Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

Transkript

1 Noen utfordringer for norsk landbruk med vekt på korn- og kraftfôrpolitikken Per Christian Rålm

2 Disposisjon Hvordan vi produserer mat blir viktigere - Kort om EAT - Hva sier FAO. Hvordan er utviklingen i Norge? Hva er mulighetene i Norge?. Hvordan styrke kornproduksjonen?

3

4

5 FAO forventer at forbruket per capita vil øke til over 3000 kcal/person/dag i 2050

6 FAO anslår at matproduksjonen vil øke med 0,9% i året fram til 2050, men Achieving such production increases will not be easier than in the past Land and water resources are now much more stressed than in the past and are becoming scarcer, both in quantitative terms (per capita) and qualitative ones The issue is not whether yields would grow at the past high rates, as they probably would not,

7 Klimaendringer svekker biomasseproduksjon i sør og øker relativ verdi av nordlige arealer 7

8 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 8

9 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 9

10 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 10

11 86% av husdyrfôret kan ikke spises av mennesker FAO Global Food Security 2017

12 Hva bør vi gjøre i Norge Sikre mest mulig matkornproduksjon Utnytte arealene opprettholde produksjonsfordelingen Øke kornproduksjonen konkurranseforholdet mellom korn og gras Satse på kombikua på norske ressurser.

13 Hvordan øke matproduksjonen? Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar

14 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 14

15 Behov for regional balansering 35 % av det fulldyrka arealet i Norge blir brukt til produksjon av korn (ca. 2,9 mill. dekar) 29 % 15 % ca tonn årlig

16 Med 3% jordbruksareal oppnår vi en sjølforsyningsgrad på over 40% - og den kan økes ytterligere 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

17 Kan vi øke kornarealet nærmere 1991 nivå?

18 Det er rom for mer norsk matkorn av riktig kvalitet Rom for norsk matkorn (tonn) Rom for meir norsk Forbruk norsk matbygg Forbruk norsk matrug Forbruk norsk mathavre Forbruk norsk matkveite Forbruk norsk og import Potensielt norsk

19 To utfordringer for norsk korn - Skal ytelsen fortsette å øke?

20 To utfordringer for norsk korn - rekanaliseringen

21 Hva skal til for å øke produksjonen av korn? Redusere risiko Styrke lønnsomhet Styrke korn i konkurransen mot alternativene

22 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *

23 Aksetittel Avlingsskadeerstatningen er den god nok? Vederlag til arbeid og kapital per årsverk ?? Totalkalkylen referansebruk

24 Økte kostnader: eksempel drivstoff

25 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)

26 Økte kostnader til kornbonden eks frakt

27 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6

28 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall

29 9500 kornprodusenter har under 500 daa

30 DB analyse viser god lønnsomhet i ammeku sammenlignet med korn Surfòr og innmarksbeite Beite i utmark Halm (amoniakkbehandlet) Formel Favør 80 (i bulk) 0,94 0,00 1,00 3,79 FEm FEm FEm Fôrforbruk, Fem Fôrkostnader Veterinær, semin Andre variable kostnader Kr " " Sum variable kostnader Kr Kjøttpris, kr per kg 54,00 56,00 58,00 60,00 62,00 Dekningsbidrag per daa grovfôr Fem

31 Alternativet er ammeku og gras for salg i konrområdene ammekyr 3 kornareal

32 Eksempler fra noen utvalgte kommuner

33 Behov for investeringer

34 Oppsummering Vi bør øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Det er avgjørende å bruke alle arealer som er mulig til å produsere mat. Produksjonsfordelingen er avgjørende for å få det til. Vi må sikre fordelings- og utjevningsordninger som markedsregulering og bruk av PNS. jordbrukspolitikk, helsepolitikk, klimapolitikk, handelspolitikk og næringspolitikk som drar i samme retning for jordbruket. Felleskapet i jordbruket blir enda viktigere.

35 Hva bør være fokuset i JF 2019? Kostnadsøkningen på innsatsvarer i kornproduksjonen må kompenseres fullt ut. Kornprodusentene må i tillegg gis et inntektsløft som gjør at en halverer gapet til gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital i de andre produksjonene i jordbruket. Styrkingen av økonomien i kornproduksjonen må skje gjennom en kombinasjon av målprisøkninger på de ulike kornartene og en økning i arealtilskuddene. Kornområdene i randsonen må få en ekstra styrking gjennom økte arealtilskudd som også kompenserer for de økte fraktkostnadene i disse områdene. Prisnedskriving må brukes for å sikre at økte kornpriser ikke rammer husdyrprodusentene slik at deres økonomi svekkes.

36 Noen tiltak Målpris: +10 øre/kg korn. Havre + 3 øre Arealtilskudd: Økes tilsvarende 12 øre/ kg korn. Differensieres og økes mest randsonene blant annet for å kompensere for lavere priser pga økte fraktkosntader Grøftetilskudd: Opprettholdes 2000 kr/daa Frakt av kraftfôr + 10% tilsvarende 13,8 mill. kr Frakt av økologisk korn: dobling av satser. Øke PNS på erter 20 øre/kg slik at tilsvarende prisøkning blir mulig.

37 TAKK FOR MEG

38 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg PNS for korn et treffsikkert virkemiddel for både korn og kraftfôr. Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg

39 - hva sier EAT Rapporten? Hvor treffsikker er den? Globale retningslinjer - Ser vi et skifte i forbruk - Overproduksjon i landbruket - Økt import - Hvordan er landbruket i Norge - - Vi har ikke gjort alle de feilene andre har gjort - Noen tall - Vi klarer å ha en sjøfosyning med 3 % jordbruksarel, FAO økning, jordbruksareal. - Produskjonsfordelingen ser vi en rekanailsering? - Hvorfor

40 Alt henger sammen med alt i landbruket To caser_ Gunnnhild stordalen, Prisnedskrivningen Kua- en klimafiende? Eller ryggraden i norsk landbruk Kornet motoren

41 Hva kjennetegner norsk kornproduksjon Et marked i underdekning Variasjoner mellom år Konsentrerte leveranser. Høyere priser enn verdensmarkedet Behov for importvern Behov for import.

42 Andel matkorn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel mathvete Andel matrug Lineær (Andel mathvete)

43 Store svingninger i mengde og kvalitet mellom år utfordrer bruksmulighetene for matkornet 43

44 Andel norsk råvare av hovudgrupper og totalt 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel norske råvarer Andel norsk karbo Andel norsk protein Andel norsk feitt

45

46 Tollkvoter - teori Importpris utenfor kvote Importpris innenfor kvote Kvoteavgift Engrospris norsk korn Administrerte tollsatser Bunden (maks) tollsats Verdensmarkedspris Normert Verdensmarkedspris

47 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg Målpris mathvete: 3,26 kr/kg Mathvetepris 3,39 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Matkorntilskudd 0,35 kr/kg Kornpris til matmelindustri: 2,47 kr/kg Behov for toll: 0,43 kr/kg Verdensmarkedspris mathvete 2,04 kr/kg

48 Håndteringskostnader 0,13 kr/kg byggpris 2,89 kr/kg Målpris bygg: 2,76 kr/kg Prisnedskrivning 0,57 kr/kg Kornpris til kraftfôrindustri: 2,32 kr/kg Behov for toll: 0,67 kr/kg Verdensmarkedspris bygg 1,65 kr/kg

49 Landbruk i hele landet utvikling og virkemidler Utviklingen i produksjon og arealbruk Produksjonsfordelingen i landbruket Rekanalisering. Hvordan motvirke rekanalisering? Kornøkonomi. PNS AK tilskudd Frakt

50 Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk kornproduksjon spesielt matkornprod. 100% Fôrkorn Matkorn Produsert i Norsk jordbruk på norskt fôr Produsert i norsk jordbruk eks fisk 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Budsjettnemnda, 2018

51 Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 51

52 Hva betyr de ulike matvarene i det norske kostholdet Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak Sammensetning av kostholdet i % på energibasis Produsert i Norge i % av inntak 28% 8,7 % 2 % 0,9 % 19 % 18 % 2 % 1,6 % 9 % 8,7 % 1 % 1 % 5 % 5 % 4 % 3,6 % 4,3 % 0,16 % 11 % 0,1 % 14 % 2 % Kilde: Helsedirektoratet,

53 Kornarealet forsetter å gå ned

54

55 Sentrale spørsmål -Hvorfor er det en tilbakegang i kornarealet? -Hvorfor får vi ikke til å øke produksjonen i et marked med underdekning? -Hvilke virkemidler har vi, og hvordan bør de inntrettes?

56 Kroner Kornøkonomien taper Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner per årsverk Korn Melk Sau Svin og korn Fjørfekjøtt Gj.snitt årslønn andre grupper - Gj. snitt jordbruket

57 Økte kostnader: eksempel drivstoff

58 Fraktordninger er helt sentrale for å sikre kornprodusenter i randsonene. Frakt av kraftôr Mellomfrakt Sonefrakt ( avviklet i 2012)

59 Økte kostnader til kornbonden eks frakt

60 Hvorfor er kornøkonomien blitt dårligere? -økte stedstrekk. 16,00 Stedstrekk fôrkorn 2001, ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, / /13 høst 2012/13 Vinter 2013/14 høst 2014/15 høst 2014/ / / / / /19 Sone 1 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 6

61 Kornøkonomien taper mot gras. DB per dekar på kr for produksjon av gras Korn pris per kg 2,40 2,50 2,60 2,70 2,80 2,90 3,00 3,10 3,20 3,30 Dekningsbidrag, kr per daa 6) Avling, kg per daa 7) Egne tall

62 Behov for investeringer

63 Risikoen øker: Prosentvis endring i avling frå året før 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% *

64 Risikoen øker: beregninger av avlingsskadersterstatningsordningen Den beste produksjonen kommer dårligst ut: Bonden får kun dekket 25% av det økonomiske tapet. Private forsikringsordninger utløses kun ved offentlig erstatning. Analyse for referansebruk 2 ( korn) viser et negativt vederlag til arbeid og kapital i 2018 (?) Bonden må tilføre arbeidskraft og kapital til kornproduksjonen.

65 Oppsummering Hvordan styrke kornøkonomien? Styrke kornøkonomien uten å svekke husdyrprodusentene: Øke målpris på korn og øke PNS tilsvarende Styrke Ak tilskuddene, særlig i randsonene Øke investeringer, blant annet i drenering Styrke fraktordningene Gjeninnføre sonefrakt Styrke avlingsskadeerstatningsordningen

66 Beredskap Fram til 1995: Var det et krav om at beholdninger av matkorn og mel pr. 1. januar skulle dekke 1 års forbruk. Kostnadene ved ordningen ble dekket gjennom matmelomsetningen Fra 1995 til 1. juli 2000: Kravet om beholdning av korn og mel pr. 1. juli ble redusert til å dekke 6 måneders normalt forbruk Fra 1. juli 2000 til avvikling av ordningen i 2003: Kravene til beholdningsstørrelse opphørte. Behovene for å bygge opp ev. reserver skulle heretter dekkes ved forsert import. 66

67 Noen få produsentland produserer og eksporterer mye 67

68 Noen få land kontrollerer verdenshandelen 68

69 Mat transporteres gjennom noen strategisk viktige flaskehalser. Betydningen av disse øker 69

70 Korn utgjør 46 % av total energitilførsel i det gjennomsnittlige kostholdet i verden 70

71 Utvikling i beholdningene med matkorn og mel i perioden Løpende beholdning av matkorn og -mel (tonn) tonn tonn

72 Økologisk utvikling i forbruk

73 Økologisk korn utgjør omtrent 1% av totalvolumet.