting av husdyrgjødsel i forhold til utnyttelsesgraden Husdyrgjødsel og utnytting av denne er vurdert i forhold til pris på mineralgjødsel. Forutsetningene i beregningsprogrammene bygger på kalkulerte forutsetninger. Forutsetningene bygger på kunnskap som vi har i dag med: Arbeidsforbruk Arbeidstopper i sesongen Tid til transport Investeringsbehov Vedlikehold Faste kostnader Det er også utarbeidet driftsplan for bruket ut fra forskjellige investeringer for å få fram totaløkonomien etter investeringer: Alternativt 6 og 9 mill kroner. Økonomiske helhetsvurderinger ut fra forskjellige forutsetninger: Det er utarbeidet dekningsbidragskalkyler ved hjelp av i-pluss program ut fra ulike forutsetninger på bruket: 1. Melkekvote : l produsert på 55 årskyr med fullt påsett. 2. Melkekvote : l produsert på 50 årskyr med fullt påsett. 3. Melkekvote : l produsert på 50 årskyr med salg av alle kalver bortsett fra 11 stk som trenges for rekruttering. Alternativ 2 gir en reduksjon i dekningsbidrag på kr ,- i forhold til alternativ 1. Alternativ 3 gir en reduksjon i dekningsbidrag på kr ,- i forhold til alternativ 1. Det er deretter utarbeidet fullstendig driftsplan ut fra : 1. Alternativ 1 med en kostnadsramme på driftsbygning på ,- 2. Alternativ 3 med en kostnadsramme på driftsbygning på ,- Begge alternativene gir med dagens forutsetninger etter fulle avskrivninger et positivt bidrag til driften og familiens privatforbruk, men det er små marginer å gå på. Det er en forutsetning med god og jevnlig kostnadsstyring i byggeprosessen da en kostnadsoverskridelse på 10 % vil gi store likviditetsproblemer og svekke det økonomiske fundamentet i driftsopplegget.

4 I alternativene er det regnet med rente på 6 %, kr ,- i tilskudd og rentestøtte. Faste kostnader til leid arbeid er beregna kr ,- høyere i driftsplan 1 enn i driftsplan 2 ellers er de faste kostnadene like for begge driftsplanene. Se vedlagte driftsplaner. Veien videre Denne rapporten er en oppsummering av arbeidet som er utført i prosjektet Det viste seg ikke å bli bygd ny driftsbygning og samdriften i dag er mindre omfattende enn det som er beregna i denne rapporten med tilhørende kalkyler og beregninger Selv om dette utgangspunktet ikke ble realisert vil det være grunnlag for vurdering av andre planlagte tiltak. Det er laga regneark og økonomiske planer og modeller som har stor overføringsverdi. Vi håper at resultat av prosjektet og videre bruk av de resultater og verktøy som er utarbeidet vil være til hjelp for andre ved store investeringer eller andre tilpasninger i landbruket. Som nevnt tidligere i rapporten har arbeidet omfatta mange økonomiske beregninger og det er brukt mye ressurser på oppbygging av programmer. Som nevnt under tiltak for å nå målet er forutsetningene i programmene bygd på kalkulerte forutsetninger som vi har i dag. Det er planer om i regi av Forsøksringen Agder å starte et nytt prosjekt med registreringer på flere bruk på Agder over tre år.(prosjekt for reduserte grovforkostnader for bedre økonomi i melk - og kjøttproduksjon på Agder ) Dette nye prosjektet vil registrere virkelige kostnader på flere gardsbruk på Agder etter selvkostprinsippet. Her vil medgått tid på ulike arbeidsoperasjoner bli registrert, faste og variable kostnader som går inn i produksjonen blir nøyaktig ført og vederlag for arbeid blir verdsatt. De utarbeidede beregningsprogrammer vil danne utgangspunkt for å samle og systematisere opplysninger og tall i det nye prosjektet. Dermed vil Forsøksringen Agder ha et godt utgangspunkt for bedre rådgiving og å finne forbedringspotensiale for grovforproduksjonen som kan gi lavere kostnader. En kan dermed danne en mulighet for å styrke grovforproduksjonen og landbruket på Agder i framtiden. Medvirkende i prosjektet Prosjektarbeidet og innspill til prosjektet har vært utført av Roger og Elisa Greibesland, Kjell G Sørli ( FMLA), Bart van Gool ( Forsøksringen Hordaland). Sigbjørn Leidal og Torleiv Roland har utført prosjektarbeid. Torleiv Roland har dessuten lagd dekningsbidragskalkyler og driftsplaner for bruket. Jan Karstein Henriksen har utarbeidet beregningsprogrammer. Wenche Rundsag Høgetveit har gitt innspill til å gjøre programmene bedre presentable og brukervennlige. Jon Ødegård og Torgeir Haraldstad har også vært med på møte i prosjektet med viktige innspill. Prosjektleder har vært Torleiv Roland. Vi ønsker å takke alle som bidratt både økonomisk og med bruk av sin tid for å støtte prosjektet.

5 Vedlagt prosjektet Prosjektsøknad Dekningbidragskalkyler i-pluss program utarbeidet i med ulike alternativ: 1.Alt. Melkekvote l. 55 årskyr, fullt påsett. 2. Alt. Melkekvote l. 50 årskyr, fullt påsett. 3. Alt. Melkekvote l. 50 årskyr, kun 11 kalver til påsett, resten livdyrsalg. 2 driftsplaner med forutsetninger: Driftsplan i alternativ 1 med kostnadskalkyle på driftsbygning: kr 9 mill. Driftsplan i alternativ 3 med kostnadskalkyle på driftsbygning: kr 6 mill. Beregningsprogram for husdyrgjødsel < MEK- ØK- husdyrgjødsel> med alternativer ut fra Abelseth samdrift. Beregningsprogram for grashåndtering <GRAS-ØK- gras> med alternativer ut fra Abelseth samdrift. Bilde fra befaring på planlagt tomt.

6 Rådgivere er på besøk på garden