Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:
|
|
- Elise Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: - En økning i bevilgningene over jordbruksavtalen på 227 millioner, bl.a.: o Etablering av grøftetilskudd på 100 o 20 mer til diverse poster under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) o 84 i økte pristilskudd o 24 mer til velferdsordningene o 9,5 mer til utviklingstiltak o 11 mer til markedsreguleringstiltak o 14,8 mer til markedsordningen for korn o 9,8 mindre i direkte tilskudd (redusert behov bl.a. på grunn av nedgang i areal) I tillegg til økningen på 227, finansieres tiltakene nevnt over av ubrukte midler fra jordbruksavtalen i 2011, Styrking av LUF- fondet (engangsbevilgning) på 275 Økt satsing på forskning og rådgivning på 25. Omlegging fra kronetoll til prosenttoll på utvalgte oster, storfekjøtt og lam. Kapittel i statsbudsjettet (til gjennomføring av jordbruksavtalen) har for 2013 en ramme på 14,2 mrd kroner, hvorav: - 1,4 mrd kroner i fondsavsetninger (LUF) - 2,3 mrd kroner i pristilskudd - 8,3 mrd kroner i direkte tilskudd - 1,6 mrd kroner i velferdsordninger i markedsreguleringstiltak i utviklingstiltak - 40 i tilskudd til erstatninger Høyre: Høyre foreslår å kutte 941 i direkte tilskudd i jordbruksavtalen. - Større kutt i støtte som ikke direkte fremmer produksjon - Ingen kutt i pristilskudd - En del av støtten som gis som direkte tilskudd, kan endres til å styrke produksjonen - Høyre ønsker produksjonsstimulerende tiltak gjennom noe flatere satser 1
2 - Høyre vil beholde driftstilskuddet, men endre utjevningskomponenten - Kutt i eksportsubsidier, der disse finnes i statsbudsjettet (RÅK- ordningen) - Skatteletter til jordbruket: o Lavere formueskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom, 400 o Redusere gevinstbeskatning for salg av landbrukseiendom til 28 %, 100 o Halvere arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendom, 13 o Gjeninnføre startavskriving på saldogruppe d (traktorer/maskiner) på 30 %, 85 o Øke minstefradraget med kr i kombinasjon med økning av satsen i minstefradraget til 43 pst samt å øke innslagspunktet for toppskatten trinn 1 til kroner, 45. o Innføre regnskapsligning for fredede bygninger 48 o Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen 16. o Økning i jordbruksfradraget 20 mill. kr. o Halvere produktavgiften for saft, 75 Høyres skatteletter for jordbruket har en provenyeffekt på 802. Høyre vil redusere fondsavsetningene med 576, bl.a. redusere de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene. Videre ønsker Høyre en omdisponering av noe av rentestøttemidlene til virkemidler basert på produksjon. Høyre foreslår å øke MVA på mat med 1 % for Høyre vil gå imot Regjeringens forslag om prosenttoll på utvalgte kjøtt- og ostesorter, og vil reversere endringen om de kommer i Regjering. Kommentar: Høyre signaliserer at de ønsker å målrette støtten mot de beste jordbruksområdene og de største brukene. Høyres forslag til kutt i direkte tilskudd og fondsavsetninger vil gi en inntektsnedgang på i gjennomsnitt kroner/årsverk i jordbruket. Noe av dette vil bli kompensert for gjennom redusert skatt. Det er grunn til å tro at små og mellomstore bruk i distriktene vil bli den største taperen med Høyre sin landbrukspolitikk. Kutt i direkte tilskudd, ingen kutt i pristilskudd, utflating av satser på areal/husdyrtillegg taler for dette. Høyre sier at de vil beholde driftstilskuddet men endre utjevningskomponenten. Dette kan tolkes dit hen at en bonde må ha flere dyr for å få utbetalt fullt driftstilskudd (melk og ammeku), noe som igjen vil ramme de mindre brukene. Høyre er imot å legge om fra kronetoll til prosenttoll på utvalgte oste- og kjøttsorter, blant annet fordi det vil føre til dyrere mat. Slik sett er det paradoksalt at partiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke matmomsen med 1 %. En reversering av tollendringene vil føre til økt import og begrense handlingsrommet for bøndene til å øke markedsinntektene sine. Dette vil være mest negativt for de bøndene som henter mesteparten av sin inntekt fra markedet, altså de med størst produksjon. Det er positivt når Høyre sier at de vil øke matproduksjonen i Norge. Det vil imidlertid bli en svært vanskelig oppgave dersom distriktsjordbruket svekkes, da det er her man finner de ledige ressursene for økt produksjon. 2
3 Fremskrittspartiet: FrP vil kutte 6,66 mrd kroner i kap , jordbruksavtalen, herav: - 1,3 mrd kroner i pristilskuddene - 3,8 mrd kroner i direkte tilskudd i velferdsordningene i fondsavsetninger (LUF) i utviklingstiltak - 70 i markedstiltak og RÅK- ordningen I tillegg vil FrP innføre en kompensasjonsordning til omstilling på 1,5 mrd kroner i Andre kutt i forbindelse med landbruk: - 20 i kunnskapsutvikling og beredskap med mer på matområdet - 20 i kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk - 101, Mattilsynet - 38 i kunnskapsutvikling med mer innen miljø- og næringstiltak i landbruket - 10 i næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse - 28, Skog og Landskap - 43, Statens Landbruksforvaltning - 6,8, regionale og lokale tiltak i landbruket - 31,9 i reindriftsforvaltningen - 26, Landbruks- og matdepartementet Skatt: - Øke avskrivingssatsen i saldogruppe d (traktor/maskiner og utstyr) til 25 % - Øke bunnfradraget i formueskatten til 1 million kroner, vil på sikt fjerne hele denne skatten - Fjerne arveavgiften - Senke bensin- og dieselavgiften med 1 krone per liter FrP har følgende forslag: - Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror. - Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for melk. - Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). - Stortinget ber regjeringen avvikle begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon. - Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av jordlova med sikte på moderniseringer og forenklinger. - Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. 3
4 Frp vil reversere omleggingen fra kronetoll til prosenttoll på ost og kjøttvarer, og generelt redusere tollvernet Kommentar: FrP sine forslag til kutt i kap vil gi en inntektsreduksjon på omlag kroner/årsverk. I tillegg vil de reversere omleggingen i tollvernet, noe som vil bidra til å svekke inntekten ytterligere. FrP foreslår å fjerne markedsreguleringen, oppheve reguleringene i svine- og fjørfeproduksjonen, oppheve begrensningene knyttet til antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjonen. Disse forslagene vil bidra til en storstilt strukturrasjonalisering i jordbruket. I tillegg vil det gjøre markedet for jordbruksprodukter langt mer usikkert, mht både avsetning og forsyning av varer. For svine- og fjørfeproduksjonen, som mottar relativt lite støtte over statsbudsjettet, vil en kunne regne med overproduksjon og svekket økonomi for produsentene dersom produksjonsreguleringene forsvinner. FrP vil innføre en omstillingspakke på 1,5 mrd kroner til jordbruket. Det er uklart hva denne ordningen vil innebære, men det er hevet over enhver tvil at FrP sin alternative landbrukspolitikk vil få svært dramatiske konsekvenser for norsk jordbruk og matindustri. Jordbruket med tilhørende industri vil forsvinne fra store deler av landet, økonomien vil bli dramatisk svekket, og produksjonen av norske jordbruksprodukter vil falle. Kristelig Folkeparti: KrF ber regjeringen fremme forslag om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. KrF foreslår dessuten at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 fremmer forslag om skattefritak for gevinst ved salg av landbrukstomter, når gevinsten reinvesteres i landbruksdriften. KrF foreslår også arveavgiftsfritak for familieeide bedrifter ved generasjonsskifte der driften føres videre. KrF foreslår å redusere MVA på fersk frukt og grønnsaker fra 14 til 8 % fra Grønt reiseliv: Bioenergiprogrammet: Verdiskapingstiltak i skogbruket (kaier og vei): Inn på tunet programmet: + 1 million kroner - Erstatning for tap av beitedyr: Prioriterte arter og utvalgte naturtyper: - 5 Kommentar: KrF er det opposisjonspartiet som ligger nærmest Regjeringen i landbrukspolitikken, og foreslår kun mindre endringer i forhold til Regjeringens budsjett. KrF omtaler ikke omleggingen av tollvernet i sitt alternative budsjett, men partileder Knut Arild Hareide har tidligere uttalt at det ikke vil være aktuelt for partiet å reversere tollendringen, slik de andre opposisjonspartiene tar til orde for. Hareide har også ved flere anledninger uttalt at KrF vil være en garantist for støtte til norsk jordbruk dersom partiet kommer i posisjon etter valget i
5 Venstre: Venstre foreslår følgende kutt: Mill. kr Avvikling av tilskudd til skogsbilveier og skogplanting under LUF 100,0 Avvikle eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer, tilskudd 25,8 til RÅK-ordningen Fjerning av subsidier til pelsdyrfôr (i hovedsak frakttilskudd) 23,2 Redusere stimuleringstiltak, dyrehelsepersonell i næringssvake distrikt* 17,0 Fjerne støtten til Folkeaksjonen Ny rovdyrpolitikk 1,1 *: Kapittel 1143, post 60, tilskudd til veterinærdekning. - Ekstra jordbruksfradrag på kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon - Øke bunnfradraget i formueskatten til 1 million kroner - Fjerne arveavgiften - Øke bensin og dieselavgiften med 10 % - Øke avskrivingssatsen i saldogruppe d (traktorer/maskiner og utstyr) fra 20 til 25 %. - Toll- og kvotefri adgang for Vietnam, Nigeria og Pakistan. Disse landene var tidligere på lista over lavinntektsland og hadde nulltoll til Norge. De er nå på lista over mellominntektsland, og har følgelig ikke fri adgang til det norske markedet. - Legge om matmomsen: Ingen moms på frukt, grønt og økologiske produkter. Full moms på all øvrig mat, men den generelle momssatsen reduseres fra 25 til 24 prosent. - Gå mot regjeringens forslag om tollendring på ost og kjøtt. - Ubrukte midler i jordbruksavtalen skal ikke brukes til å finansiere neste års avtale, men falle tilbake til fellesskapet. - Avvikle ordningen med eksportstøtte til osteproduksjon på 130 * Kommentar: Venstre vil, som Høyre og FrP, reversere tollendringen på ost kjøtt, noe som vil få konsekvenser for mulighetene til å øke markedsinntektene i jordbruket, øke produksjonen og sikre avsetning på norske jordbruksprodukter. Venstre foreslår å fjerne momsen på frukt, grønt og økologisk mat, noe som er positivt. Det er ikke forslaget om å øke momsen på annen mat til 24 %, da dette ytterligere vil begrense handlingsrommet for å øke prisene til bøndene, samtidig som at maten blir dyrere. *: Venstre har her saldert statsbudsjettet med omsetningsavgift og penger fra prisutjevningsordningen for melk (PU- ordningen). Merkevareeksporten av ost finansieres gjennom PU- ordningen som er en selvfinansiert ordning. Reguleringseksport finansieres av omsetningsavgiften som bøndene betaler. Det brukes ikke midler over statsbudsjettet til å finansiere eksport av ost. 5
St.prp. nr. 22 ( )
St.prp. nr. 22 (2005 2006) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under Landbruks- og matdepartementet Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet av 25. november 2005, godkjent i statsråd
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerFylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:
Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerProtokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017
Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerSt.prp. nr. 16 ( )
St.prp. nr. 16 (2006 2007) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under Landbruks- og matdepartementet Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet av 24. november 2006, godkjent i statsråd
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerOm regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet)
Om regjeringen og landbrukspolitikken (Med FrP i Landbruks- og matdepartementet) Av: Morten Ørsal Johansen Landbrukspolitisk talsmann Jordbruksoppgjøret Ny kurs i landbrukspolitikken Sammen med KrF og
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerPresentasjon ved. Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende
DetaljerSak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012
Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk
DetaljerPresentasjon ved Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 14.10.2015 Tema for presentasjonen Om Samfunnsoppdrag Rolle og rammebetingelser Verdikjedende Virkemidler i landbrukspolitikken den norske
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerNMBU 2013. Johnny Ødegård
NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerJordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerNotat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )
Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S (2017 2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Torsdag 31. mai 2018 Innledning
DetaljerNy landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?
Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold KOLA-VIKEN 4.11.2014 Regjeringsplattformen Regjeringen vil: - Opprettholde avtaleinstituttet og legge vekt på forutsigbarhet
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerLandbruk i det nasjonale bildet
Landbruks- og matdepartementet Landbruk i det nasjonale bildet Viil Søyland 10. november 2016 Jon Marius Nilsson Tema Grunnlaget for politikken Statsbudsjettet og jordbruksoppgjøret Lagt frem for Stortinget
DetaljerNytt politisk landskap
Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerNæringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri
Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerLandbruks- og matpolitikk, nåtid og framtid
Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matpolitikk, nåtid og framtid Leif Forsell, departementsråd Lillehammer, 19. oktober 2016 Tema Statsbudsjettet Stortingsmeldinger (4) Lovarbeid "Annet" ---
DetaljerFylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag
Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning
DetaljerInnst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)
Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerMøte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013
Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt
DetaljerInnst. S. nr. 37 ( )
Innst. S. nr. 37 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under Landbruksdepartementet St.prp. nr. 25 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG Landbruksdepartementet
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerHøring - regelverk under Omsetningsrådet
Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerJordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud
Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser
DetaljerEn framtidsretta jordbruksproduksjon
1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerMuligheter for vekst i potetsektoren
Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerNorges forhold til EU på matog landbruksfeltet
Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra
DetaljerInnspill til partene i årets jordbruksforhandlinger
Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerRef. pris Endring, Endring, mill. kr 1513,0 5,41 0,03 45,4 137,8 32,43 0,0 198,3 4,69 0,25 49,6 2966,1 3,0% 89,1 139,0 3,26 0,100 13,9
Fordeling - Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 77 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 77 + Målpriser
DetaljerHøring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten
DetaljerMill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg
Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerSt.prp. nr. 24 (2000-2001)
St.prp. nr. 24 (2000-2001) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under Landbruksdepartementet Tilråding fra Landbruksdepartementet av 17. november 2000, godkjent i statsråd samme dag.
DetaljerReindriftsavtale 1. juli juni 2015
Reindriftsavtale 1. juli 2014 30. juni 2015 I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene
DetaljerJordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
DetaljerPartiene, velgerne og bøndene
Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerNOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?
NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).
DetaljerProp. 26 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 26 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Landbruks- og matdepartementet Tilråding frå Landbruks- og matdepartementet 20. november
DetaljerKartlegging av statlige tilskuddsordninger (postene 70-89) med miljøskadelige konsekvenser
Kartlegging av statlige tilskuddsordninger (postene 70-89) med miljøskadelige konsekvenser Rapport utarbeidet av SWECO på oppdrag fra Finansdepartementet Presentert av: Kristin Magnussen FORMÅL MED ARBEIDET:
DetaljerStatens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!
Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2017
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/110-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 31.01.2017 Innspill til jordbruksoppgjøret 2017 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerTilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.
Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Vanskelige forhold i landbruket på slutten av 1800-tallet Import av billig mat presset prisene til bøndene, og fortrengte
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerStatus, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD
Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå
DetaljerHandelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen
Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2018
Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/138-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 30.01.2018 Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt
DetaljerNy plattform ny oppgavefordeling!
Ny plattform ny oppgavefordeling! Hva sier den politiske plattformen til ny regjering om mulig utvikling av landbruket og framtidig oppgavefordeling! Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen
DetaljerPlansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret
Plansjer til studieheftetjordbruksoppgjøret 2019 Hva skal vi mene? Frist for innspill 15. februar Flertallsregjering? Med Krf i regjering flyttes makt fra Stortinget til regjeringen. Dette vil også påvirke
DetaljerFremskrittspartiets landbrukspolitikk
Næringspolitisk Utarbeidet av Anders Huus Til Notat 10.01.2013 12/00165-32 Kopi til Fremskrittspartiets landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere Fremskrittspartiets
DetaljerMidtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim november 2018
Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 19-20 november 2018 Problemstillinger knyttet til eksport av norsk mat 19. november 2018 Bjørn Eidem Diskusjonen knyttet til eksport av norsk mat er aktuelt nå,
DetaljerØkt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug
Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 160 års jubileum til jernbanen til Mjøsa
DetaljerMålpris, Kr/kg. Endring, Kr/kg Mill. kr Hvete, matkorn tonn. 181,1 3,36 0,14 25,3 Rug, matkorn. 14,6 2,92 0,14 2,0 Bygg
Tabell 1.1 Fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 719,8 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter = Nettoeffekt av tilskudd 719,8 + Målpriser fra 1.7 249,0 = målpriser
DetaljerINNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
DetaljerEndringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar
Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerMelkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
DetaljerNr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner
Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for
Detaljer1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale
DetaljerSAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER
SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre
DetaljerNytt politisk landskap. Kursuka NLR Arild Bustnes
Nytt politisk landskap Kursuka NLR Arild Bustnes Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli? Kart og terreng for regjeringen Generell bekymring for produktivitetsutviklingen i samfunnet
DetaljerØkologisk landbruk Mål og virkemidler
Økologisk landbruk Mål og virkemidler Guro Bolstad Disposisjon Nytt politisk regime Årets jordbruksoppgjør Økologisk Regelverk og forskrifter Foto: Lise von Krogh /Matmerk 2 Stortingsvalget 2013 Borgerlig
DetaljerRundskriv Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til eggpakkeri. Eggpakkerier
Rundskriv 2018-06 Eggpakkerier Kontaktperson: Ingeborg Seip Vår dato: 10.01.2018 Vår referanse: 18/1 Rundskriv erstatter: 2017-12 Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til eggpakkeri Landbruksdirektoratet
Detaljer