Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato
|
|
- Einar Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2010 NHO Mat og Bio (Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon) har følgende innspill til Jordbruksoppgjøret ) Økt konkurransekraft i alle verdikjeder Norsk landbruk, matproduksjon og norsk matindustri står overfor store utfordringer. Noen av de største utfordringene er knyttet til økende konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt, lav lønnsomhet og lavt investeringsnivå. En WTO- avtale eller andre større endringer i det handelspolitiske regimet, vil bety enda større utfordringer for norsk matproduksjon og foredling. Tollreduksjoner vil resultere i økt importtrykk og mindre markedsandeler for norske varer, og/eller at norske verdikjeder tilpasser seg importkonkurranse ved i større grad å følge prisendringer og nivåer utenfor Norge. Matindustrien er den som først merker den økende konkurransen, men hele eller store deler av dette økte konkurransetrykket vil bli skjøvet bakover i verdikjeden. Dermed er det også i råvareprodusentens interesse å ha en mest mulig konkurransedyktig matvareindustri. Det sikrer avsetning, verdiskaping og en best mulig pris i markedet. Fokus på konkurransekraften i verdikjeden må derfor i økende grad vektlegges ved utforming av landbrukspolitikken fremover. Konkurransekraften påvirkes i stor grad av kostnadene. NHO Mat og Bio mener derfor at man fremover i stor grad må vektlegge tiltak som reduserer kostnadene i verdikjeden. Tiltak som reduserer kostnadsnivået tidlig i verdikjeden vil gi effekt i flere ledd og bidra til å sikre industrien billigere råvarer. NHO Mat og Bio vil også å understreke at den økende konkurransen også stiller økende krav til kvalitetsstyring gjennom hele verdikjeden. Norsk landbruksbasert matindustri foredler i dag i all hovedsak norske råvarer, og som vil måtte være grunnlaget også i fremtiden. Vi vil derfor understreke at utformingen av fremtidige rammevilkår, inklusiv tiltak som reduserer kostnadene i verdikjeden, må avveies i forhold til behovet for å sikre en bærekraftig økonomi også i primærproduksjonen. Norsk matindustri har behov for et primærjordbruk som produserer råvarer stabilt, i store nok volum av god nok kvalitet og til konkurransedyktige betingelser. 2) Korn og kraftfôr Styrking av prisnedskrivingstilskuddet til korn De siste årene har det vært en betydelig målprisøkning på korn. Økt kornpris betyr økt pris på kraftfôr og matmel og dermed behov for prisøkninger på for både melk, kjøtt og bakervarer, for å kompensere for økte kostnader i disse produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at økt pris til forbruker har vært mulig. I dag er bildet noe annerledes, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer.
2 2 På denne bakgrunn mener NHO Mat og Bio at økte budsjettmidler er nødvendig. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er ett alternativ. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Forslag: Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å: redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner, og slik styrke konkurransekraften kanalisere kornet gjennom markedsordningen fortsatt opprettholde en god smitte/sykdomsstatus i norsk matproduksjon Heve kvaliteten på norsk fôrkorn I tillegg til pris, er riktig og godt tilpasset kraftfôr en viktig faktor som påvirker både helse og trivsel, tilvekst og økonomien i ulike husdyrproduksjoner. Kvalitet har dermed også en direkte effekt i forhold til konkurransekraften i verdikjeden samlet. De to siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner (DON) i norsk korn. Årsakene er flere, men fuktig vær i deler av vekstsesongen antas å være en sterkt medvirkende årsak. Soppgiften er vanskelig å fjerne fra kornet, og vil følge verdikjeden når kornet først er tatt imot. Utblanding av korn med høyt innhold av soppgifter med bedre partier gjør det likevel mulig å produsere kraftfôr som er innenfor Mattilsynets anbefalte grenseverdier. Det kan være stor variasjon i innhold mykotoksiner mellom ulike partier og lass, som kommer fra det samme området. Dette gjør det vanskelig om ikke umulig, og i hvert fall svært kostbart for kornhandler, å sikre at korn med høyt innhold ikke kommer inn i kornstrømmen. I dag er det i praksis kornhandler og husdyrprodusent som må ta kostnaden ved dårlig korn. Dette er en situasjon som NHO Mat og Bio mener ikke kan vedvare. NHO Mat og Bio mener generelt at risiko i hovedsak bør henføres til de som kan påvirke risikobildet mest, og at man også velger de mest kostnadseffektive løsningene. NHO Mat og Bio vil derfor bidra til at en bransjestandard blir etablert, dvs. hvordan kornmottak skal håndtere kornet ved mottak. Men saken berører direkte primærprodusenter av korn og deres rammebetingelser. En løsning på problemet bør derfor avklares i verdkjeden, og i dette arbeidet er bransjen helt avhengig av et godt og tett samarbeid med både myndigheter og faglag. Det viktigste enkelttiltaket som ligger til jordbruksoppgjøret for å bidra til en bedring på kort sikt, er pris og prisforhold på korn. NHO Mat og Bio mener derfor at pris på havre i forhold til bygg bør reduseres, hvor formålet er på kort sikt å få ned omfanget av norsk havreproduksjon. Prisforholdet mellom havre og bygg må endres slik at omfanget av norsk havreproduksjon på kort sikt reduseres. Det må arbeides aktivt for både å avklare ansvarsforhold og finne praktiske løsninger gjennom hele verdikjeden. Arbeidet må fokusere både på reduksjon av mykotoksiner i korn og hvordan håndtere infisert korn ved mottak. Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet.
3 3 3) Kjøtt. Eksport av kjøttbiprodukter (plussprodukter) Det norske markedet for biprodukter av kjøtt er i endring. Både bortfall av markedet for kjøttbenmel og vridning av forbruket mot mer edle deler av dyret har medført at biproduktene har liten eller negativ verdi ved innenlands avsetning. Biproduktene har større verdi utenlands, særlig i fremvoksende økonomier i Asia og i Øst-Europa. Norsk kjøttindustri har derfor i flere år arbeidet for å kunne eksportere kjøttbiprodukter, og derved øke verdiskapingen. Verdipotensialet utgjør samlet om lag kr millioner årlig, og er viktig for industri og jordbruk. Kjøttindustrien har imidlertid støtt på store utfordringer, dels i forhold til markedsadgang og dels i forhold til det enkelte lands hygieneregelverk. Felles for utfordringene er imidlertid at de krever myndighetsmedvirkning for å løses. Bransjen kan ikke løse dette på egen hånd. Mattilsynet er positivt innstilt, men signaliserer samtidig at det har manglende ressurser i forhold til arbeid med eksport av landbaserte produkter, og derved manglende fremdrift i disse sakene. En løsning på denne utfordringen vil være av stor betydning for verdiskapningen gjennom hele verdikjeden. NHO Mat og Bio ber om at det settes av midler over jordbruksavtalen til en økt innsats i Mattilsynet i å få på plass nødvendig veterinært avtaleverk i forhold til aktuelle eksportmarkeder for norske kjøttbiprodukter. 4) Nytt verdiskapingsprogram (VSP) for mat Utfordringene slik de er oppsummert innledningsvis indikerer et tydelig behov for ekstra innsats på mange områder. Innovasjon er ett område som kan bidra til å videreutvikle konkurranseevnen til norsk matindustri, og dermed verdikjeden sett under ett. Det omfatter både teknologinyvinninger og arbeidet opp mot markedet og forbrukerne. For å realisere noe av dette potensialet for innovasjon må det til både nyskaping, langsiktighet, ressurser, kompetanse og tverrfaglig samarbeid mellom flere type bedrifter og forskningsmiljø. Den partssammensatte arbeidsgruppen har ansvaret for å gi anbefalinger om oppfølging av VSP mat etter at programperioden går ut i Mandatet til arbeidsgruppen er: Det skal utarbeides en rapport med vurderinger og anbefalinger knyttet til utvikling av politikk og virkemidler som kan bidra til verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet. I utgangspunktet har etablert matindustri og nyetablerer/småskalaprodusenter ulike utfordringer. For etablert industri er hovedutfordringene økende konkurranse og svak lønnsomhet, mens småskalaprodusentenes utfordring i større grad er knyttet til oppskalering av volum, stabil kvalitetsmessig produksjon og distribusjon. Erfaringer viser likevel at samarbeid mellom nyetablerere og eksisterende matindustri kan være til fordel for begge parter. Etablert matindustri vil være i stand til å oppskalere produksjonen til en småskalaprodusent/nyetablerer relativt raskt. Denne tilpasningen gjør at eksisterende produksjonskapasitet også blir utnyttet bedre, noe som reduserer enhetskostnadene for begge parter. Småskalaprodusentens tilgang til kompetanse og erfaring hos etablert industri vil også bidra til å trygge kvaliteten til produktene. Etablert matindustri er også tilknyttet et eksisterende distribusjonsnettverk og har erfaring med både salg og markedsføring ovenfor kjeder og forbrukere.
4 4 NHO Mat og Bio mener derfor at et utvidet samarbeid mellom nyetablere/- småskalaprodusenter og etablert industri bør være en sentral del i fremtidens virkemidler for verdiskaping, innovasjon og mangfold på matområdet. NHO Mat og Bio tror at å utvikle norske matvarer på denne måten kan bidra til å styrke konkurranseevnen i hele verdikjeden. I mandatet til arbeidsgruppen sies det at hovedmålgruppen er primærprodusenter og små- og mellomstore produsenter. NHO Mat og Bio mener at de beste prosjektene, uavhengig av størrelse, bør kunne vinne frem i konkurransen om tilskudd og støtte. NHO Mat og Bio ber om at jordbruksavtalepartene i utformingen av den fremtidige innretningen og organiseringen av Verdiskapingsprogrammet for mat, legger til rette for at støtte kan gis til prosjekter der bedrifter uavhengig av størrelse kan delta. 5) Matindustriens kompetanseprosjekt Norsk matindustri opplever i dag en sterk konkurranse om kompetent arbeidskraft. En omfattende undersøkelse i matindustrien i regi av FAFO høsten 2007, viste at 70 % av bedriftene vurderte det som vanskelig eller svært vanskelig å få tak i nok fagarbeidere. Samtidig konstaterer vi at kompetanse er nøkkelen til økt innovasjon, produktivitet og derved bedret konkurransekraft. Partene i arbeidslivet i norsk matindustri, NHO Mat og Bio, NHO Mat og Drikke, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA), har derfor gått sammen om utforming av et treårig kompetanseprosjekt for norsk matindustri. Det overordnede mål i prosjektet er at norsk produksjon og norske råvarer også i framtiden skal være konkurransedyktig i en stadig mer global handel. Det forutsetter innovative og lærende bedrifter der samarbeid og felles innsats er fundamentert langs hele verdikjeden. I et globalisert marked stilles det stadig nye krav fra kvalitetsbevisste kunder, noe som øker behovet for kontinuerlig utviklingen av ny kunnskap i industrien. Det krever en økt andel faglært arbeidskraft, et behov for faglig oppdatering samt tilførsel av ny kunnskap av kompetanse utover operatørnivå. Norsk matindustri er også i sterk konkurranse med øvrig næringsliv i arbeidet med å sikre tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. En styrket satsing på kompetanse vil derfor bidra både til å gjøre matindustrien mer attraktiv samtidig som det vil gi økt innovasjon og økt produktivitet til fordel for alle aktører langs hele verdikjeden. Prosjektet må ha et visst omfang for å lykkes. Med bakgrunn i samarbeid med Senter for etter og videreutdanning (SEVU) på UMB, har vi konkludert med at det er behov for i overkant av kr 16 mill. kroner over en periode på 3 år. Det er i dette lagt til grunn en betydelig andel egenfinansiering hvor deltakende bedrifter og prosjekteierne vil bidra med totalt kr 11,6 mill, fordelt med ca 60 % i rent finansielt bidrag og ca 40 % i egeninnsats (arbeidstimer, direkte kostnader til reise og opphold m.v.). Dette innebærer at det vil være behov for ekstern finansiell bistand på om lag kr 4,4 mill. fordelt over tre år. Jordbruksoppgjøret er etter vårt skjønn den mest relevante arena å henvende seg til, både fordi prosjektet er kollektivt innrettet, har verdi for hele verdikjeden, og fordi det legger rammer og premisser for de mest aktuelle virkemidler/ordninger (Verdiskapingsprogrammet, LUF og sentrale BU-midler).
5 5 Det vises også til eget innspill til jordbruksoppgjøret fra forslagsstillerne, for nærmere informasjon. Partene i arbeidslivet i norsk matindustri, ber om en finansiell støtte på kr 4,4 mill (av et totalbudsjett på kr 16,3 mill) fordelt på 3 år over jordbruksavtalen til medfinansiering av et treårig kompetanseprosjekt i norsk matvareindustri. Med vennlig hilsen NHO Mat og Bio Haavard Elstrand Adm. direktør André Monsrud Næringspolitisk sjef
INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerNorkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover
Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012
Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL
DetaljerMatindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011
Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres
DetaljerStatsråd Lars Peder Brekk Vår dato 9.juni 2010 Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep Vår referanse AMO 0030 OSLO Deres referanse
Statsråd Lars Peder Brekk Vår dato 9.juni 2010 Landbruks- og Matdepartementet Deres dato Postboks 8007 Dep Vår referanse AMO 0030 OSLO Deres referanse MELDING TIL STORTINGET OM LANDBRUKSPOLITIKKEN. INNSPILL.
DetaljerEierskap i matindustrien
Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerPresentasjon ved. Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerÅrsmøtet i Norske Felleskjøp 2015
Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerSamvirke som forretningsstrategi
Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerHvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno
Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring
DetaljerPresentasjon ved Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 14.10.2015 Tema for presentasjonen Om Samfunnsoppdrag Rolle og rammebetingelser Verdikjedende Virkemidler i landbrukspolitikken den norske
DetaljerHøringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk
Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013
Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerMAT OG INDUSTRI 2015
MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,
DetaljerNOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?
NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).
DetaljerHva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud
Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?
DetaljerDeres ref Vår ref.- hel Dato : 8.juni 2006
_ Sakc7r. l,andbrula- o natdep. Dokor.: Horkorn Saksc 1 4 JUN 2006 HP Tks.ci.. bs. Landbruks- og Matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 OSLO postmottak (å 1md.dep.no Deres ref.
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerArbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue
Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer
DetaljerForskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri
Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri Innledning NTP Food for Life er svært glad for at den nye meldingen til Stortinget om landbruk og mat også har fokus på behovet for forskning og innovasjon
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerKORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014
Til partene i jordbruksforhandlingene 2014 Vår dato 19.3.2014 Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Matindustrialliansen (MiA)
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerJordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud
Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerSveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt
Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerTrondheimskonferansen
Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» HVORDAN FØRE EN PROGRESSIV NASJONAL INDUSTRIPOLITIKK SOM SIKRER FULL SYSSELSETTING, MILJØ, KOMPETANSE OG ORDNEDE ARBEIDSFORHOLD I BEDRIFTENE?
DetaljerØkt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014
Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerMarkedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk
Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske
DetaljerVIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER
VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
Detaljer2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?
Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt
DetaljerHandtering av årets avling
Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste
DetaljerFylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag
Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerNOUNorges offentlige utredninger 2011: 4
Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4 Bli Med Kurs Stjørdal 3.oktober 2018 Nils Asle Dolmseth TINE SA Andel av lønna brukt på mat I 1958
DetaljerInnlegg på Næringsmiddelbedriftenes Landsforening s temadag 22. mars 2006
Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen Innlegg på Næringsmiddelbedriftenes Landsforening s temadag 22. mars 2006 Kjære deltagere Jeg vil få takke for invitasjonen til å holde innlegg på NBLs temadag.
DetaljerMuligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
DetaljerSamvirke, trenger vi det?
Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd
DetaljerNye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
DetaljerMed blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon
Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerStormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017
Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag Askim, 01. mars 2017 Markedsordningen for korn.. avgjørende for vekst og utnyttelse av kornarealene 2 Hvem er «kornkjøperen»? og hvem legger premissene for endring
DetaljerRegional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030
Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON
DetaljerØkte rammer til Innovasjon Norge
Økte rammer til Innovasjon Norge Økt innovasjon i næringslivet Innovasjon Norge har fått en betydelig økning i sine låne-, tilskudds- og garantirammer til å styrke nyskaping og utvikling i næringslivet
DetaljerHvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund
Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for
DetaljerJordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune
1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene
DetaljerVelkommen til bords kompetanse og rådgivning
Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av
DetaljerStatsråd Lars Peder Brekk Vår dato 9.juni 2010 Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep Vår referanse AMO 0030 OSLO Deres referanse
Statsråd Lars Peder Brekk Vår dato 9.juni 2010 Landbruks- og Matdepartementet Deres dato Postboks 8007 Dep Vår referanse AMO 0030 OSLO Deres referanse MELDING TIL STORTINGET OM LANDBRUKSPOLITIKKEN. INNSPILL.
DetaljerInvesteringsfilosofi
Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
Detaljerøkt verdiskaping og lønnsomhet.
Marint verdiskapingsprogram har vært i gang siden 2006 og var evaluert i 2012. Hovedkonklusjon var at sjømatbedrifter som har deltatt i Marint verdiskapingsprogram og tatt utfordringen om styrket markedsorientering,
DetaljerLokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?
Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerNy Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?
Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Professor Per Ingvar Olsen, Senter for samvirkeforskning, Handelshøyskolen BI Velferdssamfunnets
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerAktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014
Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er
DetaljerNORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!
NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! 2142 135 175 115 AKTIVE LANDBRUKSFORETAK STORE BEDRIFTER INNEN NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN SMÅ OG STORE PRODUSENTER AV LOKAL MAT OG DRIKKE SOM TILLEGGSNÆRING
DetaljerNorsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og
Detaljer- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerBioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.
Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerInnspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1.2.2016 Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken Det vises til regjeringens arbeid med å skrive en melding til Stortinget
DetaljerMat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Status og utvikling i norsk matindustri Utgitt av: Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO Ansvarlig redaktør: Sjur Spildo Prestegard Fagredaktør: Stine Evensen Sørbye Samarbeidspartnere: Norsk Nærings- og
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerJordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?
Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende
DetaljerNettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen
Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken
DetaljerKlima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.
DetaljerKort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver
Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-
Detaljer