Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Transkript

1 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014

2 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd landbruk gir lågt smittepress Norsk klima gir god plantehelse Familiebruk garden bu- og arbeidsplass Sterk produktivitetsauke Klimasmart landbruk Ny bruk av ressursar på garden Omsorg, turisme, energi Komplett næringskjede frå jord til bord arbeidsplassar Stort mangfald frå hypermoderne industri til handverksbasert foredling

3 Ein stor del av INs verksemd Via Landbrukets Utviklingsfond (LUF) forvaltar IN store og viktige delar av dei økonomiske verkemidlane i landbruket Landbruket utgjer om lag 25 prosent av den samla porteføljen i IN Vi har forventingar til at styre og admin i regionane tileignar seg kunnskap og held seg oppdatert eom næringas utfordringar og moglegheiter. Dialog med landbruksnæringa og organisasjonane i fylket

4 Auka norsk matproduksjon Norges Bondelag og Stoltenberg II: Auka matproduksjon på norske ressursar i takt med folkeveksten Regjeringserklæringa: Høgast mogleg sjølvforsyning av mat av beredskapsomsyn Hovudføremålet med landbrukspolitikken skal vere ein kostnadseffektiv matproduksjon Samla næringskomité: Auka matproduksjon med intensjon om auka sjølvforsyning Vil tiltaka og endringane vere med på å nå måla?

5 Landbruk i heile landet Utnytte ressursane og areala der dei er Grovfôrbasert husdyrproduksjon i distrikta for å få høgast råd sjølvforsyning (mjølk, storfe, sau) Korn på flatbygdene - topografi, klima, areal Når blir stordriftsfordelar stordriftsulemper? Investere i bygningar og jord/driftsapparat for å fornye driftsapparat, handtere klimaendringar, og auke produksjonsvolumet. Tilpasse strukturen til Norges topografi og ikkje forsøke tilpasse Norge til ein ønskt struktur.

6 St meld 9 ( ): Økte investeringer er nødvendig for å fornye driftsapparatet, bedre lønnsomhet, økt produktivitet og av hensyn til dyrevelferden. Gode investeringsordninger er viktige for rekrutteringen til landbruket, og det er samtidig nødvendige ordninger for å kunne nå de sentrale landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet.

7 Omfang BU Løyving: 528 mill. kr mill. kr sidan 2006 Enda sterkare fokus? Ein av få budsjettpostar med auke? Tak og tilskotsprosent Investeringsfond Fylkesvis fordeling av midlar

8 Pris- og kostnadsvekst Frå 2000 har investeringskostnaden for bygningar auka med 60 prosent. Generell prisvekst i same periode:25 prosent. Mange gardsbruk har stort etterslep i investeringer

9 Behov Utfordring: Gjere investeringar meir lønsame Auke investeringslysta Variert bruksstruktur Lønsemd for mindre bruk og større bruk med store invest. Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år? Tilskotsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-årig investeringspakke Mogleg utforming av investeringsstøtte Avskrivingar må aukast til 8% Investeringsfond med skattefordel på bruksnivå Rentestøtteordninga må utvidast

10 Krav 2013 Toppavgrensinga for investeringstilskot må hevast til 1,4 mill. kr, som vert kombinert med ein modell for avtakande prosentvis støtte til avgrensinga er nådd. En stor del av investeringsverkemidlane skal prioriterast til opprusting av eksisterande bygningar, og til investeringar på mindre og mellomstore bruk.

11 Investeringspakke ,1 mrd kr utanfor ramma Trappestegsmodell for investeringstilskot Kostnadsanslag Sats Maks akkumulert tilskudd. Kr 0 til 1 million 45 prosent til 2 millioner 35 prosent til 5 millioner 20 prosent Realistisk i 2014?

12 Fylkesvise BU-midlar. Forslag til fordelingsmodellar NILF- notat med alternativ fordeling av BUmidler Skisserer fem alternative fordelingar på bakgrunn av meir målretta satsingsområde for ordninga. Dei fem alternativa vil skape til dels store skilnader samanlikna med fordelinga av midlane i 2013.

13 Fylkesvise BU-midlar. Forslag til fordelingsmodellar Notatet og forslaga er eit grunnlag for diskusjon om oppdatering av dagens fordelingsmodell for dei fylkesvise BU-midlane. Signal om vidare prosess vil bli lagt i samband med årets jordbruksoppgjer.

14