INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013"

Transkript

1 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill for prioritering til jordbruksoppgjøret 2013: Støtter matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppen på korn sine anbefalinger for å oppnå økt produksjon. Styrking av prisnedskrivingstilskuddet. Fjern plantevernmiddelavgiften. Stabilisering av råvarepriser i kraftfôret gjennom etablering av en fondsordning for kraftfôrråvarer. Rammevilkår som sikrer konkurransekraft og lønnsomhet i hele verdikjeden. Gjennomfør endringer i regelverket for investeringsstøtte via LUF, slik at støtte til lagring/hjemmemaling av korn på gårdsbruk opphører. Utvid beredskapsordningen for såkorn til å omfatte høstkorn, og styrk økonomien i såkornproduksjon. Gjeninnfør beredskapslagring av korn. Reduser spennet i priskurven for korn levert hhv høst og vinter. Viderefør prisrelasjonene mellom de ulike kornslagene Gjennomfør endringer i matkorntilskuddet til bare å gjelde for norsk korn Fraktordningene for korn og kraftfôr må evalueres. Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: Telefax: E-post: Bankgiro: Org. nr

2 2 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca. 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Møllene er en viktig del av lokale verdikjeder og sentrale for å opprettholde lokale kompetanse- og produksjonsmiljøer. Bedriftene omsetter i tillegg til korn og kraftfôr både såvare, gjødsel, plantevernmidler og øvrige driftsmidler. Samarbeid med de lokale enhetene i Norsk Landbruksrådgivning om lokal rådgivning overfor kornprodusenten er viktig for å oppnå god kvalitet, økt volum og bedre økonomi i kornproduksjonen. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter. Bedriftene har en viktig rolle i å opprettholde bruken av alle kornareal som ekspertgruppen påpeker er den viktigste forutsetning for økt produksjon. Kompetente bedrifter med moderne utstyr for, sortering, tørke, lager og transportkapasitet, bidrar til at kornet tas hånd om på en god og lønnsom måte for både store og små produsenter. 3. Fokus på økt konkurransekraft og lønnsomhet Norsk matproduksjon har i økende grad utfordringer med høye kostnader i hele verdikjeden. I tillegg til økte kostnader som følger av landbrukspolitikken isolert, legger også den norske lønnsog kostnadsutviklingen betydelig føringer på de direkte kostnadene i matproduksjonen, samt indirekte ved at arbeidskraft brukt i jordbruket har en høy og økende alternativverdi utenfor jordbruket. Samtidig med økende import, fortsetter trenden med fallende norsk kornproduksjon. Til tross for noe økte målpriser på korn de siste årene kan det synes som dette ikke er nok for å øke interessen for å øke produksjonen. Det er et tydelig signal om at primærprodusenten ikke finner grunnlag for å satse, investere og bygge ut produksjonen i takt med etterspørselen i markedet. Økonomien kan styrkes enten ved økte priser på råvaren, økte overføringer eller reduksjon av kostnader i råvareproduksjonen. I tillegg til å styrke økonomien må en løpende vurdere å styrke de virkemidlene som gir incentiver til å produsere råvarer av riktig kvalitet. Økt bruk av budsjettmidler er nødvendig. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er et sentralt alternativ. Tilsvarende effekt vil man ha av reduksjon og/eller fjerning av avgifter. Begge disse tiltakene er drøftet i mer detalj senere i innspillet. 4. Konkurransesituasjonen Utviklingen i konkurransesituasjonen korn og kraftfôr Norske bygdemøller tar i dag imot ca. 45 % av det norske kornet i førstehånds, og foredler en stor andel av dette. Norkorn og dets medlemmer er urolig over konsekvensene av at FKA, som den største aktøren, styrker sin posisjon i markedet ved å unytte sin dominerende posisjon. Norkorn ønsker i den sammenheng å poengtere overfor partene, at denne utviklingen i korn- /kraftfôrmarkedet gir partene et enda større ansvar enn før å se til at de rammer, virkemidler og vilkår som følger av forhandlingene fungerer mest mulig konkurransenøytralt og følges opp som

3 3 forutsatt av ansvarlige parter. I den forbindelse er det relevant å vise til hva som lå til grunn for ny markedsordning for korn i Konkret ble følgende uttalt i tilknytning til Stortingets behandling av saken i 2000/2001 Ot.prp. nr. 69 ( ) og i Innst. O. nr. 87 ( ): Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpssystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår. De landbrukspolitiske og konkurransepolitiske rammevilkår, herunder markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, vil bli utformet ut fra dette. 5. Markedsordningen for korn Vår vurdering det siste året har også vært at markedsordningen med Norske Felleskjøp som markedsregulator i grove trekk har fungert greit. Etter etableringen i 2001 har ordningen vært utsatt for press, fordi den har hatt innvirkning på konkurransesituasjonen mellom aktørene i markedet. Det gjelder både i forhold til situasjonen som oppstod da importpris korn i perioder tilsvarte norske priser, og problematikken rundt prising av korn utover prisnoteringssystemet. For lave importkvoter i sesongen 2011/2012 innebar en betydelig, unødvendig kostnad. Inneværende sesong har våre innspill i Bransjeforum for korn blitt hensyntatt og tildeling av kvoter tilpasset behovet i industrien. En åpen dialog med aktørene i bransjeforum og konkurransenøytral praktisering av de tiltak som iverksettes er avgjørende for å opprettholde tilliten til markedsregulator. Prising av korn utover rammene for prisnoteringssystemet; Markedsordningen for korn er basert på konkurranse mellom aktørene. En problemstilling har vært at man i konkurransen om kornet legger til priselementer som ikke er en del av noteringspris, og som også kan være avkastning fra virksomhet utenom kornhandel(bonus). Dette har konsekvenser for konkurransen i kornmarkedet, og Norkorn har derfor tatt dette opp i tidligere innspill til jordbruksoppgjøret. Basert på signaler fra våre medlemsbedrifter er ikke dette lenger en like aktuell problemstilling. Norkorn vil likevel fortsatt følge utviklingen nøye, og komme tilbake til saken dersom problemstillingen igjen skulle bli aktuell. Priskurven Norkorn mener at det i dag er for stor forskjell mellom pris på høst og pris vinter. Ved å ta prisen noe opp på høsten, og noe ned på vinteren oppnår man to ting. For det første vil dette være et bidrag til å styrke kornøkonomien til de som ikke har egne tørkefasiliteter. Etter vår oppfatning vil dette tiltaket treffe små og mellomstor kornprodusenter, hvor også frafallet og kanskje motivasjonen for å ta ut potensialet for volumproduksjon er svakest, jf også ekspertgruppens vurderinger. På den andre siden vil et slikt tiltak medføre at pris for korn levert vinter går noe ned. Det vil redusere stimulansen til å bygge tørkefasiliteter på gårdene og derigjennom bidra til å utnytte den kapasiteten som allerede er bygd opp på de ulike kornmottakene og som i mange tilfeller også er eid av kornprodusentene selv. Ulik tilgang råvarer mellom over- og underskuddsområder; En viktig målsetting med markedsordningen for korn er å bidra til å sikre like priser på råvarer i alle forbruksområder. Denne problemstillingen kom til syne da internasjonale i korn-/kraftfôrpriser økte betydelig i 2007 og 2008, da ordningen ikke er utformet for å håndtere situasjoner hvor internasjonale priser tangerer eller også i perioder overstiger norsk prisnivå. Det ble tydelig at markedsordningen for korn har en svakhet, idet den mangler mekanismer som sikrer fordeling av norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Redusere spennet i priskurven for korn levert hhv høst og vinter.

4 4 Avtalepartene bes å vurdere tiltak som bidrar til mer like råvarekostnader og konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for korn. 6. Fondsordning for kraftfôrråvare. Prisutjevning/Fondsordning for kornråvarer Verdensmarkedsprisen på kornråvarer har vist store svingninger de siste årene. I perioder har råvarepris tangert norske priser. I inneværende kornsesong har prisen på importert soya inklusiv tillegget for GMO frie råvarer, ligget over norske målprisene på soya og hvor tollsats og prisutjevningsbeløp har vært satt til null. Råvarepriser over det jordbruksavtalen forutsetter er ikke ønskelig. En mulighet kan være å sette av statens tollinntekter fra perioder med lave VM priser og bruke disse i perioder med høye VM priser, på en slik måte at råvareprisen ikke overstiger målpris året under ett. Dette vil både gi en mer stabil og forutsigbar råvarekostnad for industrien, og verdikjeden for øvrig, og sammenlignet med i dag redusere totalkostnaden for råvarene i kraftfôret. Med et tiltagende prispress på sisteleddet og hvor det å ta ut økte kostnader i sluttmarkedet blir stadig vanskeligere, vil det å redusere kostnadene tidlig i verdikjeden være et viktig tiltak. Stabilisering av råvarepriser i kraftfôret gjennom etablering av en fondsordning for kraftfôrråvarer. 7. Program/strategi for å styrke norsk kornproduksjon Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr, hvor norske råvarer utgjør den klart dominerende andelen. Det betyr videre at Norkorn både ønsker og er avhengig av en innenlandsk kornproduksjon. I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret, noe som ikke er en ønsket utvikling sett fra Norkorns side. Norkorn har derfor støttet både matmeldingens ambisjoner og ekspertgruppens arbeid, og hvor Norkorn stiller seg bak hovedkonklusjonene, men hvor en ønsker å fremheve enkelte av de anbefalte tiltakene fra ekspertgruppen: Fokusere tilskuddsmidler på pris og produksjon fremfor arealtilskudd, for å stimulere økt produksjon. Mer fokus på volumproduksjon og arealeffektivitet. Behov for forskning og utvikling for å sikre både økt volum og god kvalitet Fortsatt stor fokus på kvalitet inklusiv riktig dimensjonering av soppsprøyting Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi Uavhengig av hvilke tiltak man velger å iverksette er det vanskelig å komme utenom det faktum at en god økonomi i produksjonen er det som legger grunnlaget for å sikre fremtidig norsk kornproduksjon og for å eventuelt øke avlingene pr daa. Overskudd av hvete klasse 3 med lavt proteinnivå i året sesong tilsier at det må iverksettes tiltak for å innrettet produksjonen av matkorn til i større grad produsere det markedet etterspør. Vi tror ikke

5 5 det er framtidsrettet at markedsreguleringen må stå for nedskriving av matkorn til fôrkorn uten at det er gjort maksimalt for å sikre en produksjon av kvaliteter markedet etterspør. - Fokusere tilskuddsmidler på pris og produksjon fremfor areal - Mer fokus på volumproduksjon generelt og økt avlingsnivå. - Behov for forskning og utvikling for å sikre volum og kvalitet - Fortsatt stor fokus på kvalitet, og herunder soppsprøyting - Forsterket innsats for å styrke kompetanse/agronomi 8. Øk prisnedskrivningstilskuddet I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Tilskuddet har derfor en nøkkelrolle både i å opprettholde hovedtrekkene i dagens regionale produksjonsfordeling, og i å bidra til reduserte kostnader i de ulike verdikjedene for mat og matprodukter. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer.1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for verdikjeden (forholdet er ca. 1 til 1,6), noe som gjør dette spesielt gunstig i forhold til å holde kostnadene nede. Prisnedskrivingstilskuddet ble i jordbruksoppgjøret 2006 og 2008 redusert med til sammen 8 øre eller 24 %. Selv om tilskuddet ble økt med 5 øre ved jordbruksoppgjøret i 2009 og videreført uendret i 2012, er tilskuddet svekket over tid. Behovet for å kompensere for økte kostnader i verdikjeden, tilpasse norsk korn- og kraftfôrpriser til et fremtidig svekket tollvern, sikre at kornet går gjennom markedsordningen, samt bevare en fortsatt god sykdoms- og smittestatus og motvirke effekten av at internasjonale kornpriser påvirker det norske prisnivået gjør at Norkorn mener prisnedskrivningstilskuddet må styrkes ytterligere. Økt prisnedskriving av korn kan gjennomføres uten å komme i konflikt med de forpliktelser Norge har i forhold WTO om støtte til landbruket. Forslag Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; Redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner Kanalisere kornet gjennom markedsordningen Det må opprettes et utvalg som vurderer om og hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres til prisnivåer som er i våre naboland. 9. Fjerne plantevernmiddelavgiften Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for helse- og miljøskader, og er en av flere virkemidler som er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i Statens provenyinntekter fra avgiften er ca. 60 mill. kroner. Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler.

6 6 Norkorn mener at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler. Norkorn mener derfor at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon. Dette er også i tråd med ekspertgruppens vurderinger og konklusjon. Forslag Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne: Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden og bedre kornkvalitet slik ekspertgruppen for korn påpeker i sin rapport. 10. Fraktordordningene for korn og kraftfôr I forbindelse med gjennomgangen av fraktordningene, hvor NHO Mat og Landbruk/Norkorn var representert, har vårt utgangspunkt vært et aktivt landbruk i hele landet. Dette forutsetter også velfungerende fraktordninger på korn og kraftfôr. Spesielt la vi vekt på at utformingen av fraktordningene må legge opp til ordninger som bidrar til å stimulere en mest mulig rasjonell kornstrøm, og som virker konkurransenøytralt mellom aktørene. I våre innspill i arbeidsgruppen 2012 synes vi at flere av de viktigste spørsmålene var for dårlig utredet, og at arbeidsgrupperapporten ikke ga et grunnlag for å ta stilling. Dette gjaldt særlig for ny modell stedsfrakt og spørsmålet om fjerning av sonefrakt. I forbindelse med det utfyllende arbeidet SLF gjorde høsten 2012, ble det noe mer klarhet i hvordan ny modell for stedsfrakt ville fungere. Til tross for dette har NHO Mat og Landbruk/Norkorn gjentatt at det er avgjørende at alle ordninger evalueres jevnlig for å se om de fungerer etter intensjonen. For den nye stedsfraktordningen har vi foreslått at SLF gjør årlige evalueringer av netto fraktkostnad, samtidig som en også innrapporterer faktiske kraftfôrpriser. En rapportering vil også bidra til gi ordningen og bruken av midlene legitimitet over tid. Fraktordningene må jevnlig evalueres om de fungerer etter intensjonen. Når det gjelder sonefrakt er Norkorns standpunkt at spørsmålet er for dårlig utredet til å ta stilling til hvorvidt det bør gjøres endringer i ordningen. 11. Investeringsstøtte til hjemmemalingsanlegg og nye kornlager på gårdsnivå Norkorn har i flere år tatt opp, i innspill til jordbruksoppgjøret, problemstillingen om bruk av investeringsmidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling. Etter Norkorns mening er en slik praksis uheldig fordi støtten fra IN undergraver hensikten med prisnedskrivningsordningen, og derved hele markedsordningen for korn Så langt vi har brakt i erfaring er det ingen begrensninger i regelverket for at slik støtte kan gis, men at dette praktiseres ulikt i de ulike regionene. Det er i dag tilstrekkelig kapasitet på lokale kornmottak. Samtidig er det store utfordringer med å holde på arealene og eventuelt øke kornproduksjonen. Skal man lykkes med dette er man helt avhengig av offentlige midler. Norkorn mener at å bruke midler på å støtte investeringer i kornlager er lite hensiktsmessig og bør avvikles, og at midlene bør prioriteres til å stimulere kornproduksjonen direkte.

7 7 I samsvar med intensjonen for markedsordningen for korn, skal midler over jordbruksavtalen gjennom Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ikke kunne anvendes til støtte til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling på gårdsnivå. 12. Omlegging av matkorntilskuddet Produksjon av matmel av norsk matkorn er svekket over tid. Dette som en konsekvens av økende import av hel og halvfabrikata innenfor segmentet bakervarer. På sikt kan dette utgjøre en trussel for verdikjeden for norsk matkorn. Dette vil være et tap for hele norsk kornproduksjon. Mel og bakerbransjen opplever sterkt prispress og har i dag vanskeligheter med å videreføre sine kostnadsøkninger ut i markedet. Norske Felleskjøp har sett på utfordringene verdikjeden står ovenfor og har kommet med et forslag om å hvordan konkurransekraften i verdikjeden for mat korn kan styrkes. Norkorn støtter forslaget om å endre matkorntilskuddet til bare å gjelde norsk korn og dermed økt sats pr kg i kombinasjon med redusert toll på import innenfor administrerte kvoter. Gjennomfør endringer i matkorntilskuddet til bare å gjelde for norsk korn 13. Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn Historisk har Norge hatt en beredskapsordning for korn helt fra begynnelsen av 1900 tallet. Denne ordningen har hatt stor betydning for nasjonal sikkerhet og forutsigbarhet i matproduksjonen. Ordningen ble avviklet helt i Trusselbildet med hensyn til tilførsel av korn-, protein- og karbohydratråstoff fra det internasjonale marked har forverret seg de siste år, de internasjonale lagrene er historisk lave. Flere land i perioder har nedlagt eksportforbud for bl.a. korn. Vi registrerer også at importen av korn og proteinvarer vil bli historisk høy i , noe som har lagt ytterligere press på matsikkerheten. Utover selve matsikkerheten kan vi også påpeke at beredskapslagrene hadde en viktig sideeffekt at de også sikret en større grad av stabilitet med hensyn til volum og kvalitet, både i overgangen mellom kornsesongene og over tid til fordel for avsetningsmulighetene for norskprodusert korn. Tilgangen på GMO fri vare blir stadig mindre. For å sikre tilgang av GMO fri vare, kan man også tenke seg behov for økte bufferlager dersom norsk landbruk ønsker å videreføre kravet om å ikke benytte GMO råvare framtiden. Staten og næringen oppfordres til å ta et felles initiativ for å få oversikt over total lagerkapasitet og den sammenheng særlig vurdere det framtidige behovet for Stavanger Havnesilo før det eventuelt skjer en irreversibel omdisponering av dette anlegget til andre formål. Forslag: Ordningen med beredskapslagring av korn gjeninnføres. Lagrene for korn bør tilsvare 3 måneders forbruk. Dessuten foretas en vurdering om ordningen også bør innbefatte andre råvarer for kraftfôrproduksjon (bl.a. soyabønner). Behovet for å beholde Stavanger Havnesilo som framtidig lagerkapasitet bør utredes som del av nasjonal beredskapsplan.

8 8 14. Støtte til beredskapslagring såkorn. Rammevilkår for norsk såkornproduksjon De siste par sesongene har man opplevd varierende grad av underdekning såkorn. Bransjens lager er basert på forretningsmessige volumer, og er mindre enn tidligere da det var offentlig støtte til beredskapslagring. Evnen til å håndtere variasjoner i tilgangen er dermed redusert. Norkorn er derfor glad for at avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2011 vedtok å innfør et tilskudd til beredskapslager såkorn. Norkorn mener at ordningen burde vært utvidet til omfatte høstkorn. Dernest mener vi at manglende produksjon av såkorn vil være en utfordring fremover. En styrking av økonomien i også denne produksjonen vil derfor være viktig. Forslag: Norkorn mener at ordningen med beredskapslager bør utvides til også å omfatte høstkorn Økonomien i såkornproduksjon må styrkes for å sikre fremtidige tilførsler av norsk såkorn. 15. Prisrelasjoner mellom kornslag Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at mye taler for at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett.. De siste årene har det vært noe reduksjon i målpris havre ift bygg. Norkorn mener at det pr nå ikke er behov for ytterligere å redusere forskjellene mellom de to kornslagene. Det er viktig å videreføre analyse og trekk for dårlig korn. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn holdes uendret. Prisforholdet mellom havre og bygg kan videreføres på dagens nivå. For Norkorn Frode Toven (sign.) styreleder Kjetil Aandstad (sign.) nestleder

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017 Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag Askim, 01. mars 2017 Markedsordningen for korn.. avgjørende for vekst og utnyttelse av kornarealene 2 Hvem er «kornkjøperen»? og hvem legger premissene for endring

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg

Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg 1 av 7 Østfold Bondelag Akershus Bondelag Norges Bondelag Norges Bondelags kornutvalg Uttalelse til Jordbruksforhandlingene 2011 Felles fagutvalg for korn, Akershus- og Østfold Bondelag. Innledning Nyhetsbildet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon?

Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Hvordan løfte norsk kornproduksjon? Innlegg på medlemsmøte i Hedmark Bondelag, 30 mai 2016 Aulaen, Norsk Skogbruksmuseum Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp 1937 1940 1943 1946 1949 1952 1955 1958 1961

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn i sesongen 2015/2016 pr. 14. mars 2016 Prognosen er gitt som underlag for å vurdere tiltak for å balansere marknadane for matkorn og råvarer til kraftfôr.

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Til partene i jordbruksforhandlingene 2014 Vår dato 19.3.2014 Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Matindustrialliansen (MiA)

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen

P R O T O K O L L fra. Nina Strømnes Rodem og Øyvind Breen P R O T O K O L L fra møte i Arbeidsutvalget mandag 17. august 2009 kl. 10:00 (telefonmøte) (Møte nr. 7/2009) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Ottar Befring, Steinar Hauge, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD Status, utfordringer, virkemidler 08.10.2008 Anne Marie Glosli, LMD Dette vil jeg snakke om: Kort status Mål, strategi, handlingsplan Utfordringer Virkemidler over jordbruksavtalen Det offentlige bør gå

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte)

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte) P R O T O K O L L fra telefonmøte i Omsetningsrådet mandag 20. august 2012 kl. 09.00 Møtet ble satt kl. 09.00 og ble hevet kl 09.20 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T.

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 19. august kl. 09:00 (Møte nr. 6-2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Fredmund

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Rundskriv 25/10. Pristilskudd korn og kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Prisnedskrivningstilskudd korn

Rundskriv 25/10. Pristilskudd korn og kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Prisnedskrivningstilskudd korn Rundskriv 25/10 Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Øyvind Breen Vår dato: 28.06.2010 Vår referanse: 201000001-25/001 Rundskrivet erstatter: Rundskriv 65/09 Vedlegg: Kopi til: Postadresse:

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012

1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012 Rundskriv 39/12 Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Hege Heiberg, Jan Nygaard, Øyvind Breen Vår dato: 19.12.2012 Vår referanse: 201200001-39/046.2 Rundskrivet erstatter: 24/12 Vedlegg:

Detaljer

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012 NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Rundskriv 33/2005. Importvernet for korn, mel og kraftfôrråvarer i perioden 1. september 2005 til 31. august 2006

Rundskriv 33/2005. Importvernet for korn, mel og kraftfôrråvarer i perioden 1. september 2005 til 31. august 2006 Rundskriv 33/2005 Berørte parter Kontaktperson: Harald M. Weie Vår dato: 22.06.2005 Vår referanse: 200500001-33/046.1 Rundskrivet Vedlegg: Kopi til: Referansekvaliteter Postadresse: Postboks 8140 Dep.

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Årsmelding 2012. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i

Årsmelding 2012. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Årsmelding 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Styrets beretning Norkorn har de siste årene funnet sin plass i NHO Mat og Landbruk. Året 2012 har derfor ikke vært preget

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Rundskriv Pristilskudd korn og kraftfôr. Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter

Rundskriv Pristilskudd korn og kraftfôr. Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Rundskriv 2015-29 Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Hege Heiberg og Ida Louise Bjønness Vår dato: 17.06.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 2014-17 Pristilskudd korn

Detaljer

Kornkjøpere, matmelmøller og kraftfôrprodusenter. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2014

Kornkjøpere, matmelmøller og kraftfôrprodusenter. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2014 Rundskriv 2014-17 Kornkjøpere, matmelmøller og kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Jan Nygaard, Hege Heiberg, Øyvind Breen Vår dato: 25.06.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: 30/13 Pristilskudd

Detaljer

Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr

Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr Rapport-nr.: 14/2012 16.03.2012 Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr Rapport fra arbeidsgruppe til jordbruksavtalepartene Rapport: Avdeling: Gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr

Detaljer

Årsmelding 2010. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i

Årsmelding 2010. Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Årsmelding 2010 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer - En bransjeforening i Styrets beretning Etter flere år med mye fokus på samordning av foreningens aktiviteter i forhold til NHO Mat og Bio,

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader.

Dagsorden og innkalling Dagsorden og innkalling ble godkjent uten merknader. P R O T O K O L L fra møte i Omsetningsrådet fredag 20. august 2010 kl. 09:30 (Møte nr. 5/2010) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Forfall: Fra SLF: Ottar Befring, Vibeke Andersen, Nils T. Bjørke, Ole-Anton

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2015/2016 pr. 19. november 2015 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum korn som er avrekna for landet til og med oktober jamført med situasjonen

Detaljer

Rundskriv 24/12. Pristilskudd korn og kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012

Rundskriv 24/12. Pristilskudd korn og kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012 Rundskriv 24/12 Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Jan Nygaard, Øyvind Breen Vår dato: 29.06.2012 Vår referanse: 201200001-24/046.2 Rundskrivet erstatter: Rundskriv 23/11 Vedlegg:

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012

Forskrift om satser for frakttilskudd til transport av kraftfôr. 1. Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2012 Rundskriv 18/13 Kornkjøpere Matmelmøller Kraftfôrprodusenter Kontaktperson: Hege Heiberg, Jan Nygaard og Øyvind Breen Vår dato: 14.03.2013 Vår referanse: 201300001-18/046.1 Rundskrivet erstatter: 39/12

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Rundskriv 28/08. Importvernet for korn mel og kraftfôrråvarer sesongen Tollfri import fra 64 av verdens fattigste land

Rundskriv 28/08. Importvernet for korn mel og kraftfôrråvarer sesongen Tollfri import fra 64 av verdens fattigste land Rundskriv 28/08 Kontaktperson: Berørte parter Harald M. Weie Vår dato: 27.06.2008 Vår referanse: 200800001-28/046.1 Rundskrivet erstatter: 24/2007 Vedlegg: Kopi til: Referansekvaliteter Postadresse: Postboks

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Korn, mel og kraftfôrråvarer sesongen

Korn, mel og kraftfôrråvarer sesongen Rundskriv 26/09 : Berørte parter Se under hvert område Vår dato: 01.07.2009 Vår referanse: 200900001-26/046.1 Rundskrivet erstatter: 28/2008 Vedlegg: Kopi til: Referansekvaliteter Postadresse: Postboks

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp

Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp Årsmelding 2012 for Norske Felleskjøp Innhold Kort om Felleskjøpene...2 Visjon for Norske Felleskjøp...3 Styrets melding 2012...4 Styrende organer...7 Markedsregulering...9 Opplysningskontoret for brød

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet P R O T O K O L L fra telefonmøte i Omsetningsrådet torsdag 21. august 2014 kl. 08:00 i Statens landbruksforvaltning Møtet ble hevet kl 08:25. Til stede: Ann Merete Furuberg, Bjørg

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 Stortingsmelding 11 Endring og utvikling 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1 26.01.2017 Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 2 Landbruket i Nordland 2500 årsverk primært 4000 årsverk sekundært

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Vanskelige forhold i landbruket på slutten av 1800-tallet Import av billig mat presset prisene til bøndene, og fortrengte

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse

Detaljer

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2011 Vår referanse: 201100267-7/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Norges implementering av GATT-avtalen i 1995 førte til følgende:

Norges implementering av GATT-avtalen i 1995 førte til følgende: HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo 1 Tlf.: 22 85 94 21 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland

Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag Asbjørn Helland Tale til årsmøtet i Nord-Trøndelag Bondelag 060314 Asbjørn Helland Velkommen, spesielt til dere som er nye, lykke til med arbeidet i denne organisasjonen. Vi etterstreber en organisasjon som skal være

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 pr. 17. november 2016 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og skape balanse i kornmarknaden

Detaljer

Korn, mel og kraftfôrråvarer sesongen

Korn, mel og kraftfôrråvarer sesongen Berørte parter Vår dato: 1.7.2010 Vår referanse: 201011655-1/640 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Pb. 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Fakturaadresse:

Detaljer