NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES"

Transkript

1 NOT AT Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

2 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk». «Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri». Resultater fra forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rapport» en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger «Notat» en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter fra mindre prosjekter. «Discussion paper» en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering). NILF gir også ut: «Merverdiavgiftsnøkkel for landbruket» «Kontoplan for landbruksregnskap tilpasset NS 4102» Regionale dekningsbidragskalkylar. NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut: «Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett) «Referansebruksberegninger» «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» «Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på:

3 NOTA T Økonomienn i jordbruket i Nord-N Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk Aktuelle artikler og tabellsamling Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes

4 Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk Aktuelle artikler og tabellsamling Øyvind Hansen, Ole Kristian Stornes Publisering av distriktstall (D223) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2011 Antall sider 81 ISBN ISSN Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii

5 Forord NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2009 omfattet granskingen 848 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2009 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2009 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Den kraftige økningen i investeringsnivået for de nordnorske gårdsbrukene belyses. Videre er det en analyse av årsakene til at melkebruk med tilnærmet like forutsetninger, har svært ulik lønnsomhet. Økologisk landbruk omtales i et eget kapittel. Driftsmessige og økonomiske nøkkeltall for økologisk melkeproduksjon og økologisk sauehold sammenlignes med tidligere år, og med tilsvarende tall for konvensjonelle bruk. Analysene bygger i stor grad på opplysninger fra bruk fra andre deler av landet, men er interessante også for nordnorske forhold. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. NILFs distriktskontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord- Norge. Ole Kristian Stornes har skrevet kapitlet om økologisk landbruk, mens Øyvind Hansen har skrevet den øvrige teksten, laget tabelldelen og redigert notatet. Anne Bente Ellevold har ferdigstilt notatet for trykking. Oslo, januar 2011 Ivar Pettersen iii

6 iv

7 Innhold 1 INNLEDNING ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK I NORD-NORSK LANDBRUK I Viktige resultat for landsdelen Resultat for driftsform, størrelse og fylker Bruksstørrelse Investeringer Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomien i økologisk landbruk Økologisk melkeproduksjon Økologisk sauehold TABELLSAMLING FORKLARING PÅ FAGUTTRYKK Figurer Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål , 2009-kroner... 3 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer... 4 Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge kr... 5 Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge , 2009-kr... 5 Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon , kr... 7 Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11 Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk regioner, kr Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr Tabeller Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr... 8 Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr... 9 Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon v

8 Tabellsamling Tabell 1 Nord-Norge. Alle produksjoner. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe daa Tabell 3 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe daa Tabell 4 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelesegruppe daa Tabell 5 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe daa Tabell 6 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe over 500 daa Tabell 7 Nord-Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 8 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 9 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 10 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 11 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord-Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper Tabell 13 Nord-Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 18 Troms. Driftsform melk. All størrelsesgrupper Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper vi

9 1 Innledning Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise årlig økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard dekningsbidrag over 8 ESU (European Size Unit). Det tilsvarer ca. kr Driftsgranskingene skal dermed være representativ for av de foretak som fikk produksjonstilskudd i Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2009 var det med 848 bruk, herav 107 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld og egenkapital, og privat forbruk kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. I tillegg analyseres investeringsvirksomheten på gårdsbrukene. Til slutt i kapitlet analyseres årsakene til at melkebruk med tilnærmet samme driftsgrunnlag har svært ulik lønnsomhet. Økonomien i økologisk produksjon omtales i kapittel 3. Dette er i hovedsak basert på data fra bruk fra hele landet, men hovedtrekkene og konklusjonene er aktuelle også for Nord-Norge. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er det et kapittel hvor sentrale faguttrykk brukt i notatet er forklart. 1

10 2 Økonomiske utviklingstrekk i nord-norsk landbruk i Viktige resultat for landsdelen Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på. Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens Nettoinntekt viser resultat for brukerfamilien. Resultatmålene Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsgreiner og områder og også mellom år. Vederlaget til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål i forbindelse med jordbruksforhandlingene, mens familiens arbeidsfortjeneste er bedre egnet til å belyse effektivitet og lønnsomhetsnivå i jordbruket. Det kan også brukes til sammenligning med grupper utenom landbruket, for eksempel lønnsmottakere. Driftsoverskuddet forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling til eget arbeid, og til egen og lånt kapital i næringen. I 2009 økte driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge med kr til kr Økningen tilsvarer 2,1 prosent. Den kraftige økningen som ble registrert i 2007 og 2008 fortsatte dermed ikke i I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer. De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid, verdi av videreforedling og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og tilleggsnæring er vanlig på mange gårdsbruk. Men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens økonomi. I 2009 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring på kr , som er kr 200 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var i gjennomsnitt kr Dette er bare halvparten av overskuddet i Nedgangen kan forklares med generell lav aktivitet i tømmerhogsten på grunn av lave priser. Samlet driftsoverskudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr , som er kr mer enn i På de fleste gårdsbruk har familien også inntekt fra virksomhet utenom gården. Den viktigste og vanligste inntektskilden er lønnet arbeid. Men også næringsvirksomhet utenom bruket spiller en stor rolle på noen bruk. I tillegg kommer inntekter fra pensjoner, sykepenger, renter og andre kapitalinntekter, mens renteutgifter og kår trekkes fra ved beregningen av nettoinntekten. For brukerfamilien viser nettoinntekten, pluss/minus verdiregulering, hva som er disponibelt til privat forbruk og skatt. Nettoinntekten for brukerfamilien var i middel kr i Dette er en økning på kr (4,6 %). Bak nettoinntekten ligger det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk. Kr (9 %) mer i lønnsinntekter er hovedårsaken til økt nettoinntekt for brukerfamilien. Lønnsinntektenes andel av brukerfamiliens samlede inntekter (før fradrag av renteutgifter og kår) har vært stabil på rundt 1/3 i siste 10-årsperiode. Samlet driftsoverskudd fra gården har gjennom perioden også vært stabil på ca. 53 prosent av samlet inntekt. I løpet av 2009 falt rentenivået betydelig i Norge. Dette påvirket også brukerfamiliens nettoinntekt ved at det ble betalt mindre i renteutgifter og mottatt mindre renteinntekter i 2009 enn året før. Gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i driftsgranskingene hadde per kr i lån, og kr i bankinnskudd. Nedgangen i lånerenta betydde dermed mest. Statistisk sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig utlånsrente i 2009 til 4,9 prosent mot 7,3 prosent i Denne 2

11 nedgangen var viktig i et år hvor driftsgranskingsbrukene økte gjelda med kr Netto rentenedgang (lånerente innskuddsrente) var kr for gjennomsnittsbruket. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk regnes ut ved at det fra driftsoverskuddet trekkes en kalkulert rente på verdien av eiendelene i næringen. En står da tilbake med arbeidsfortjenesten, og beregnet per årsverk gir den et uttrykk for lønnsomhet og effektivitet som kan sammenlignes mellom f. eks. produksjoner, områder, tidligere år og mot lønnsnivået i andre grupper i samfunnet. Den kalkulerte renta som her nyttes, er beregnet ut fra data fra Norges bank, ligger mellom rentenivået for langsiktige innskudd og langsiktig gjeld. Rentefoten brukt i driftsgranskingene ble halvert fra 6 prosent i 2008 til 3 prosent i Dette medførte at rentekravet i 2009 ble kr lavere enn i Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med kr (21,4 %) til kr Til sammenligning hadde industriarbeidere i NHO-bedrifter en økning i årslønn på kr til kr (Arbeidsdepartementet). Et årsverk i nord-norsk landbruk «lønnes» dermed med ca. 57 prosent av årslønna for industriarbeidere. Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk som mål på hvordan inntektssituasjonen i landbruket er. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen. Vederlaget ble kr per årsverk, som er en økning på kr eller 6 prosent fra Reduksjonen i rentenivået medvirker også her til at den prosentvise økningen er større enn for driftsoverskudd hvor rentene ikke er med i beregningen. Figur 2.1 viser hvordan familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsoverskudd jordbruk og nettoinntekt har utviklet seg de siste 10 år. Konsumprisindeksen er brukt for å regne alle verdiene om til 2009-kroner Nettoinntekt Dr.overskudd J Fam arb.fortjen årsverk Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål , 2009-kroner 3

12 Siden år 2000 har jordbruksfradrag direkte i selvangivelsen vært en del av de inntektspolitiske virkemidlene. Fra en beskjeden start de første årene økte jordbruksfradragets betydning kraftig fra 2006 til Etter det har det vært små endringer i reglene, og også små endringer i fradragets virkning. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget på Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er beregnet til kr i Dette er det samme som i Tilsvarende virkning på familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er kr , som er kr 200 mer enn i Beregningen av inntektsvirkningene bygger på forutsetninger om bl.a. 33 prosent skatt og full utnytting av beregnet jordbruksfradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i resultatmålene i figur Resultat for driftsform, størrelse og fylker Figur 2.2 viser driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge fordelt på driftsformer. 5 9 Ku 13 Sau Geit Storfekjøtt 62 Andre 18 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer Det er to færre deltakerbruk enn året før. Gruppen Andre omfatter bruk som har inntekt fra melkekvotesalg, bruk med kombinerte driftsformer, for eksempel ku og sau, og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok antall deltakere til å regne gjennomsnittstall for. Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk. Resultatene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Og eventuell utskifting av deltakerbruk kan få stor betydning for gjennomsnittet. Brukene med ku er dominerende i deltakermassen. Figurene 2.3 og 2.4 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk de siste fem årene for de tre største driftsformene. Årene er regnet om til 2009 kroner i samsvar med konsumprisindeksen. 4

13 Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge kr Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge , 2009-kr Figur 2.3 viser redusert driftsoverskudd for ku, og økt driftsoverskudd for geit. Sau og storfekjøtt har betydelig lavere driftsoverskudd enn ku og geit. Sau har en liten reduksjon i driftsoverskuddet, mens storfekjøtt har en forholdsvis stor økning fra året før. På grunn av at det er få bruk bak gjennomsnittet er tallene noe usikre for denne driftsformen, men utviklingen fra året før på disse brukene er godt dokumentert. På inntektssiden førte en prisøkning på kjøtt på kr 4,09 til kr i økt slakteinntekt. I tillegg hadde brukene lavere kostnader enn året før. Driftsoverskuddet ble kr større enn i I tillegg ble rentekravet i jordbruket sterkt redusert på grunn av 5

14 rentenedgangen slik at arbeidsfortjenesten per årsverk ble mer enn fordoblet fra et lavt nivå i Det er også verdt å merke seg den forholdsvis store økningen i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk for geit. Det har vært økt lønnsomhet for geit fra Økt størrelse på buskap og produksjon er en hovedårsak til den økonomiske framgangen. Gjennomsnittsbruket med geit har økt fra 76,2 årsgeiter og liter melk omsatt i 2005 til 91,5 årsgeiter og liter i Denne økningen har skjedd uten at timeforbruket har endret seg, med andre ord en kraftig effektivisering. I tillegg ble det i 2009 registrert lavere kostnader enn året før. Mange bruk med geit har gjennom prosjektet «Friskere geiter» også fått bukt med sykdommer som tidligere hemmet produksjonen. Brukene med sau hadde lavere driftsoverskudd i 2009 enn året før. Hovedårsaken er noe færre dyr og kr 1,15 lavere kjøttpris enn året før. Nedgangen i kjøttpris står i kontrast til prisøkningen på storfekjøtt. Det er lite som tyder på at prisnedgangen skyldes dårligere kvalitet på slaktene. Også brukene med sau hadde svært god kostnadskontroll ved at samlende kostnader ble redusert med kr For den viktigste produksjonen i landsdelen, melkeproduksjon på ku, var resultatet i 2009 lite endret fra året før. Driftsoverskuddet ble kr lavere enn i Dette til tross for en kraftig vekst på inntektssiden (kr eller 8 %). Inntektene økte på grunn av større driftsomfang, større produksjon per dyr og økte priser på melk og kjøtt. Dette føyer seg inn i en utvikling som har skjedd over flere år. Men problemet er at kostnadene økte mer enn inntektene i Variable kostnader økte med kr (15 %), særlig på grunn av prisstigning på kunstgjødsel og kraftfôr. Faste kostnader økte også mye, kr (8 %). Både nominelt og prosentvis var det her størst økning på kostnadene til leid hjelp. Kumelkproduksjon er forholdsvis kapitalkrevende. Verdien av eiendeler i jordbruket var i gjennomsnitt 2,1 mill. kr per bruk. Dermed fikk en halvering av rentefoten fra 6 til 3 prosent ved beregning av familiens arbeidsfortjeneste stor betydning. Per årsverk økte familiens arbeidsfortjeneste med kr til kr Antall deltakerbruk med ku er såpass stort at det kan beregnes fylkestall. Figur 2.5 viser familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de tre fylkene i landsdelen og sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tall for årene er regnet om til 2009-kroner med konsumprisindeksen. 6

15 Nordland Troms Finnmark Landet Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon , kr Både fylkene i landsdelen og landsgjennomsnittet viser økning i lønnsomheten i 2009 sammenlignet med året før. Finnmark har størst økning med kr Kumelkbrukene i Troms og Finnmark hadde bedre resultat enn landsgjennomsnittet, mens Nordland ligger under landsgjennomsnittet. Generelt skyldes forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge i hovedsak distriktstilskudd på melk og ulik størrelse på brukene. Men også kostnadsnivået spiller en viktig rolle. For eksempel hadde brukene i Nordland kr i sum kostnad per årsku, mot kr i Finnmark, det vil si en differanse på kr Nå er disse tallene ikke helt sammenlignbare, ettersom brukene i Nordland produserte 212 liter mer melk og 138 kg mer kjøtt per årsku enn brukene i Finnmark. Men selv etter korrigering for denne merproduksjonen, har brukene i Nordland betydelig større kostnader per årsku. Totaløkonomien for driftsformene er vist som nøkkeltall i tabell 2.1 og 2.2. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar henholdsvis med 58 og 55 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku og geit. Tilsvarende tall for sau og storfekjøtt er 36 og 33 prosent. Brukerfamilien på bruk med storfekjøttproduksjon har mest lønnsinntekt. Dette bidrar til at de også har størst nettoinntekt blant disse fire gruppene. Brukene med sau og storfekjøtt har betydelig mindre gjeld enn brukene i de to gruppene med melkeproduksjon. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. For alle gruppene er det betydelig sparing i Det vil si at privat forbruk og skatt var mindre enn samlet inntekt. Egenkapitalprosenten var 2 prosentpoeng lavere for brukene med ku sammenlignet med For sau var den uendret, mens den økte med henholdsvis 4 og 3 prosentpoeng for geit og storfekjøtt. 7

16 Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr Ku Geit Kr % Kr % Produksjonsinntekter Variable kostnader Faste kostnader = Driftsoverskudd jordbruk Driftsoverskudd skogbruk Driftsoverskudd tilleggsnæring = Driftsoverskudd gården Driftsoverskudd annen næring Lønnsinntekt Pensjoner og sykepenger Andre inntekter Renteinntekt =Samlet inntekt Renteutgifter Kårutgifter = Nettoinntekt Netto verdiregulering Privat forbruk Betalte skatter = Sparing Eiendeler i jordbruket Eiendeler i alt Gjeld = Egenkapital

17 Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr Sau Storfekjøtt Kr % Kr % Produksjonsinntekter Variable kostnader Faste kostnader = Driftsoverskudd jordbruk Driftsoverskudd skogbruk Driftsoverskudd tilleggsnæring = Driftsoverskudd gården Driftsoverskudd annen næring Lønnsinntekt Pensjoner og sykepenger Andre inntekter Renteinntekt =Samlet inntekt Renteutgifter Kårutgifter = Nettoinntekt Netto verdiregulering Privat forbruk Betalte skatter = Sparing Eiendeler i jordbruket Eiendeler i alt Gjeld = Egenkapital Bruksstørrelse Deltakerbrukene i driftsgranskingene er av varierende størrelse. De minste brukene med standard dekningsbidrag under ca. kr er, som nevnt i innledningen, ikke representert. Bruksstørrelsen er også nært knyttet til driftsformen. For Nord-Norge er det bare innen melkeproduksjon vi har nok deltakerbruk til å analysere forskjeller relatert til bruksstørrelse. I driftsgranskingene brukes jordbruksareal som grunnlag for inndeling etter størrelse. Tabell 2.3 viser noen nøkkeltall for de nordnorske deltakerbrukene med melkeproduksjonsbrukene, sortert på fire størrelsesgrupper. 9

18 Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge dekar Dekar dekar Over 500 dekar Antall bruk Brukers alder, år Jordbruksareal, dekar Årskyr 13,7 15,2 20,4 29,5 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Produksjonsinntekter jordbruk, kr 895, , , ,9 Variable kostnader, kr 259,8 358,8 445,4 764,8 Faste kostnader, kr 371,1 436,8 525,5 864,2 Driftsoverskudd jordbruket, kr 264,2 315,9 370,2 482,0 Fam.arb.fortjeneste per årsverk, kr 152,0 189,2 198,0 199,3 Brukerfamiliens nettoinntekt, kr 447,3 617,3 617,2 510,9 Egenkapitalprosent Tabellen viser at det er få deltakerbruk bak tallene i den minste og største gruppa. Dermed er det større usikkerhet angående representativitet og tilfeldige utslag fra enkeltbruk. Men en tydelig forskjell mellom gruppene er alderen på brukeren. I gjennomsnitt er brukeren på de største brukene 14 år yngre enn brukeren på de minste. Forskjellen i størrelse for antall årskyr er mindre enn forskjellen i antall dekar. Driftsoverskuddet øker med økt bruksstørrelse. Men familiens arbeidsfortjeneste per årsverk øker betydelig mindre. Dette skyldes blant annet at det er investert mer de senere år jo større brukene er. Balanseverdiene som nyttes ved beregning av kalkulert rentegodtgjøring ved utregning av familiens arbeidsfortjeneste, er dermed høye. En forholdsvis større del av driftsoverskuddet blir derfor regnet som kapitalgodtgjøring. Store investeringer har også medført betydelig mer gjeld på de større brukene. Dermed er det også større renteutgifter. Dette er en årsak til at brukerfamiliens nettoinntekt er lavere i gruppa med størst bruk sammenlignet med de to midterste gruppene. I tillegg reduseres inntekter utenom bruket, særlig lønnsinntekter, med økende bruksstørrelse. Det høye gjeldsnivået vises også ved fallende egenkapitalprosent med økt bruksstørrelse. De største brukene har bare 8 prosent egenkapital. 2.4 Investeringer I hvor stor grad det investeres i næringen, sier noe om framtidstro og vilje til modernisering hos brukerne. For å tallfeste dette brukes her begrepet nettoinvestering. Det vil si brutto investering, inkludert verdi av eget arbeid, minus avskrivning, investeringstilskudd og salg av driftsmidler. For en gruppe bør nettoinvesteringen være positiv over en tidsperiode for å holde driftsapparatet vedlike. Dette på grunn av at avskrivningene, som trekkes fra, er basert på historisk kostpris for driftsmidlet. Figur 2.6 viser samlet nettoinvestering per år for gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i siste ti-årsperiode. 10

19 Nord Norge Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr Figuren viser en markert økning i investeringene de siste årene, kr i 2008 og kr i Gjennomsnittlig årlig nettoinvestering for de 8 årene før var til sammenligning kr Figur 2.7 vier sum nettoinvestering per bruk i perioden fordelt på fire grupper av eiendeler Jord, grøfter og vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11

20 Figuren viser at det har vært mest investeringer i driftsbygninger de siste årene. Når en ser nærmere på hvilke bruk som har investert, er det særlig større melkebruk i Nordland som peker seg ut. Det er nærliggende å tro at den økte investeringslysten de senere år har sammenheng med åpningen for privat omsetning og, etter hvert også, leie av melkekvote. Prisen per liter ved kjøp av kvote i Nordland har også vært betydelig høyere enn i Finnmark og særlig Troms. Men med såpass få deltakerbruk, og når en ny driftsbygning i melkeproduksjon ofte kommer opp i 8 10 mill. kr i investering, vil enkeltbruk påvirke nettoinvesteringene i en gruppe sterkt. I mange år har Nord-Norge vært blant landsdelene med lavest nettoinvestering. Dette framgår av figur 2.8. Men de to siste årene har nettoinvesteringene på bruk i Nord- Norge vært større enn landsgjennomsnittet. Det er særlig investert mye på Jæren, og minst på flatbygdene i Trøndelag. Hele landet Østlandet, flatbygder Østlandet, andre bygder Jæren Agder og Rogaland, a b Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre bygder Nord Norge Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk regioner, kr Mange av de store investeringene er, i tillegg til investeringstilskudd til driftsbygninger, finansiert med lån. Samlet gjeld på de nordnorske driftsgranskingsbrukene var kr ved slutten av året. Dette er en økning på kr fra inngående balanse på de samme brukene. Gjelda utgjør 58 prosent av verdien av sum eiendeler per Dette er 2 prosentpoeng mer enn deltakerbrukene i 2008 hadde. Bøndene i Nord-Norge har størst gjeldsprosent blant landsdelene i driftsgranskingene. Gjeldsprosenten for landsgjennomsnittet var 45 prosent, og for landet utenom Nord-Norge 44 prosent. 12

21 2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat Bak gjennomsnittstallene i driftsgranskingene er det stor variasjon mellom brukene. Dette gjelder også for bruk med tilnærmet like forutsetninger. En del av variasjonen skyldes hvor brukene er i et tidsperspektiv i forhold til investeringsår for de tunge investeringene på gården. Når historisk kostpris nyttes som grunnlag for avskrivningene, vil bruk som nylig har investert, i for eksempel bygning og maskiner, få større kostnader og dermed dårligere resultat enn bruk med samme driftsomfang hvor de tunge investeringene ble foretatt for eksempel for 20 år siden. Men også når en ser bort fra avskrivningene, er det store variasjoner mellom brukene. For å belyse dette er melkeproduksjonsbrukene sortert i tre grupper etter størrelsen på driftsoverskudd per kuenhet før avskrivning. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg. Denne enheten nyttes for bedre å kunne sammenligne bruk med ulik størrelse på kjøttproduksjon. Tabell 2.4 viser noen nøkkeltall for de tre gruppene. Hver gruppe består av 20 eller 21 bruk. Høggruppa har størst driftsoverskudd og låggruppa minst per kuenhet. Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet Høg Middels Låg Produksjonsinntekter Kostnader (uten avskrivning) = Resultat før avskrivning Med 116 prosent høgere resultat i høggruppa enn i låggruppa er det nødvendig med nærmere sammenligning av disse gruppene. Tabell 2.5 viser noen viktige driftsmessige forskjeller mellom de to gruppene Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa Høg (18,9 kuenhet) Låg (22,7 kuenhet) I alt Per kuenhet I alt Per kuenhet Brukers alder Areal dekar Avling per dekar, FEm Melkekvote, liter Kvotefylling, % Arbeidsforbruk i J, timer Herav leid, timer Som tabellen viser, er det betydelig forskjell på areal, avling per dekar, kvotefylling og timer leid arbeid. Gjennomsnittsbrukeren i de to gruppene er omtrent like gammel. Forskjellen i produksjonsinntekter mellom høg og låg var kr per kuenhet. De viktigste inntektspostene er sammen med sum inntekter vist i figur

22 Husdyrprodukter Produksjonstilskudd Distriktstilskudd Sum Høg Låg Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet Låggruppa har mindre husdyrinntekter, produksjonstilskudd og distriktstilskudd enn de beste brukene. Forskjellen i distriktstilskudd har delvis sammenheng med at gjennomsnittsbruket i høggruppa ligger lengre nord enn gjennomsnittsbruket i låggruppa. Dette slår særlig ut på distriktstilskudd på melk, som er svært differensiert fra sør til nordøst i landsdelen. Kostnadene deles ofte i variable og faste kostnader. Forskjellen mellom høg- og låggruppa er vist i figur Variable kostnader Faste kostnader Sum Høg Låg Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr 14

23 Låggruppa har kr mer i variable kostnader enn brukene i høggruppa. Det er brukt mer penger per kuenhet på de fleste variable kostnadene. Dette er for eksempel kraftfôr, forbruksartikler og medisin/veterinær. Det er særlig verdt å merke seg at det i låggruppa er brukt kr 204 til gjødsel og kalk per dekar. I høggruppa er det til sammenligning brukt kr 144. Som vist i tabell 2.5 hadde låggruppa lavere avling per dekar enn høggruppa, tross betydelig større kostnader til gjødsel. For faste kostnader har låggruppa brukt kr mer per kuenhet enn høggruppa. Det er særlig tre typer faste kostnader som slår sterkt ut. De er vist i figur Leid arbeid Vedlikehold maskiner Leasing Høg Låg Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr Større kostnader til leid arbeid i låggruppa samsvarer med større timeforbruk vist i tabell 2.5. For brukerfamiliens totale økonomi kompenseres dette med at låggruppa har omtrent like mye mer i lønnsinntekt enn høggruppa. Vedlikehold av maskiner er kr større per kuenhet for brukene i låggruppa. Balansetallene tyder på en noe større/dyrere egen maskinpark i låggruppa. Men de har i tillegg en del maskiner som er leaset. Kostnadene til leasing er kr per kuenhet i låggruppa og kr 800 i høggruppa. Dette er en vesentlig forskjell, og utgjør en total differanse mellom gruppene på kr Med stor andel leasede maskiner skulle det teoretisk være færre maskiner i balansen, mindre gjeld og dermed mindre renteutgifter. Men balanseverdiene er større i låggruppa, gjelda er 1,6 mill. kr større og renteutgiftene kr større i låggruppa 15

24 3 Økologisk landbruk Regjeringen Stoltenberg II la i Soria Moria-erklæringen nye mål for økologisk landbruk. I 2020 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk. Debio utgir hvert år statistikk over økologisk landbruksproduksjon i Norge. I 2009 var 4,3 prosent av landbruksarealet i Norge økologisk. Tar vi med karensareal, er 5,6 prosent av arealet økologisk drevet. I Nord-Norge er det relativt mer økologisk landbruk i Nordland enn i Troms og Finnmark. I Nordland var 5,1 prosent av samlet jordbruksareal økologisk drevet i 2009 mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent. Det var 158 økologiske driftsenheter i Nordland i I Troms og Finnmark var det henholdsvis 55 og 7 økologiske bruk dette året. Det har gradvis blitt mer økologisk areal de siste årene. I 2007 var 4,5 prosent av jordbruksarealene i Nordland økologiske, og i Troms og Finnmark utgjorde de økologiske arealene dette året 2,3 og 0,9 prosent av sum jordbruksareal. Men det er langt igjen for at regjeringens ambisiøse målsetting for økologisk landbruk skal bli oppfylt. I Nordland var det 141 økologiske melkekyr i Disse utgjør 0,8 prosent av alle melkekyr i fylket. Av andre økologiske husdyr var det i (4,8 %) sauer og lam og 141 ammekyr (3,4 %) i Nordland. I Troms var det i økologiske melkekyr (0,8 %) og (2,2 %) økologiske sauer og lam. De eneste økologiske husdyr i Finnmark i 2009 finner vi innenfor saueholdet. Her var 383 sauer og lam økologiske, og dette utgjorde 3,4 prosent av alle sauer og lam i fylket. 3.1 Økonomien i økologisk landbruk Mange driver økologisk landbruk av ideologiske grunner. Andre velger en slik driftsform fordi de tror økonomien er bedre i økologisk enn i konvensjonell produksjon. Spørreundersøkelse i NILF-Notat viser at det økonomiske aspektet betyr stadig mer når gårdbrukere velger å drive økologisk. Et viktig spørsmål blir da hvordan økonomien er i økologisk landbruk sammenlignet med konvensjonell produksjon. I driftsgranskingene i jordbruket var det for 2009 med 46 økologiske bruk. Av disse er bare to bruk fra Nord-Norge. Det må være minst fem bruk i en gruppe for at vi kan publisere tall for denne gruppen. Derfor kan vi ikke si noe om økonomien i økologisk landbruk i Nord-Norge. Isteden vil vi vise tall for økologisk sauehold og økologisk melkeproduksjon i hele landet og sammenligne disse tallene med resultater fra tilsvarende konvensjonelle bruk Økologisk melkeproduksjon Produksjonen er til en viss grad noe ulik i økologisk melkeproduksjon sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift. De økologiske melkeproduksjonsbrukene er noe større i areal enn gjennomsnittet for de konvensjonelle melkebrukene i driftsgranskingene. Dessuten er kjøttproduksjon relativt mye større på de konvensjonelle melkebrukene enn på de økologiske brukene. Dette må en ta hensyn til når en sammenligner de økonomiske resultatene for økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. 16

25 Ved å sortere de konvensjonelle melkebrukene, kan vi lage grupper med konvensjonelle bruk som ligner de økologiske brukene i forhold til antall årskyr eller størrelse på jordbruksarealet. For 2009 har NILF hatt tilgang til regnskapsmateriale for 30 økologiske melkeproduksjonsbruk. 28 av disse brukene var også med i statistikken for I tabell 3.1 er det vist gjennomsnittstall for disse brukene. Tabellen viser også tall for 185 konvensjonelle melkeproduksjonsbruk som i gjennomsnitt for 2009 var like store som de økologiske brukene med hensyn til antall årskyr. Disse brukene kommer omtrent fra det samme geografiske området som de økologiske brukene, og de var også med i driftsgranskingene for Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon Økologiske melkebruk Konvensjonelle melkebruk Antall bruk Areal i alt, daa Herav grovfôr og beite Grovfôr og beite, FEm per daa Antall årskyr 23,4 23,9 23,1 23,9 Antall kviger > 1 år 11,9 12,2 12,9 13,4 Antall okser > 1 år 1,1 1,2 6,3 6,7 Ytelse per årsku, kg Omsatt melk, liter Melkekvote, liter Melkepris, kr per liter 4,62 4,73 3,93 4,01 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Arbeidsforbruk per årsku, timer Inntekter fra husdyrholdet, kr Tilskudd, kr Andre inntekter, kr Produksjonsinntekter i alt, kr Variable kostnader i alt, kr Herav kraftfôr Herav gjødsel og kalk Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr Avskrivninger, kr Driftsoverskudd jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr Det er mange forskjeller mellom de økologiske og de konvensjonelle melkebrukene. De økologiske brukene oppnår lavere avlinger enn de konvensjonelle. Dette kompenseres med at de økologiske brukene må bruke større arealer enn de konvensjonelle brukene for å kunne skaffe nok grovfôr til buskapen. Melkeavdråtten er høyere på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske driftsenhetene. Dessuten produseres det mye mer kjøtt på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. De økologiske brukene har nesten ingen oksekjøttproduksjon. 17

26 Det er en utfordring for de som driver økologisk, å skaffe nok grovfôr. Dette er nok en av årsakene til at mange av de økologiske brukene ikke greier å fylle melkekvoten. I 2008 var det en forskjell mellom melkekvote og omsatt melkemengde på omtrent liter. Denne forskjellen var i 2009 redusert til vel liter. De konvensjonelle brukene greide nesten helt å fylle melkekvoten i 2008, mens de i 2009 hadde en underdekning på liter. På tross av at de økologiske melkebrukene har produsert mindre melk og kjøtt enn tilsvarende konvensjonelle bruk, er det de økologiske brukene som har oppnådd høyest driftsoverskudd i jordbruket. Prisen som gårdbrukeren får utbetalt for økologisk kjøtt og melk, er bedre enn for de samme konvensjonelle produktene. Dessuten gir økologisk landbruk mer i tilskudd enn tilsvarende konvensjonell produksjon. De variable kostnadene er en god del lavere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle. Kostnadene til gjødsel og kalk er naturligvis betydelig lavere på økologiske bruk enn på de bruk som bruker kunstgjødsel. Derimot er de faste kostnadene større på de økologiske melkebrukene enn på de konvensjonelle. Den viktigste årsaken til dette er at de økologiske brukene bruker mer leid hjelp enn de konvensjonelle. Dessuten er avskrivningene størst på de økologiske brukene Økologisk sauehold Det er bare med fem økologiske sauebruk i driftsgranskingene for Disse brukene kommer fra Østlandet og Vestlandet, og har vært med i statistikken også i 2007 og I tabell 3.2 er det presentert tall fra disse brukene. En må være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner med hensyn til økonomien i økologisk sauehold på grunnlag av så få bruk. De økologiske brukene er forholdsvis små med et gjennomsnitt på 89 vinterfôra sau i Vi har laget en sammenligningsgruppe med konvensjonelle bruk av samme størrelse fra det samme geografiske området. Alle disse brukene har også vært med i driftsgranskingene for 2007 og Det er mange likhetspunkter mellom de økologiske og de konvensjonelle sauebrukene, men også en del forskjeller. Avlingsnivået er lavere for de økologiske brukene, og dette gjør at de trenger et større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. Avdråtten er derimot omtrent like høy for begge grupper av bruk, og det er ikke store forskjeller når det gjelder sum variable kostnader. På samme måte som for de økologiske melkebrukene, så har de økologiske sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. Den største forskjellen mellom de to gruppene av bruk finner vi når de gjelder utbetalt tilskudd. De økologiske sauebrukene har en god del mer tilskudd enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene. Dette forholdet er en viktig årsak til at de økologiske sauebrukene har oppnådd bedre driftsoverskudd i jordbruket enn de konvensjonelle brukene. 18

27 Tabell 3.2 Sammenligning av økologisk og konvensjonelt sauehold Økologisk sauehold Konvensjonelt sauehold Antall bruk Areal i alt, daa Herav grovfôr og beite Grovfôr og beite, FEm per daa Antall vinterfôra sauer Antall gagnslam per vinterfôra sau 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 Kg kjøtt per vinterfôra sau Pris sau- og lammekjøtt, kr per kg 39,32 43,32 39,29 33,20 38,39 36,90 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Arbeidsforbruk per vfs., timer Inntekter fra husdyrholdet, kr Tilskudd, kr Andre inntekter, kr Produksjonsinntekter i alt, kr Variable kostnader i alt, kr Herav kraftfôr Herav gjødsel og kalk Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr Avskrivninger, kr Driftsoverskudd jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr

28 4 Tabellsamling Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene: Tabell 1 Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 3 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 5 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 6 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa. Tabell 7 Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 8 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 9 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 10 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 11 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper. Tabell 13 Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper. Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 18 Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler: A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer C. Produksjonsinntekter per bruk D. Kostnader per bruk E. Resultatregning F. Balanse og egenkapital per

29 Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser Antall bruk Brukers alder Arealfordeling og avling Korn, daa 1,2 0,8 0,7 0,8 1,9 Grovfôr, daa 245,0 256,4 258,5 286,2 304,9 Annet areal, daa 2,4 2,1 2,3 2,8 1,9 Jordbruksareal, daa 248,7 259,2 261,5 289,9 308,7 - herav leid areal, daa 95,8 97,1 104,1 125,5 137,6 Korn, FEm pr daa 1) Grovfôr, FEm pr daa Jordbruksareal, FEm pr daa Husdyrproduksjon Antall årskyr 10,3 10,5 11,0 11,9 12,2 Kumelk, liter omsatt Produsert melk pr årsku, kg Storfekjøtt, kg omsatt Antall vinterfôra sauer (vfs) Kg kjøtt pr vfs Ull, kg omsatt pr vfs 5,3 4,6 4,7 4,3 4,6 Årsgeiter 11,4 11,2 10,3 9,4 11,1 Geitemelk, liter omsatt Produsert melk pr årsgeit, kg Arbeidsforbruk, timer Bruker Ektefelle Barn under 17 år Sum familie Leid arbeid Sum timer i jordbruket Sum timer familie i skogbruket Sum timer i tilleggsnæring Familiens arbeid på nyanlegg Familiens arb. i annen virksomhet i alt Oppnådde priser Kumelk, kr pr l 3,46 3,46 3,74 3,90 3,98 Kukjøtt, kr pr kg 27,54 28,17 29,31 31,41 33,41 Annet storfekjøtt, kr pr kg 31,79 32,54 34,43 36,66 38,58 Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 25,55 28,41 32,23 36,86 35,85 Ull, kr pr kg 32,29 33,57 31,27 32,03 29,14 Geitemelk, kr pr l 4,34 4,14 4,44 4,93 4,99 Tabell 1b. Nettoinvesteringer Jord, grøfter og vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote (ku og geit) Sum nettoinvesteringer ) Inkl. nyttet halmavling 21

30 Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk Korn Andre planteprodukter Planteprodukter i alt Storfe, melk Storfe, livdyr Kuslakt Annet storfeslakt Sauer, livdyr og slakt Ull Geiter, melk Geiter, livdyr og slakt Andre inntekter, husdyrholdet Husdyrprodukt i alt Kulturlandskapstilskudd 1) Arealtilskudd, grovfôr Arealtilskudd, annet Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) Bunnfradrag Driftstilskudd melk geit Distriktstilskudd geit Grunntilskudd geit Driftstilskudd melk/driftstilsk. kjøttfeprod Distriktstilskudd storfe Distriktstilskudd sau Grunntilskudd sau Beitetilskudd Regionale miljøtilskudd Refunderte avløserutgifter Andre tilskudd Tilskudd i alt Leieinntekter, traktor og redskap Andre inntekter Produksjonsinntekter i alt Tabell 1d. Kostnader pr bruk Kraftfôr Andre fôrkostnader inkl. beiteleie Såvarer Handelsgjødsel og kalk Plantevernmidler Konserveringsmidler Andre forbruksartikler m.v Kjøp av dyr Sum variable kostnader Leid arbeid Drivstoff Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl Vedl.h. driftsbygninger Vedl.h. traktor og maskiner Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl Avskr. driftsbygninger Avskr. traktor og maskiner Maskinleie Leie av bygninger 2) Leie av kvote 2) Andre faste kostnader Sum faste kostnader Kostnader i alt Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 1,61 1,79 1,89 2,09 2,10 Netto mekaniseringskostnader pr daa ) Var tidligere en del av arealtilskuddet 22 2) Var tidligere regnet inn i maskinleie

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

Hva koster grovfôret?

Hva koster grovfôret? Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms NOTAT 2014 4 Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 19, 2016 ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 ØYVIND HANSEN, OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD-NORGE

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Notat 2003 10 Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Nils Kristian Nersten Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Kristin Stokke Tittel Forfattere Nils Kristian Nersten, Agnar Hegrenes, Otto Sjelmo,

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008

Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Foto: Ane Lyng NOTAT 2009 20 Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Torbjørn Haukås Ivar Hovland Anastasia Olsen Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Omsettelige melkekvoter

Omsettelige melkekvoter NOTAT 2009 11 Omsettelige melkekvoter Betalingsevne og effekter Anders Nordlund Ole Kristian Stornes Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår

Detaljer

Økonomien i birøkt konvensjonell og økologisk drift

Økonomien i birøkt konvensjonell og økologisk drift NOTAT 2013 10 Økonomien i birøkt konvensjonell og økologisk drift HEIDI ANASTASIA IRENE KNUTSEN OLSEN GRØNNINGSÆTER NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

NOTAT 2012 2. Støtte til økologisk landbruk

NOTAT 2012 2. Støtte til økologisk landbruk NOTAT 2012 2 ODDMUND HJUKSE OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011 NOTAT 2013 2 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011 Trendar og økonomisk utvikling 2002 2011 Tabellsamling 2007 2011 ANASTASIA TORBJØRN HEIDI OLSEN HAUKÅS KNUTSEN NILF gjev ut ei rekkje

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Notat 2007 10 Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Erland Kjesbu Otto Sjelmo Tittel Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Forfattere Erland Kjesbu, Otto Sjelmo

Detaljer

Kontoplan for Landbruksregnskap

Kontoplan for Landbruksregnskap Kontoplan for Landbruksregnskap Tilpasset NS 4102 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Benyttes av Agro Økonomi fra og med år 2001 NILF`s morkontoplan kan skrives ut under : Rapporter velg

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms

Utviklingen i jordbruket i Troms Utviklingen i jordbruket i Troms Hanne Eldby Rapport 4 2016 Forord Utviklingen i Troms-jordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Effekt og resultatindikatorer for Innovasjon Norges virkemidler til jordbruksforetak

Effekt og resultatindikatorer for Innovasjon Norges virkemidler til jordbruksforetak NOTAT 2014 13 Effekt og resultatindikatorer for Innovasjon Norges virkemidler til jordbruksforetak ANNE STRØM PRESTVIK IVAR PETTERSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar

Detaljer

Hest som tilleggsnæring

Hest som tilleggsnæring Foto: Ane Lyng NOTAT 2009 19 Torbjørn Haukås Heidi Knutsen Ane Margrethe Lyng Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Torbjørn Haukås, Heidi Knutsen og Ane Margrethe Lyng Prosjekt Hest og

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg

Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 2 Referansebruksberegninger 2000 m/4 vedlegg 2 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 6 1.2 Årets referansebruksberegninger 7 2 JUSTERING AV GRUNNLAGSDATA

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 NOTAT 2015 9 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 OLE KRISTIAN STORNES i Fôrkalkyler NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Driftsgranskinger i jord- og skogbruk

Driftsgranskinger i jord- og skogbruk S-094-05 Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Regnskapsresultater 2004 Account results in agriculture and forestry 2004 94. regnskapsår Tittel Utgiver Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Detaljer

Det krever sin bonde! en undersøkelse av motiver og økonomi i økologisk melkeproduksjon

Det krever sin bonde! en undersøkelse av motiver og økonomi i økologisk melkeproduksjon Notat 2008 2 Det krever sin bonde! en undersøkelse av motiver og økonomi i økologisk melkeproduksjon Ane Margrethe Lyng Ellen Marie Forsberg Ola Flaten Tittel Det krever sin bonde! En undersøkelse av motiver

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2014 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2014 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer