INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014"

Transkript

1 Til partene i jordbruksforhandlingene 2014 Vår dato Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Matindustrialliansen (MiA) ble etablert i et samarbeid mellom NNN og seks bedrifter. Matindustrialliansen forvaltes av NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Norsk Næringsog Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Vi har følgende innspill til jordbruksoppgjøret Matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri. Matindustrien har omlag sysselsatte, står for omlag 30 % av de totale investeringene i fastlandsindustrien og produserer varer til en verdi av ca. 170 mrd. kroner. Matindustrien er spredt over hele landet, er en del av et variert næringsliv og en vesentlig bidragsyter til velferdssamfunnet. Matindustrien er en del av fastlandsøkonomien og er således også utfordret og påvirket av den høye produktiviteten og lønnsomheten i oljerelatert sektor. Jordas befolkning øker og velstandsveksten fortsetter. Det betyr økt etterspørsel av både mat, energi og andre industrielle produkter. Denne etterspørselen skal dekkes samtidig med at klimagassutslippene må reduseres. I dette framtidsscenarioet er det opplagt at bioøkonomien, dvs produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene for jord, skog og marint, vil få en større betydning i fremtidens næringsliv. I tillegg til å bidra til løsningene på vår tids største oppgave vil utviklingen av bioøkonomien gi den norske fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Skal vi lykkes med å realisere Norges potensial i bioøkonomien, må det til en langsiktig strategisk satsing på de tre verdikjedene. Styrke konkurransekraften til norsk matindustri Råvarekostnadene utgjør en stor andel av de samlede kostnadene i norsk matindustri, men andelen varierer. Jordbruksoppgjøret har påvirkning på utvikling i råvarepriser. Matindustrien mener derfor at en viktig føring for årets jordbruksoppgjør må være en prisutvikling som bidrar til å sikre matindustriens konkurransekraft. Det er mange årsaker til at nivået og utviklingen på norske råvarepriser avviker fra våre naboland. Hovedårsaken er de naturgitte produksjonsforholdene og det norske lønns- og kostnadsnivået. I tillegg kommer valg tatt i de årlige jordbruksoppgjørene, og som er en del av gjeldende landbrukspolitikk. Tidligere ble en stor del av disse særnorske kostnadsøkningene tatt ut i markedet. Dette har svekket konkurransekraften til matindustrien. Resultatet av en svekket konkurransekraft har i flere år vært økende import, og reduksjon i markedsandelen på hjemmarkedet. Denne utviklingen må møtes offensivt og trenden må snus. Sikre volum i alle produksjoner Norsk matindustri er i dag i stor grad basert på og avhengig av norske råvarer. Slik vil det også være fremover. Vi stiller oss derfor bak både Regjeringens og Stortingets ambisjoner om å øke norsk matproduksjon. Skal man lykkes med det må man både bruke arealer i hele landet, og legge til rette for et moderne og sterkt jordbruk. Et moderne og sterkt jordbruk må igjen være basert på en tilfredsstillende økonomi i primærproduksjon. Svak lønnsomhet reduserer interessen for å investere og produsere råvarer.

2 2 Dette ser vi i dag, særlig i produksjoner som storfe, korn og potet. For at matindustrien skal være konkurransedyktig må den ha: Tilgang til et tilstrekkelig volum norske råvarer Tilgang på råvarer av riktig kvalitet Forenkling Regjeringen vil utrede en rekke endringer i rammevilkårene for den landbruksbaserte verdikjeden. Vi er positive til en gjennomgang av ulike sider ved rammevilkårene for vår verdikjede. Vi tror ordninger kan forenkles og reduseres, og at det i seg selv også kan være bidrag til økt verdiskaping, og kan også bidra til å øke legitimiteten til ordningene og politikken. Vi tror også at pengene brukt over kapittel 1150 på statsbudsjettet, kan brukes bedre og mer målrettet. Likevel er det viktig for oss å understreke at premisset for eventuelle endringer, er at fremtidig volum i råvareproduksjonen fra norsk jordbruk sikres. Uten norsk råvareproduksjon reduseres grunnlaget for en norsk matindustri. Matindustrien forutsetter også at alle forslag til eventuelle endringer blir grundig konsekvens utredet før endringer besluttes gjennomført. Forutsigbarhet og balanserte markeder er avgjørende viktig for norsk matindustri. Matindustrialliansen (MiA) mener at hovedutfordringene fremover vil være å styrke konkurransekraften i matindustrien og sikre fremtidig volum i råvareproduksjonen. Dette må også være premissene for årets jordbruksoppgjør. 1) Hvordan møte utfordringene Budsjettstøtte - og forsterket stimulans til effektiv produksjon Budsjettstøtte utgjør en vesentlig del av inntektene i jordbruket. Med en lønns- og kostnadsutvikling som overstiger våre naboland, og et begrenset rom for å ta dette ut i markedet, så forutsetter vi at budsjettstøtten videreføres minst på dagens nivå i 2014/2015. Det har vært og pågår fortsatt en sterk produktivitetsforbedring i hele verdikjeden. Fortsatt effektivisering i verdikjeden er en forutsetning for videre vekst, innovasjon og investeringer. Vi ønsker at virkemidlene skal stimulere produksjon og i den sammenheng ber vi avtalepartene se på mulighetene til å vri støtten fra areal/dyr til produksjon, innenfor WTO-avtalens begrensninger. Videre bør man vurdere heving av innslagspunktet for avkortning av tilskudd samt vurdere utflating av dyretilskudd. Konkurransedyktige råvarepriser Det er en gjensidig avhengighet mellom landbruk og matindustri. Gode vilkår for norsk råvareproduksjon er svært viktig for den norske matindustrien, samtidig er en konkurransedyktig industri en forutsetning for avsetning av norske jordbruksprodukter. Behovet for å dekke inn kostnadsøkninger og sikre en bærekraftig produksjonsøkonomi er viktige årsaker til økte råvarepriser/målpriser i de ulike produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet er nå slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Det er viktig for konkurransekraften til matindustrien at råvareprisgapet ikke øker sammenlignet med våre handelspartnere. Prisutviklingen på norske råvarer må i hovedsak, og over tid, ikke overstige råvareprisutviklingen hos våre handelspartnere, og at man i tider med store prisoppganger ute, søker å redusere råvareprisgapet. Velfungerende tollvern Importvernet er et sentralt fundament for en sterk norsk mat- og drikkeindustri. Effekten av importvernet er gradvis redusert siden 90-tallet. Konkurranseevnen til norsk matindustri må sikres gjennom et velfungerende og forutsigbart importvern. Eventuelle framtidige norske tilpasninger bør skje i forbindelse med dialog/forhandlinger med våre handelspartnere.

3 3 EØS-avtalen har åpnet for handel mellom Norge og EU. RÅK-ordningen skal muliggjøre handel av bearbeidet mat mellom Norge og EU. RÅK-ordningen sørger for at norsk primærnæring fortsatt er beskyttet, mens det er i prinsippet fri konkurranse på industrileddet. RÅK industrien utgjør en betydelig del av norsk matindustri og RÅK ordningen er derfor av stor betydning. Mange norske mat- og drikkebedrifter benytter seg av råvarer fra hele verden, råvarer som har egenskaper og kvaliteter som ikke er naturlig å produsere i Norge. Det er viktig med fleksibilitet i administreringen av tollvernet slik at en sikrer foredlingsbedriftenes behov for råvarer av ulik kvalitet, men samtidig sikrer avsetning av norske råvarer. En lite fleksibel forvaltning av tollvernet innebærer høye tollkostnader på import av råvarer som ikke kan fremskaffes i Norge. Dette svekker norsk næringsmiddelindustris konkurranseevne sammenlignet med importerte ferdigvarer, samt gir merkostnader for norske forbrukere. En slik praksis undergraver også legitimiteten for importvernet for jordbruksvarer i Norge. Kostnadsreduserende tiltak, gjennomgang av fôrpolitikken Høyt generelt kostnadsnivå gjør det krevende å produsere mat i Norge. Vi tror at man ved utforming av rammevilkårene må ha et sterkere fokus på hvordan redusere kostnadene. Grunnlaget for økt volumproduksjon er effektiv utnyttelse av arealene. MiA foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som drøfter fôrpolitikken, med sikte på en best mulig bruk av arealene, som grunnlag for økt norsk matproduksjon. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En viktig problemstilling er om og hvordan man eventuelt kan redusere norske kraftfôrpriser. Utgangspunktet for en slik drøfting er at det fortsatt skal være lønnsomt å dyrke korn i Norge. Skatt, særavgift og gebyr Skatt, avgifter og gebyr er ikke en del av jordbruksoppgjøret, men er sentrale rammevilkår for alle aktører i næringslivet. De har direkte effekt på økonomien og dermed også valgene som både primærprodusenter og industri daglig står overfor daglig. Hvis det gjøres endringer i skatte- og avgiftssystemet, så må konsekvensene kartlegges og negative utslag må kompenseres. Høyere avgifter og gebyrer svekker konkurransekraften til norsk matindustri og bidrar til handelslekkasjer. Det må være en målsetting å minske gapet i særavgifter og gebyrer til Sverige og Danmark. 2) Kjøtt- og egg Storfe og sau/lam Etterspørselen etter både storfekjøtt og sau/lam er større enn norsk produksjon. MiA foreslår derfor at en både for storfe og sau målretter tilskuddene slik at de i enda større grad stimulerer produksjon. Innføringen av et kvalitetstilskudd i 2013 var et bra tiltak, og MiA foreslår at man vurderer å styrke den type ordninger. En viktig kostnadsfaktor i grovfôrbasert husdyrproduksjon er kraftfôr. Kraftfôrprisene har betydning for kostnadene og økonomien i disse produksjonene. For flere kjøttslag er det utfordringer med å løfte økt pris ut til forbruker. MiA mener at en ytterligere prisstimulans gir økt risiko for opptrapping av grensehandelen. Ytterligere prisoppgang må derfor veies opp mot en vurdering av risikoen for svikt i etterspørselen. Økte budsjettmidler blir i dette perspektivet enda viktigere for å sikre økonomien og produksjonen fremover. Det er viktig å få økt storfekjøttproduksjon. Avtalepartene bes gjennomgå regelverk og definisjoner, og forenkle dette, slik at ulike produsentgrupper og samarbeidskonstellasjoner behandles likt, og produksjon av storfekjøtt opprettholdes og styrkes. Økt prisuttak alene kan ikke dekke kostnadsveksten og behovet for inntektsvekst i jordbruket.

4 4 Storfe og lam: Behov for å øke og bedre målrette budsjettstøtten. Vri tilskudd for å stimulere produksjon og riktig kvalitet. Vesentlig heving av innslagspunktet for avkortning av tilskudd for produksjon. Viderefør dagens målpris (kr 31,64) for svin Sau/lam: Etabler arbeidsgruppe for sau/lam som ble gjort for storfe i Tilrettelegge importregimet(for enkelte kvoter) slik at importen kan skje på produkter og kvaliteter som ikke virker pris pressende. Forenkling av regelverket for ulike storfebesetninger for å sikre likebehandling og øke produksjonen av storfekjøtt. 3) Melk Norsk Mat- og drikkeindustris konkurranseevne henger sammen med at det er tilstrekkelig med heltids melkeprodusenter som kan produsere råmelk til en konkurransedyktig pris og til riktig melkekvalitet. Det er bred oppslutning om at produksjon av norske jordbruksråvarer skal økes, men at det fortsatt vil være en naturlig avgang av antall melkeprodusenter. Mia mener at det er viktig at det skapes forutsigbarhet, lønnsomhet og muligheter for melkeprodusenter som vil investere langsiktig, og at bevilgninger over jordbruksavtalen derfor i størst mulig grad må ytes med siktemål om å styrke heltidsbonden. Da er det nødvendig å både vurdere de strukturelle og budsjettrelaterte virkemidler. Rekruttering er av avgjørende betydning. Det er derfor viktig at myndighetene stimulerer yngre melkeprodusenter til å satse på en karriere i melkeproduksjon. Det bør utvikles et spesifikt investeringsstøtteprogram, gjerne rettet mot yngre bønder. Økt vektlegging av kompetanseoppbygging er et forhold som må vektlegges. Både ledelses- og økonomifag må få økt prioritet, og myndighetene bør bidra til å stimulere til samarbeid mellom ulike myndighetsinstanser, næringen og kompetanseinstitusjoner. Det må vurderes å utvikle et program etter en «mesterbrev» modell. Konkurransesituasjonen tilsier at bedring av økonomien i melkeproduksjonen må skje primært ved økt budsjettstøtte. Målprisøkninger må begrenses slik at det tar hensyn til matindustriens konkurranseevne. Gradvise tilpasninger i tilskuddssystemet for å stimulere produksjon La det være ett og samme kvotetak for samdrifter og enkeltmannsforetak Gi investeringsstøtte for å bedre rekruttering og struktur i landbruket. 4) Korn, mel og kraftfôr Prisnedskriving og matkorntilskudd sikrer konkurransekraften i verdikjeden for korn Prisnedskriving (PNS) til norsk korn reduserer både møllenes og kraftfôrprodusentenes råvarekostnader. Redusert pris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble matkorntilskuddsordningen lagt om og baseres nå på forbruket av norsk korn. Samtidig hensyntas matkorntilskuddet ved tollfastsettelsen for importert matkorn. Omleggingen ble positivt mottatt i verdikjeden for bearbeiding av korn. Det er fremdeles tidlig å trekke konklusjoner, men det kan synes som at dette fører til en positiv utvikling for bransjens konkurransekraft. For første gang siden 2006 ser vi at fallet i matmelsproduksjonen har stoppet opp og veksten i importen har flatet ut. For å opprettholde konkurransekraften i bransjen blir det derfor viktig ved årets jordbruksoppgjør å videreføre prinsippet om at en eventuell målprisøkning kompenseres fullt ut med prisnedskrivningstilskudd eller matkorntilskudd (eller en kombinasjon av disse).

5 5 Prisøkninger i jordbruksoppgjøret på korn, erter og oljefrø må kompenseres fullt ut med prisnedskriving korn og/eller matkorntilskudd. Arbeidsgruppe for å gjennomgå fôrpolitikken Høyt generelt kostnadsnivå gjør det krevende å produsere mat i Norge. Vi tror at man ved utforming av rammevilkårene må ha et sterkere fokus på hvordan redusere kostnadene. Grunnlaget for økt volumproduksjon er effektiv utnyttelse av arealene. MiA foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som drøfter fôrpolitikken, med sikte på en best mulig bruk av arealene, som grunnlag for økt norsk matproduksjon. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En viktig problemstilling er om og hvordan man eventuelt kan redusere norske kraftfôrpriser. Utgangspunktet for en slik drøfting er at det fortsatt skal være lønnsomt å dyrke korn i Norge. Etabler arbeidsgruppe for å gjennomgå fôrpolitikken, inklusiv en vurdering hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres. Styrking av kornproduksjon Både Regjeringen Solberg og Stortinget har ambisjoner om å øke matproduksjonen. Skal man lykkes med å styrke og øke norsk kornproduksjon er det flere grep som kan gjøres, men felles for de fleste er at uten en god økonomi i produksjonen så vil man ikke lykkes med å stabilisere utviklingen. MiA støtter matmeldingens ambisjoner samt ekspertgruppen for korn som la frem sine konklusjoner i 2013, men hvor vi spesielt vil fremheve: Innrett tilskuddsmidler for å stimulere produksjon fremfor areal. Fokus på kvalitet, og forsterket innsats på kompetanse/agronomi Matkornkvalitet Kornhøsten 2013 kom ut med det laveste proteinnivået vi har erfart for mathvete i Norge. MiA mener det er viktig at kornprodusenten tilpasser seg etterspørselen i markedet, og støtter forslagene fra arbeidsgruppen som har diskutert dette, som anbefaler økt prisdifferensiering. Frakttilskudd korn og kraftfôr Fraktordningene på korn skal bidra til å sikre konkurransedyktig og lik pris på korn til mat og korn kraftfôr over hele landet. Fraktordningene er derfor en viktig del av landbrukspolitikken. De senere år har mellomfrakttilskuddet ikke fulgt med på fraktkostnadsutviklingen. Stedfrakttilskuddet på kraftfôr er viktig for utjevning av kraftfôrkostnader over hele landet og gir grunnlag for en husdyrproduksjon over hele landet. Det er derfor viktig å videreutvikle og styrke de eksisterende frakttilskuddsordningene, slik at kanaliseringspolitikken opprettholdes. Styrke både mellomfrakt- og stedfraktsordningen for korn og kraftfôr. 5) Grøntsektoren Gartneri og hagebruk, inklusiv potet, er en viktig del av norsk jordbruksproduksjon og utgjør ca. 16 % av den totale verdien av primærproduksjonen. Næringen har i mange år hatt økende import og det er en utfordrende konkurransesituasjon. Næringen henter det vesentlige av sin inntekt fra markedet, og er derfor avhengig av forutsigbare rammebetingelser som bidrar til å styrke økonomi og utviklingsmuligheter. Ved stortingsbehandling av landbruksmeldingen (Meld St. 9 ( ) uttalte næringskomiteen at gartneri-/hagebrukssektoren (grøntsektoren) er en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbruket. Komiteen viste til at det er markedsvekst i sektoren, og er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet.

6 6 MiA mener at jordbruksoppgjøret 2014 må legge til rette for en økt norsk produksjon innen gartneri- og hagebrukssektoren, og foreslår å gjennomføre tiltak som kan styrke norske produkters preferanse i markedet og som gir muligheter for prisøkninger på produktene. Videreutvikle direkte inntektsgivende støtteordninger Bedre mulighetene for investeringsstøtte Styrke forskning, utvikling og rådgivning 6) Potet og bearbeidede potetprodukter Styrking av konkurransesituasjonen til bearbeidede potetprodukter Verdikjeden til potet er avhengig av en hel verdikjede fra råvareprodusent til næringsmiddelindustri og videre til ferdigvarer. Uten konkurransekraft i alle ledd i verdikjeden, vil det være vanskelig å opprettholde en hel verdikjede fra jord til bord med bakgrunn i norske potetråvarer. For å sikre avsetning av norske potetråvarer er det viktig at virkemidlene både innenfor "avrensordningen" og RÅK er dimensjonert slik at norske varer blir konkurransedyktige. Potetindustrien og potetprodusentene er avhengige av at det foredles nye potetsorter som er tilpasset industriens behov, og som gir høy og stabil produksjon av høy kvalitet. Potetforedling krever tid og kapital. Potetindustrien bidrar i dag til potetforedlingen, men ønsker at bidraget over jordbruksforhandlingene styrkes ytterligere. Det er skjedd en enorm spesialisering innen potetproduksjonen de siste årene. Fra 1999 til 2011 er antall potetdyrkere redusert med 76 %, samtidig har gjennomsnittsarealet per potetdyrker økt med 356 %. De potetdyrkere som har investert store beløp for å kunne drive rasjonelt med potetproduksjon, er samtidig de som rammes hardest når det blir vanskelige værforhold. Med dagens ordning kan man få utbetalt maks kroner i avlingsskadeerstatning. Det er for lavt for de som driver stort innen potetproduksjon. Myndighetene må være villige til å bygge opp et sikkerhetsnett rundt dem som er villige til å spesialisere seg innen potetproduksjon og øke maksbeløpet for erstatning. Skal industrien kunne produsere på norsk råvare hele sesongen, må bonden kunne lagre potetene helt frem til ny høstesesong. Dette krever at bøndene investerer i gode lagerfasiliteter med kjølemuligheter. Muligheter for støtteordninger til gode lagerfasiliteter må bedres. MiA har følgende forslag til hvordan styrke konkurransekraften til foredling av norske potetråvarer: Bedre støtteordninger til bygging av lagerkapasitet og heve makstaket for avlingsskadeerstatning Styrke støtten til sortsutvikling av potet tilpasset industriens behov. 7) RÅK-ordningen RÅK- ordningene skal bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på bruk av norske jordbruksråvarer. En utvikling der norske priser på jordbruksråvarer stiger mer enn i EU vil forverre konkurransekraften til norsk matindustri. Dette er uheldig. I stedet bør man søke å redusere råvareprisgapet ved å ikke øke norske priser like mye i perioder med høy prisvekst ute. Med økende grad av bearbeiding av råvarene øker RÅK industriens betydning i norsk matindustri. Det blir derfor stadig viktigere at ordningen fungerer etter intensjonen, og at det settes av nok midler. Med økende prisforskjeller så øker incitamentet for aktører til å tilpasse resepter. Dette er mulig da en rekke varer, spesielt innenfor meieri, er lett substituerbare. Dette betyr at RÅK industrien i større grad enn tidligere må bli målepunktet for hvor store pris- og kostnadsøkninger som er mulig å ta ut i verdikjeden for mat.

7 7 MiA mener også at det bør gjøres endringer i implementeringstidspunkt for nye satser, og at vareutvalget bør utvides. Prisutviklingen på norske råvarer må i hovedsak, og over tid, ikke overstige råvareprisutviklingen hos våre handelspartnere, og at man i tider med store prisoppganger ute, søker å redusere råvareprisgapet. MiA mener det er rom for å utvide vareomfanget i prisnedskrivningsordningen. Rammen for RÅK må tilpasses vareutvidelser og faktiske behov i industrien 8) Velferdsordningene Velfungerende velferdsordninger i landbruket er en viktig forutsetning for rekruttering til landbruket. For å ha kvalifisert arbeidskraft disponibel, som ledd i effektiv drift, når den enkelte produsent ønsker fri og ikke minst ved sykdomsavløsning, er det viktig at både tilskudd og regelverk holder tritt med utviklingen. Det er viktig at dokumentasjonskravet ved ferie og fritidsavløsning blir opprettholdt. Dårlig likviditet hos bonden kan føre til at tilskuddet går inn i driften, med det resultatet at vi får mer slitasje og sykdom hos den enkelte gårdbruker. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft vil bli vanskelig for de som ønsker ferie, fritid og ikke minst ved sykdomsavløsing. Det vil også bli vanskelig å opprettholde landbruksvikarordningen. Refusjonsordning er grønn støtte i WTO, uten krav til reduksjon. Hvis ordningen blir omgjort til et direkte tilskudd risikerer en krav om reduksjon, eller forandringer i andre ordninger. Vi mener også det er grunnlag for å se på ulike sider ved både landbruksvikarordningen og refusjonsordningen ved sykdom. Den siste med tanke på muligheten for å kutte et ledd i saksbehandlingen. På generelt grunnlag er det viktig at tilskuddet i alle ordningene hvert år minst følger kostnadsutviklingen, ved å leie arbeidskraft. Utviklingen viser at en i dag har færre dager med avløsing for tilskuddet enn tidligere år. Samtidig er egenandelen en betaler ved sykdom øket. Oppsummert har vi følgende innspill for å sikre fortsatt gode ordninger; Oppretthold dokumentasjonskravet ved ferie og fritidsavløsing Evaluer landbruksvikarordningen for å se om den fungerer etter intensjonen. Evaluer refusjonsordningen ved sykdom, med tanke på å kutte et ledd i saksbehandlingen(i dag både kommune og fylke) Tilskudd som følger kostnadsutviklingen 9) Videreføring arbeid med rekruttering- og kompetanseutviklingen i matindustrien Tilgang på rett kompetanse er en avgjørende faktor for at vi skal ha kvalitet, innovasjon, teknologisk utvikling og produktutvikling i norsk matproduksjon. Da norsk matindustri i økende grad er utsatt for internasjonal konkurranse er rett kompetanse og rekruttering av de dyktigste medarbeiderne en av de største utfordringene matindustrien står overfor. Dette var bakgrunnen for at det treårige, felleseide kompetanseprosjektet FEED ble etablert. Bak FEED står NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Prosjektet er nå avsluttet og ferdig evaluert. Evalueringen viser at det absolutt er behov for en videre felles satsning på rekruttering og kompetanseutvikling i matindustrien.

8 8 Prosjektets eiere ønsker å fortsette å samarbeide og viderefører FEED som en felles plattform for arbeid med kompetanse i matindustrien. Målet er å styrke matindustriens konkurransekraft og rekrutteringsgrunnlag gjennom kompetanseutvikling og profilering av industrien. Det er viktig å jobbe videre med omdømmebygging og rekruttering, samarbeid mellom utdanningssektor og næringsliv, styrke de ansattes kompetanse og utdanninger som svarer på matindustriens kompetansebehov. De utfordringer FEED er satt til å løse, er av en karakter som det er svært viktig å arbeide langsiktig med. Matindustrien må regne med å være hovedfinansiør i en videreføring av FEED, men det er både naturlig og avgjørende for videre drift, at det settes av midler over jordbruksoppgjøret til del finansiering av aktiviteter innen de prioriterte arbeidsområdene. Til dette arbeidet foreslår MiA at det settes av 1. mill. kroner over LUF på jordbruksavtalen, til å delfinansiere en videre satsning for å sikre en kompetent norsk matindustri. Sett av 1 mill. kroner over LUF til å delfinansiere satsing for å sikre en kompetent norsk matindustri. 10) Målretting av forskningsmidler under jordbruksavtalen MiA er opptatt av forskning og utvikling i jordbruket og verdikjeden for mat. I tillegg til naturvitenskaplige prioriteringer mener vi at samfunnsvitenskapelige områder må prioriteres. I de siste årene har konkurransedynamikken i verdikjeden for mat endret og en adekvat forståelse av samfunnsøkonomiske konsekvenser mangler fortsatt. Vi vil derfor be om at forskning på dette området, herunder analyse av konkurranse i vertikale forhold, kjøpermakt og markedsdominans knyttet til moderne dagligvarekjeder og moderne distribusjon og koblinger mellom de to nevnte kjedeleddene prioriteres. Med vennlig hilsen Matindustrialliansen Jan Egil Pedersen (leder) Gaute Lenvik (adm.dir.) Knut Maroni (adm.dir.) Norsk Nærings- og NHO Mat og Landbruk NHO Mat og Drikke Nytelsesmiddelarbeiderforbund Roald Gulbrandsen Sekretariatsleder

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2013 Til partene i jordbruksavtalen 2013 Vår dato 15.3.2013 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2012 Til partene i jordbruksavtalen 2012 Vår dato 13.3.2012 Landbruks- og matdepartementet Deres dato Velg dato. Norges Bondelag Norges Bonde og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse Deres ref. INNSPILL

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012 NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 15.03.2011 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Tale: Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjed...

Tale: Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk for hele verdikjed... Side 1 av 5 Du er her: regjeringen.no / Landbruks- og matdepartementet / Aktuelt / Taler og artikler / Ministerens taler og artikler / Tale: Ny stortingsmelding: Mer landbrukspolitikk, eller ny politikk

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato 24.04.2012 Deres dato Vår referanse AMO Deres

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM Arbeiderpartiets stortingsgruppe Dette er Arbeiderpartiets Stortingsgruppe sin landbrukspolitiske plattform. Den vil danne grunnlag for den jord- og skogbrukspolitikken

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer