Blir norsk landbruk bærekraftig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Blir norsk landbruk bærekraftig?"

Transkript

1 NR. 8/92 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk ISBN ISSN

2 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk. Miljøproblemene og utfordringene knyttet til landbruket er store. Muligheten til å produsere mat til verdens raskt voksende befolkning synker stadig. Jorderosjon, forørkning, utarming, opphoping av salt, raskt økende drivhuseffekt, uttynning av ozonlaget og forurensninger på bakkenivå fører år for år til dårligere forutsetninger for å produsere mat både i Norge og i resten av verden. Når landbruket ødelegger sitt eget produksjonsgrunnlag, forurenser det også luft og vann. Det er nok å nevne algeoppblomstring på kysten og i vann og vassdrag. Den enorme energibruken i landbruket bidrar til både økt drivhuseffekt og sur nedbør. Moderne landbruksdrift har en god del av skylden for at lyngheiene på Sørlandet er i ferd med å dø. Landbruk som er avhengig av å kjøpe 4 ganger så mye energi som det leverer kan ikke bli bærekraftig. Uten en enorm energitilgang hadde det ikke vært mulig å ha bare korn i en region og bare husdyr i en annen. Heftet er et oppgjør med såkalt "rasjonell" landbrukspolitikk som er tuftet på ideen om at naturressursene er ubegrenset og at utnyttingen av dem ikke har noen følger for miljøet. Norges Naturvernforbund går inn for en landbrukspolitikk hvor målet er et mindre energikrevende landbruk som baserer produksjonen på lokale fornybare ressurser. For å oppnå dette må landbrukspolitikken gjøre en mer allsidig produksjon med vekstskifte økonomisk mulig. Også handelen med matvarer over landegrensene må begrenses ut fra miljøhensyn. Varene bør produseres så nær markedet som mulig. Selvbergingsgraden og antall foredlingsanlegg for matvarer må derfor økes. Oktober, 1992 Hans Ivar Nesse

3 Blir norsk landbruk bærekraftig? Et arbeidshefte for en helhetlig landbrukspolitikk. Ikke mange områder av norsk politikk setter så klare premisser for bærekraftig utvikling som landbrukspolitikken. Landbrukspolitikkens utforming påvirker direkte framtidas mulighet til å produsere mat. Det er et kjent faktum at verdens folkemengde eksploderer i antall. Hvis vi vil unngå at matproduksjonen per capita skal synke med større fart enn i dag, er det all grunn til å følge Brundtlandkommisjonens oppfordring om å integrere målet om bærekraftig utvikling i alle beslutningsprosesser. Vi kan ikke se at regjeringen har fulgt dette prinsippet. Miljøproblemene knyttet til landbruket er av mammutstørrelse. I perioden forsvant en mengde matjord som tilsvarer mer enn halve USAs dyrkede jordbruksareal! Årsaken var en omfattende erosjon fra jordbruksarealer verden over. Omfanget av erosjonen ser ut til å øke. For første gang i historien opplevde vi i 1988 at USA ikke greide å produsere nok mat til sin egen befolkning. Varmere klima, miljøødeleggelse og sannsynligheten for en atomkraftulykke tilsier at dette ikke forblir en engangshendelse. Verdens matvarelager har sunket til en mengde som ikke er større enn det som til stadighet befinner seg ombord i skip, lastebiler og tog. Dette skyldes erosjon, utarming av jorda, forurensninger og ikke minst rask global klimaendring og uttynning av ozonlaget. Vårt naboland Sverige regner med at de taper 10-20% av avlingene hvert år som følge av forurensning og ressursuttapping. Vi har aldri vært så mange som i dag. I år 2000 vil vi være 6 milliarder og 251 millioner mennesker. FNs demografer regner med at folkemengden først vil stabilisere seg rundt 2050 på i overkant av 11 milliarder mennesker. Det er all grunn til å snu utviklingen. En ny utvikling kan dessuten gi arbeidsplasser av betydelig antall.

4 Kursen for et bærekraftig landbruk kan stakes ut umiddelbart. Norges Naturvernforbunds skisse av en landbrukspolitikk for framtida. Mål: 1 -Kraftig økning av selvbergingsgraden fram til år Landbruket må basere produksjonen i langt større grad på lokale fornybare energikilder. Forurensingen og ressursuttappingen i landbruket må stoppe. 3 -Transporten av matvarer i Norge må begrenses. Avstanden fra produsent til forbruker må bli mindre. Antall foredlingsanlegg må opp. 4 -Økologisk landbruk må ikke bli en nisjenæring for noen få, men et mål for utvikling av alt landbruk. Hvorfor disse måla? 1 -Billigere mat og dårligere luft å puste i For første gang i jordas historie er mennesket i stand til å forandre miljøet over hele jorda. Vi er i ferd med å øke den globale gjennomsnittstemperaturen. De fleste forskere er enige om at temperaturen allerede har begynt å stige. Oppvarmingen skyldes hovedsaklig at vi i løpet av ett år brenner 5 milliarder 599 millioner tonn karbon i fossilt brensel. Når vi brenner karbon slippes karbondioksid (CO2) ut i atmosfæren. Transport av matvarer utgjør en vesentlig del av utslippet av karbondioksid. For å transportere korn fra Nord-Amerika trengs en energimengde lik 40% av energien i kornet som blir transportert. Transport av korn innen Norges grenser krever derimot en energimengde tilsvarende 4% av kornets energiinhold. Norge importerte tonn korn i 1989, et noe under middels kornår. Vi kjøper korn til mat og fôr hovedsaklig fra USA og Canada, men også fra Australia, Argentina, Saudi-Arabia, Frankrike og England. Norge importerer over halvparten av kaloriene vi trenger. Hvor sterkt stiller Norge i konkurransen om kornet når korngiganten USA på grunn av en "Tsjernobylulykke" eller sterkt svekket produksjonsgrunnlag blir netto kornimportør? Hvis det er politisk vilje til det, kan Norge skjære kraftig ned på kornimporten. Økt selvbergingsgrad ville være et viktig trekk i kampen mot global oppvarming. Økt import betyr antakelig billigere mat så lenge miljøkostnadene ved transport ikke tas med i regnestykket. Men billigere mat betyr også dårligere luft å puste i. Mer import fører til nedbygging av det norske landbruket og at muligheten til å produsere når det virkelig er nødvendig svekkes. Slik matvaresituasjonen og verdens folketall utvikler seg er det bare et tidsspørsmål før matvareprisene på verdensmarkedet stiger. (At prisene ennå ikke har steget skyldes trolig at markedsmekanismen for verdenshandel med mat ikke fungerer: Svært mange har ikke penger å kjøpe for og dermed ikke mulighet til å påvirke markedet.) Dermed kan vi faktisk si at en politikk som fører til billigere mat i dag kan gi oss svært dyr mat i morgen. Nedbygging av landbruket som følge av økt import, vil dessuten gjøre kulturlandskapet fattigere.

5 Økt import og redusert selvbergingsevne øker belastningen på allerede intensivt dyrka jord i andre land, fortrinsvis i EF-området, USA og Canada. Norge har derimot mulighet til å øke sin egen selvbergingsevne uten at det går utover miljøet. Det er ikke bare et strategisk riktig trekk å øke selvbergingsgraden, det er også vår solidariske plikt overfor miljøet og menneskeheten. 2 -Fra ineffektivitet til resirkulering Med økt selvbergingsevne menes ikke bare at vi produserer mer av maten vi trenger, men og at vi importerer færre innsatsfaktorer. Vi har satt som mål at landbruket må basere produksjonen på lokal og fornybar energi og ressurser. Det betyr at kornbruket i Akershus må kunne skaffe gjødsel fra nærmiljøet, kanskje fra egen gård eller nabo som driver med husdyr. Kanaliseringspolitikken i landbruket har imidlertid gjort dette umulig. Etter modell fra Amerika skulle landbruket rasjonaliseres som alle andre bedrifter og produksjonsprosesser. I Norge ga det seg utslag i at korn skulle dyrkes på de sentrale flatbygdene mens husdyrproduksjon skulle skje der det ikke ble dyrket korn, altså i Nord-Norge og på Vestlandet. En slik rasjonalisering av jordbruksproduksjonen vitner om en utrolig fjernhet fra den økologiske virkeligheten. Resultatet er at jordbruket ble særdeles ineffektivt! Innsatsen av arbeidskraft ble kraftig redusert og byttet ut med energikrevende maskiner. Kunstgjødsel ble nødvendig for å få avling der det ikke lenger var husdyr. Jordbruket ble et energisluk. Fra 1940 er forbruket av fossilt brensel i jordbruket fordoblet. -For å produsere 1 kg kunstgjødsel trengs energi tilsvarende 1 kg olje (Norsk Hydro 1991). Forholdet melom energiinnførsel til landbruket og energiinhold i matvarene er 4,17:1 i konvensjonelt landbruk! Til sammenlikning var forholdet 1,35:1 i 1929 (Energibruk ved produksjon av matvarer NLVF). Vekstskiftejordbruket opphørte. Korn ble dyrket etter korn på flatbygdene og eng og grønnfôr var de eneste kulturene i husdyrdistriktene. Heretter ble landets rikeste jord i kornområdene stadig skrinnere pga. mangel på husdyrgjødsel (humus), mens husdyrdistriktene hadde problemer med for mye husdyrgjødsel. Avrenning og erosjon ble et problem fordi det ikke lenger var lønnsomt med vekstskifte. Oppblomstringen av giftige alger våren 1988 og i mindre målestokk i årene etter gav oppdrettsanleggene langs kysten økonomiske tap for millioner. Mye av skylden for oppblomstringen kan tiskrives avrenning fra husdyrgårder med overskudd på gjødsel og erosjon fra korngårder pga. mangel på organisk gjødsel og vekstskifte. I tillegg svekker erosjonen år for år framtidas produksjonsmuligheter. Bruken av syntetiske sprøytemidler har steget jevnt etter at det ensidige jordbruket ble innført. Ensidig drift fører til gunstige vilkår for sjukdomsorganismer og skadedyr. Vekstskifte derimot har evnen til å holde sjukdommer og skadedyr i sjakk på et lavere og mindre problematisk nivå. Mulighet til å drive vekstskifte er nødvendig for at matproduksjonen skal kunne baseres på lokale ressurser og fornybar energi. Husdyr må kanaliseres tilbake til flatbygdene og mer av planteproduksjonen må til dagens husdyrdistrikter. Bare på den måten kan vi vende den lineære strømmen av ressurser som fører til forurensing til en sirkel som beriker jorda og gjør gården like god eller bedre til neste generasjon. Dagens landbruk er tuftet på et enormt høyt forbruk av ikke fornybare energikilder, nemlig olje. Situasjonen kan bare fortsette så

6 langt vi har olje og så lenge det er politisk aksept for at dette fører til alvorlig utarming av jord, forurensing av vann og global oppvarming. I såkalt "rasjonell" landbruksdrift med stort innkjøp av kunstgjødsel, fôr og drivstoff, skjer det et stort forbruk av energi og ikke fornybare ressurser. Denne driftsformen fører til alvorlig forurensing og utarming av produksjonsgrunnlaget. I økologisk jordbruk er avling og avdrått noe mindre, men energi- og ressursmengden inn og forurensningene er atskillig mindre. Arbeidsbehovet er større. 3 -Levende lokalsamfunn eller forurensning? Dette valget står politikere og ledere i landbrukssamvirket overfor nå. Samvirkebedriftene i landbruket har lenge lagt ned foredlingsanlegg for å konsentrere dem i få store anlegg. I 1970 var det 265 meierier i Norge. I 1991 hadde tallet sunket til 111 anlegg. Norge har internasjonalt forpliktet seg til å stabilisere utslippet av NOx på 1984-nivå i 1987 og har uttalt at vi skal redusere utslippet med 30% fra 1986-nivå innen Norge har også en nasjonal målsetning om stabilisering av CO2-utslippet på 89-nivå i år Ingen av disse målene er i nærheten av å bli innfridd. Færre foredlingsanlegg gir lengre transport for produktene fra bonde til foredlingsanlegg og fra anleggene til forbrukerne. Virkningen av dette er større utslipp av CO2. I tillegg øker utslippene av NOx og hydrokarboner, forurensninger som virker forsurende og er svært helseskadelige. I følge Norske Meierier fraktes melka i gjennomsnitt 80 km. fra bonden via meieri til butikk! En like alvorlig effekt av å redusere antall foredlingsanlegg er at lokale arbeidsplasser forsvinner. Lokalsamfunnene blir kulturelt fattigere når folk må ut av bygda for å finne arbeid. Dette underbygger sentraliseringsutviklingen i Norge. Folk må reise lenger for å finne arbeid, og det blir mindre attraktivt å bo i distriktene. Bosettingsstrukturen har sterk innvirkning på et forurensningsnivået. Det ideelle i miljøsammenheng er at avstanden mellom bosted og arbeidplass er så liten som mulig. Utviklingen fører imidlertid i rivende fart i retning av større sentra og mer transport. Deler av landet får preg av lange rekker av biler, støy og dårlig luft. Folk tilbringer stadig mer tid på vei til eller fra jobb, butikk, barnehage osv..kulturlandskapet blir forringet, og reint vann og rein luft, som Norge er kjent for blant turister fra utlandet, er i ferd med å bli en sagsblott. Kort sagt: Vi kan velge mellom levende lokalsamfunn med arbeidsplasser eller mer forurensning, natur og kultur i forfall. 4 -Bærekraftig landbruk: Landbruk som gir oss mat også i morgen Økologisk landbruk er en driftsform som tar hensyn til natur og miljø. Hovedmålsettingen er at drifta skal være basert på lokale ressurser og fornybare energikilder. Kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler blir ikke brukt. Energiforbruket er generelt atskillig lavere enn i tradisjonelt landbruk. Spesielt gjør dette seg gjeldende i husdyrbruk hvor man ikke importerer mer enn høyst 10% av fôret. I tradisjonelt landbruk går det 4 ganger mer energi inn til gården enn ut i form av produkter. Økologisk landbruk har i motsetning til dette en atskillig bedre balanse mellom innførsel og utførsel av energi.

7 Det mangfoldige økologiske jordbruket reduserer erosjon og avrenning betydelig. Økologisk jordbruk ødelegger ikke sitt eget produksjonsgrunnlag, jorda, slik som konsvensjonelt jordbruk særlig i korndistriktene faktisk gjør. Under betegnelsen økologisk jordbruk finner vi de mest bærekraftige driftsmåtene vi kjenner i dag. Ettersom økologisk jordbruk er avhengig av vekstskifte vil økologisering av jordbruket gi oss et levende kulturlandskap.

8 I følge en undersøkelse Norsk Økologisk Landbrukslag gjorde sommeren 1992 er 8000 bønder interessert i å legge om til økologisk landbruk. Imidlertid tør de ikke fordi det pga. politiske forhold er svært risikabelt å gjøre det. For å legge om til økologisk landbruk er det en forutsetning at man har mulighet til å etablere et allsidig vekstskifte på gården. Muligheten til å legge om er for mange håpløs når situasjonen er følgende: I dag er det overproduksjon av melk. Kjøttmarkedet har også økende problemer med overproduksjon. Samtidig har regjeringen uttalt at det er et mål å senke kraftfôrprisene enda mer. Måten regjeringen søker å løse overproduksjonsproblemet på, som bla. skyldes lave priser på kraftfôr, er å kjøpe produsenter ut av næringen og å vedta etableringsstopp. Den har gitt forholdsvis større økning av produksjonstilskudd til storprodusenter enn til små bruk. Samtidig flyttes konsesjonsgrensene gradvis oppover. Resultatet av den rådende politikken er at husdyrholdet konsentreres på færre og større gårder. Dette er å ensrette landbruksproduksjonen enda mer, vi får mer monokulturdrift. Som resultat er det vedtatt etableringsstopp i melkeproduksjonen, og kjøttmarkedet er i ferd med å bli sprengt. Denne politikken føres til tross for at store deler av bondestanden har gått inn for en politikk hvor man reduserer produksjonen på hver gård, på hvert dyr og per daa framfor å redusere antall bruk. Under det store hamskiftet i landbruket var alternativverdien av arbeidskraft i landbruket stor. Nå er den lik null. Den økologiske driftsformen krever større innsats av arbeidskraft enn det tradisjonelle landbruket. Ved å legge forholdene til rette for omlegging til økologisk landbruk får vi færre arbeidsløse. Hvordan når vi disse måla? Sammendrag -Importvern En forutsetning for økt selvbergingsgrad er et effektivt importvern på de produktene vi kan produsere selv. Forsøk på å konkurrere med land som i utgangspunktet har atskillig bedre naturgitte vilkår for jordbruksproduksjon er nødt til å skade miljøet. Den sannsynlige utgangen av redusert importvern er økt import, lavere selvbergingsgrad og dermed økt ressursforbruk og forurensning. Et argument imot sterkt importvern er at det virker diskriminerende overfor u-land. For Norges del kan dette neppe være riktig. De varene vi kan dyrke selv er det sjelden aktuelt å eksportere fra u-land. Det eneste måtte være korn, men det er ingen av de vanskeligstilte u-landene som er korneksportører. En annen forutsetning er at nedbyggingen av matjord må opphøre. Jordloven av 1955 presiserer at dyrka og dyrkbar jord ikke skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Denne loven må håndheves atskillig strengere enn i dag. Når matjord dekkes av asfalt og betong, reduserer vi muligheten til å drive et mindre intensivt jordbruk og samtidig øke selvbergingsgraden. Vi krever at myndighetene utarbeider en plan for hvordan selvbergingsevnen i Norge kan økes. Planen skal innlemme ikke bare hvordan vi kan mette flere munner på vår egen jord, men og hvordan dette skal skje med hjelp av lokale ressurser.

9 -Korn- og kraftfôrprisen Selvbergingsgraden i Norge kan økes uten at det går utover miljøet. Mer av det norskproduserte kornet må brukes til mat for folk og mindre som kraftfôr. Husdyrholdet må dermed utnytte utmarksbeite i langt større grad enn i dag. Dette vil samtidig innebære en ekstensivering av husdyrproduksjonen slik at både overproduksjonsproblemet og forurensingen fra husdyrgårder blir redusert. Naturvernforbundet går derfor inn for høyere korn- og kraftfôrpris. Intensiteten i kornproduksjonen kan senkes gjennom høyere avgift på kunstgjødsel og en relativ endring av overføringene til kornbrukene. -Lavere intensitet i alle produksjoner. Høyere korn- og kraftfôrpris er også en forutsetning for å oppnå målet om et landbruk som baserer produksjonen på lokale fornybare energikilder og som forbruker mindre energi. Høyere pris på kraftfôr oppfordrer til økt beiting av utmark og til at avdrått og antall dyr blir bedre tilpasset gårdens størrelse. Transporten av fôr reduseres samtidig som overskuddet av gjødsel i husdyrdistriktene reduseres. For å stimulere til lavere intensitet i kornproduksjonen må avgiften på kunstgjødsel og pesticider økes til 150% og de mengdeuavhengige overføringene må økes på bekostning av produksjonsavhengige overføringer. I dag utgjør avgiften på nitrogen i kunstgjødsel mellom 15-20% av prisen. -Rekanalisering i landbruket. Utarmingen av jorda i korndistriktene kan stanses ved å gjøre husdyrdrift i disse strøkene mulig. Lavere intensitet i alle produksjoner er nødvendig for å iverksette en rekanalisering uten at det fører til overproduksjon av husdyrprodukter. Også her er korn- og kraftfôrprisen et viktig virkemiddel. Transport Landbrukssamvirket, landbruksorganisasjonene og politikerne må se i øynene at det på sikt vil koste samfunnet mye å sentralisere foredlingsanleggene, øke transportavstandene, energiforbruket og forurensningen. Samtidig fører denne utvikling til færre arbeidsplasser i lokalsamfunnet og dermed til økt pendleraktivitet til de store sentraene. -Økologisering av landbruket. Alle punktene ovenfor må oppfylles for at det norske landbruket skal bli mer bærekraftig. I tillegg er det en forutsetning at bunnfradraget for areal- og kulturlandskap og årsverkstilskudd fjernes. Dette motvirker allsidig drift fordi man ikke får utbetalt tillegget hvis man ikke har mer enn 0,1 årsverk av en produksjon. Tendensen til at jordbruksproduksjonen konsentreres på færre hender må motvirkes for å skape mulighet for et allsidig jordbruk og for å ivareta kulturlandskapet. Konsesjonsgrensene må håndheves strengere og de må ikke heves. Å løse overproduksjonsproblemer med oppkjøpsordninger er et effektivt hinder for økologisering av landbruket.

10 Forskning og utdanning i økologisk jordbruk må stimuleres med økte bevilgninger. Sogn Jord- og Hagebruksskule, den eneste jordbruksskolen i Norge med fullstendig undervisningstilbud i økologisk landbruk, må gis sikre rammevilkår. Skolen er i dag truet av nedlegging. Tilskudd til økologisk jordbruk må opprettholdes for å dekke opp kostnadene ved omlegging til økologisk drift. Agenda 21 Regjeringen knytter begrepet "robust jordbruk" i hovedsak opp til konkurranseevne. For å kunne drive jordbruksproduksjon i framtiden er det imidlertid avgjørende at de økologiske rammebetingelsene får bestemme hvordan landbruket skal drives. Landbrukspolitikken som er blitt ført til nå har i liten grad tatt hensyn til at vi lever i en begrenset verden. Det er en landbrukspolitikk som bærer preg av troen på at naturressursene er uendelige og at bruken av dem ikke påvirker miljøet. Den har som siktepunkt å gjøre landbruket mer konkurransedyktig overfor utlandet, ikke å gjøre det mer bærekraftig. Ren Mat-strategien med satsing på såkalt integrert dyrking for å øke konkurranseevnen er et eksempel på hva som blir prioritert for å gjøre landbruket "robust". Det er svært positivt at bruken av syntetiske sprøytemidler reduseres ved integrert dyrking, men dette løser ikke de store problemene med erosjon, næringsutvasking, utarming, fattig kulturlandskap og høyt ressursforbruk. En mer helhetlig strategi, som skissert i dette heftet, må til for å økologisere landbruket. Dette heftet viser hvilket ansvar de som utformer jordbrukspolitikken har overfor miljøet både nasjonalt og globalt. På miljøkonferansen i Rio De Janeiro har Norge forpliktet seg til å utarbeide og gjennomføre planer for bærekraftig landbruk. Vi håper at forpliktelsene i Agenda 21 ikke bare blir til floskler, men at den økologiske virkeligheten endelig får inflytelse over økonomien, at også landbrukspolitikken som blir ført i årene framover spiller på lag med produksjonsgrunnlaget.

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv

Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer