Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk

Transkript

1 Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk Egil Petter Stræte Notat nr 7/08, ISSN Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim

2 Bakgrunn Norsk jordbruk er en politisk næring, både fordi den er omgitt av en rekke offentlige reguleringer av særlig import, arealer og produksjon, og videre fordi godt og vel en tredel av de samlede bruttoinntektene (vel 30 mrd kroner) til bøndene kommer via bevilgninger av tilskudd over statsbudsjettet. Disse bevilgningene kan sies å være en del av jordbrukets samfunnskontrakt. Det vil si at jordbruket skal oppfylle viktige samfunnsfunksjoner (matforsyning, bosetting, bevare kulturlandskap osv) og at samfunnet er villig til overføre tilskudd som en del av inntektsdannelsen for bøndene. Importvernet og målprissystemet som regulerer matprisene på norskproduserte matvarer har de siste tiårene også vært viktig for inntektsdannelsen for bøndene, ved at matvareprisene har kunnet holdes høyere i Norge enn om det var fri import. I den siste tiden er imidlertid situasjonen i ferd med å bli snudd opp ned når matvareprisene utenlands har steget og er i ferd med å nå igjen norske prisnivå. Importvernet og målprissystemet kan da komme til å bidra til at matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne får tilgang til billigere matvarer enn de ellers ville gjort ved fri import. I en slik situasjon med betydelig politisk innflytelse på en næring, er det av betydning hva befolkningen mener om næringen. I undersøkelsen Norsk Monitor blir dette undersøkt hvert andre år. Formålet med dette notatet er å få fram kunnskap hva befolkningen mener om bevilgninger til norsk jordbruk, slik at dette kan være med å gi en mer innsiktsfull debatt om framtiden for norsk jordbruk. Datagrunnlag og metode Undersøkelsen Norsk Monitor ble første gang gjennomført i 1985 og gjentas hvert andre år. Utvalget i Norsk Monitor er landsrepresentativt for befolkningen over 15 år og består av et nettoutvalg på drøyt 3500 personer i hver undersøkelse. Norsk Monitor er en todelt undersøkelse hvor respondentene først svarer på noe få spørsmål i et telefonintervju. I ettertid får de samme personene tilsendt et meget omfattende spørreskjema som de fyller ut på egenhånd og returnerer til meningsmålingsinstituttet Synovate (tidligere MMI). Datamaterialet inneholder en rekke spørsmål som måler holdninger og verdier, men også spørsmål om forbrukspraksis eller adferd (selvrapportert adferd). Synovate står i sin helhet for den tekniske gjennomføringen av datainnsamlingen, men er ikke ansvarlige for de analyser som er gjort i dette notatet. Bygdeforskning abonnerer på Norsk Monitor og har som abonnement tilgang på hele datasettet, og ikke bare de spørsmålene som instituttet selv har formulert inn i undersøkelsen. 2

3 Mening om bevilgning over statsbudsjettet til norsk landbruk Tabell 1: Mening om bevilgning Spørsmål: Det bevilges årlig til sammen milliarder kroner over statsbudsjettet til norsk landbruk. Synes du dette er for mye, passe eller for lite? Prosent For mye 34,8 22,2 19,9 20,8 13,9 Passe 36,0 37,0 34,2 37,2 36,5 For lite 10,1 14,8 16,3 15,1 20,1 Vet ikke 19,1 25,9 29,6 27,0 29,6 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen viser at andelen som mener at bevilgningen over statsbudsjettet er passe, har vært stabil i perioden fra 1999 til 2007, med om lag 36 prosent. Den største endringen er blant den gruppen som mener at det bevilges for mye. Denne gruppen har falt med 21 prosentpoeng, fra nesten 35 til under 14 prosent. Samtidig har gruppen som mener det bevilges for lite økt fra 10 til 20 prosent. Gruppen som svarer vet ikke er i underkant av 30 prosent i Utvikling i begrunnelser for å støtte norsk landbruk De som deltok i undersøkelsen ble også spurt om grunner for å støtte norsk landbruk. Endring av vektlegging over tid er her av mest interesse. Tabell 2: Begrunnelser for bevilgning over statsbudsjettet til norsk landbruk 1999 og Spørsmål: Hvilke av disse grunnene mener du er de viktigste for å støtte norsk landbruk? Prosent Prosentpoeng endring Forvalte landarealet/bevare kulturlandskapet/hindre gjengroing 41,3 48,7 + 7,4 Opprettholde bosettingsmønstret 58,0 45,1-12,9 Ta hensyn til forbrukernes behov (trygg mat, godt vareutvalg, lave priser, jevn og god kvalitet etc) 53,2 43,9-9,3 Sikre levekårene i ulike deler av landet 51,6 43,4-8,2 Opprettholde en omfattende matvareproduksjon 32,8 40,7 + 7,9 Sikre matvareforsyningen ut fra et beredskapshensyn 35,2 26,0-9,2 Redusere kostnadsnivået, senke prisene på landbruksvarer 32,9 25,4-7,5 N Tabellen viser at den viktigste begrunnelsen for bevilgning over statsbudsjettet til norsk landbruk folk har når de blir bedt om å prioritere er knyttet til forvaltning av jord og landskap (Forvalte landarealet/bevare kulturlandskapet/hindre gjengroing). Denne begrunnelsen har også økt i perioden fra 1999 til Deretter følger hensyn til å opprettholde 3

4 bosettingsmønster og å ta hensyn forbrukernes behov som viktige begrunnelser, men begge disse har fått redusert betydning i perioden. Et klart hovedtrekk i utviklingen fra 1999 til 2007 er at miljø og ressursbegrunnelsene har økt i betydning, mens de mer sosiale begrunnelsene har fått redusert betydning. Fordeling på variabler Ved å se nærmere på noen variabler kan vi danne oss et bedre bilde av hvilke deler av befolkningen som mener hva om norsk landbruk. Tabell 4: Mening om bevilgning etter kjønn. Spørsmål: Det bevilges årlig til sammen milliarder kroner over statsbudsjettet til norsk landbruk. Synes du dette er for mye, passe eller for lite? Prosent. Menn Kvinner For mye 17,1 10,7 Passe 40,5 32,7 For lite 21,4 18,8 Vet ikke 21,0 37,9 Total 100,0 100,0 N Det er signifikante forskjeller mellom kjønnene i mening om bevilgninger til jordbruket. Menn mener i større grad enn kvinner at det bevilges for mye. Størst forskjell er likevel i vet ikke-gruppen hvor en langt større grad finner kvinner. Også for variabelen alder er det signifikante forskjeller. De yngste er mest representert i blant vet ikke-gruppen. Entydig sammenheng finner vi blant de som mener det bevilges for mye. Andelen for de som mener det er for mye, øker med økende alder. For eksempel mener i underkant av 10 prosent av de under 30 år at det er for mye, mens vel 16 prosent av de over 60 år mener det er for mye. Tabell 5: Mening om bevilgning etter type bosted. Spørsmål: Det bevilges årlig til sammen milliarder kroner over statsbudsjettet til norsk landbruk. Synes du dette er for mye, passe eller for lite? Prosent. Storby Mellomstor by Mindre by Tettsted Bygd For mye 17,1 15,9 13,6 13,5 9,2 Passe 36,5 36,6 35,4 40,0 34,0 For lite 12,7 13,0 16,6 19,5 35,8 Vet ikke 33,7 34,3 34,4 27,0 21,0 Total 100,0 99,8 100,0 100,0 100,0 n Det signifikante forskjeller i mening om bevilgning etter hvor man bor. Forskjellen er imidlertid liten når det gjelder den største gruppen de som mener det er passe bevilgning til jordbruket, mellom 34 og 40 prosent. Blant bygdebefolkningen mener 9 prosent at det er for høye bevilgninger, mens 36 prosent mener det bevilges for lite. Tendensen er ikke overraskende at jo nærmere bygda (og landbruket) man kommer, jo større andeler mener det er for lave bevilgninger. Likevel, av de i storby mener 17 prosent at bevilgningene er for høye, mens 13 prosent mener det er for lave bevilgninger. 4

5 Jeg har også sett på svarfordeling i forhold til husstandens samlede bruttoinntekt. Også er her det signifikante forskjeller. Den mest entydige sammenhengen er at jo høyere inntekt husstanden har, jo større andel mener at bevilgningene er for høye. For eksempel 13 prosent av de med inntekt mellom og kroner at det er for høye bevilgninger, mens blant de mer over en million i inntekt mener 26 prosent at det er for lave bevilgninger. Det er dermed en myte at folk med låg inntekt og dermed dårligere råd, er mer kritisk til bevilgninger til jordbruket. Tendensene er mindre klare blant de som mener det er passe eller for lite i bevilgninger. Oppsummering Undersøkelsen viser klart at det har skjedd et stemningsskifte i den norske befolkningen i synet på norsk landbruk. Andelen som mener det bevilges passe til norsk landbruk er stabil, mens andelen som mener det bevilges for mye har falt drastisk, og andelen som mener det er for lave bevilgninger har økt markant. Begrunnelsene for å støtte norsk landbruk har også dreid ved at hensynet til miljø og ressurser har fått økt betydning. Folk er ikke nødvendigvis opptatt av bøndenes levekår direkte, men er opptatt av å ta vare på landareal og opprettholde en matproduksjon. Det er rimelig å anta at den offentlige debatten det siste året om klimautfordringer har påvirket befolkningens syn. Vi kan videre anta at de siste måneders nyhetsoppslag om en forverret matvaresituasjon i verden, har ytterligere forsterket også den norske befolkningens bekymring. Oppslutning om bevilgninger gir et tydelig signal om at det fortsatt er velvilje til at landbruket skal ha en samfunnskontrakt. Endringene i vektlegging av begrunnelse er en utfordring for utformingen av denne samfunnskontrakten. Miljø- og ressursforvaltning og opprettholding av matvareproduksjonen ser ut til å ha fått større vektlegging. 5