Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer. Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke"

Transkript

1 Hvorfor tollvern? En kortfattet innføring i det norske tollvernet for landbruksvarer Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke

2 l Norge har et tollvern, men ikke for alle landbruksvarer l Noen landbruksvarer gis tollnedsettelse på generelt grunnlag l Noen gis tollnedsettelse på individuelt grunnlag etter søknad l Noen landbruksvarer gis tollfritak eller reduksjon innenfor en kvote l Noen landbruksvarer fra bestemte land/eu har tollpreferanse l Noen får tollfritak til bestemt bruk l Andre varer kan importeres tollfritt

3 Tollvernet er en forutsetning for at vi s kal ha norsk matproduksjon. Andre industriland og EU har også toll vern for sine landbruksvarer. Hvorfor tollvern for landbruksvarer Tollvernet er en forutsetning for gjennomføringen av den norske landbrukspolitikken. EU og de fleste andre industriland har også tollvern for sine landbruksvarer. Norge har et politisk vedtatt mål om nasjonal matproduksjon basert på landbruk over hele landet. Generelt høyt kostnadsnivå, utfordrende naturgitte produksjonsvilkår og en politisk valgt produksjonsstruktur gjør det nødvendig med beskyttelse av norsk matproduksjon. En beskyttelse vi får i form av et tollvern. Vi høyner prisen på importvarer ved grensen gjennom tollavgifter og slik sikrer vi avsetningen og prisen på norske landbruksvarer. Tollvernet er helt avgjørende for å opprettholde en nasjonal matproduksjon nå og i framtida. Derfor legges det en tollavgift på de landbruksvarer vi kan produsere i Norge. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan importere disse varene til Norge. Så lenge man betaler tollavgiften, kan man importere så mye man vil av en vare, uansett nasjonal produksjon. Det norske tollvernet Det norske tollvernet omfatter alle landbruksvarer som er beskyttet med tollavgifter. For de tollbelagte varene er det under visse forhold og på visse vilkår mulig å få tollnedsettelse eller tollfritak ved import til Norge. I hovedsak dreier det seg om varer som ikke produseres i Norge, eller varer som det tidvis ikke er markedsdekning av. En annen grunn er internasjonale forpliktelser om tollpreferanser og tollkvoter. Det norske importvernet ble tollbasert i 1995 som et resultat av GATT-forhandlinger. Det er satt visse krav til tollvernet. Det skal være et effektivt vern som beskytter den norske matproduksjonen. I forholdet til produsenter, importører og forbrukere skal tollvernet være forutsigbart, og gi like vilkår for alle aktører i konsumog industrimarkedene. Det norske tollvernet er ikke altomfattende Ikke alle landbruksvarer er tollbelagt. Tollbeskyttelsen varierer sterkt mellom ulike produktgrupper og innad i gruppene. 26 % av landbruksvarene i tolltariffen er ikke tollbelagt. Norge er langt fra selvforsynt med alle landbruksvarer som inngår i vårt daglige kosthold og 50% av vårt engergibehov er importert, inklusive fisk. Landbruksvarer som på verdensbasis er store i volumer og viktige handelsvarer, kan importeres fritt til Norge slik som ris og mais til mat (sukkermais), olivenolje, tropiske frukter mfl. Flere av disse tollfrie varene kan direkte erstatte norskproduserte jordbruksvarer (substitutter). Ris og mais erstatter poteter. Statistikken viser et jevnt synkende forbruk av potet, mens ris og mais importeres i stadig større mengder. Olivenolje fortrenger smør, og tropiske frukter blir stadig mer populære. I dag dekkes over 95 % av det norske forbruket av frukt av import. Tollvernets utforming er avgjørende Tollvernets utforming er helt avgjørende for at beskyttelsen av norsk matproduksjon blir effektiv nok og for hvilket omfang importen får. For produsenter og industri må tollvernet være forutsigbart og bidra til å skape stabile rammer i konsum- og industrimarkedene. Tollvernet er under stadig press med krav om endringer, ikke minst fra importører. Tollfritak eller tollnedsettelser representerer store verdier som utløses av markedssituasjonen og av prisutviklingen i forhold til målpris. Tak på tollsatser som foreslått i WTO-forhandlingene, vil skape store skjevheter og større fare for import- og prispress. En lik prosentvis reduksjon av alle dagens tollsatser vil raskt kunne skape store hull i tollvernet. Todelingen av landbruksvareimporten i en tollfri del og en tollbelagt del fører til at jo flere varer som er tollfrie, jo mer av de tollbelagte varene vil være attraktive å importere fordi man kan fordele Landbruksvarene er oppført i en internasjonal varefortegnelse som den norske tolltariffen bygger på. Tolltariffen er et oppslagsverk over vareklassifisering og tollsatser. Der finnes de ordinære tollsatsene og tollpreferanser, og der fremgår det om en vare er tollfri. Hva som er landbruksvarer fremgår av landbruksavtalen i WTO. 4 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 5

4 tollkostnadene på større volumer. Tollvernet må derfor utformes slik at det sikrer avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger, hindrer alvorlige markedsforstyrrelser og stimulerer til innenlands produksjon av råvarer og foredling. Internasjonale forpliktelser må ikke gå lengre enn at det sikrer et nasjonalt handlingsrom bak tollvernet. Tollforvaltningens mål å sikre avsetning og stimulere til produksjon Forvaltningen av tollvernet er nedfelt i ulike forskrifter som har til formål: l å sikre avsetning og priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger l å hindre alvorlige markedsforstyrrelser l å stimulere og sikre innenlands produksjon av råvarer til matindustrien Foruten å fastsette (innenfor de rammer Stortinget setter) og nedsette tollsatser, regulerer forskriftene fordelingen av tollkvoter og tollpreferanser for import av landbruksvarer i henhold til WTO og handelsavtaler med EU og andre land. WTO og EØS gir begge rettigheter og fastsetter forpliktelser WTO for verdenshandelen, EØS for den regionale europeiske handelen. WTO fastsetter tollnivået på importen av landbruksvarer samt omfanget av subsidiebruken. Innen EØS dreier det seg om tollpreferanser i forhold til WTO-tollnivå. Administrative tollnedsettelser kan skje på to måter, enten generelt eller individuelt. Generelle tollnedsettelser Nedsettelse av tollen kan være nødvendig for å hindre alvorlige markedsforstyrrelser ved for lite norsk produksjon og tilførsel. Generelle tollnedsettelser gjelder nedsettelser eller fritak fra den ordinære tollsatsen for en eller flere varer eller tollposisjoner og uten kvantitative begrensninger. Disse tollnedsettelsene gjelder for alle importører. Det er avgjørende at den norske tolltariffen er oppdelt på en måte som ivaretar hensynet til å hindre alvorlige markedsforstyrrelser og utelukke øvrige varer. Tollsatsene skal normalt settes til et nivå som gir importmulighet til priser lik mål- 6 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 7

5 pris. Men når markedsprisen er høyere enn målprisen i to påfølgende uker eller når markedsprisen i gjennomsnitt for året ligger på et høyere nivå enn målpris, utløses spørsmål om import. Individuelle tollnedsettelser Disse tollnedsettelsene gis til en person eller juridisk enhet (importfirma eller foretak) på grunnlag av en søknad som sendes Statens landbruksforvaltning. Innvilges søknaden, utsteder Statens landbruksforvaltning en tillatelse til nedsatt tollsats (TNT) på ulike vilkår som er nedfelt i forskriften: Det kan være etnisk mat eller varer med bruks- og smaksforskjell. Prinsipielt bør det administreres færre slike tollnedsettelser etter hvert som markedsadgangen blir åpnere. Kronetoll eller prosenttoll? Importpriser vil kunne variere både med endringer i tilbud og etterspørsel etter varen i seg selv, og med endringer i valutakursen. Et fall i prisen på dollar vil ha samme virkning som et fall i prisen på varen. Endrede valutaforhold påvirker tollvernet. Når den norske kronen styrker seg i forhold til euro eller dollar, blir varer som gjøres opp i disse valutaene billigere regnet i norske kroner. En sterk krone svekker tollvernet. Norge kan benytte enten kronetoll eller prosenttoll, og står fritt til å velge mellom dem. Dagens kronetoll og prosenttoll gir ikke samme beskyttelse for alle tollbindinger. Dermed kan det å kunne velge tolltype på ulike tollbindinger være verdifullt. Kronetoll er valgt som hovedprinsipp i utformingen av den norske tolltariffen. Kronetoll er valgt fordi det gir mer stabilitet i innenlandske priser enn prosenttoll. WTO på sin side ønsker at alle land bruker prosenttoll. Beregninger har vist at kronetoll gjør at importprisene blir mer stabile regnet i norsk valuta enn ved prosenttoll. Ved et prisfall på verdensmarkedet gir kronetoll et mindre utslag i importprisen enn ved prosenttoll. På den andre siden gir prosenttoll en sterkere beskyttelse når prisene på verdensmarkedet stiger. Man vil kanskje hevde at prisstigning ikke er det man i utgangspunktet ønsker å verne seg mot. Men et slikt valg har et motstykke. Når man velger stabilitet fremfor svingninger, så mister aktørene i det norske markedet muligheten til å ta ut en merverdi i markedet når prisen stiger. Med målprisene i Norge som kan tolkes som maksimalpriser, er det ikke er mulig for primærprodusenten å ta ut merverdier i markedet. Dersom målprissystemet endres eller forsvinner vil imidlertid situasjonen være en annen. Valg av tolltype er et valg under usikkerhet. Dette fordi det er knyttet usikkerhet til framtidig prisutvikling og valutakursutvikling. Over tid vil man normalt ha en viss inflasjon. Så lenge prisgrunnlaget (notifiserte priser) ikke inflasjonsjusteres, vil dette isolert sett svekke tollvernet. Auksjonfordeling av tollkvoter Fordeling av tollkvoter må være mest mulig markedsrettet. Det blir best ivaretatt når kvotene fordeles ved auksjon. Flesteparten av tollkvotene fordeles ved auksjon. Når kvoten fordeles etter auksjon, betales et auksjonsbeløp. Per 2010 er det i alt 64 importkvoter for landbruksvarer. Tollkvotene er innført som følge av avtaler i WTO eller med EU og andre land, samt av rene nasjonale hensyn. Kvotene er av ulik størrelse og verdimessig betydning. Tollsatsene innenfor kvotene er mye lavere enn de ordinære tollsatsene. For de fleste WTO-kvotene er tollsatsen satt til 25 prosent av ordinær tollsats. I andre tilfeller er det bare snakk om øre-satser eller også 0. Administreringen og fordelingen av importkvotene må kobles til den generelle tollnedsettelsen. Et rimelig hensyn ville være at importkvotene ble utnyttet først og at det deretter ble gitt en generell tollnedsettelse for å supplere ytterligere. Det kan innebære at tollen innenfor WTO-kvoten kunne vurderes å settes noe mer ned eller at kvoter blir omfordelt på halvårs basis. Tollpreferanser En preferansetoll er enten en kronetoll eller prosenttoll som er satt lavere enn den ordinære tollsatsen. Tollpreferanser gis for landbruksvarer når de kommer fra EU eller fra de land Norge har frihandelsavtale med. Meningen er at disse preferansene skal gi handelspartneren et fortrinn i markedet i forhold til import fra andre land. Disse preferansene fremgår av den norske tolltariffen. (Av EUs tolltariff fremgår hvilke preferanser norske eksportvarer har i EUs marked.) I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 har Norge og EU gitt gjensidige innrømmelser for en rekke landbruksvarer i form av tollfrie kvoter eller tollpreferanser. EØS-avtalens protokoll 3 omfatter visse industrielt bearbeidede landbruksvarer som tilhører den frie vareflyten i EØS. Tollsatsene for disse varene kalles ofte RÅK-toll fordi de er fastsatt på grunnlag av råvarepriser i Norge (og i EU) i forhold til råvareprisene på verdensmarkedet i (RÅK står for råvarepriskompensasjon). St. prp. nr. 59 ( ): «Hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår taler for at det inntil videre som hovedprinsipp benyttes kronetollsatser. Det vil gi større grad av stabilitet i prisene. Dette henger ikke minst sammen med svingende verdensmarkedspriser og dagens høye tollsatser i Norge. For enkelte produktkategorier er det imidlertid hensiktsmessig at det benyttes prosentsatser. Dette vil spesielt gjelde for tollposisjoner som omfatter vidt forskjellige produkter og/eller der prisforskjellene er store mellom produktkategoriene innenfor samme varenummer» 8 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 9

6 Tollpreferanser for de minst utviklede landene MUL må sikres Norge, som mange andre industriland, har en preferanseordning for utviklingsland GSP-ordningen (Generalised System of Preferences). Den er et politisk virkemiddel som gir fordeler til utviklingsland, og er en ensidig norsk innrømmelse overfor utviklingslandene. Ordningen er i WTO godtatt som et virkemiddel for å bringe utviklingslandene inn i verdenshandelen. (Et land må selv erklære seg å være utviklingsland). Innenfor GSP-ordningen blir de minst utviklede landene MUL og alle lavinntektsland i henhold til DAC-listen til OECD, det dreier seg i alt om 64 land hvorav 49 er MUL, særskilt behandlet i forhold til de øvrige utviklingslandene. Fra disse landene er det tollfrihet for alle landbruksvarer. For andre GSP-land er det 30 % tollpreferanse i forhold til ordinær tollsats. For import av kjøtt fra Botswana, Namibia og Swaziland er det innført tak på henholdsvis 2700 tonn fra Botswana og Namibia og 500 tonn fra Swaziland. For SACUlandene sør i Afrika er taket 500 tonn. Takene er indikative og forvaltes av tollmyndighetene bortsett fra SACU-kvoten som SLF administrerer. Norsk Landbrukssamvirke Schweigaardsgate 34 c, Postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo Telefon: E-post: Design: Teft Design as Bilder: Cover: Paul Sigve Amundsen, Samfoto, side 2 og 3: Pål Audestad, Samfoto, side 7: Nils-Erik Bjørholt, Scanpix 10 Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke 11

7 Oversikt over forskrifter l Forskrift av 22. desember 2005 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer l Forskrift av 10. oktober 2008 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer l Forskrift av 21. desember 2001 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede jordbruksvarer l Forskrift av 9. juni 1995 om innførselstillatelse av visse produkter som kan anvendes til kraftfôr i husdyrproduksjonen l Forskrift ved kgl.res. av 7. mars 2008 om sikkerhetsmekanisme ved import av landbruksvarer fra utviklingsland omfattet av ordningen for generelle tollpreferanser (Generalised System of Preferences for goods imported from developing countries GSP) l Forskrift av 1. juni 2007 om tollnedsettelser for landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet l Forskrift av 17. desember 1998 om økning i tariffmessig toll beskyttelsestoll - på landbruksvarer l Forskrift av 5. juli 2002 om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien l Viltforedlingskvote l Tolloven av 21. desember 2007 Statens landbruksforvaltning er delegert myndighet til å forvalte tollvernet for landbruksvarer. På SLFs hjemmeside finnes mer om importforvaltningen, fordeling av tollkvoter, nedsettelse av tollavgifter og administrering av tollpreferanser samt rundskriv over den løpende forvaltningen. Tollmyndighetene forvalter klassifiseringen av landbruksvarer.

Tollvernet for animalske produkter

Tollvernet for animalske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for animalske produkter Temahefte fra Norsk Landbrukssamvirke Norge har et tollvern, men ikke for alle animalske produkter Noen animalske produkter gis tollnedsettelse

Detaljer

Tollvernet for vegetabilske produkter

Tollvernet for vegetabilske produkter Tollvernet for vegetabilske produkter En kortfattet innføring i det norske tollvernet for vegetabilske produkter Temahefte fra Tollvernet for vegetabilske produkter Norge har et tollvern, men ikke for

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1558-19.12.2014 Fastsettelse av endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter

Detaljer

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import IMPORT AV LANDBRUKSVARER 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import Agenda del 1: import Kl. 8.30 10.00 Basis landbruksvarer RÅK-varer

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 3. oktober 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel

Detaljer

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg

Internasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 10. oktober 2008 nr 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet XX.XX 2013 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Grønn næring - muligheter for grønn vekst!

Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer

Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr 119 om

Detaljer

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELEGE landbruks- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Ekspedisjonskontoret Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref Vår ref 201201320-/KJS Dato 04.10.2012 Svar på spm nr 2025 fra stortingsrepresentant

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011

Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100306 1. juli 2011 Fastsettelse av endringer i konservesordningen Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Grensevern under press I -EU/EØS

Grensevern under press I -EU/EØS Grensevern under press I -EU/EØS ECN260 LANDBRUKSPOLITIKK, 29.9.2015 Ivar Pettersen, NMBU og NIBIO Grensevern under press EU og EØS Hvorfor er grensevernet under press fra EU? Hvor omfattende er dette

Detaljer

Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk

Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk NOTAT 2010 12 Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk Klaus Mittenzwei Mads Svennerud Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Importvern for norsk jordbruk: Status og utviklingstrekk

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare?

Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare? Veiledning Hvordan finne nedsatt tollsats/råvaretoll for en bearbeidet vare? Før du starter trenger du følgende opplysninger: - Gjeldene rundskriv Tollsatser ved import av bearbeidede landbruksvarer med

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2012

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2012 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2012 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2014 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg 1 Ivar Gaasland, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Artikkelen drøfter sammenhenger mellom norsk jordbrukspolitikk og de priser og det vareutvalg

Detaljer

Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO

Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1558-20.02.2015 Fastsettelse av nye tollkvoter for import av kosher- og halalslaktet kjøtt Landbruks- og matdepartementet (LMD)

Detaljer

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva

Detaljer

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør Norge handler mest med Vest-Europa Store deler av Norges utenrikshandel er rettet mot EU og søkerlandene: All gassen, mesteparten av råoljen og halvparten av fisken går til dette markedet. Vi henter dessuten

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

SLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009

SLF-660. Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009 SLF-660 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og frukt Gjeldende fra 1. juli 2009 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Tollvernet forvitrar. Landbrukets Utredningskontor. Norsk landbruksvarehandel i lys av EØS og tredjeland. Landbrukets Utredningskontor.

Tollvernet forvitrar. Landbrukets Utredningskontor. Norsk landbruksvarehandel i lys av EØS og tredjeland. Landbrukets Utredningskontor. Utgivelser 2011 Rapport 6 2011 CAP-reform og langtidsbudsjettet Landbrukets Utredningskontor Rapport 5 2011 Eierundersøkelse for TINE 2011 Rapport 4 2011 God drift viktigere enn antall sau? Rapport 3-2011

Detaljer

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer:

I forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer gjøres følgende endringer: Forskrift om endring av forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2009 med hjemmel i lov 21. desember

Detaljer

KURS FOR IMPORTØRER 10.MAI 2016

KURS FOR IMPORTØRER 10.MAI 2016 KURS FOR IMPORTØRER 10.MAI 2016 10. mai 2016 Hedda Strømsodd Hosar og Arbresha Shamolli Seksjon industriell bearb. (RÅK) Elin Hoel, Anders Hellestveit og Hans Theting Seksjon import AGENDA Kl. 10.00-11.00

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 01.08.11 Deres dato: Saksbehandler: Silje Gjerp Solstad Vår ref: 2010/29550 Deres ref: t: 22 86 08 24 f: 22 86 02

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012 NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft

Detaljer

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007)

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innst. S. nr. 209 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Import fra utviklingsland

Import fra utviklingsland Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen for generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland (GSP-ordningen) Rapport Import fra utviklingsland Gjennomgang av ordningen

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

Markedssituasjonen i RÅK-industrien

Markedssituasjonen i RÅK-industrien Rapport-nr.: 4/2014 20.05.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 Foto: colourbox.com Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 SIR Dato: 20.05.2014

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Handel med landbruksvarer 12

Handel med landbruksvarer 12 Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet 2001-2011 13 Vare Forbruksutvikling

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. MULigheter. Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene. Aase Lømo

Landbrukets Utredningskontor. MULigheter. Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene. Aase Lømo Landbrukets Utredningskontor MULigheter Diskusjon om betydningen av tollpreferanser for de Minst Utviklete Landene Aase Lømo Notat 3 2004 Forord Foreliggende notat er skrevet på oppdrag av Norges Bondelag,

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012 1 1. GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 2 2. HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 4 2.1 MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK... 4 2.2 MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR...

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Høring av forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Høring av forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 201000991-/STD 29.06.2010 Høring av forslag til endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Vedlagt følger utkast til endringer i forskrift

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012. Rapport-nr.: 4/2013 15.02.2013

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012. Rapport-nr.: 4/2013 15.02.2013 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012 Rapport-nr.: 4/2013 15.02.2013 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 15.02.2013 Ansvarlig:

Detaljer

Forskjellen mellom Norge og nabolandene Riker

Forskjellen mellom Norge og nabolandene Riker Prisnivå på mat, drikkevarer og tobakk: Forskjellen mellom Norge og nabolandene Riker Pål Bakken og Katharina Henriksen Under EU-kampen ble blant annet matvareprisene benyttet som et argument for medlemskap

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER

SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER SOYAIMPORT OG KONSEKVENSER NOTAT 2-2013 Hva er konsekvensen av norsk fôrpolitikk? Importvolum av soyabønner (tonn) Innledning* En generell trend de siste 40 årene har vært økende produksjon og konsum av

Detaljer

Målprisrapport 2013 2014

Målprisrapport 2013 2014 Landbruksdirektoratet Rapport-nr.: 20/2014 01.09.2014 Norwegian Agriculture Agency Målprisrapport 2013 2014 Foto: colourbox.com Oppnådde priser sammenlignet med målpris, samt markeds- og prisutvikling

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/1001.11.2012 Fastsettelse av endringer i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard

Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard for1_neve_dollar_sista.qxd 01.08.03 08:45 Page 56 Norsk import fra afrikanske samarbeidsland er fallende til tross for toll- og kvotefritak. Foto: ILO/J. Maillard for1_neve_dollar_sista.qxd 01.08.03 08:45

Detaljer

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015

Markedsrapport 2014. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015 Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 10.10.12 Deres dato: Saksbehandler: Leif-O. Pettersen Vår ref: 2011/46459 Deres ref: t: 22 86 07 90 f: 22 86 02 24

Detaljer

Grøntprodusentenes samarbeidsråd GPS. November 2009 GPS. Litt historikk. Sjusjøen 18-20 januar 1991 Hedmark og Jeløy Forsøksringer

Grøntprodusentenes samarbeidsråd GPS. November 2009 GPS. Litt historikk. Sjusjøen 18-20 januar 1991 Hedmark og Jeløy Forsøksringer samarbeidsråd November 2009 Litt historikk Sjusjøen 18-20 januar 1991 Hedmark og Jeløy Forsøksringer Grøntnæringens Produsentforening Hans T. Fosaas Bjarne Kjøs Johs. Dyste Markedsutvalg Organisert i 1993

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Vurdering av nye tilskudd til grøntsektoren

Vurdering av nye tilskudd til grøntsektoren Utredning Vurdering av nye tilskudd til grøntsektoren Utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe 5. mars 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefaling 3 1 Innledning 7 1.1 Arbeidsgruppe og mandat

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2015/2016 13. august 2015 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til matmjøl- og kraftfôrindustrien for sesongen

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

L (SJ 1 INNLEDNING 2 BAKGRUNN. 2.1 Innledning. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo 10. desember 2014

L (SJ 1 INNLEDNING 2 BAKGRUNN. 2.1 Innledning. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo 10. desember 2014 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo 10. desember 2014 L (SJ HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM ADMINISTRATIVE TOLLNEDSETTELSER OG I FORSKRIFT OM FORDELING AV

Detaljer

KGH CUSTOMS ACADEMY KURSKATALOG 2012

KGH CUSTOMS ACADEMY KURSKATALOG 2012 KGH Customs Academy er etablert for å sikre høy kvalitet og kunnskap internt i KGH, samt for å tilby våre kunder tilsvarende kunnskap innen toll, moms og internasjonal handel. I vår kurskatalog ønsker

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.10.2012 Deres dato: Saksbehandler: Svein Olav Grønlie Vår ref: 2010/00589 Deres ref: t: 22 86 04 27 f: 22 86 02

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk

Nettapotek og privatimport av legemidler. Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport av legemidler Seminar for pasientorganisasjoner 2. Juni 2015 Jørgen Huse, Statens legemiddelverk Nettapotek og privatimport Privatpersoners adgang til å importere legemidler:

Detaljer

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016

Markedsrapport 2015. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 3 / 2016 12.2.2016 Rapport: Markedsrapport 2015 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Markedssituasjonen for RÅK-industrien Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 RAPPORT NR. 29 / 2015 18.08.2015 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: 18.08.15 Ansvarlig: Bidragsytere:

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge

Utviklingslandenes markedsadgang til Norge Høringsnotater Utgitt av: Utenriksdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no

Detaljer

Rammebetingelser og konkurranseforhold i jordbrukssektoren

Rammebetingelser og konkurranseforhold i jordbrukssektoren Skrifter fra Konkurransetilsynet 2/2001 Rammebetingelser og konkurranseforhold i jordbrukssektoren Forord Konkurranseloven omfatter ervervsvirksomhet av enhver art, uten hensyn til hva slags varer eller

Detaljer