Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen"

Transkript

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag av data fra Landbruksdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Analysen viser at arbeidsforbruket i melkeproduksjonen går ned over tid. Tilsvarende analyser for sauehold og kornproduksjon viser også stordriftsfordeler ved eksisterende bruksstørrelse. NILF har blitt bedt av Produktivitetskommisjonen om å utrede nærmere på arbeidsforbruket og produktivitetspotensialet i norsk jordbruk. Produktivitetskommisjonen viser til dette arbeidet i sin første rapport. 1 I dette notatet gjøres rede for grunnlaget for NILFs beregninger. Utredningen er basert på Landbruksdirektoratets oversikt over antall dyr og areal for hvert bruk som søker om produksjonstilskudd i jordbruket. Dette materialet er koblet til SSBs jordbrukstellinger i 1999 og 2010 som blant annet inneholder rapportert arbeidsforbruk for de samme brukene. Arbeidsforbruket per dyr og daa er estimert ved hjelp av dette materialet. Metoden går ut på å beregne totalt arbeidsforbruk i jordbruket ved hjelp av en beregnet sammenheng mellom brukets arbeidsforbruk på den ene siden og brukets husdyrhold og arealbruk på den andre siden. Det tas videre hensyn til denne sammenhengen endrer seg over tid, at husdyrhold og arealbruk endres på brukene fra år til år samt at bruk går inn og ut av jordbruket. Bakgrunnen er antakelsen om en nokså sterk sammenheng mellom disse innsatsfaktorene på bruksnivå. Arbeidsinnsats per husdyraktivitet og planteaktivitet estimeres og kalibreres for to år, 1999 og 2010, og samlet arbeidsforbruk fremskrives til 2015 ved hjelp av tall fra produksjonstilskuddsregister frem til siste telling samt egne forutsetninger. Det er utviklet en økonometrisk modell for å beregne antall årsverk i jordbruket. Modellen forutsetter at antall timer utført i jordbruket på et gårdsbruk kan forklares ved hjelp av husdyrhold og arealbruk (også kalt produksjoner) på bruket. Modellen beskrives som følger: y jt a t I i1 b it x ijt c x it 2 ijt d x it 3 ijt e der y t : antall årsverk per bruk j i år t a t : antall timer på bruket uavhengig av omfang produksjoner i år t b it : antall timer på bruket per produksjon i i år t c it : antall timer på bruket per produksjon i i annen i år t jt (1) 1 NOU (2015): Produktivitet grunnlag for vekst og velferd. NOU 2015:1. Oslo. (www.produktivitetskommisjonen.no)

2 d it : antall timer på bruket per produksjon i i tredje i år t x ijt : produksjon i (dvs. husdyrhold og arealbruk) på bruk j i år t e jt : feilterm for bruk j i år t t = 1,, T indeks for de T år som inngår i modellen j = 1,, J indeks for de J bruk som inngår i modellen i = 1,, I indeks for de I produksjonene som inngår i modellen For hvert år t, beregner modellen beregner verdier for koeffisientene a t, b it, c it og d it ved å J minimere kvadratsummen av feiltermene over alle bruk e jt I utgangspunktet gjelder de produksjonsspesifikke koeffisientene for alle bruk. Unntaket er produksjon av melk og grovfôr. For grovfôr er det gjort ut fra en tankegang om at forskjeller i naturlige forhold (for eksempel teigstørrelse, muligheter for arrondering) gir regional variasjon i arbeidsforbruk per daa i planteproduksjonen. Bruk i regioner ugunstige naturlige forhold ventes å ha et høyere arbeidsforbruk per arealenhet enn bruk i regioner med gunstige naturlige forhold. I modellen er grovfôrarealet regionalisert på denne måten. Den regionale inndelingen følger de åtte driftsgranskingsregionene. For melk er det gjort fordi resultatene indikerer signifikante forskjeller mellom regioner også når det allerede er korrigert for regional variasjon i grovfôrareal. Stordriftsfordeler i fysisk arbeidsforbruk kommer til uttrykk i modellen gjennom konstantleddet a t, kvadratleddet c it og tredjegradsleddet d it. Med økt bruksstørrelse fordeles konstantleddet på flere enheter dyr og areal slik at arbeidsforbruket per enhet blir lavere på større bruk sammenlignet med mindre bruk. Det er prøvd en alternativ modell med produksjonsspesifikke konstantledd for melk og korn uten at det har gitt en nevneverdig forbedring av modellens predikasjon av observert arbeidsforbruk. Kvadratleddet og tredjegradsleddet innfører stordriftsulemper ved en viss bruksstørrelse og de tar hensyn til at stordriftsfordeler varierer med produksjoner. I den foreliggende modellen er tredjegradsleddet kun estimert for melkekyr da det ikke er signifikant for de andre produksjonene. Datamaterialet består av arbeidsforbruk, areal og husdyrhold på bruksnivå for årene 1999 og Materialet kommer fra to kilder. Arbeidsforbruket er hentet fra SSBs jordbrukstelling i 1999 og landbrukstelling i Areal og husdyrhold er hentet fra SLFs produksjonstilskuddsregister for 1999 og Materialet er koblet sammen ved hjelp av KGB-nummer (kommune-, gårds- og bruksnummer). Materialet omfatter så å si alle bruk som søkte om produksjonstilskudd i 1999 og Tabell 1. Antall søkere til produksjonstilskudd og observasjoner i modellen Produksjonstilskuddsregister 1) Observasjoner i modellen ) Per 1. juli Tabell 1 viser at datamaterialet så godt som alle søkere til produksjonstilskudd. Det er stor variasjon i datamaterialet når det gjelder arbeidsforbruk. For noen bruk (dvs. KGB-numre) er det ikke registrert arbeidsforbruk, for andre bruk er arbeidsforbruket svært høyt. Det kan skyldes at noen bruk er samdrifter, at koblingen mellom produksjonstilskuddsregistrert og tellingene har mislykkes eller at det er feil i datamaterialet. Tabell 2 gir en beskrivelse av datamaterialet for arbeidsforbruk. j1 2.

3 Tabell 2. Deskriptiv statistikk av arbeidsforbruket i 1999 og 2010 (årsverk) % 0,04 0,04 5 % 0,10 0,08 10 % 0,16 0,14 25 % 0,41 0,34 50 % (Median) 1,02 0,87 75 % 1,79 1,62 90 % 2,39 2,33 95 % 2,81 2,86 99 % 3,96 4,61 Antall observasjoner Minimum 0,00 0,00 Maksimum 59,63 125,65 Gjennomsnitt 1,20 1,13 Standardavvik 1,02 1,43 Kilde: Egne beregninger basert på jordbrukstelling 1999 og landbrukstelling 2010 Tabellen leses slik at 50 prosent av brukene hadde mindre enn 1,02 årsverk per bruk i 1999 og mindre enn 0,87 årsverk per bruk i Tilsvarende hadde 99 prosent av brukene mindre enn 3,96 årsverk per bruk i 1999 og mindre enn 4,61 årsverk per bruk i Det største bruket hadde 59,63 (125,65) årsverk i 1999 (2010). Gjennomsnittlig arbeidsforbruk per bruk har blitt redusert fra 1,2 årsverk i 1999 til 1,13 årsverk i Når det gjelder brukene med høyest registrert arbeidsforbruk i 1999 og 2010, virker dette ikke helt urimelig da det dreier seg om store bruk med grønnsaksproduksjon. Et viktig resultat er at variasjonen i husdyrhold og arealbruk forklarer kun omtrent halvparten av variasjonen i registrert arbeidsforbruk på bruksnivå. Det er altså betydelige forskjeller i arbeidsforbruk som ikke kan forklares med ulik driftsomfang alene. Koeffisientene for alle år mellom 1999 og 2010 samt 2011 er beregnet på grunnlag av estimeringene for 1999 og Siden regresjonsanalysen for 1999 og 2010 inneholder de samme variablene, kan effekten av teknologisk utvikling på arbeidsforbruket anslås direkte. Koeffisientene for årene utenom 1999 og 2010 er beregnet ved hjelp av en geometrisk rekke. Det forutsettes med andre ord samme årlig prosentvis endring i arbeidsforbruk per enhet. For å illustrere resultatet av regresjonsanalysen vises i figur 1 estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjon med regional variasjon. Det er forutsatt grovfôr og ungdyr per melkeku slik det fremkommer i NILFs driftsgranskingene som er basert på regnskap fra faktiske bruk. Arbeidsforbruket er vist til en besetningsstørrelse tilsvarende 95 prosent av alle bruk med melkekyr i regionen. Eksempelvis har 95 prosent av melkebrukene på Jæren en størrelse inntil 70 kyr. Arbeidsforbruket er gjennomgående lavest på Jæren og høyest i Nord-Norge og på Østlandets andre bygder, mens det også er høyt på Vestlandet. I tillegg er det som sammenligningsgrunnlag vist størrelsen på ett årsverk («ett årsverk»). De aller fleste melkbrukene ligger på en størrelse godt over ett årsverk. I figur 1 er det også vist arbeidsforbruket i datamaterialet. Det er det imidlertid ikke korrigert for andre produksjoner enn melkekyr siden brukets samlede arbeidsforbruk er delt på antall melkekyr. En må regne med en betydelig «feil» for bruk med relativt få melkekyr. Likevel tyder datamaterialet på at det er stor variasjon også for melkebruk over 40 melkekyr som da egentlig bør regnes som rene melkebruk. Dette illustrerer den relativ lave forklaringsgraden i regresjonsanalysen.

4 Figur 1. Estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjonen i 2010: Regional variasjon I figur 2 vises hvordan arbeidsforbruket utvikler seg over tid. Eksemplet er tatt fra Trøndelags flatbygder. Resultatet tilsier som forventet at arbeidsforbruket per enhet går ned over tid.

5 Figur 2. Estimert arbeidsforbruk i melkeproduksjonen i Trøndelag, flatbygder: Endring over tid I figur 3 vises arbeidsforbruket i sauehold der det er regnet med 1,5 daa grovfôrareal per vinterfôret sau. Med unntak av Jæren er det lite regional variasjon. Det er imidlertid stor variasjon når det gjelder observasjonene, også på større sauebruk med en besetningsstørrelse på dyr. Figur 3. Estimert arbeidsforbruk i sauehold, 2010: Regional variasjon Arbeidsforbruket i kornproduksjonen vises i figur 4. Det viser igjen at arbeidsforbruket per daa korn har gått ned over tid. På lik linje med sauehold foregår også kornproduksjonen gjerne på bruk med andre aktiviteter. Observasjonene illustrerer stor variasjon også på kornbruk med over daa korn. Det er viktig å være klar over at disse sideproduksjonene er hensyntatt i den økonometriske modellen slik at de fargende linjene i figur 4 reflekterer kun arbeidsforbruk i ensidig kornproduksjon uten sideproduksjoner.

6 Figur 4. Estimert arbeidsforbruk i kornproduksjon: Endring over tid

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Notat 2007 10 Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Erland Kjesbu Otto Sjelmo Tittel Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Møre og Romsdal Forfattere Erland Kjesbu, Otto Sjelmo

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007

Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Arbeidsinnvandring til landbruket 2003 til 2007 Frekvenser fra undersøkelsene Trender i norsk landbruk 2004, 2006 og 2008 April 2008 Jostein Vik Notat nr. 6/08. ISSN 11503-2027 jostein.vik@bygdeforskning.no

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, 2. november 1998 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Hovedprosjektet er dokumentert i egen rapport. Prosjektet er utført av førsteamanuensis Lars-Erik

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet hos FM og FK i Østfold og i Oslo/Akershus samt Bondelagene i Østfold og Akershus og Fylkesmannen

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms

Utviklingen i jordbruket i Troms Utviklingen i jordbruket i Troms Hanne Eldby Rapport 4 2016 Forord Utviklingen i Troms-jordbruket har vært særlig krevende i årene etter årtusenskiftet. Ikke minst har store arealer med grasmark gått ut

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 HVORFOR MÅLE? Measurements

Detaljer

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei

«På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei «På grunn av» eller «på tross av»: Politikk og struktur hvem påvirker hva og hvordan? Klaus Mittenzwei EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Hugo Storm (Uni Bonn) Klaus Mittenzwei

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er

Detaljer

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2010 Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag

Detaljer

IFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf 77 72 26 33/77 79 02 22 www.balsfiord.kommune.

IFBalsrjord kommune Tromsøregionens landbruksforvaltning Arnhild Steinsvik Landbruksveileder tlf 77 72 26 33/77 79 02 22 www.balsfiord.kommune. Fra: Sendt: 6. mai 2016 14:35 Til: Postmottak Emne: Vurdering av driftsfellesskap - To aktive foretak på samme eiendom kan dere registrere inn denne e-postvekslingen i sak 16/106 Tromsø 79/2 Produksjonstilskudd

Detaljer

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt

Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Landbrukets Utredningskontor Gjeld blant norske bønder og utviklingen i markedet for driftskreditt Eivinn Fjellhammer Notat 2 2007 Forord Dette notatet er utarbeidet på oppdrag for Landkreditt Bank med

Detaljer

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Kornøkonomi - En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Vestfold, Kornprogrammet, Norges Bondelag og Norske felleskjøp Forord Kornproduksjonen har hatt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Økonomisk variasjon i norsk landbruk

Økonomisk variasjon i norsk landbruk NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL. 2, NR. 5, 216 Økonomisk variasjon i norsk landbruk En analyse av datamaterialet i driftsgranskingene i jordbruket 21 214 EYSTEIN YSTAD, TORBJØRN HAUKÅS, IVAR HOVLAND, KJELL

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Landbrukets Utredningskontor Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Anne Austrem Bunger ISSN 13-23 RAPPORT 1-2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 12.04.2000 Utredning nr. 4 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken 1 1 INNLEDNING... 1 2 MÅLSETNINGER OG RETNINGSLINJER FOR LANDBRUKS- POLITIKKEN... 3

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Diskusjonsnotat No. 2013 04. Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt

Diskusjonsnotat No. 2013 04. Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt Diskusjonsnotat No. 2013 04 Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt Klaus Mittenzwei Notater i denne serien er ment for å stimulere til diskusjon. Forfatteren

Detaljer

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*

Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med oktober 2013 til og med mars 2014! Antall intervjuer: 960! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI)

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

NOTAT Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag

NOTAT Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag NOTAT 2013 4 Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag SIV KARIN PAULSEN RYE STEFAN BRUNZELL KRISTIN STOKKE FOLSTAD HEIDI KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord-

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe GEIR NÆSS 1 OG KNUT EGIL BØE 2 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunn Mange studier har fokusert på byggekostnader

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

DUF brukerveiledning

DUF brukerveiledning DUF brukerveiledning Indeksregulering av avtaler Forfatter: Mai-Liss Kjær/Carla Børresen Avdeling/enhet: RMA Mottaksenheten Revisjon/ versjon: 2 Dato: 03.12.13 Innhold 1. Beregn prisindeks... 3 2. Regulering...

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1 Eksempeloppgave Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse Side 1 Informasjon Eksamenstid: 4 timer Hjelpemidler: Antall sider: 11 Antall vedlegg: 3 Kilder: Andre opplysninger: Alle hjelpemidler

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Kommunesider for Telemark

Kommunesider for Telemark Kommunesider for Telemark Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Telemark. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2013 ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser

8 Gardsskogbruket. Faste priser. Løpende priser 8 Gardsskogbruket Gardsskogbruket er representert ved et eget utvalg blant de brukene som er med i driftsgranskingene for jordbruket, der det er satt spesielle krav til skogstørrelse (minst 5 m 3 balansekvantum).

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2.

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. c) EMV max = 1000000 * 0.8 + 27000000 * 0.2 = 4600000 for produkt 2. d) 0.2 * 27000000 4600000

Detaljer

10.1 Enkel lineær regresjon Multippel regresjon

10.1 Enkel lineær regresjon Multippel regresjon Inferens for regresjon 10.1 Enkel lineær regresjon 11.1-11.2 Multippel regresjon 2012 W.H. Freeman and Company Denne uken: Enkel lineær regresjon Litt repetisjon fra kapittel 2 Statistisk modell for enkel

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer