NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES
|
|
- Jorun Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOT AT Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES
2 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk». «Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri». Resultater fra forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rapport» en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger «Notat» en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter fra mindre prosjekter. «Discussion paper» en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering). NILF gir også ut: «Merverdiavgiftsnøkkel for landbruket» «Kontoplan for landbruksregnskap tilpasset NS 4102» Regionale dekningsbidragskalkylar. NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut: «Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett) «Referansebruksberegninger» «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» «Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på:
3 NOTA T Økonomienn i jordbruket i Nord-N Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk Aktuelle artikler og tabellsamling Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes
4 Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk Aktuelle artikler og tabellsamling Øyvind Hansen, Ole Kristian Stornes Publisering av distriktstall (D223) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2011 Antall sider 81 ISBN ISSN Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii
5 Forord NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2009 omfattet granskingen 848 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2009 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2009 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Den kraftige økningen i investeringsnivået for de nordnorske gårdsbrukene belyses. Videre er det en analyse av årsakene til at melkebruk med tilnærmet like forutsetninger, har svært ulik lønnsomhet. Økologisk landbruk omtales i et eget kapittel. Driftsmessige og økonomiske nøkkeltall for økologisk melkeproduksjon og økologisk sauehold sammenlignes med tidligere år, og med tilsvarende tall for konvensjonelle bruk. Analysene bygger i stor grad på opplysninger fra bruk fra andre deler av landet, men er interessante også for nordnorske forhold. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. NILFs distriktskontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord- Norge. Ole Kristian Stornes har skrevet kapitlet om økologisk landbruk, mens Øyvind Hansen har skrevet den øvrige teksten, laget tabelldelen og redigert notatet. Anne Bente Ellevold har ferdigstilt notatet for trykking. Oslo, januar 2011 Ivar Pettersen iii
6 iv
7 Innhold 1 INNLEDNING ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK I NORD-NORSK LANDBRUK I Viktige resultat for landsdelen Resultat for driftsform, størrelse og fylker Bruksstørrelse Investeringer Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomien i økologisk landbruk Økologisk melkeproduksjon Økologisk sauehold TABELLSAMLING FORKLARING PÅ FAGUTTRYKK Figurer Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål , 2009-kroner... 3 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer... 4 Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge kr... 5 Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge , 2009-kr... 5 Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon , kr... 7 Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11 Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk regioner, kr Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr Tabeller Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr... 8 Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr... 9 Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon v
8 Tabellsamling Tabell 1 Nord-Norge. Alle produksjoner. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe daa Tabell 3 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe daa Tabell 4 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelesegruppe daa Tabell 5 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe daa Tabell 6 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe over 500 daa Tabell 7 Nord-Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 8 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 9 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 10 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa Tabell 11 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord-Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper Tabell 13 Nord-Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 18 Troms. Driftsform melk. All størrelsesgrupper Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper vi
9 1 Innledning Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise årlig økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard dekningsbidrag over 8 ESU (European Size Unit). Det tilsvarer ca. kr Driftsgranskingene skal dermed være representativ for av de foretak som fikk produksjonstilskudd i Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2009 var det med 848 bruk, herav 107 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld og egenkapital, og privat forbruk kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. I tillegg analyseres investeringsvirksomheten på gårdsbrukene. Til slutt i kapitlet analyseres årsakene til at melkebruk med tilnærmet samme driftsgrunnlag har svært ulik lønnsomhet. Økonomien i økologisk produksjon omtales i kapittel 3. Dette er i hovedsak basert på data fra bruk fra hele landet, men hovedtrekkene og konklusjonene er aktuelle også for Nord-Norge. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er det et kapittel hvor sentrale faguttrykk brukt i notatet er forklart. 1
10 2 Økonomiske utviklingstrekk i nord-norsk landbruk i Viktige resultat for landsdelen Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på. Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens Nettoinntekt viser resultat for brukerfamilien. Resultatmålene Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsgreiner og områder og også mellom år. Vederlaget til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål i forbindelse med jordbruksforhandlingene, mens familiens arbeidsfortjeneste er bedre egnet til å belyse effektivitet og lønnsomhetsnivå i jordbruket. Det kan også brukes til sammenligning med grupper utenom landbruket, for eksempel lønnsmottakere. Driftsoverskuddet forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling til eget arbeid, og til egen og lånt kapital i næringen. I 2009 økte driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge med kr til kr Økningen tilsvarer 2,1 prosent. Den kraftige økningen som ble registrert i 2007 og 2008 fortsatte dermed ikke i I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer. De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid, verdi av videreforedling og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og tilleggsnæring er vanlig på mange gårdsbruk. Men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens økonomi. I 2009 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring på kr , som er kr 200 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var i gjennomsnitt kr Dette er bare halvparten av overskuddet i Nedgangen kan forklares med generell lav aktivitet i tømmerhogsten på grunn av lave priser. Samlet driftsoverskudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr , som er kr mer enn i På de fleste gårdsbruk har familien også inntekt fra virksomhet utenom gården. Den viktigste og vanligste inntektskilden er lønnet arbeid. Men også næringsvirksomhet utenom bruket spiller en stor rolle på noen bruk. I tillegg kommer inntekter fra pensjoner, sykepenger, renter og andre kapitalinntekter, mens renteutgifter og kår trekkes fra ved beregningen av nettoinntekten. For brukerfamilien viser nettoinntekten, pluss/minus verdiregulering, hva som er disponibelt til privat forbruk og skatt. Nettoinntekten for brukerfamilien var i middel kr i Dette er en økning på kr (4,6 %). Bak nettoinntekten ligger det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk. Kr (9 %) mer i lønnsinntekter er hovedårsaken til økt nettoinntekt for brukerfamilien. Lønnsinntektenes andel av brukerfamiliens samlede inntekter (før fradrag av renteutgifter og kår) har vært stabil på rundt 1/3 i siste 10-årsperiode. Samlet driftsoverskudd fra gården har gjennom perioden også vært stabil på ca. 53 prosent av samlet inntekt. I løpet av 2009 falt rentenivået betydelig i Norge. Dette påvirket også brukerfamiliens nettoinntekt ved at det ble betalt mindre i renteutgifter og mottatt mindre renteinntekter i 2009 enn året før. Gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i driftsgranskingene hadde per kr i lån, og kr i bankinnskudd. Nedgangen i lånerenta betydde dermed mest. Statistisk sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig utlånsrente i 2009 til 4,9 prosent mot 7,3 prosent i Denne 2
11 nedgangen var viktig i et år hvor driftsgranskingsbrukene økte gjelda med kr Netto rentenedgang (lånerente innskuddsrente) var kr for gjennomsnittsbruket. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk regnes ut ved at det fra driftsoverskuddet trekkes en kalkulert rente på verdien av eiendelene i næringen. En står da tilbake med arbeidsfortjenesten, og beregnet per årsverk gir den et uttrykk for lønnsomhet og effektivitet som kan sammenlignes mellom f. eks. produksjoner, områder, tidligere år og mot lønnsnivået i andre grupper i samfunnet. Den kalkulerte renta som her nyttes, er beregnet ut fra data fra Norges bank, ligger mellom rentenivået for langsiktige innskudd og langsiktig gjeld. Rentefoten brukt i driftsgranskingene ble halvert fra 6 prosent i 2008 til 3 prosent i Dette medførte at rentekravet i 2009 ble kr lavere enn i Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med kr (21,4 %) til kr Til sammenligning hadde industriarbeidere i NHO-bedrifter en økning i årslønn på kr til kr (Arbeidsdepartementet). Et årsverk i nord-norsk landbruk «lønnes» dermed med ca. 57 prosent av årslønna for industriarbeidere. Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk som mål på hvordan inntektssituasjonen i landbruket er. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen. Vederlaget ble kr per årsverk, som er en økning på kr eller 6 prosent fra Reduksjonen i rentenivået medvirker også her til at den prosentvise økningen er større enn for driftsoverskudd hvor rentene ikke er med i beregningen. Figur 2.1 viser hvordan familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsoverskudd jordbruk og nettoinntekt har utviklet seg de siste 10 år. Konsumprisindeksen er brukt for å regne alle verdiene om til 2009-kroner Nettoinntekt Dr.overskudd J Fam arb.fortjen årsverk Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål , 2009-kroner 3
12 Siden år 2000 har jordbruksfradrag direkte i selvangivelsen vært en del av de inntektspolitiske virkemidlene. Fra en beskjeden start de første årene økte jordbruksfradragets betydning kraftig fra 2006 til Etter det har det vært små endringer i reglene, og også små endringer i fradragets virkning. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget på Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er beregnet til kr i Dette er det samme som i Tilsvarende virkning på familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er kr , som er kr 200 mer enn i Beregningen av inntektsvirkningene bygger på forutsetninger om bl.a. 33 prosent skatt og full utnytting av beregnet jordbruksfradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i resultatmålene i figur Resultat for driftsform, størrelse og fylker Figur 2.2 viser driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge fordelt på driftsformer. 5 9 Ku 13 Sau Geit Storfekjøtt 62 Andre 18 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer Det er to færre deltakerbruk enn året før. Gruppen Andre omfatter bruk som har inntekt fra melkekvotesalg, bruk med kombinerte driftsformer, for eksempel ku og sau, og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok antall deltakere til å regne gjennomsnittstall for. Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk. Resultatene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Og eventuell utskifting av deltakerbruk kan få stor betydning for gjennomsnittet. Brukene med ku er dominerende i deltakermassen. Figurene 2.3 og 2.4 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk de siste fem årene for de tre største driftsformene. Årene er regnet om til 2009 kroner i samsvar med konsumprisindeksen. 4
13 Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge kr Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge , 2009-kr Figur 2.3 viser redusert driftsoverskudd for ku, og økt driftsoverskudd for geit. Sau og storfekjøtt har betydelig lavere driftsoverskudd enn ku og geit. Sau har en liten reduksjon i driftsoverskuddet, mens storfekjøtt har en forholdsvis stor økning fra året før. På grunn av at det er få bruk bak gjennomsnittet er tallene noe usikre for denne driftsformen, men utviklingen fra året før på disse brukene er godt dokumentert. På inntektssiden førte en prisøkning på kjøtt på kr 4,09 til kr i økt slakteinntekt. I tillegg hadde brukene lavere kostnader enn året før. Driftsoverskuddet ble kr større enn i I tillegg ble rentekravet i jordbruket sterkt redusert på grunn av 5
14 rentenedgangen slik at arbeidsfortjenesten per årsverk ble mer enn fordoblet fra et lavt nivå i Det er også verdt å merke seg den forholdsvis store økningen i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk for geit. Det har vært økt lønnsomhet for geit fra Økt størrelse på buskap og produksjon er en hovedårsak til den økonomiske framgangen. Gjennomsnittsbruket med geit har økt fra 76,2 årsgeiter og liter melk omsatt i 2005 til 91,5 årsgeiter og liter i Denne økningen har skjedd uten at timeforbruket har endret seg, med andre ord en kraftig effektivisering. I tillegg ble det i 2009 registrert lavere kostnader enn året før. Mange bruk med geit har gjennom prosjektet «Friskere geiter» også fått bukt med sykdommer som tidligere hemmet produksjonen. Brukene med sau hadde lavere driftsoverskudd i 2009 enn året før. Hovedårsaken er noe færre dyr og kr 1,15 lavere kjøttpris enn året før. Nedgangen i kjøttpris står i kontrast til prisøkningen på storfekjøtt. Det er lite som tyder på at prisnedgangen skyldes dårligere kvalitet på slaktene. Også brukene med sau hadde svært god kostnadskontroll ved at samlende kostnader ble redusert med kr For den viktigste produksjonen i landsdelen, melkeproduksjon på ku, var resultatet i 2009 lite endret fra året før. Driftsoverskuddet ble kr lavere enn i Dette til tross for en kraftig vekst på inntektssiden (kr eller 8 %). Inntektene økte på grunn av større driftsomfang, større produksjon per dyr og økte priser på melk og kjøtt. Dette føyer seg inn i en utvikling som har skjedd over flere år. Men problemet er at kostnadene økte mer enn inntektene i Variable kostnader økte med kr (15 %), særlig på grunn av prisstigning på kunstgjødsel og kraftfôr. Faste kostnader økte også mye, kr (8 %). Både nominelt og prosentvis var det her størst økning på kostnadene til leid hjelp. Kumelkproduksjon er forholdsvis kapitalkrevende. Verdien av eiendeler i jordbruket var i gjennomsnitt 2,1 mill. kr per bruk. Dermed fikk en halvering av rentefoten fra 6 til 3 prosent ved beregning av familiens arbeidsfortjeneste stor betydning. Per årsverk økte familiens arbeidsfortjeneste med kr til kr Antall deltakerbruk med ku er såpass stort at det kan beregnes fylkestall. Figur 2.5 viser familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de tre fylkene i landsdelen og sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tall for årene er regnet om til 2009-kroner med konsumprisindeksen. 6
15 Nordland Troms Finnmark Landet Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon , kr Både fylkene i landsdelen og landsgjennomsnittet viser økning i lønnsomheten i 2009 sammenlignet med året før. Finnmark har størst økning med kr Kumelkbrukene i Troms og Finnmark hadde bedre resultat enn landsgjennomsnittet, mens Nordland ligger under landsgjennomsnittet. Generelt skyldes forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge i hovedsak distriktstilskudd på melk og ulik størrelse på brukene. Men også kostnadsnivået spiller en viktig rolle. For eksempel hadde brukene i Nordland kr i sum kostnad per årsku, mot kr i Finnmark, det vil si en differanse på kr Nå er disse tallene ikke helt sammenlignbare, ettersom brukene i Nordland produserte 212 liter mer melk og 138 kg mer kjøtt per årsku enn brukene i Finnmark. Men selv etter korrigering for denne merproduksjonen, har brukene i Nordland betydelig større kostnader per årsku. Totaløkonomien for driftsformene er vist som nøkkeltall i tabell 2.1 og 2.2. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar henholdsvis med 58 og 55 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku og geit. Tilsvarende tall for sau og storfekjøtt er 36 og 33 prosent. Brukerfamilien på bruk med storfekjøttproduksjon har mest lønnsinntekt. Dette bidrar til at de også har størst nettoinntekt blant disse fire gruppene. Brukene med sau og storfekjøtt har betydelig mindre gjeld enn brukene i de to gruppene med melkeproduksjon. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. For alle gruppene er det betydelig sparing i Det vil si at privat forbruk og skatt var mindre enn samlet inntekt. Egenkapitalprosenten var 2 prosentpoeng lavere for brukene med ku sammenlignet med For sau var den uendret, mens den økte med henholdsvis 4 og 3 prosentpoeng for geit og storfekjøtt. 7
16 Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr Ku Geit Kr % Kr % Produksjonsinntekter Variable kostnader Faste kostnader = Driftsoverskudd jordbruk Driftsoverskudd skogbruk Driftsoverskudd tilleggsnæring = Driftsoverskudd gården Driftsoverskudd annen næring Lønnsinntekt Pensjoner og sykepenger Andre inntekter Renteinntekt =Samlet inntekt Renteutgifter Kårutgifter = Nettoinntekt Netto verdiregulering Privat forbruk Betalte skatter = Sparing Eiendeler i jordbruket Eiendeler i alt Gjeld = Egenkapital
17 Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr Sau Storfekjøtt Kr % Kr % Produksjonsinntekter Variable kostnader Faste kostnader = Driftsoverskudd jordbruk Driftsoverskudd skogbruk Driftsoverskudd tilleggsnæring = Driftsoverskudd gården Driftsoverskudd annen næring Lønnsinntekt Pensjoner og sykepenger Andre inntekter Renteinntekt =Samlet inntekt Renteutgifter Kårutgifter = Nettoinntekt Netto verdiregulering Privat forbruk Betalte skatter = Sparing Eiendeler i jordbruket Eiendeler i alt Gjeld = Egenkapital Bruksstørrelse Deltakerbrukene i driftsgranskingene er av varierende størrelse. De minste brukene med standard dekningsbidrag under ca. kr er, som nevnt i innledningen, ikke representert. Bruksstørrelsen er også nært knyttet til driftsformen. For Nord-Norge er det bare innen melkeproduksjon vi har nok deltakerbruk til å analysere forskjeller relatert til bruksstørrelse. I driftsgranskingene brukes jordbruksareal som grunnlag for inndeling etter størrelse. Tabell 2.3 viser noen nøkkeltall for de nordnorske deltakerbrukene med melkeproduksjonsbrukene, sortert på fire størrelsesgrupper. 9
18 Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge dekar Dekar dekar Over 500 dekar Antall bruk Brukers alder, år Jordbruksareal, dekar Årskyr 13,7 15,2 20,4 29,5 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Produksjonsinntekter jordbruk, kr 895, , , ,9 Variable kostnader, kr 259,8 358,8 445,4 764,8 Faste kostnader, kr 371,1 436,8 525,5 864,2 Driftsoverskudd jordbruket, kr 264,2 315,9 370,2 482,0 Fam.arb.fortjeneste per årsverk, kr 152,0 189,2 198,0 199,3 Brukerfamiliens nettoinntekt, kr 447,3 617,3 617,2 510,9 Egenkapitalprosent Tabellen viser at det er få deltakerbruk bak tallene i den minste og største gruppa. Dermed er det større usikkerhet angående representativitet og tilfeldige utslag fra enkeltbruk. Men en tydelig forskjell mellom gruppene er alderen på brukeren. I gjennomsnitt er brukeren på de største brukene 14 år yngre enn brukeren på de minste. Forskjellen i størrelse for antall årskyr er mindre enn forskjellen i antall dekar. Driftsoverskuddet øker med økt bruksstørrelse. Men familiens arbeidsfortjeneste per årsverk øker betydelig mindre. Dette skyldes blant annet at det er investert mer de senere år jo større brukene er. Balanseverdiene som nyttes ved beregning av kalkulert rentegodtgjøring ved utregning av familiens arbeidsfortjeneste, er dermed høye. En forholdsvis større del av driftsoverskuddet blir derfor regnet som kapitalgodtgjøring. Store investeringer har også medført betydelig mer gjeld på de større brukene. Dermed er det også større renteutgifter. Dette er en årsak til at brukerfamiliens nettoinntekt er lavere i gruppa med størst bruk sammenlignet med de to midterste gruppene. I tillegg reduseres inntekter utenom bruket, særlig lønnsinntekter, med økende bruksstørrelse. Det høye gjeldsnivået vises også ved fallende egenkapitalprosent med økt bruksstørrelse. De største brukene har bare 8 prosent egenkapital. 2.4 Investeringer I hvor stor grad det investeres i næringen, sier noe om framtidstro og vilje til modernisering hos brukerne. For å tallfeste dette brukes her begrepet nettoinvestering. Det vil si brutto investering, inkludert verdi av eget arbeid, minus avskrivning, investeringstilskudd og salg av driftsmidler. For en gruppe bør nettoinvesteringen være positiv over en tidsperiode for å holde driftsapparatet vedlike. Dette på grunn av at avskrivningene, som trekkes fra, er basert på historisk kostpris for driftsmidlet. Figur 2.6 viser samlet nettoinvestering per år for gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i siste ti-årsperiode. 10
19 Nord Norge Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr Figuren viser en markert økning i investeringene de siste årene, kr i 2008 og kr i Gjennomsnittlig årlig nettoinvestering for de 8 årene før var til sammenligning kr Figur 2.7 vier sum nettoinvestering per bruk i perioden fordelt på fire grupper av eiendeler Jord, grøfter og vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11
20 Figuren viser at det har vært mest investeringer i driftsbygninger de siste årene. Når en ser nærmere på hvilke bruk som har investert, er det særlig større melkebruk i Nordland som peker seg ut. Det er nærliggende å tro at den økte investeringslysten de senere år har sammenheng med åpningen for privat omsetning og, etter hvert også, leie av melkekvote. Prisen per liter ved kjøp av kvote i Nordland har også vært betydelig høyere enn i Finnmark og særlig Troms. Men med såpass få deltakerbruk, og når en ny driftsbygning i melkeproduksjon ofte kommer opp i 8 10 mill. kr i investering, vil enkeltbruk påvirke nettoinvesteringene i en gruppe sterkt. I mange år har Nord-Norge vært blant landsdelene med lavest nettoinvestering. Dette framgår av figur 2.8. Men de to siste årene har nettoinvesteringene på bruk i Nord- Norge vært større enn landsgjennomsnittet. Det er særlig investert mye på Jæren, og minst på flatbygdene i Trøndelag. Hele landet Østlandet, flatbygder Østlandet, andre bygder Jæren Agder og Rogaland, a b Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre bygder Nord Norge Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk regioner, kr Mange av de store investeringene er, i tillegg til investeringstilskudd til driftsbygninger, finansiert med lån. Samlet gjeld på de nordnorske driftsgranskingsbrukene var kr ved slutten av året. Dette er en økning på kr fra inngående balanse på de samme brukene. Gjelda utgjør 58 prosent av verdien av sum eiendeler per Dette er 2 prosentpoeng mer enn deltakerbrukene i 2008 hadde. Bøndene i Nord-Norge har størst gjeldsprosent blant landsdelene i driftsgranskingene. Gjeldsprosenten for landsgjennomsnittet var 45 prosent, og for landet utenom Nord-Norge 44 prosent. 12
21 2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat Bak gjennomsnittstallene i driftsgranskingene er det stor variasjon mellom brukene. Dette gjelder også for bruk med tilnærmet like forutsetninger. En del av variasjonen skyldes hvor brukene er i et tidsperspektiv i forhold til investeringsår for de tunge investeringene på gården. Når historisk kostpris nyttes som grunnlag for avskrivningene, vil bruk som nylig har investert, i for eksempel bygning og maskiner, få større kostnader og dermed dårligere resultat enn bruk med samme driftsomfang hvor de tunge investeringene ble foretatt for eksempel for 20 år siden. Men også når en ser bort fra avskrivningene, er det store variasjoner mellom brukene. For å belyse dette er melkeproduksjonsbrukene sortert i tre grupper etter størrelsen på driftsoverskudd per kuenhet før avskrivning. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg. Denne enheten nyttes for bedre å kunne sammenligne bruk med ulik størrelse på kjøttproduksjon. Tabell 2.4 viser noen nøkkeltall for de tre gruppene. Hver gruppe består av 20 eller 21 bruk. Høggruppa har størst driftsoverskudd og låggruppa minst per kuenhet. Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet Høg Middels Låg Produksjonsinntekter Kostnader (uten avskrivning) = Resultat før avskrivning Med 116 prosent høgere resultat i høggruppa enn i låggruppa er det nødvendig med nærmere sammenligning av disse gruppene. Tabell 2.5 viser noen viktige driftsmessige forskjeller mellom de to gruppene Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa Høg (18,9 kuenhet) Låg (22,7 kuenhet) I alt Per kuenhet I alt Per kuenhet Brukers alder Areal dekar Avling per dekar, FEm Melkekvote, liter Kvotefylling, % Arbeidsforbruk i J, timer Herav leid, timer Som tabellen viser, er det betydelig forskjell på areal, avling per dekar, kvotefylling og timer leid arbeid. Gjennomsnittsbrukeren i de to gruppene er omtrent like gammel. Forskjellen i produksjonsinntekter mellom høg og låg var kr per kuenhet. De viktigste inntektspostene er sammen med sum inntekter vist i figur
22 Husdyrprodukter Produksjonstilskudd Distriktstilskudd Sum Høg Låg Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet Låggruppa har mindre husdyrinntekter, produksjonstilskudd og distriktstilskudd enn de beste brukene. Forskjellen i distriktstilskudd har delvis sammenheng med at gjennomsnittsbruket i høggruppa ligger lengre nord enn gjennomsnittsbruket i låggruppa. Dette slår særlig ut på distriktstilskudd på melk, som er svært differensiert fra sør til nordøst i landsdelen. Kostnadene deles ofte i variable og faste kostnader. Forskjellen mellom høg- og låggruppa er vist i figur Variable kostnader Faste kostnader Sum Høg Låg Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr 14
23 Låggruppa har kr mer i variable kostnader enn brukene i høggruppa. Det er brukt mer penger per kuenhet på de fleste variable kostnadene. Dette er for eksempel kraftfôr, forbruksartikler og medisin/veterinær. Det er særlig verdt å merke seg at det i låggruppa er brukt kr 204 til gjødsel og kalk per dekar. I høggruppa er det til sammenligning brukt kr 144. Som vist i tabell 2.5 hadde låggruppa lavere avling per dekar enn høggruppa, tross betydelig større kostnader til gjødsel. For faste kostnader har låggruppa brukt kr mer per kuenhet enn høggruppa. Det er særlig tre typer faste kostnader som slår sterkt ut. De er vist i figur Leid arbeid Vedlikehold maskiner Leasing Høg Låg Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr Større kostnader til leid arbeid i låggruppa samsvarer med større timeforbruk vist i tabell 2.5. For brukerfamiliens totale økonomi kompenseres dette med at låggruppa har omtrent like mye mer i lønnsinntekt enn høggruppa. Vedlikehold av maskiner er kr større per kuenhet for brukene i låggruppa. Balansetallene tyder på en noe større/dyrere egen maskinpark i låggruppa. Men de har i tillegg en del maskiner som er leaset. Kostnadene til leasing er kr per kuenhet i låggruppa og kr 800 i høggruppa. Dette er en vesentlig forskjell, og utgjør en total differanse mellom gruppene på kr Med stor andel leasede maskiner skulle det teoretisk være færre maskiner i balansen, mindre gjeld og dermed mindre renteutgifter. Men balanseverdiene er større i låggruppa, gjelda er 1,6 mill. kr større og renteutgiftene kr større i låggruppa 15
24 3 Økologisk landbruk Regjeringen Stoltenberg II la i Soria Moria-erklæringen nye mål for økologisk landbruk. I 2020 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk. Debio utgir hvert år statistikk over økologisk landbruksproduksjon i Norge. I 2009 var 4,3 prosent av landbruksarealet i Norge økologisk. Tar vi med karensareal, er 5,6 prosent av arealet økologisk drevet. I Nord-Norge er det relativt mer økologisk landbruk i Nordland enn i Troms og Finnmark. I Nordland var 5,1 prosent av samlet jordbruksareal økologisk drevet i 2009 mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent. Det var 158 økologiske driftsenheter i Nordland i I Troms og Finnmark var det henholdsvis 55 og 7 økologiske bruk dette året. Det har gradvis blitt mer økologisk areal de siste årene. I 2007 var 4,5 prosent av jordbruksarealene i Nordland økologiske, og i Troms og Finnmark utgjorde de økologiske arealene dette året 2,3 og 0,9 prosent av sum jordbruksareal. Men det er langt igjen for at regjeringens ambisiøse målsetting for økologisk landbruk skal bli oppfylt. I Nordland var det 141 økologiske melkekyr i Disse utgjør 0,8 prosent av alle melkekyr i fylket. Av andre økologiske husdyr var det i (4,8 %) sauer og lam og 141 ammekyr (3,4 %) i Nordland. I Troms var det i økologiske melkekyr (0,8 %) og (2,2 %) økologiske sauer og lam. De eneste økologiske husdyr i Finnmark i 2009 finner vi innenfor saueholdet. Her var 383 sauer og lam økologiske, og dette utgjorde 3,4 prosent av alle sauer og lam i fylket. 3.1 Økonomien i økologisk landbruk Mange driver økologisk landbruk av ideologiske grunner. Andre velger en slik driftsform fordi de tror økonomien er bedre i økologisk enn i konvensjonell produksjon. Spørreundersøkelse i NILF-Notat viser at det økonomiske aspektet betyr stadig mer når gårdbrukere velger å drive økologisk. Et viktig spørsmål blir da hvordan økonomien er i økologisk landbruk sammenlignet med konvensjonell produksjon. I driftsgranskingene i jordbruket var det for 2009 med 46 økologiske bruk. Av disse er bare to bruk fra Nord-Norge. Det må være minst fem bruk i en gruppe for at vi kan publisere tall for denne gruppen. Derfor kan vi ikke si noe om økonomien i økologisk landbruk i Nord-Norge. Isteden vil vi vise tall for økologisk sauehold og økologisk melkeproduksjon i hele landet og sammenligne disse tallene med resultater fra tilsvarende konvensjonelle bruk Økologisk melkeproduksjon Produksjonen er til en viss grad noe ulik i økologisk melkeproduksjon sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift. De økologiske melkeproduksjonsbrukene er noe større i areal enn gjennomsnittet for de konvensjonelle melkebrukene i driftsgranskingene. Dessuten er kjøttproduksjon relativt mye større på de konvensjonelle melkebrukene enn på de økologiske brukene. Dette må en ta hensyn til når en sammenligner de økonomiske resultatene for økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. 16
25 Ved å sortere de konvensjonelle melkebrukene, kan vi lage grupper med konvensjonelle bruk som ligner de økologiske brukene i forhold til antall årskyr eller størrelse på jordbruksarealet. For 2009 har NILF hatt tilgang til regnskapsmateriale for 30 økologiske melkeproduksjonsbruk. 28 av disse brukene var også med i statistikken for I tabell 3.1 er det vist gjennomsnittstall for disse brukene. Tabellen viser også tall for 185 konvensjonelle melkeproduksjonsbruk som i gjennomsnitt for 2009 var like store som de økologiske brukene med hensyn til antall årskyr. Disse brukene kommer omtrent fra det samme geografiske området som de økologiske brukene, og de var også med i driftsgranskingene for Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon Økologiske melkebruk Konvensjonelle melkebruk Antall bruk Areal i alt, daa Herav grovfôr og beite Grovfôr og beite, FEm per daa Antall årskyr 23,4 23,9 23,1 23,9 Antall kviger > 1 år 11,9 12,2 12,9 13,4 Antall okser > 1 år 1,1 1,2 6,3 6,7 Ytelse per årsku, kg Omsatt melk, liter Melkekvote, liter Melkepris, kr per liter 4,62 4,73 3,93 4,01 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Arbeidsforbruk per årsku, timer Inntekter fra husdyrholdet, kr Tilskudd, kr Andre inntekter, kr Produksjonsinntekter i alt, kr Variable kostnader i alt, kr Herav kraftfôr Herav gjødsel og kalk Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr Avskrivninger, kr Driftsoverskudd jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr Det er mange forskjeller mellom de økologiske og de konvensjonelle melkebrukene. De økologiske brukene oppnår lavere avlinger enn de konvensjonelle. Dette kompenseres med at de økologiske brukene må bruke større arealer enn de konvensjonelle brukene for å kunne skaffe nok grovfôr til buskapen. Melkeavdråtten er høyere på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske driftsenhetene. Dessuten produseres det mye mer kjøtt på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. De økologiske brukene har nesten ingen oksekjøttproduksjon. 17
26 Det er en utfordring for de som driver økologisk, å skaffe nok grovfôr. Dette er nok en av årsakene til at mange av de økologiske brukene ikke greier å fylle melkekvoten. I 2008 var det en forskjell mellom melkekvote og omsatt melkemengde på omtrent liter. Denne forskjellen var i 2009 redusert til vel liter. De konvensjonelle brukene greide nesten helt å fylle melkekvoten i 2008, mens de i 2009 hadde en underdekning på liter. På tross av at de økologiske melkebrukene har produsert mindre melk og kjøtt enn tilsvarende konvensjonelle bruk, er det de økologiske brukene som har oppnådd høyest driftsoverskudd i jordbruket. Prisen som gårdbrukeren får utbetalt for økologisk kjøtt og melk, er bedre enn for de samme konvensjonelle produktene. Dessuten gir økologisk landbruk mer i tilskudd enn tilsvarende konvensjonell produksjon. De variable kostnadene er en god del lavere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle. Kostnadene til gjødsel og kalk er naturligvis betydelig lavere på økologiske bruk enn på de bruk som bruker kunstgjødsel. Derimot er de faste kostnadene større på de økologiske melkebrukene enn på de konvensjonelle. Den viktigste årsaken til dette er at de økologiske brukene bruker mer leid hjelp enn de konvensjonelle. Dessuten er avskrivningene størst på de økologiske brukene Økologisk sauehold Det er bare med fem økologiske sauebruk i driftsgranskingene for Disse brukene kommer fra Østlandet og Vestlandet, og har vært med i statistikken også i 2007 og I tabell 3.2 er det presentert tall fra disse brukene. En må være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner med hensyn til økonomien i økologisk sauehold på grunnlag av så få bruk. De økologiske brukene er forholdsvis små med et gjennomsnitt på 89 vinterfôra sau i Vi har laget en sammenligningsgruppe med konvensjonelle bruk av samme størrelse fra det samme geografiske området. Alle disse brukene har også vært med i driftsgranskingene for 2007 og Det er mange likhetspunkter mellom de økologiske og de konvensjonelle sauebrukene, men også en del forskjeller. Avlingsnivået er lavere for de økologiske brukene, og dette gjør at de trenger et større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. Avdråtten er derimot omtrent like høy for begge grupper av bruk, og det er ikke store forskjeller når det gjelder sum variable kostnader. På samme måte som for de økologiske melkebrukene, så har de økologiske sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. Den største forskjellen mellom de to gruppene av bruk finner vi når de gjelder utbetalt tilskudd. De økologiske sauebrukene har en god del mer tilskudd enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene. Dette forholdet er en viktig årsak til at de økologiske sauebrukene har oppnådd bedre driftsoverskudd i jordbruket enn de konvensjonelle brukene. 18
27 Tabell 3.2 Sammenligning av økologisk og konvensjonelt sauehold Økologisk sauehold Konvensjonelt sauehold Antall bruk Areal i alt, daa Herav grovfôr og beite Grovfôr og beite, FEm per daa Antall vinterfôra sauer Antall gagnslam per vinterfôra sau 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 Kg kjøtt per vinterfôra sau Pris sau- og lammekjøtt, kr per kg 39,32 43,32 39,29 33,20 38,39 36,90 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer Arbeidsforbruk per vfs., timer Inntekter fra husdyrholdet, kr Tilskudd, kr Andre inntekter, kr Produksjonsinntekter i alt, kr Variable kostnader i alt, kr Herav kraftfôr Herav gjødsel og kalk Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr Avskrivninger, kr Driftsoverskudd jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr
28 4 Tabellsamling Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene: Tabell 1 Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 3 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 5 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe daa. Tabell 6 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa. Tabell 7 Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 8 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 9 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 10 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe daa. Tabell 11 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper. Tabell 13 Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper. Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 18 Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler: A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer C. Produksjonsinntekter per bruk D. Kostnader per bruk E. Resultatregning F. Balanse og egenkapital per
29 Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser Antall bruk Brukers alder Arealfordeling og avling Korn, daa 1,2 0,8 0,7 0,8 1,9 Grovfôr, daa 245,0 256,4 258,5 286,2 304,9 Annet areal, daa 2,4 2,1 2,3 2,8 1,9 Jordbruksareal, daa 248,7 259,2 261,5 289,9 308,7 - herav leid areal, daa 95,8 97,1 104,1 125,5 137,6 Korn, FEm pr daa 1) Grovfôr, FEm pr daa Jordbruksareal, FEm pr daa Husdyrproduksjon Antall årskyr 10,3 10,5 11,0 11,9 12,2 Kumelk, liter omsatt Produsert melk pr årsku, kg Storfekjøtt, kg omsatt Antall vinterfôra sauer (vfs) Kg kjøtt pr vfs Ull, kg omsatt pr vfs 5,3 4,6 4,7 4,3 4,6 Årsgeiter 11,4 11,2 10,3 9,4 11,1 Geitemelk, liter omsatt Produsert melk pr årsgeit, kg Arbeidsforbruk, timer Bruker Ektefelle Barn under 17 år Sum familie Leid arbeid Sum timer i jordbruket Sum timer familie i skogbruket Sum timer i tilleggsnæring Familiens arbeid på nyanlegg Familiens arb. i annen virksomhet i alt Oppnådde priser Kumelk, kr pr l 3,46 3,46 3,74 3,90 3,98 Kukjøtt, kr pr kg 27,54 28,17 29,31 31,41 33,41 Annet storfekjøtt, kr pr kg 31,79 32,54 34,43 36,66 38,58 Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 25,55 28,41 32,23 36,86 35,85 Ull, kr pr kg 32,29 33,57 31,27 32,03 29,14 Geitemelk, kr pr l 4,34 4,14 4,44 4,93 4,99 Tabell 1b. Nettoinvesteringer Jord, grøfter og vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote (ku og geit) Sum nettoinvesteringer ) Inkl. nyttet halmavling 21
30 Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk Korn Andre planteprodukter Planteprodukter i alt Storfe, melk Storfe, livdyr Kuslakt Annet storfeslakt Sauer, livdyr og slakt Ull Geiter, melk Geiter, livdyr og slakt Andre inntekter, husdyrholdet Husdyrprodukt i alt Kulturlandskapstilskudd 1) Arealtilskudd, grovfôr Arealtilskudd, annet Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) Bunnfradrag Driftstilskudd melk geit Distriktstilskudd geit Grunntilskudd geit Driftstilskudd melk/driftstilsk. kjøttfeprod Distriktstilskudd storfe Distriktstilskudd sau Grunntilskudd sau Beitetilskudd Regionale miljøtilskudd Refunderte avløserutgifter Andre tilskudd Tilskudd i alt Leieinntekter, traktor og redskap Andre inntekter Produksjonsinntekter i alt Tabell 1d. Kostnader pr bruk Kraftfôr Andre fôrkostnader inkl. beiteleie Såvarer Handelsgjødsel og kalk Plantevernmidler Konserveringsmidler Andre forbruksartikler m.v Kjøp av dyr Sum variable kostnader Leid arbeid Drivstoff Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl Vedl.h. driftsbygninger Vedl.h. traktor og maskiner Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl Avskr. driftsbygninger Avskr. traktor og maskiner Maskinleie Leie av bygninger 2) Leie av kvote 2) Andre faste kostnader Sum faste kostnader Kostnader i alt Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 1,61 1,79 1,89 2,09 2,10 Netto mekaniseringskostnader pr daa ) Var tidligere en del av arealtilskuddet 22 2) Var tidligere regnet inn i maskinleie
Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerStor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerØkonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017
Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerUendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016
Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en
DetaljerLiten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013
NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2012
NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerNILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2
Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2013
NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerNettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet
3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010
NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2017
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 2 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2017 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge
Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2016
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 2 2018 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2016 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord Norge 2015
Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerØkonomien i jordbruket i Nord-Norge
NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes
DetaljerLønnsomheten på store mjølkebruk
Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag
DetaljerDe økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012
Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerØkonomien i jordbruket på Østlandet i 2015
Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Trender og utvikling 2006 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 75 2017 Mads Svennerud, Eva Øvren Divisjon for kart og statistikk/ Driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE
DetaljerIndekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)
4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien
DetaljerNotat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt
DetaljerNIBIO POP. Økonomien i robotmelking
VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerNedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet
Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor
DetaljerUjevn utvikling for bøndene på Østlandet
Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 338 200 i jordbruksinntekt i 2017, en nedgang på knapt en prosent fra 2016. Dette skriver seg fra utviklingen
DetaljerMiljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten
Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE
DetaljerØkonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen
Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk
DetaljerDriftsøkonomien i landbruket
Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien
DetaljerHva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En
DetaljerDriftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
Detaljerved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi
ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.
Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:
DetaljerNOT AT 201 TERJE HAUG
NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»
DetaljerVerdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark
NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»
DetaljerBonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran
Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!
DetaljerDriftsgranskingar 2010
Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag
DetaljerEn analyse av investeringer i landbruket
NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket
DetaljerKva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF
Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden
DetaljerSamdrifter i melkeproduksjon
Notat 2008 15 Samdrifter i melkeproduksjon Regnskapsresultater 2006 Svein Olav Holien Kjell Staven Agnar Hegrenes Tittel Samdrifter i melkeproduksjon regnskapsresultater 2006 Forfattere Svein Olav Holien,
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag
NOTAT 2013 8 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2002 2011 Tabellsamling 2007 2011 KJELL SVEIN OLAV KRISTIN STAVEN HOLIEN STOKKE FOLSTAD SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerINVESTERINGER I LANDBRUKET
INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer
DetaljerHva koster grovfôret?
Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerDRIFTSGRANSKINGAR 2014
DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag 2016
Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016 Utviklingstrekk 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 15 2018 Siv Karin Paulsen Rye, Kjell Staven, Jostein Vasseljen Divisjon for kart og statistikk
DetaljerØkonomien i landbruket i Trøndelag 2015
Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon
DetaljerHVA ER EN GOD ØKONOMI?
HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerØkonomien på store mjølkebruk
NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk
DetaljerØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 44, 2016 ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 Utviklingstrekk 2005 2014 Tabellsamling 2010 2014 KJELL STAVEN, EYSTEIN YSTAD, JOSTEIN VASSELJEN, SVEIN OLAV HOLIEN
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerREFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene
Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerUnntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-
DetaljerØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 19, 2016 ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 ØYVIND HANSEN, OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD-NORGE
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerAudnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt
Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning
DetaljerVerdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms
NOTAT 2014 4 Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»
DetaljerDriftsgranskingar 2011
Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
DetaljerØkonomien i landbruket på Østlandet
NOTAT 2010 8 Utviklingstrekk 2004 2008 Tabellsamling 2004 2008 Terje Haug Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 2004 2008. Tabellsamling 2004 2008
DetaljerØkonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling
NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk
DetaljerTilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar
NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerDriftsgranskingar 2009
Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk
DetaljerNitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
DetaljerTillegg til utredning nr. 1
Budsjettnemnda for jordbruket 11.05.2004 Tillegg til utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall 2 1 Innledning Statistisk sentralbyrå
DetaljerTjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS
Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot
DetaljerØkonomien på store mjølkebruk
NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk
DetaljerEr vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen
Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte
DetaljerLykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag
Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig
DetaljerStor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?
24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerØkonomien i jordbruket i Trøndelag
NOTAT 2009 1 Økonomien i jordbruket i Trøndelag Otto Sjelmo Kjell Staven Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
Detaljer1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerLandbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser
Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og
DetaljerSaueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler
Notat 2003 10 Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Nils Kristian Nersten Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Kristin Stokke Tittel Forfattere Nils Kristian Nersten, Agnar Hegrenes, Otto Sjelmo,
DetaljerØkonomien i jordbruket på Vestlandet
NOTAT 2014 3 Økonomien i jordbruket på Vestlandet Trendar og økonomisk utvikling 2003-2012 ANNA SMEDSDAL HEIDI KNUTSEN NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord- og
Detaljer