Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013"

Transkript

1 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

2 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta ein vekst i inntekta hjå bøndene i 2013, men fasiten framstår altså litt annleis. Skattbar næringsinntekt etter avskriving viste ein nedgang på snautt kr frå 2012 til Dette syner gjennomsnittstal frå Tveit Regnskap AS som er henta frå gards-rekneskapa på i alt 218 bruk frå Nord- Rogaland og Sunnhordland. Tveit Regnskap AS fører rekneskapen for i alt gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30-årsperiode har ein fylgt utviklinga på omlag av desse bruka. Dette er familiebruk som har hatt, og framleis har hovudinntekta si frå jordbruket, og omfanget ligg mellom 1,5 og 2 årsverk. Det spesielle med dette talmaterialet er at det er brukt faktiske tal frå rekneskapet og at det er dei same bruka som er nytta som grunnlag i heile perioden. Hovudtrekk frå 2013: Overproduksjon gav pressa økonomi for gris og høns. Eit vanskeleg fôrår førte til stagnasjon for mjølkebonden. Styrka økonomi for storfè- og sauekjøt. Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta ein vekst i inntekta hjå bøndene i 2013, men fasiten framstår altså litt annleis Dels skuldast dette at jordbruksavtalen berre gjeld halve resten slår inn i Vidare har nok ein del av produksjonane slite med overproduksjon (gris og høns), samt at eit vanskeleg fôrår med sein vår slår inn i rekneskapen gjennom auka fôrkjøp for dei grovfôretande dyra. Dei siste åra har næringa i stor grad kompensert svekka lønsemd med auke i produksjon og på det viset halde inntekta oppe, men i år har altså ikkje denne produksjonsauken vore stor nok til å dekka opp svekka produksjonsøkonomi. Produksjonsauken held fram, men gjerne i ein litt lågare takt. Mellom anna har kostnadane til å rasjonalisere/utvide blitt så store at det er færre som tek risikoen. Investeringsnivået i næringa var stabilt, men det var ei dreiing mot meir investering i maskiner på bekostning av nybygg. I snitt investerte Haugalandsbonden kr i nybygg og kr i maskinar. Det er spesielt i dei grovfôrbaserte produksjonane ein ser det blir investert, og i mindre grad kraftfôrkrevjande. Årsaka til dette ligg nok i overproduksjon på svin, og ein relativt høg inngangsbillett for nybygg. Gjerne 5-6 millionar for eit slaktegrishus og over 10 mill. kr for smågrisproduksjon. Mjølk For mjølkebøndene var den økonomiske utviklinga nokolunde lik som fjoråret. Ein kunne nok ha venta ei betring her, ettersom denne produksjonen var prioritert i jordbruksoppgjeret Men som nemnt over førte ein hard vinter og sein vår 2013 til at grovfôravlingane blei låge. Dette førte til at ein måtte leggje om fôringsrutinane, og bruke meir innkjøpt kraftfôr/grovfôr - noko som resulterte i høgare kostnader og lågare inntening. Vidare gjekk mjølkeprisen noko ned (ca. 7 øre pr. liter), denne nedgangen skriv seg i stor grad frå at etterbetalinga frå meieriet vart lågare enn i 2012 (godt resultat i Tine førte til høg etterbetaling til bøndene i 2012, i 2013 vart denne meir normalisert). Haugalandsbonden produserer no i snitt 170 tonn pr. bruk, og fjorårets meir beskjedne vekst i inntening/ dekningsbidrag, utgjer i snitt 3400 kr pr. bruk. I snitt tener ein Haugalandbonde kr pr. årsku eller 3,50 kr pr. liter (dekningsbidrag), og har 24 årskyr.

3 Gris og fjørfè Grisebøndene har vore gjennom 2 år prega av overproduksjon og tilhøyrande prispress på produkta. I tillegg til mjølkeproduksjonen er svinenæringa eit av lokomotiva i Haugalandsjordbruket. Er innteninga hjå svinebøndene god, tenar ofte Haugalandsbonden godt òg Men overproduksjon har ført til lågare prisar, dette kombinert med kostnadsvekst på kraftfôr pressar lønsemda. Internt i svinenæringa er det nok smågrisprodusentane som har merka nedgangen mest med eit redusert DB på om lag kr pr. purke, noko som tilsvara godt kr for ei konsesjonsbesetning. For slaktegrisprodusentane var situasjonen litt lysare, salspris og snitt slaktevekt var litt fallande, men kombinert med lågare innkjøpspris pr. gris kom ein ut med om lag same dekningsbidrag. I snitt enda dekningsbidraget på 285 kr for ein slaktegris. Men ein finn grunn til å understreke at lønsemda i svinenæringa alltid har svinga, og reguleringstiltak kombinert med ein god grillsesong har ført til at situasjonen allereie i 2014 har betra seg ein har marknadsbalanse og sett stigande utbetalingsprisar. Egg- og fjørfeproduksjon har blitt veldig spesialisert dei seinare åra, og det er berre innan eggproduksjon ein har produksjon av betyding på Haugalandet. Nye krav til oppstalling har ført til mykje nybygg/nyetablering, noko som førte til at det i 2013 blei produsert for mykje egg - og det blei sett inn marknadsregulerande tiltak. Dette har redusert lønsemda, og i snitt har dekningsbidrag pr. høne gått ned med om lag 39 kr (31 %) i høve 2012, mykje grunna nedgang i utbetalingspris pr. kg egg. Kan nok i same andedrag nemne at historisk var nok 2012 eit toppår Ammeku og sau Storfèkjøt har over mange år slite med lønsemda, og med tida har dette resultert i underdekning av norskprodusert storfekjøt. Tiltak har vore innført for å snu denne trenden, mellom anna prisvekst på produkt, endra tilskot mv. Resultatet har latt venta på seg, men i 2013 ser ting ut til å ha lausna litt... Innteninga har blitt betre både på ammeku og fôringsoksar. Utbetalingspris pr. kg kjøt auka med om lag 3,5 kr, og dekningsbidrag på ein okse steig med kr pr. stk. I snitt har ein Haugalandsbonde 56 fôringsoksar eller 14 ammekyr. Sauekjøtet har hatt mange av dei same trekka som storfèkjøt, underdekning og svak inntening. Mykje av dei same tiltaka har vore gjennomført her, og situasjonen betrar seg - mykje grunna høgare utbetalingspris (auke på 2 kr pr. kg sau-/lammekjøt) og auka tilskot. Gjennomsnittsbesetninga talde 72 vinterfôra sau. Sett i lys av arbeidsomfanget er det rom for ytterlegare inntektsvekst - men utviklinga går i rett lei. Produksjonane er òg mindre eigna til stordrift, så styrkinga av næringa bør nok framleis skje gjennom tiltak på pris og tilskot. Vidare auka overføringane frå staten med om lag kr pr. bruk i snitt. Noko som dels skuldast auke i tilskotssatsar, men òg auka produksjon/tilskotsgrunnlag. Som innbyggjarar i AS-Norge har vi vendt oss til eit stabilt- og behageleg rentenivå. Men grunna bankane sine krav til soliditet mv. har renta stige noko i Rentekostnadane viser ein oppgang på kr 5000 i høve til 2012, i snitt hadde kvar Haugalandsbonde om lag kr i renteutgifter. Ein finn nok òg grunn til å understreke at gjeldsnivå er aukande, og berre på dei siste 5 åra har snittgjeld pr. Haugalandsbonde auka med om lag kr. Andelen lånefinansiering er stigande, gjeldsprosenten ligg i snitt på 64 %. Men sett i europeisk målestokk er framleis det norske landbruket og haugalandsbonden solid. Inntekt utanom bruket er aukande i år òg - og er no kome opp på kr i snitt, noko som er ei auke på kr i høve til fjoråret. Men auken har flata noko ut, gjerne som eit teikn på at ein nærmar seg grensa av kor mykje inntekt bondefamilien kan hente eksternt. Mange bruk, og spesielt vekst-bøndene, melder at arbeidsbelastninga blir stor. Middeltal for gardsrekneskapa på Haugalandet og Sunnhordaland Diff Næringsinntekt før avskriving Avskriving Næringsinntekt etter avskriving Renter Resultat etter renter Gjeld Investert i bygningar Investert i maskinar Investert i kvote Aktiva Eigenkapital Gjeldsprosent 55,1 % 59,1 % 58,0 % 61,6 % 63,7 % 2% Inntekt utanom garden Tal bruk

4 Inntekstutvikling Renteutvikling

5 Gjeld pr. bruk Jordbruksinntekt - løn industri 5

6 Storfe mjølk Gjennomsnittstal 2013 Kroner pr årsku ,00 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Kroner pr liter Alle Påsett< % >130% Alle Påsett< % >130% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,49 3,19 3,67 5,08 3,47 3,21 3,66 4,55 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 5,33 5,02 5,44 7,43 5,22 4,95 5,35 6,74 Årskyr 24,15 23,07 25,92 24,97 23,39 21,88 25,48 24,06 Oppnådd mjølkepris 5,03 5,11 4,98 5,03 5,10 5,12 5,07 5,18 Kvote Yting % Påsett 82% 80% Tal bruk

7 Storfe mjølk Maks / min 2013 PÅSETT % <80 Beste % Beste >130% Beste Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Maks 30 %. Snitt Alle Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 4,10 3,86 3,19 5,23 4,35 3,67 6,20 6,32 5,08 3,49 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 4,74 5,51 5,02 6,19 5,77 5,44 7,88 8,54 7,43 5,33 Årskyr 55,00 23,03 23,07 43,20 27,95 25,92 18,70 17,88 24,97 24,15 Oppnådd mjølkepris 5,23 5,10 5,11 5,06 5,10 4,98 5,13 5,10 5,03 5,03 Kvote Yting % Påsett 68% 65% 118% 101% 196% 174% 82% Ei kolonne viser det høgaste oppnådde dekningsbidraget i kvar gruppe, ei for snitt av 30 % beste og snitt for heile gruppa. 7

8 STORFE MJØLK Utviklingsbruk vs snitt i Tveit Gjennomsnittstal 2013 Alle Utviklingsbruk Påsett< % >130% Alle Snitt i Tveit Påsett< % >130% Mjølk Kjøtt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfôr Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk pr. liter u/tilskot 3,49 2,98 3,71 4,95 3,49 3,19 3,67 5,08 Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Pr. liter m/tilskot 4,61 3,99 4,86 6,44 5,33 5,02 5,44 7,43 Årskyr 39,01 38,80 39,39 38,15 24,15 23,07 25,92 24,97 Oppnådd mjølkepris 4,97 4,95 4,98 5,02 5,03 5,11 4,98 5,03 Kvote , Yting % Påsett 90% 82% Tal bruk

9 Ammeku Gjennomsnitt 2013 Dekningsbidrag pr ammeku Dekn.bidrag ammeku Maks 30 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfôr Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall ammekyr % påsett 85% 69% 61% 63% Tal bruk

10 Fôringsdyr Gjennomsnitt 2013 Kroner pr ungdyr Dekn.bidrag fôringsdyr Maks 30 % beste Gj. snitt Gj. snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Innkjøpt kraftfor Innkjøpt grovfor Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall foringsdyr Oppnådd kilopris 58,2 56,2 55,1 51,5 Snitt slaktevekt Tal bruk

11 Slaktegris Gjennomsnitt Kroner pr levert gris Dekn.bidrag gris Maks 30 % beste Gj.snitt Gj.snitt Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall slakta gris i året Fôrkostnad pr kg kjøt 9,08 8,90 9,7 9,5 Oppnådd kg pris 25,99 25,57 24,95 25,34 Snitt slaktevekt 79,83 77,49 76,72 80,52 Tal bruk

12 12

13 Smågrisproduksjon Gjennomsnitt Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke Gjennomsnittstal Maks 30 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* Grisunger purke 24,3 24,8 23,6 22,8 Tal bruk

14 Kombinert og smågrisproduksjon Gjennomsnitt Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke Gjennomsnittstal Maks 30 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* 180, Grisunger purke 24,5. 25,4 24,8 Tal bruk

15 Kombinertproduksjon gris Gjennomsnitt Kroner pr purke Dekn.bidrag pr. purke Gjennomsnittstal Maks 30 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker* Griser pr purke 25,2 25,9 23,83 21,66 Tal bruk

16 Sau Gjennomsnitt Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau Gjennomsnittstal Maks 30 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm Kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 58,46 49,45 53,99 52,01 Kg kjøtt pr vfs 34,03 32,65 25,34 26,16 Tal bruk

17 Sau etter storleik/driftsform Gjennomsnitt Dekn.bidrag pr. sau Kroner pr v.f. sau Storleik Antall vinterfora sau Storfè & Sau Driftsform Kun sau Salgsinntekt Status Inntekter Innkjøpt for Eigenprodusert for Dyrlege mm kjøp Kostnader Dekn.bidrag u/tilskot Tilskot Dekn.bidrag m/tilskot Vinterfora sauer Oppnådd kjøttpris 50,88 54,01 55,70 54,20 53,93 Kg kjøtt pr vfs 21,6 26,9 25,2 24,4 25,6 17

18 140 Høns Gjennomsnitt Kroner pr høne Dekn.bidrag pr høne Gjennomsnittstal Maks 30 % beste Salgsinntekt Statusendring Inntekter Kraftfor Andre variable Kjøp/Statusendring Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Antall høns Forkostand pr. kg egg 7,20 7,74 7,75 7,17 Tal bruk

19 Grovfôrkostnad Gjennomsnitt 2013 Kroner pr. da > <70 Grovfor Maskin Gj.snitt < >120 Gj.snitt < >120 Frø Gjødning/kalk/sprøytem Ensileringsmidler Grovforkostnader Pr. dekar Pr. fem 0,98 1,01 0,95 0,92 0,93 1,11 0,77 0,81 Maskinkostander Vedlikehold/Fors Drivstoff Ikkje akt.pl. inv Avskrivningar Leigekjøring Leige/skog Maskinkostnad grovfor Pr. dekar Pr. fem 3,96 5,15 3,93 2,97 3,44 4,54 3,12 2,59 Antall dekar dyrka Innhausta fem pr dekar Tal bruk

20

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS...grisbonden er den som kan flagge høgast etter 2011... Skattbar

Detaljer

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. PRESSEMELDING : INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET. Skattbar næringsinntekt var i praksis uendra frå 2011 til 2012. Resultat etter renter og avskriving viste ein nedgang på 340 kr - dvs. uendra i

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2014 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Den produksjonen som kom aller best ut var nok sauebøndene. Her ser ein ei styrking av dekningsbidraget på heile 31%

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: «All-time-high» for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.5 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 3- årsperiode har ein fylgt utviklinga på eit knippe av desse bruka. Det

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad

Nøkkeltal Foto: Brit Obrestad Nøkkeltal 2010 Foto: Brit Obrestad INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål og nytteverdi av nøkkeltal... 4 Tolkning av nøkkeltala

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet NOTAT 2009 4 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1998 2007 Torbjørn Haukås Anastasia Olsen Heidi Knutsen Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer.

Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer. Til våre kunder Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer. Årsoppgjer 2008 Alle vil få tilsendt PSA eller PSAN ( Preutfylt SelvAngivelse for Næringsdrivande ) PSA for

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet Notat 2008 6 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling siste tiåret, 1997 2006 Økonomi og arbeidsforbruk på sortsnivå i fruktdyrkinga Økologisk mjølkeproduksjon Torbjørn Haukås

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

NOTAT 2011 12. Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

NOTAT 2011 12. Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 NOTAT 2011 12 Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 LARS RAGNAR SOLBERG TORBJØRN HAUKÅS NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg:

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011 NOTAT 2013 2 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011 Trendar og økonomisk utvikling 2002 2011 Tabellsamling 2007 2011 ANASTASIA TORBJØRN HEIDI OLSEN HAUKÅS KNUTSEN NILF gjev ut ei rekkje

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Kommunesamlingar 2015

Kommunesamlingar 2015 Kommunesamlingar 2015 Lindås 02.06.2015 Etne 03.06.2015 Karsten Valland, Innovasjon Norge Mål for landbruket i Hordaland Auka produksjonen av mat med 1 % i året Auka mjølkeprod. med 1-1,5 mill liter årleg

Detaljer

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2013 Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2011 Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015 Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Utbyggingsbruk i Hordaland

Utbyggingsbruk i Hordaland NOTAT 2012 3 TORBJØRN HAUKÅS NILF gjer ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk»

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3

For utfyllande informasjon om nedbetalingsvilkår, sjå www.husbanken.no. INNHOLD Fleksible nedbetalingsvilkår 3. Låneavtale 3 Renter og avdrag RENTER OG AVDRAG Brosjyren gjev eit oversyn over hovudtrekka i renteog avdragsvilkåra i Husbanken. Dei nedbetalingsvilkåra du vel, vil få betydning for den framtidige økonomiske situasjonen

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE

Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE TOKKE KOMMUNE Landbrukskontoret Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke slit slik som i andre delar av landet. Nedgangen i antall bruk i drift har på landsbasis gått frå

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010

Styresak. Framlegg til vedtak: Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 18.01.2011 Sakshandsamar: Saka gjeld: Tom Hansen Rapportering frå verksemda per desember 2010 Arkivsak 2010/37 Styresak 004/2011 A Styremøte

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN

BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 201202903-10 Arkivnr. 111 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 23.08.2012 BUDSJETT 2013 - KONTROLLORGAN SAMANDRAG 1.

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal

Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013.

Trafikkstatistikk for bomringen i Bergen - per september 2013. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen MELDING Til: Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Dato: 17. oktober 2013 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 201307938-1/BJORMI Arkivnr.: 815 Trafikkstatistikk for bomringen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2009 Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer