Driftsøkonomien i landbruket

Transkript

1 Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket Inger Murvold Knutsen

2 Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien for brukerfamiliene Driftsøkonomien i ulike produksjoner Familiens arbeidsfortjeneste Melkeproduksjon Trøndelag og landet Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk Utvikling store melkebruk Ammeku Trøndelag og landet

3 2012 Budsjettnemnda 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk 40% korrigert for import av fôr Lavest på over 20 år (1989/1990) Korn og storfekjøtt størst nedgang Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030 Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030 Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for rekruttering til bondeyrket

4 Omfang og kilder Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr ) 128 i Trøndelag Herav 66 med melk 13 med ammeku 13 med sau 15 med korn 12 med korn/ svin 11 samdrifter i Midt-Norge

5 Nettoinntekt Landbruk Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Annen næring Næringsinntekter Nettoinntekt jordbruksfamilien Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepenger Netto kapitalinntekter

6 Familiens arbeidsfortjeneste Driftsoverskudd - Beregnet renter av jordbruksaktiva (kapitalavkastn.) = Familiens arbeidsfortjeneste Rentefot : 3% Rentefot 2008: 6% Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

7 TRØNDELAG driftsgranskingene Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr per årsverk (1845 timer) Økning på kr i forhold til 2010.

8 Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og innsatsfaktorer

9 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

10 Melkeproduksjon driftsoverskudd og nettoinntekt (66 bruk)

11 Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet Trøndelag (66 bruk) 332 daa, leid ,2 årskyr Kvote 165 tonn, 95% Storfekjøtt 6100 kg + Arbeid 3760 t, 820 leid Dr.oversk. JB Fam. arbeidsfortjeneste per åv Landet (313 bruk) 335 daa, leid ,2 årskyr Kvote 152 tonn, 94% Storfekjøtt 6100 kg Arbeid 3585 t, 850 leid `Dr.oversk JB Fam. Arbeidsfortjeneste per årsv (Jæren og 32 årskyr)

12 Høy og lavgruppe driftsoverskudd

13 Lavgruppe Høygruppe I hele tusen Lønnsinntekt Nettoinntekt Driftsoverskudd jordbruk Renteutgifter Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk Gjeld Netto mek.kost,kr /daa

14 Spesialundersøkelse store melkebruk Er det størrelsen som teller? Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011 Store melkebruk snitt årskyr (13-9 bruk i perioden) Samdrifter snitt årskyr i perioden Sammenligningsbruk snitt årskyr i perioden

15 Lønnsevne per time

16 Nettoinvestering melkebruk, snitt

17 Høy og lavgruppe nettoinvestering

18 Korn og svin driftsoverskudd og nettoinntekt (12 bruk)

19 Nettoinvestering korn og svin

20 Korn driftsoverskudd og nettoinntekt

21 Nettoinvestering korn

22 Sau driftsoverskudd og nettoinntekt

23 Nettoinvestering sau

24 Ammeku driftsoverskudd og nettoinntekt

25 Ammeku- storfekjøttpeoduksjon Trøndelag Antall bruk Kalvinger Kjøtt kg Driftsov. J Fam. kr /åv Arbeid timer Gjeld Landet Antall bruk Kalvinger Kjøtt kg Driftsov.J Fam. kr /åv Arbeid timer Gjeld

26 Ammeku - nettoinvestering

27 Kommentarer. Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne. Produksjonsinntektene økte mer enn kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned. «Store mjølkebruk» var antall undersøkte bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010 og 2011, slik at resultatene statistisk sett er usikre.

28 Utvikling store melkebruk Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding. Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3% Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til perioden Nedgang i lønnsevne fra 2010 til Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.