INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011

Transkript

1 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår dato Deres dato Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Sammendrag På vegne av sine medlemmer, har Norkorn følgende innspill til jordbruksoppgjøret 2011: Kostnadsreduksjon i verdikjeden: Prisnedskrivingssatsen for korn, erter og oljefrø må styrkes. Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, samtidig som endringer i målprisene på korn må fremover vurderes opp mot kostnadsovervelting videre i verdikjeden. Norkorn ber om at det opprettes et utvalg som skal drøfte hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan løse kvalitetsutfordringer og møte endringene på etterspørselssiden. Norkorn mener videre at en også må drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn. Like konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for norsk korn. Utvide perioden for dobbel mottaksplikt til 31. april. Prisbetingelsene ved bruk av dobbel mottaksplikt endres slik at kornkjøper får dekket sine kostnader. Fraktordningene for korn bør evalueres. Gjeldende fraktsatser videreføres, i påvente av evalueringen. Endringer i regelverket for investeringsstøtte via LUF, slik at støtte til lagring/hjemmemaling av korn på gårdsbruk opphører Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn og innføring av tilskudd for beredskapslagring såkorn. Prisrelasjonene mellom fôrkorn og matkorn holdes uendret. Redusere pris på havre i forhold til bygg. Vurdere redusert målpris matrug. I hovedsak videreføre dagens omfang og nivå av ulike tiltak for å stimulere økologisk kornproduksjon, men en noe sterkere vektlegging av støtte til produksjon fremfor areal. Vurdere alternativer for å redusere tollbelastningen ved import av økologisk korn. Postadresse: Postboks 5484 Majorstuen 0305 Oslo Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Telefon: Telefax: E-post: norkorn@norkorn.no Bankgiro: Org. nr

2 2 Innspillene utdypes nærmere utover i dokumentet. 2. Kort om Norkorn og dets medlemmer Norkorn er en felles organisasjon for norske bygdemøller og kornsiloer, og har som formål blant annet å ivareta medlemmenes felles næringspolitiske interesser. Lokale bygdemøller og kornsiloer tar imot ca 45 % av det norskproduserte kornet, og foredler en stor andel av dette. Bygdemøllene kjennetegnes som små og mellomstore bedrifter, spredt utover de kornproduserende områdene av landet. Bygdemøllene kjennetegnes også ved at hovedtyngden av kraftfôret tilvirkes og avsettes lokalt, med den betydning det har for lokal verdiskaping og reduserte miljø-/transportkostnader. Mange av bygdemøllene er andelslag som eies og drives av lokale bønder, mens andre er organisert som aksjeselskap eller er familiebedrifter. 3. Fokus på økt konkurransekraft Norsk matindustri og matproduksjon står overfor store utfordringer. Vi opplever i dag en sterk konkurranse i markedet, økt befolkning og velstandsvekst betyr økende behov for mat, samtidig som klima- og miljøutfordringene vil kreve tiltak og kunne påvirke matproduksjonen. Svak lønnsomhet og lavt investeringsnivå både i jordbruk og matindustri over mange år, utgjør trusler mot så vel råvareproduksjon som industriens avsetnings- og verdiskapingsevne. En WTO- avtale eller andre større endringer i det handelspolitiske regimet, vil bety enda større utfordringer for norsk matproduksjon. Kravet om reduksjon i handelsvridende støtte, sammen med et svekket tollvern, går i retning av mindre lovpålagt styring og mer marked. Disse tiltakene kan bety redusert evne til økt prisuttak. Fokus på konkurransekraften i verdikjeden må derfor i økende grad vektlegges ved utforming av landbrukspolitikken fremover. Konkurransekraften påvirkes av flere forhold, hvor to sentrale parametere er kostnader og evne til å lage gode produkter som forbrukerne etterspør, altså innovasjon og forretningsutvikling. Økt kornpris betyr økt pris på kraftfôr og matmel og dermed behov for prisøkninger på for eksempel melk og kjøtt, for å kompensere for økte kostnader i disse produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet har lenge vært slik at dette har vært mulig. I dag er bildet noe annerledes, da både økende importkonkurranse og konkurranseforholdene i verdikjeden for øvrig er slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer. Økende importkonkurranse og begrenset handlingsrom for prisøkninger, samtidig som en må akseptere en viss kostnadsvekst betyr økt fokus på tiltak og virkemidler med kompenserende effekt. Det vil både styrke konkurransekraften til verdikjeden og samtidig sikre primærprodusenten et rimelig rom for pris- og inntektsutvikling. Økt bruk av budsjettmidler vil derfor trolig tvinge seg frem. Midler over budsjett kan brukes på flere måter, hvor prisnedskriving (PNS) til norsk korn er et alternativ. Tilsvarende effekt vil man ha av reduksjon og/eller fjerning av avgifter. Begge disse tiltakene er drøftet i mer detalj senere i innspillet. 4. Program/strategi for økt norskandel i fôrkornet Bygdmøllene er en naturlig og integrert del av verdikjeden for korn og kraftfôr. Fundamentet for aktiviteten til Norkorns medlemmer er mottak av korn og produksjon av kraftfôr, hvor norske råvarer utgjør den klart dominerende andelen. Det betyr videre at Norkorn både ønsker og er avhengig av en innenlandsk kornproduksjon. En omfattende, lønnsom og stabil norsk

3 3 kornproduksjon er viktig både med tanke på hensynet matsikkerhet, beredskapshensyn, for å ta landet i bruk og i tråd med hva norske bygdemøller og Norkorn ønsker. I dag går kornarealer ut av drift samtidig som en ser at avlingsfremgangen har avtatt. Parallelt øker kraftfôrproduksjon og salg. En slik utvikling betyr at andelen norsk korn i kraftfôret blir utfordret. På kort sikt kan denne type trend også medføre økte kostnader for norske kornprodusenter, hvis manglende avsetning norsk vare kompenseres med økende import. Utviklingen skissert ovenfor er ikke en ønsket utvikling sett fra Norkorns side. Det kan være flere årsaker til dette. Endringer i etterspørsel kan være en viktig forklaring. De senere årene har vi sett sterkt økende forbruk av blant annet fjørfekjøtt og derigjennom økt etterspørsel etter proteinrike råvarer, samtidig som et generelt økende press på lønnsomhet fører til et økt press på ytelse. Dette er bare noen trender, men som alle illustrerer den dynamikken som hele tiden er i markedet, og som påvirker etterspørselen av de ulike råvarene som inngår i kraftfôret. Samtidig har vi, som omtalt andre steder i dette innspillet, de siste årene hatt betydelige utfordringer med mykotoksiner i norsk korn. Til tross for alle tiltak som iverksettes, har resultatet vært kvalitetsskapt overskudd. Konsekvensen er at importen er større enn situasjonen ville vært hvis en hadde redusert omfanget av mykotoksiner i kornet, og derav også andelen norsk råvare i kraftfôret. I tillegg til trender i etterspørsel og utfordringer som følge av kvalitet viser tallene også avtagende avlingsfremgang, dvs. at avling pr daa stiger lite og mindre enn tidligere. Dette kan også ha mange årsaker hvor noen er manglende sortsutvikling, klimaendringer, manglende grøfting og kalking eller mangel på kompetanse og erfaring hos kornprodusentene. Uansett vil det være avgjørende viktig for å sikre en fremtidig god kornøkonomi, at en også på dette området øker innsatsen. Både for å kartlegge årsakssammenhenger og deretter øke innsatsen for slik å øke avling pr daa ytterligere. Norkorn har i tidligere innspill vist til at en ny WTO - avtale vil bety endringer i norsk landbrukspolitikk og betydelige utfordringer for de ulike verdikjedene, også for korn- og kraftfôrbransjen. Dette vil til dels komme i tillegg til de utfordringene Norkorn allerede har påpekt ovenfor, samt utfordringene omtalt nedenfor knyttet til konkurransevilkårene mellom over- og underskuddsområder. VM pris over norske kornpriser Prisøkningene på kornråvarer den siste tiden har medført at SLF har satt ned tollen og i flere tilfeller satt den til null. Fortsetter denne utviklingen ved at internasjonale priser stabiliserer seg over dagens norske kornpriser, vil det medføre at pris på norsk korn også vil stige. Dette vil igjen slå ut i høyere kraftfôrpriser. Hvis en skal kompensere husdyrproduksjonene for de økte kostnadene til kraftfôr, gjennom økte målpriser, vil det forverre konkurransesituasjonen for en rekke kjøtt, egg og melkeprodukter. Handlingsrommet for ytterligere prisøkninger er for en rekke kjøtt og melkeprodukter allerede begrenset. De høye VM prisene er derfor også et argument som peker i retning av å styrke prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø. For Norkorns medlemmer og for markedsordningens legitimitet er det avgjørende at dens rammer og virkemidler fungerer konkurransenøytralt. Norsk kornpris under importpris betyr en konkurransefordel for de som har overskudd av norsk korn. Denne situasjonen kom også tilsyne i 2008, og det ble klart at markedsordningen har en svakhet idet den mangler mekanismer som fordeler norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Stor volatilitet og evt stabilt høye VM priser internasjonalt, er derfor også noe som bør drøftes av utvalget.

4 4 Utfordringene skissert over er mange og til dels komplekse. De involverer hele verdikjeden, inklusive markedsordningen. Norkorn tror at en forutsetning for å komme videre og komme frem til gode løsninger, er et samarbeid mellom alle aktørene i hele verdikjeden. Norkorn foreslår derfor at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2011 settes ned et utvalg med mandat om å drøfte tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret. En slik utredning vil kunne være et viktig verktøy både for industrien selv, og også for myndighetene i forhold til å vurdere eventuelle endringer i virkemidler fremover. Norkorn mener at et slikt arbeid må fokusere både på tiltak for å øke norsk kornproduksjon(sortsutvikling, arealproduktivitet, grøfting kalking osv) og tiltak som i større grad tilpasser norsk kornproduksjon til endringer og trender i etterspørselen og de krav som stilles fra husdyrprodusentene, og slik bidrar til avsetning norsk korn. Dette inkluderer kvalitetsutfordringer som følge av mykotoksiner, herunder etablering energiklasse, differensiert avregning og bruk av ulike analysemetoder, prognosering, overlagring og andre avsetningstiltak, samt endringer i etterspørselen jf. forholdet mellom protein vs. karbohydrater, stivelsesinnhold og behovet for en egen fôrhveteproduksjon. I tillegg mener Norkorn det er nødvendig at utvalgets mandat også omfatter tilpasninger i markedsordningen for korn, der det er aktuelt. Analysene må både baseres på dagens situasjon og hva som kan være konsekvensene av større endringer i rammevilkårene fremover. Norkorn ber om at det opprettes et utvalg med mandat å foreslå strategier for hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Utvalgets mandat bør omfatte både tiltak for å styrke norsk fôrkornproduksjon, tiltak for å øke norskandelen i kraftfôret, inklusive hvordan løse kvalitetsutfordringer og møte endringene på etterspørselssiden. Norkorn mener videre at en også må drøfte eventuelle tilpasninger i markedsordningen for korn, spesielt utfordringer som følger av ulik tilgang fôrkorn i over- og underskuddsområder. 5. Styrk prisnedskrivningstilskuddet og fjerne plantevernmiddelavgiften. I tillegg til å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfôr er formålet med prisnedskrivningstilskuddet for korn å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen. Tilskuddet har derfor en nøkkelrolle både i å opprettholde hovedtrekkene i dagens regionale produksjonsfordeling, og i å bidra til reduserte kostnader i de ulike verdikjedene for mat og matprodukter. Tilskuddet reduserer industriens innkjøpskostnad for det norske kornet. Redusert engrospris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på importerte karbohydrat- og proteinråvarer. Prisnedskriving bidrar dermed også til å redusere prisen på store deler av de importerte råvarene i det norske kraftfôret. 1 krone brukt over jordbruksoppgjøret gir dermed en kostnadsreduserende effekt på mer enn en krone for jordbruket (forholdet er ca 1 til 1,6), noe som gjør dette spesielt gunstig i forhold til å holde kostnadene nede. Redusert kraftfôrpris betyr lavere kostnader i husdyrproduksjon, og vil styrke konkurransekraften i hele verdikjeden umiddelbart. Reduserte kostnader i verdikjeden vil også være en nødvendighet ved en eventuell WTO avtale. Både for å sikre avsetning norsk korn, og for å tilpasse verdikjedene for husdyrproduksjon til en WTO avtale. Økende interesse for hjemmemaling Prisnedskrivingstilskuddet regulerer forholdet mellom pris på korn og kraftfôr, og er avgjørende for å sikre at kornet går via markedsordningen Det utjevner kostnadene mellom områder med egen kornproduksjon og andre områder, og er en viktig bidragsyter i den regionale produksjonsfordelingen i norsk landbruk. Reduksjon i PNS gjør hjemmemaling mer lønnsomt.

5 5 Andre faktorer, som omsetningsavgift, stedskorrigering og økte konsesjonsgrenser, er også med å påvirke lønnsomheten i hjemmemaling. I dag omsettes i all hovedsak norsk korn via markedsordningen og omfanget av hjemmemaling er begrenset. Resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av Landbrukssamvirkets Utredningskontor høsten 2008, gir likevel grunn til noe bekymring, og hvis en ikke følger med på utviklingen og setter inn tiltak, er det rimelig å tro at omfanget av hjemmemaling vil øke. Norsk landbruk og matproduksjon har i dag en god status når det gjelder smitte og sykdommer. Det er rimelig å anta at korn som går via markedsordningen og håndteres av profesjonelle møller, reduserer risikoen for salmonella og fôrrelaterte sykdommer. Omdømmetapet og dermed kostnaden for norsk landbruk og matproduksjon, vil være betydelig ved økt omfang av for eksempel salmonella. Prisnedskrivingstilskuddet ble i jordbruksoppgjøret 2006 og 2008 redusert med til sammen 8 øre eller 24 %. Selv om tilskuddet ble økt med 5 øre ved jordbruksoppgjøret i 2009 og videreført uendret i 2010, er tilskuddet svekket over tid. De siste årene har det vært betydelig endringer i gjødselprisene også i Norge, noe som også påvirker lønnsomheten i kornproduksjonen. Dette var også bakgrunnen for at partene i 2008 gjennomførte såkalte justeringsforhandlinger høsten 2008, der formålet var å ta høyde for blant annet økte gjødselpriser og den kostnadsoverveltende effekten dette har i verdikjedene. I inneværende gjødselår (1. juli til 1. juli) har prisene steget 30 % - 40 %., eller ca kr pr tonn. Med et forventet totalforbruk på ca tonn tilsier økte gjødselpriser alene 400 mill. kroner i økte kostnader. Hvis dette ikke kompenseres vil det medføre en forverring av økonomien i kornproduksjon, noe som ikke er ønskelig. Målprisøkning for å kompensere for kostnadsøkning vil medføre høyere pris kraftfôr, som igjen vil øke kostnadene i husdyrproduksjonene, og forverre konkurransesituasjonen ytterligere for en rekke ferdigvarer. Løsningen på denne type utfordringer er derfor å kompensere for kostnadsøkningene. Behovet for å kompensere for økte kostnader i verdikjeden, tilpasse norsk korn- og kraftfôrpriser til et fremtidig svekket tollvern, sikre at kornet går gjennom markedsordningen, samt bevare en fortsatt god sykdoms- og smittestatus og motvirke effekten av at internasjonale kornpriser påvirker det norske prisnivået gjør at Norkorn mener prisnedskrivningstilskuddet må styrkes ytterligere. Fjerning av plantevernmiddelavgiften Fra 1988 har det vært innkrevet miljø- og kontrollavgift på alle produkter som omsettes som plantevernmidler. Fra 1999 ble avgiftssystemet lagt om til en differensiert miljøavgift på plantevernmidler. Avgiften ble fram til 2009 innkrevet av Landbruks- og matdepartementet. Fra 2010 ble avgiften omdefinert til en ordinær særavgift. Statens provenyinntekter fra avgiften er ca 60 mill. kroner. Avgiften er arealbasert og differensiert etter plantevernmidlenes risiko for helseog miljøskader, og er en av flere virkemidler som er iverksatt for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Ifølge Landbruks- og matdepartementet viser omsetningstallene at det brukes plantevernmidler med lavere miljø- og helserisiko etter at avgiftssystemet ble lagt om i Både bruk og lagring av plantevernmidler er i dag hjemlet i offentlig regelverk. Videre er norske bønder, som en del av miljøplan i KSL, pålagt å ta kurs, som gjør de til sertifiserte brukere av plantevernmidler. Norkorn mener at eksisterende regelverk sammen med miljøplan i KSL, tilsier at en i dag har et godt og omfattende system for å regulere bruk av plantevernmidler, og at det derfor ikke lenger er grunnlag for det avgiftsregimet som fortsatt eksisterer på plantevernmidler. Norkorn mener derfor at grunnlaget for avgiften er falt bort, og foreslår at avgiften avskaffes. Forslaget vil medføre en reduksjon i kostnadene i planteproduksjon.

6 6 Forslag Prisnedskrivingstilskuddet for korn, erter og oljefrø må styrkes ut fra behovet for å; redusere kostnadene i kraftfôrkrevende produksjoner og slik styrke konkurranseevnen. kanalisere kornet gjennom markedsordningen for korn ønsket om fortsatt å opprettholde en fortsatt god smitte/sykdomsstatus i norsk matproduksjon Grunnlaget for avgift plantevernmidler er falt bort, i og med innføring av KSL, miljøplan og sertifisering av brukerne: Plantevernmiddelavgiften bør avskaffes, og slik bidra til å redusere kostnadene i verdikjeden. 6. Styrke kvaliteten på norsk fôrkorn De to siste årene har det vært et tiltakende problem med mykotoksiner, (DON), i norsk korn. Selv om havre i utgangspunktet var hovedproblemet, så man høsten 2010 også økt omfang i både bygg og hvete. Årsakene er flere, men fuktig vær i deler av vekstsesongen antas å ha en sterkt medvirkende årsak. Soppgiften er vanskelig å fjerne fra kornet, og vil følge verdikjeden når kornet først er tatt imot. Nivåene som har vært registrert i norsk korn de to siste kornsesongene er så høye at de kan være helseskadelige for både mennesker og dyr. I tillegg til pris er riktig og godt tilpasset kraftfôr en viktig faktor som påvirker både helse og trivsel, tilvekst og økonomien i ulike husdyrproduksjoner. Kvalitet har dermed også en direkte effekt i forhold til konkurransekraften i verdikjeden samlet. Kornmottakene og kraftfôrprodusentene har i løpet av de siste par årene satt i verk en rekke tiltak for å håndtere problemene. Prøving og testing av ulike hurtiganalyser ved mottak, sortering i den grad det er mulig ved mottak, analyser i etterkant, rullering og blanding av partier for dermed å tynne ut de dårligste partiene. Avskalling av havre, økt fokus på råvaresammensetning og reseptoptimalisering og betydelig utvidet bruk av tester på ferdigvaren. Alt dette har medført økte kostnader for kornhandler og kraftfôrprodusent. Til tross for alle disse tiltakene har det ikke vært mulig å bruke alt det norske kornet de siste sesongene. Omfanget av mykotoksiner, fortrinnsvis i havre, har altså ført til et kvalitetsskapt overskudd. I løpet av sesongen 09/10 var det noe uklart hva som ville bli utfallet på situasjonen, men det ble til slutt overlagret tonn, finansiert av omsetningsmidlene på korn. Dette var et kvalitetsskapt overskudd. Kornsesongen 2010/2011 har også vist seg å bli en utfordring mtp mykotoksiner. Dette har på ny ført til diskusjoner både om problemets omfang, hvem som har ansvar for kornet/hvem som skal ta kostnaden samt diskusjoner om eventuelt aktørers ulike preferanser og interesse for norsk korn vs. import. Det har vært og er fortsatt usikkerhet om hvor stort det kvalitetsskapte overskuddet vil bli. Det vil si hva markedsregulator definerer overskuddet til å være, og hvordan dette vil påvirke fastsetting av størrelsen på importkvoter, og dernest hvilket volum som vil bli overlagret i regi av markedsreguleringen. Også i november 2010 var det usikkerhet og til dels uenighet om markedsregulators fastsetting av importkvoter. Norkorn mener det er høyst rimelig å anta at usikkerheten og risikosikring var viktige årsaker til at kvoteprisen november 2010 ble historisk høy.

7 7 En uvanlig høy kvotepris kommer på toppen av de merkostnadene som er nevnt ovenfor, og de vil alle følge verdikjeden utover. Hvis våre antagelser er riktige, om at manglende kunnskap og usikkerhet om hva som er et overskudd, hva som vil bli overlagret og hvor store importkvotene ville bli året under ett, er det meget uheldig, og til dels unødvendig. Norkorn er derfor glad for SLFs initiativ om å drøfte mulighetene for å styrke prognosegrunnlaget. Kvalitetsbetaling blir i dag brukt både i kjøtt og melkeproduksjon og til dels i kornproduksjon. På kornsiden har bakerindustrien i lang tid etterspurt bestemte kvaliteter, noe som har påvirket både produksjonen av norsk matkorn og vært førende for omfanget av supplerende import. Verdikjeden for fôrkorn benytter også ulike kvalitetskriterier, men Norkorn mener det er behov for å øke kravene til kvalitet i norsk fôrkorn. For å stimulere til dette er det naturlig å vurdere økt bruk av prismekanismen. I forhold til kornprodusent kan man ta ned prisen på havre, og da i forhold til bygg. Dernest kan kornhandler i større grad både avvise og avregne partier etter innhold mykotoksiner. Dette forutsetter riktignok tilgang på brukbare og kostnadseffektive hurtiganalyser. For kornbonden kan dette ha betydelige økonomiske konsekvenser, og det er derfor viktig at bruk av analyseutstyret er kvalitetssikret og har den nødvendige tillit hos alle parter. Bransjen er godt i gang med å evaluere fjorårssesongens bruk av hurtiganalyser. Arbeidet er pr januar/februar ikke ferdig, men signalene går i retning av at hurtiganalyser ikke er egnet til avregning, da de er for usikre. Det betyr at kjemiske analyser må brukes, noe som er betydelig dyrere. Spørsmålet om hvem som skal dekke analysekostnadene vil også medføre diskusjon og ha konsekvenser. Uansett vil økt bruk av betaling etter kvalitet bety at ansvaret for dårlig korn bli henført til produsent, og ikke bli en kostnadsbærer for den øvrige verdikjeden. Noe Norkorn også mener er riktig. Norkorn tror en forutsetning for å komme frem til gode løsninger, er at bransjen kommer frem til en bransjestandard for hvordan håndtere korn ved mottak. Norkorn vil derfor bidra til at en bransjestandard blir etablert. Men saken berører direkte primærprodusenter av korn og deres rammebetingelser og til dels selve markedsordningen. En løsning på problemet bør derfor avklares i verdikjeden, og i dette arbeidet er Norkorn og bransjen for øvrig, helt avhengig av samarbeid med både myndigheter og faglag. I tillegg til i større grad å bruke pris for å betale for kvalitet ved mottak av korn, bør en også drøfte økt bruk av prismekanismen i andre håndsomsetningen av korn. Norkorn vil i den forbindelse vise til at aktørene i de to foregående årene har gjort sitt aller beste for å avta norske kornråvarer. Og når en likevel ikke har kunnet avsette alt norsk korn, så skyldes det i hovedsak ikke pris, men at kvaliteten på kornet har vært slikt at en ikke har kunnet avsette norsk kornavling, uten å komme i konflikt med Mattilsynets grenseverdier for DON i ferdig kraftfôr. Med andre ord er det viktig å huske på at pris bare til en viss grad kan bidra til å løse denne type utfordringer, men at man til slutt når en grense hvor det er nødvendig å bruke importerte råvarer. Kunnskap om disse sammenhengene er viktig for den videre praktisering av markedsordningen. Mykotoksiner i korn og kravet om økte krav til kvalitet i norsk fôrkorn har stått høyt på dagsorden de siste årene, uten at man så langt har kommet frem til konkrete tiltak for kommende sesonger. Norkorn tror noe av årsaken til manglende fremgang, er at problemet er komplekst og omfatter hele verdikjeden. Dette krever større grad av koordinert samarbeid enn man har sett frem til i dag. Norkorn foreslår derfor at vesentlige sider ved utfordringer som følger av mykotoksiner i korn, også blir løftet inn i utvalget som skal se på hvordan øke norskandelen i kraftfôret. Samtidig er det klart at en kan gjøre tiltak på kort sikt, noe kornbransjen også vil bidra til.

8 8 En annen opplagt årsak til at arbeidet tar noe tid er mangel på kunnskap og usikkerhet om årsakssammenhenger. Det er derfor behov for mer forskning. Inntil vi har denne kunnskapen tyder mye på at kornbransjen i flere år fremover må forholde seg til varierende omfang av mykotoksiner i korn. Det viktigste enkelttiltaket som ligger til jordbruksoppgjøret for å bidra til en bedring på kort sikt, er pris og prisforhold på korn. Norkorn mener derfor at pris på havre i forhold til bygg bør reduseres, hvor formålet er på kort sikt å få ned omfanget av norsk havreproduksjon. Forslag; Omfanget av mykotoksiner i norsk korn påvirker både interessen for norsk korn, og berører hele verdikjeden inklusive markedsordningen. Norkorn ber derfor om at mandatet til utvalget som skal drøfte hvordan øke andelen norsk korn i kraftfôret også drøfter disse problemstillingene. Prisforholdet mellom havre og bygg må endres slik at omfanget av norsk havreproduksjon på kort sikt reduseres. Det må avsettes mer midler til forskning omkring årsaken til oppblomstring av mykotoksiner og tiltak for å redusere problemet. 7. Utviklingen i konkurransesituasjonen for korn og kraftfôr Utviklingen i konkurransesituasjonen korn og kraftfôr Norske bygdemøller tar i dag imot ca 45 % av det norske kornet i førstehånd, og foredler en stor andel av dette. Norkorn og dets medlemmer er urolig over konsekvensene av at FKA, som den største aktøren, styrker sin posisjon i markedet ved oppkjøp av bygdemøller og kornmottak. Norkorn ønsker i den sammenheng å poengtere overfor partene, at denne utviklingen i korn- /kraftfôrmarkedet gir partene et enda større ansvar enn før å se til at de rammer, virkemidler og vilkår som følger av forhandlingene fungerer mest mulig konkurransenøytralt og følges opp som forutsatt av ansvarlige parter. I den forbindelse er det relevant å vise til hva som lå til grunn for ny markedsordning for korn i Konkret ble følgende uttalt i tilknytning til Stortingets behandling av saken i 2000/2001 Ot.prp. nr 69 ( ) og i Innst. O. nr 87 ( ): Pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpssystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår. De landbrukspolitiske og konkurransepolitiske rammevilkår, herunder markedsregulators mottaks- og forsyningsplikt, vil bli utformet ut fra dette. Konkurransenøytrale rammer og virkemidler en forutsetning For Norkorns medlemmer og markedsordningens generelle legitimitet er det avgjørende at markedsordningens rammer og virkemidler fungerer konkurransenøytralt. Siden den nye markedsordningen ble etablert i 2001, har Norkorns medlemmer lojalt sluttet opp om ordningen. Vår vurdering i de senere år har også vært at markedsordningen i grove trekk har fungert greit. Riktignok har ordningen vært utsatt for press, og hvor dette har innvirkning på konkurransesituasjonen mellom aktørene i markedet. Det gjelder både i forhold til situasjonen som oppstod da importpris korn i perioder tilsvarte norske priser, og problematikken rundt prising av korn utover prisnoteringssystemet. Prising av korn utover rammene for prisnoteringssystemet; Markedsordningen for korn er basert på konkurranse mellom aktørene. Markedsordningene legitimitet hviler også på dette, samtidig som den er avhengig av at aktørene lojalt følger opp

9 9 intensjoner og regelverk. Problemstillingen er at i man i konkurransen om kornet legger til priselementer som ikke er en del av noteringspris, og som også kan være avkastning fra virksomhet utenom kornhandel(bonus). Dette har konsekvenser for konkurransen i kornmarkedet, og Norkorn har derfor tatt dette opp i tidligere innspill til jordbruksoppgjøret. Basert på signaler fra våre medlemsbedrifter er ikke dette lenger en like aktuell problemstilling. Norkorn vil likevel fortsatt følge utviklingen nøye, og komme tilbake til saken dersom problemstillingen igjen skulle bli aktuell. En annen, men tilgrensende problemstilling til forutsigbare bonuser, er bruk av lagerhotell eller lagerleie. Ordningen betyr at kornet leveres til mottak om høsten, men med et oppgjør senere i sesongen, korrigert for lagerleie. Tiltaket bidrar til å redusere kornbondens interesse og incentiv til å lagre kornet selv. Leielagring bidrar til å undergrave priskurven og formålet med denne, selvfølgelig avhengig av omfang og dermed volum. Denne praksisen har også vært diskutert opp mot skattemyndighetene tidligere og var i foregående sesong årsak til feilregistrering hos markedsregulator prisnotering. Norkorn registrerer at denne ordningen på nytt er markedsført i FKAs kornguide, og til meget gunstige betingelser. For øvrig registrerer Norkorn her at ett tiltak motvirkes av et annet. Lagerleie medfører en prisgevinst slik den nå markedsføres. Lagerleie har da som konsekvens, utover at kornkjøper sikrer seg tilgang korn, at kornbonden får redusert interesse av å bygge ut lagerkapasitet på egen gård. Parallelt har det vært en utvikling der priskurven har blitt brattere, dvs. at det har blitt mer gunstig å levere om vinteren enn om høsten. Altså en stimulens til å bygge ut lagerkapasitet på gårdene. Norkorn stiller spørsmål ved om denne brems/gass tilnærmingen er en fornuftig bruk av pris som virkemiddel. Ulik tilgang råvarer mellom over- og underskuddsområder; En viktig målsetting med markedsordningen for korn er å bidra til å sikre like priser på råvarer i alle forbruksområder. Denne problemstillingen kom til syne da internasjonale i korn-/kraftfôrpriser økte betydelig i 2007 og 2008, da ordningen ikke er utformet for å håndtere situasjoner hvor internasjonale priser tangerer eller også i perioder overstiger norsk prisnivå. Det ble tydelig at markedsordningen for korn har en svakhet, idet den mangler mekanismer som sikrer fordeling av norsk korn mellom over- og underskuddsområder. Utfordringene som følger av høyt innhold mykotoksiner har også noen sider der forholdet mellom over- og underskuddsområder blir problematisert. Norkorn ber derfor om at mekanismer som på en bedre måte fordeler norsk korn bedre mellom over- og underskuddsområder, blir en del av mandatet til utvalget som skal vurdere hvordan øke markedsandelene norsk korn i kraftfôret. Se for øvrig punktet om kvaliteten på norsk fôrkorn. Forslag; Avtalepartene bes å vurdere tiltak som bidrar til mer like råvarekostnader og konkurransevilkår mellom over- og underskuddsområder for korn. Norkorn ber om at dette inkluderes i mandatet til utvalget som skal drøfte hvordan øke andelen norsk korn i kraftfôret. 8. Dobbel mottaksplikt I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2010 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på mottaksplikten. Norkorn var invitert til å komme med sine kommentarer i et høringsmøte medio januar Nedenfor følger en oppsummering av Norkorns synspunkter.

10 10 Utgangspunkt og intensjonen for den doble mottaksplikten var at kornbonden over hele landet, skulle være sikret avsetning av sitt korn lokalt. Det betyr at kornkjøper er forventet å ta imot alt korn, som kornprodusentene i et område vil levere. Ved bruk av dobbel mottaksplikt har kornkjøper en tilsvarende mulighet for avsetning av et lokalt skapt overskudd. Dobbel mottaksplikt er i dette perspektivet et viktig element for å sikre stabil og forutsigbar avsetning av korn i lokale og regionale markeder. Dobbel mottaksplikt har i liten eller ingen grad vært brukt. Det skyldes at det norske kornmarkedet i all hovedsak er preget av underskudd norsk vare, som kompletteres med importkvoter. Dernest er det slik at eventuelle overskudd, frem til i dag har blitt håndtert ved bruk av overlagring. Selv om overlagring er knyttet til klarering av totalmarkedet er det flytende overganger mellom hva som er lokale/regionale markeder og totalmarkedet. Det er derfor også nødvendig å se overlagring og dobbel mottaksplikt sammen. For at dobbel mottaksplikt skal gjøres til en reell opsjon for kornkjøpere, og dermed ha den tiltenkte intensjonen ift kornprodusentene, må det gjøres enkelte endringer. Både perioden den gjelder for og prisbetingelsene gjør den i dag til en lite aktuell ordning. Perioden må tilpasses andre deler av markedsreguleringen I tillegg til mottaksplikt kan et overskudd i markedet også håndteres ved bruk av markedsreguleringsmidler til overlagring, fra en kornsesong til en annen. Overlagring har vært praktisert noe, og senest fra kornsesongen 2009/2010 til kornsesongen 2010/2011. Det er også snakk om at overlagring kan være aktuelt i år. I dag gjennomføres kornsesongens siste tollkvoteauksjon i mai. I den forbindelse blir det også klart om og i hvilket omfang eventuell overlagring vil finne sted. Det betyr at totalmarkedet i praksis ikke klareres før april/mai. Selv om overlagring er knyttet til totalmarkedet, er det flytende overganger mellom hva som kan sies å være et lokalt overskudd og et overskudd i totalmarkedet. Derfor er det nødvendig å se de to ordningene noe i sammenheng. Perioden for hvor lenge ut i sesongen en kan benytte den doble mottaksplikten, må derfor utvides slik at den i større grad samstemmer med klareringen av totalmarkedet. Norkorn foreslår en utvidelse til 31. april, noe som også var den opprinnelige intensjonen. Prisbetingelsene ved bruk av dobbel mottaksplikt må endres I tillegg til perioden ordningen er aktuell, er det også slik at prisbetingelsene ved bruk av dobbel mottaksplikt må endres. Å benytte dobbel mottaksplikt i dag gir kornkjøper maksimalt målpris for varen. Dette må sees opp mot den pris kornkjøper har betalt for den tilsvarende varen. Markedsregulators prisløype krysser og er høyere enn målpris fra en gang i oktober til ut i april, dvs. om lag den perioden hvor det er dobbel mottaksplikt. Det betyr at kornkjøper vil tape penger på de volumene som kjøpes inn i denne perioden, og som eventuelt blir avsatt ved bruk av den doble mottaksplikten. Sagt på en annen måte betyr det at rasjonelle kornkjøpere vil stoppe sitt innkjøp av korn i oktober, ved mistanke om overskudd (og i et scenario hvor overlagring ikke var tilgjengelig), hvis ikke prisbetingelsene endres. I tillegg til korrigeringer i pris og perioden ordningen gjelder, mener Norkorn at det også vil være riktig med en presisering av hvordan en skal fortolke utnytte markedsmulighetene før restkvantum meldes inn. I løpet av de to siste årene har Norkorn vært i en rekke samtaler med markedsregulator der vi føler at det såes tvil om hva som er et overskudd og hvem som faktisk har et ansvar for å klarere markedet ved overskudd. Markedsregulator har drøftet flere fortolkninger. Etter Norkorns oppfatning så bryter disse resonnementet fundamentalt med markedsregulering som sådan, nemlig at kornbonden selv er økonomisk ansvarlig for et overskudd i markedet. Dobbel

11 11 mottaksplikt var ventilen som skulle sørge for at kornkjøper nettopp ikke avviste kornbonden, selv om kornkjøper selv hadde sikret sin råvareforsyning. All den tid diskusjoner av denne typen foregår, mener Norkorn det er nødvendig med en presisering og tydeliggjøring. Forslag: Dobbel mottaksplikt er viktig for å sikre like konkurransevilkår For at dobbel mottaksplikt skal gjøres til en reell opsjon må perioden den omfatter utvides til 31. april Videre må prisbetingelsene ved bruk av doble mottaksplikt endres slik at kornkjøper får dekket sine kostnader, og ikke har en netto kostnad/tap med å bruke dobbel mottaksplikt. 9. Fraktordordningene for korn Formålet med fraktordningene er å kompensere for fraktkostnader på korn og kraftfôr, samtidig som en skal bidra til en mest mulig effektiv og rasjonell kornhåndtering. Norkorns erfaring er at dagens omfang og innretning ikke er optimal, da det er et betydelig omfang av urasjonell transport. Ett eksempel er kornprodusenter som ligger i sone 1, og som har like lang vei til kystanlegg som til anlegg med underskudd, men som velger å levere til kyst pga frakttilskuddet. Kornmottak med underskudd må deretter hente kornet tilbake og det oppstår en unødig omvei / kostnad. Fraktordningene har også i hovedsak vært uforandret siden 2001, og Norkorn mener derfor det er nødvendig med en evaluering satser og en gjennomgang av fraktordningene som sådan. En evaluering bør vurdere i hvilken grad dagens ordninger tjener formålet om en mest mulig rasjonell kornstrøm, og hvor en samtidig tar hensyn til fordelene ved lokal foredling av kornet. Norkorn mener at SLF bør gjennomføre et slikt utredningsoppdrag, jfr. tilsvarende oppdrag høsten Forslag SLF gis i oppdrag å foreta en evaluering av fraktordningene for korn frem til jordbruksoppgjøret i Det anbefales videre at det settes ned en referansegruppe for arbeidet der alle parter herunder Norkorn er representert. Gjeldende fraktsatser videreføres i påvente av evalueringen. 10. Investeringsstøtte til hjemmemalingsanlegg og nye kornlager på gårdsnivå Norkorn har i flere år tatt opp, i innspill til jordbruksoppgjøret, problemstillingen om bruk av investeringsmidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling. Etter Norkorns mening er en slik praksis uheldig fordi støtten fra IN undergraver hensikten med prisnedskrivningsordningen, og derved hele markedsordningen for korn Så langt vi har brakt i erfaring er det ingen begrensninger i regelverket for at slik støtte kan gis. De regionale kontorene i Innovasjon Norge har derimot betydelig handlefrihet i prioriteringen av ulike satsingsområder. Selv om det er vanskelig å dokumentere omfanget av denne praksisen tyder signaler på at denne type støtte fortsatt gis. Ut fra intensjonene om å kanalisere kornet gjennom markedsordningen og ønsket om å utnytte eksisterende lagringskapasitet framfor å bygge ny, vil Norkorn be avtalepartene om å nedfelle at midler over jordbruksavtalen som hovedregel ikke skal anvendes til støtte til bygging av kornlager og anlegg for hjemmemaling/egen fôrfabrikk på gardsnivå og i strid med intensjonen for markedsordningen for korn.

12 12 Forslag; I samsvar med intensjonen for markedsordningen for korn, skal midler over jordbruksavtalen gjennom Landbrukets Utviklingsfond (LUF) som hovedregel ikke kunne anvendes til støtte til bygging av nye kornlager og/eller anlegg for hjemmemaling på gårdsnivå. 11. Gjeninnføring av ordning for beredskapslagring av korn og støtte til beredskapslagring såkorn. Beredskapslagringen av korn ble gradvis bygd ned fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til 2003, da de siste lagringsordningene ble avviklet (med unntak av noen mindre arrangementer knyttet til lagring av matmel i Nord-Norge). Norkorn har små forutsetninger for å vurdere trusselbildet, men konstaterer at lagrene internasjonalt har vært historisk lave. Vi konstaterer også at kostnadene ved de beredskapsordningene som sist ble avviklet var forholdsvis beskjedne absolutt sett, men ikke minst vurdert i forhold til den sikkerhet for matforsyning de tross alt innebar. Utover selve matsikkerhetsaspektet, vil imidlertid Norkorn påpeke, at beredskapslagrene også hadde en viktig sideeffekt i at de sikret en større grad av stabilitet m.h.t. volum og kvalitet både i overgangen mellom kornsesonger og over tid til fordel for avsetningsmulighetene for norskprodusert korn. Rammevilkår for norsk såkornproduksjon De siste par sesongene har man opplevd varierende grad av underdekning såkorn. Bransjens lager er basert på forretningsmessige volumer, og er mindre enn tidligere da det var offentlig støtte til beredskapslagring. Evnen til å håndtere variasjoner i tilgangen er dermed redusert. Import av såkorn har da vært løsningen, men hvor man ikke alltid får tak i den varen som ut fra klimatiske betingelser er foretrukket. Dette, sammen med et ønske og behov for å styrke økonomien og produktivitet i kornproduksjonen, uten å øke kostnadene videre i verdikjeden, er bakgrunnen for at Norske Felleskjøp og Norkorn sommeren 2010 tok initiativ til å utarbeide en rapport om norsk såkornproduksjon. Arbeidsgruppen drøfter ulike tiltak, men Norkorn ønsker å prioritere forslaget om innføring av tilskudd til beredskapslagring såkorn. Forslag: Ordningen for beredskapslagring av korn gjeninnføres. Lagrene for korn bør tilsvare om lag 3 måneders forbruk ved overgang til ny sesong. Innføring av tilskudd til beredskapslager for såkorn 12. Prisrelasjoner mellom kornslag og utviklingen i prisløypa Ut fra en samlet vurdering av markedspotensialet for matkorn versus fôrkorn mener Norkorn at mye taler for at dagens prisrelasjoner mellom fôr - og matkorn bør videreføres neste sesong. Tilstrekkelig hveteproduksjon er avgjørende for å sikre avsetning av norsk kornproduksjon totalt sett. Norkorn ønsker å understreke betydningen av å bruke prisforholdene som en styringsmekanisme.

13 13 Økende omfang av mykotoksiner i korn, og da spesielt i havre utgjør et økende problem for hele verdikjeden. Norkorn mener at ett viktig tiltak for å redusere problemet med mykotoksiner er å redusere produksjonen av havre. Norkorn foreslår derfor å sette ned prisen på havre i forhold til bygg. Produksjonen av matrug har økt noe de siste årene, og tilgangen på matrug er noe over behovet i gode år. Ved overskudd skrives rugen ned til fôr, og blir kostnader i markedsreguleringen. Fôrrug er ikke en like ettertraktet vare i kraftfôret, som for eksempel fôrhvete. Begrensningene som i dag ligger på tilgang såkorn rug er også et uttrykk for at det er betydelig interesse hos kornprodusentene for å dyrke rug. Avtalepartene bør derfor vurdere reduksjon i målpris matrug, for slik å redusere produksjonen av matrug og dermed kostnadene for markedsreguleringen. Priskurven for korn er innrettet slik at den skal gi en viss stimulans til lagring av korn på gård. Formålet er både å avlaste mottaksapparetet i en travel innhøstingssesong, samt at det har en viss beredskapseffekt. Forskjellen i pris mellom topp og bunn har økt de senere år, og er nå så stor at den kompenserer for mer enn kapitalen. Konsekvensen av dette kan være økte investeringer på gårdsanlegg fremfor etablerte kornmottak. Norkorns medlemmer mener at en ytterligere utbygging av gårdsanlegg ikke er ønsket, men at dagens forhold mellom lagring på gård og kornhåndtering på større lager-/tørkeanlegg er tilfredsstillende. For samfunnet vil det også uten tvil være mest kostnadseffektivt med økt investering i større anlegg fremfor økt utbygging på den enkelte gård. Forslag: Prisrelasjonene mellom fôr - og matkorn holdes uendret. Prisen på havre bør reduseres i forhold til bygg. Redusert målpris matrug. 13. Økologisk korn Totalt areal som var økologisk utgjorde 4,3 % av totalt landbruksareal i Av dette var omlagt kornareal daa i 2009, en økning på 3000 daa fra Dette arealet utgjør 1,9 % av totalt kornareal. Den politiske målsettingen om 15 % økologisk plante- og husdyrproduksjon er derfor ambisiøs i forhold til dagens omfang. For å nå målene er det nødvendig at økonomien er tilfredsstillende, sett fra bondens ståsted. Det sikres med både tilskudd og støtte fra det offentlige, og en merpris i markedet. Samlet sett er vurderingen at nåværende satsing er tilfredsstillende. Riktignok bør en vurdere en mer differensiert satsing på støtte til hhv areal og produksjon, og da en sterkere stimulans av produksjon. Samtidig ser en tendenser til at økologiske varer i noen tilfeller blir solgt som konvensjonelle. Økt satsing på utviklingsmidler og da markedskampanjer vil være viktig for å sikre en tilfredsstillende etterspørsel i markedet. Tilgangen på norsk økologisk korn er mindre enn etterspørselen, og man er i dag avhengig av import. Importert økologisk korn ilegges i dag de samme tollsatsene som øvrig import av korn. Hovedårsaken er frykten for at lav toll på import av økologisk korn kan bli et hull i tollvernet for ordinære kornråvarer. Vi er også kjent med myndighetenes skepsis mot å lage et eget importregelverk for økologiske varer. Konsekvensen er at norsk økologisk kraftfôr blir betydelig dyrere enn det kunne vært. Norkorn har imidlertid mottatt innspill som viser at prisen på importert økologisk korn er slik at toll ikke alltid er nødvendig, verken for å beskytte norsk konvensjonell vare, eller norsk økologisk korn. Av hensynet til satsingen på økologisk og behovet for å holde kostnadene også i denne verdikjeden så lave som mulig mener Norkorn at en bør vurdere ulike tiltak.

14 14 Norkorn foreslår derfor det utredes ulike alternativer for hvordan tollbelastningen kan endres og reduseres. Det finnes flere alternativer. En mulighet er å innføre egne tollkvoter for økologisk korn, der tollsatsen tilsvarer beskyttelsesbehovet for norsk økologisk korn, og hvor det forutsettes at det samtidig er beskyttelse for norsk konvensjonell vare. Et annet forslag er individuelle tollnedsettelser. Forslag Vurdere alternativer som gjør import av økologisk korn billigere enn i dag, men hvor en samtidig sikrer avsetning for både norsk økologisk korn og konvensjonell vare. I hovedsak videreføre dagens omfang og nivå av ulike tiltak for å stimulere økologisk kornproduksjon, men en noe sterkere vektlegging av støtte til produksjon fremfor areal. For Norkorn Gulbrand Eng (sign.) styreleder Tommy Nielsen (sign.) nestleder