Markedsordningen for korn

Transkript

1 Markedsordningen for korn

2

3 Markedsordningen for korn Innhold: Korn i Norge og i verden...4 De viktigste aktørene i markedsordningene...5 Særtrekk ved kornbransjen...7 Importvernet...8 Tolltyper...11 Prisnedskrivningstilskudd...13 Markedsregulering...14 Finansiering og kostnader i markedsreguleringen...16 Hvorfor er markedsreguleringen lagt til Norske Felleskjøp?...18 Gjeldende lover og regelverk for markedsreguleringen...19 Historie, nåtid og mulig framtid...20 Definisjoner

4 Korn i Norge og i verden 3 prosent av Norge er dyrka jord, og det blir dyrka korn på en prosent av totalarealet. En tredels prosent av totalarealet egner seg til matkornproduksjon. Den norske kornavlingen på 1,1 millioner tonn utgjør ca. en halv promille av verdens totale kornavling på ca mill. tonn pr år norske kornprodusenter dyrker til sammen 2,85 mill. dekar eller ca. 250 dekar i gjennomsnitt. Det norske kornarealet er spredd på mange små skifter. Når det norske kornet treskes i august og september, har industrien ca. 1 2 måneders kommersielt overgangslager. Norge har ikke hatt beredskapslager for korn siden Stavanger Havnesilo, som er Norges største kornlager, har teoretisk kapasitet til å lagre tonn, som tilsvarer ca % av det norske kornforbruket til mat og fôr. Verdens kornlagre på millioner tonn tilsvarer ca. 2 3 måneders forbruk. Ca. 18 prosent av verdens kornproduksjon selges i det internasjonale markedet. De norske målprisene for korn blir avtalt i jordbruksforhandlingene mellom faglagene og staten. Variasjon i priser skal stimulere leveringsmønsteret slik at vi får rasjonell håndtering av korn i Norge. Prisene på norsk korn ligger for det meste over internasjonale kornpriser, se graf for prisutvikling av hvete fra Landbruksdirektoratet pr. september Mange kornbønder i våre naboland forsikrer seg mot prisrisiko ved å selge deler av avlingen til en fastsatt pris før den er høstet. Dette fordi de ikke har avtalte priser eller markedsregulering som i Norge. Pris på hvete i prioden januar 2007 august 2018 kr/kg Norsk Nord-amerikansk Europeisk 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,

5 De viktigste aktørene i markedsordningen Landbruks- og matdepartementet (LMD) sammen med faglagene (Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag) forhandler om priser på blant annet korn og fastsetter målprisene. Omsetningsrådet er delegert en fullmakt til å vedta omsetningsavgiften og er ansvarlig for markedsreguleringen. Landbruksdirektoratet administrerer markedsreguleringen som sekretariat for Omsetningsrådet. Norske Felleskjøp er delegert markedsreguleringsansvaret ved Stortingets tilslutning til Jordbruksavtalen. Felleskjøpet Agri er kornhandler og deltaker i utøvelsen av markedsreguleringen gjennom en forpliktelse til å følge vedtak om markedsregulering i styret i Norske Felleskjøp. Kornhandlere i førstehåndsmarkedet er frittstående aktører som kan delta i tiltak under markedsreguleringen. 5

6 Markedsordningen er en av grunnpilarene i norsk landbruk og er en forutsetning for å nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser. For å nå dette målet må vi bruke arealressursene i landet slik at vi får til mest mulig innenlandsk produksjon. Å ha en høyest mulig norsk produsert andel kornråvarer i matkornet og fôrkornet betyr å videreføre produksjonsfordelingen i landbruket gjennom å produsere korn der det er gode forutsetninger for det, og å videreføre arbeidsfordelingen i landbruket (kanaliseringspolitikken). I høykostlandet Norge er det nødvendig med tiltak som støtter opp om de avtalte prisene på jordbruksvarene og som gjør at det blir interesse for å produsere disse. Markedsordningen er etablert og utformet for å gi trygghet for matprodusentene. Dette er viktig i en næring hvor mange små produsenter, som produserer i en biologisk prosess med stor usikkerhet, møter et forbruksmarked dominert av få og svært sterke handelsaktører. Ordningen gjør det mulig med et importvern som både sikrer avsetning av norsk korn samtidig som vi kan ha en relativt billig import. Det gir et noenlunde stabilt og forutsigbart innenlands marked som betyr reduserte kostnader videre i verdikjeden. Ordningen sikrer at bonden får solgt kornet i samsvar med målpris og bidrar til å gi stabile priser i engrosmarkedet. Industrien over hele landet er sikret tilgang til råvarer til noenlunde ens priser. Markedsordningen for korn består av: Importvernet Målprissystemet og tilskuddsordninger over Jordbruksavtalen Markedsreguleringen 6

7 MARKEDSREGULERING ETTERSPØRSEL TILGANG PÅ KORN BALANSE PROGNOSER Produksjon av korn Produksjon av kraftfôr Produksjon av matmel RESULTAT UNDERSKUDD Import Adm. toll OVERSKUDD Overlagring Omdisponering av matkorn Særtrekk ved kornbransjen Produksjonen av korn er avhengig av en rekke naturgitte forhold og avlingene varierer mye fra år til år. Den kan svinge med +/ 40 % fra ett år til neste. I tillegg til store svingninger i avlings nivå, svinger også kvaliteten i betydelig grad. Dette får betydning for tilgangen av matkorn i den enkelte sesong, da kravene til bakeevne gjør at andelen korn som går til matmel varierer kraftig. Normalt høstes alt korn i løpet av 4 6 uker. At alt korn blir tilgjengelig på så kort tid skaper spesielle håndteringsutfordringer i verdikjeden og legger føringer for mottakskapasiteten. Bonden lagrer og tørker selv en del korn på egen gård, men en stor andel blir levert direkte til mottak. Denne balansen er viktig for rasjonell og kostnadseffektiv handtering av kornet. 60 % av det norske kornet blir levert direkte fra åkeren til kornkjøper fra slutten av august til utgangen av september. 20 % av kornet blir levert i januar påfølgende år. Korn er en lagringsdyktig råvare. Dette er avgjørende for muligheten til å håndtere sterke svingninger både innenfor og mellom sesonger, og ikke minst også mellom regioner, nasjonalt og internasjonalt. 7

8 Importvernet Hvorfor har vi importvern? Norsk kornproduksjon kan ikke konkurrere på nivå med kornpris på verdensmarkedet. Til det er kostnads nivået for høyt og de naturgitte forholdene for å produsere korn i Norge for ugunstige. 3 % av vårt total landareal er jordbruksland og bare 1 % er dyrkbart for korn. Importvernet skal beskytte norsk kornproduksjon slik at vi produserer mest mulig i Norge. Samtidig skal importvernet gi mulighet for å importere korn når vi trenger det enten fordi vi har for lite eller fordi vi ikke kan produsere de kvaliteter markedet etterspør. Norske kornpriser er normalt høyere enn prisene på verdensmarkedet, og uten importvern ville det blitt importert korn i stedet for å kjøpe norskprodusert korn. Det er viktig at mel- og kraftfôrindustrien er sikret tilstrekkelige mengder korn. I tillegg er både bakere og kraftfôrindustri avhengige av en del kornkvaliteter som ikke produseres i Norge. Uansett størrelsen på norsk kornproduksjon, vil det derfor måtte importeres en del korn hvert år. Hva er importvernet? Importvernet er den tollen importører må betale ved import til Norge. Myndighetene forvalter tollvernet innenfor internasjonale betingelser. Det er fri import av korn innenfor WTO-regelverket, men da til full toll fastsatt i henhold til WTO. Denne tollen er så høy at det stort sett er ulønnsomt å importere. Derfor legger myndighetene ut kvoter med redusert toll (administrert toll) på den mengde korn som Norge trenger å importere. Hvordan fastsettes importkvotene? Basert på prognoser fra Norske Felleskjøp for tilgang og forbruk av korn, fastsettes behovet for nødvendig suppleringsimport. Norske Felleskjøp gir som markedsregulator råd til Landbruksdirektoratet om hvor store importkvotene (tollkvotene) bør være for hver periode. Den nødvendige importen tilbys markedet gjennom kvoter med administrativt redusert tollsats. Kvotene legges ut på en auksjon som er administrert av Landbruksdirektoratet. Her kan godkjente aktører som ønsker å importere korn delta ved å by på kvotene. Regelen er at den administrerte tollsatsen skal 8

9 TOLL IMPORT settes slik at importkornet blir omtrent like dyrt som norsk korn. I de årene vi har hatt den nye markedsordningen har importkornet i gjennomsnitt likevel vært billigere enn norsk korn. Lavere pris på importkornet forstyrrer likevel ikke etterspørselen etter norsk korn fordi importvolumet begrenses av kvoter. Uten kvotebegrensning ville importkornet utkonkurrert norsk korn. Lavere pris på importkorn sparer matmel- og kraftfôr industrien for store beløp, noe som også kommer husdyrprodusenter og forbrukere til gode. Hvem deltar i utøvelsen av importvernet? Norske Felleskjøp, som markedsregulator, utarbeider prognoser for tilbud og etterspørsel etter korn. Markedsregulator gir deretter råd til Landbruksdirektoratet om behovet for importkvoter. Landbruksdirektoratet legger ut kvoter med nedsatt toll på auksjon. Kornhandlerne deltar i auksjonen og kjøper importkvoter. De kan deretter gjennomføre selve importen. Pris på norsk korn Målpris + håndteringskostnad! Prisnedskriving Råvarepris til industrien Pris på importert korn + Toll Verdensmarkedspris Pris på korn som råvare skal i prinsippet være lik om det er norsk eller importert. 9

10 Totalt forbruk av norske og importerte råvarer til matmel og kraftfôr Tonn Import Norsk Vi forbruker ca. 2 2,3 millioner tonn korn i Norge pr. år. Importbehovet varierer med nivået på den norske kornavlingen. 10

11 Tolltyper WTO-toll Tollsats i kr/kg fastsatt i WTO-forhandlingene. Dette er maksimalsats for toll som Norge kan bruke ved import. Administrert toll Tollsats fastsatt av Landbruksdirektoratet for et angitt kvantum som legges ut på auksjon. Tollsatsen er i prinsippet satt slik at verdensmarkedspris pluss toll skal gi en importpris tilsvarende engrospris på norsk korn. GSP-toll /General system of preference) Omtrent 90 land og områder, der omtrent 35 av disse er såkalte minst utviklede land (MUL). Import fra disse landene til Norge har lavere toll enn WTO-toll. Denne tollreduksjonen varierer mellom 30 % og 100 %, og er regulert gjennom fastsetting av kvoter. For MUL er tollen 0 %. Toll på bilaterale kvoter Norge har handelsavtaler med en rekke land, blant annet EU. Her er det er gitt tollreduksjoner på avtalte kvoter. For EU er tollen på de fleste av disse kvotene 0. 11

12 MÅLPRISSYSTEMET Formål: Oppnå målpris i snitt for sesongen Prising gjennom sesongen: Pr. uke Pr. uke BASISPRIS på prisnoteringsanlegg NOTERINGSPRIS Basispris + avtalte tillegg KSL-trekk Pr. år NOTERINGSPRIS Målprissystemet Hvorfor har vi et målprissystem? I Jordbruksavtalen er det avtalt maksimalpriser for en rekke produkter. Dette er maksimalpriser som jordbruket kan ta ut i markedet og kalles målpriser. Dette er ikke det samme som markedsprisene, men jordbruket er gitt tillatelse til å regulere markedet slik at det skal være mulig å oppnå de avtalte målprisene dersom markedet er i balanse. For å kunne gjøre dette er jordbruket gitt unntak fra Konkurranseloven gjennom primærnæringsunntaket. Hva er målpris? Målprisene skal være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ved balanse i kornmarkedet. Balansen blir oppnådd ved hjelp av importvern og reguleringstiltak. Målprisen for korn er den maksimale prisen kornprodusenten i gjennomsnitt for året skal kunne oppnå ved levering av basis kvalitet til Felleskjøpets anlegg ved Oslofjorden. Det er fastsatt målpriser for mathvete, matrug, oljefrø, bygg og havre. Hvordan kan bonden oppnå målpris? Markedsbalanse er viktigste forutsetning for å kunne oppnå målpris. Norske Felleskjøp utarbeider prognoser for produksjon og etterspørsel for norsk korn gjennom sesongen, og iverksetter tiltak ved eventuelle overskudd. Norske Felleskjøp fastsetter hver uke en kornpris (basispris) som Felleskjøpet Agri er forpliktet til å betale (for basiskvalitet) på sine prisnoteringsanlegg ved Oslofjorden (Kambo, Drammen, Holmestrand og Larvik og for bygg også i Trondheim). Felleskjøpet er også forpliktet til å ta imot kornet (mottaksplikt) som bonden eller en annen kornhandler ønsker å levere. Ved alle andre FKanlegg og for alle andre aktører er det fri prissetting til kornprodusent. Basispris og mottaksplikt kombinert med fri konkurranse i resten av markedet sikrer at kornhandlerne konkurrerer om å kjøpe norsk korn med utgangspunkt i målprisnivået. Gjennom sesongen brukes flere prisbegreper for å styre mot målpris. Basispris: Basispris er den ukepris Norske Felleskjøp som markedsregulator setter for bestemte kornvarer av basis kvalitet ved prisnoteringsanleggene. Basispris er satt slik at basisprisen er under målpris i innhøstingssesongen og stiger over målpris når innhøstingen er slutt (priskurve). Dette gjøres for å påvir 12

13 ke gårdslagring og leveringsmønsteret i samsvar med ønsker om kapasitetsutnyttelse ved korn mottakene. Noteringspris: Felleskjøpet Agri (FKA) er forpliktet til å følge basispris på prisnoteringsanleggene. Men FKA kan variere prisen for vare som ikke er i samsvar med basiskvalitet og på den måten stimulere til produksjon av kvaliteter som markedet etterspør. Slike pristiltak påvirker derfor ikke den noterte prisen som skal sammenliknes med målpris. Dersom det brukes tillegg som ikke er begrunnet i kvalitet anses dette som at det er gitt en annen pris enn basispris. Disse tilleggene må derfor noteres som tillegg i pris når en sammenlikner med målpris ved sesongslutt. For at dette ikke skal gi overnotering i forhold til målpris, må nivået på basisprisen senkes tilsvarende. Felleskjøpet Agri bestemmer selv prisene på anlegg som ikke er prisnoteringsanlegg. Pris ved videresalg fra prisnoteringsanlegg (engrospris) blir fastlagt gjennom kommersielle avtaler mellom selger og kjøper. Veid noteringspris i gjennomsnitt for alle prisnoteringsanleggene rapporteres ukentlig til Landbruksdirektoratet. Ukesprisene kan ikke overstige målprisen med mer enn 10 prosent. Som gjennomsnitt for året skal den veide noteringspris være så nær målpris som mulig, men ikke over. Om lag % av kornet går direkte fra bonde til et prisnoteringsanlegg. To tredeler av kornet tas imot direkte fra produsent i august og september. Styringspris: Dersom noteringspris for sesongen er høyere enn målpris vil markedsregulator bli pålagt en lavere pris enn målpris på prisnoteringsanleggene neste år. Denne reduserte prisen kalles styringspris. Prisnedskrivningstilskudd Prisnedskrivningstilskuddet avtales i Jordbruksforhandlingene. Dette er et tilskudd som kornhandlerne får når de kjøper norsk korn og gjør norsk korn attraktivt for industrien. Ordningen med prisnedskrivningstilskudd spiller en nøkkelrolle i norsk landbrukspolitikk. For å opprettholde hovedtrekkene i produksjonsfordelingen i landbruket og for å oppnå en rasjonell kornhåndtering og kornstrøm, skal mest mulig korn kanaliseres gjennom markedsordningen. Formålet er i første rekke å redusere kostnadene i bakerivirksomhet og til kraftfôr til husdyra. I tillegg er formålet å likestille verdien av korn som går til dyrefôr i områder med og uten eget korn. Prisnedskrivningen gis ikke til maling av eget korn og skal dermed gjøre det lite lønnsomt for husdyrprodusenter med korn å lage eget kraftfôr. Dette er viktig for produksjonsfordelingen i Norge. Ordningen bidrar også til å redusere risiko for smitte ved at kornet gjennomgår pålagt behandling hos kraftfôrprodusent. Prisnoteringsanlegg: Kambo Drammen Holmestrand Larvik Trondheim (bygg) 13

14 Markedsregulering Markedsreguleringens formål Sikre at det norske kornet finner avsetning i samsvar med målpris Sikre at bonden får solgt kornet Kjernen i markedsreguleringen er å stimulere til størst mulig produksjon gjennom å redusere risiko for store svingninger i pris og sikre leveringssikkerhet. Forutsigbarhet gir bedre ressursbruk og mer kostnadseffektiv videreforedling. Markedsregulators oppdrag Prisansvaret Norske Felleskjøp har ansvar som markedsregulator for at målprisene som er vedtatt i Jordbruksavtalen oppnås. For å nå målpris må Norske Felleskjøp kunne balansere markedet. Felleskjøpet Agri må ha en stor nok omsetning av korn til å kunne påvirke markedet med de prisene Norske Felleskjøp fastsetter. Informasjonsansvaret Alle beslutninger om markedsregulering skal kunngjøres samtidig til alle aktører. Norske Felleskjøp skal håndtere all informasjon i forbindelse med utøvingen av markedsreguleringsfunksjonen slik at den ikke påvirker konkurranseforholdene i kornsektoren. Siden også andre aktører enn Felleskjøpet deltar i gjennomføringen av reguleringstiltakene, må disse gi opplysninger om sin virksomhet til Norske Felleskjøp. Derfor er det egne retningslinjer som ivaretar behovet for konfidensialitet i Norske Felleskjøp sitt arbeid med markedsreguleringen. Mottaksplikt Fra kornprodusent Felleskjøpet har plikt til å kjøpe: alt korn forutsatt minstekvalitet på like vilkår fra alle produsenter Det er god konkurranse om kjøp av det norske kornet. Mottaksplikten er likevel et viktig sikkerhetsnett fordi bonden alltid kan få levert sitt korn ved et prisnoteringsanlegg og til fastsatt pris. Mottaksplikten stimulerer dermed alle aktører til å ta imot det norske kornet. Fra andre kornhandlere (dobbel mottaksplikt) Markedsreguleringen har ingen virkemidler i andrehåndsmarkedet. Ved utformingen av markedsordningen ble det lagt stor vekt på at ordningen skulle være konkurransenøytral, blant annet ved å gi Felleskjøpet mottaksplikt ikke bare fra produsentene, men også fra andre kornhandlere som i enkelte sesonger kunne ha for mye korn. I perioden 1. oktober 15. april kan andre kornkjøpere forlange å få levert sitt overskuddskorn til Felleskjøpet. Forutsetningene for dette er prisvilkår som for kornprodusent og at prisen ikke skal overstige målpris. Dette kalles dobbel mottaksplikt og er en salgsmulighet som så langt ikke er benyttet. Forsyningsplikt For å sikre konkurransen i kornmarkedet har markedsregulator en forsyningsplikt. Forsyningsplikten skal sikre kornråvarer til alle produsenter av matmel og kraftfôr til noenlunde ens priser, og gi alle aktører lik 14

15 tilgang på like vilkår. Dette ivaretas ved at alle aktører i bransjen melder inn sine overskudd/underskudd og det gjennomføres anbud for omdisponering/overlagring. I dagens markedssituasjon der Felleskjøpet Agri normalt har underdekning av norsk korn og oljefrø, begrenses forsyningsplikten til å gjelde salg av reguleringsvare. Alt korn som er underlagt reguleringstiltak (omdisponering eller overlagring) er reguleringsvare. Ved å bruke anbudskonkurranse har Norske Felleskjøp innfridd kravet om forsyningsplikt. Hvordan gjennomføres markedsreguleringen Markedsregulator iverksetter tiltak ved overskudd av korn. Alle markedsaktørene kan delta i markedsreguleringstiltakene. Markedsregulator velger det tiltaket som er mest hensiktsmessig og rimeligst. Dette kan være overlagring eller omdisponering. Ved underskudd foreslår markedsregulator importkvoter. Markedsregulator bidrar også til opplysningsvirksomhet og faglige tiltak. Markedsreguleringstiltak ved overskudd av korn Ved overskudd av korn den enkelte sesong har Norske Felleskjøp ansvar for å regulere markedet og kan iverksette enten overlagring fra en sesong til en annen, eller omdisponering fra mat til fôr. Dette er tiltak markedsregulator kan iverksette uten forhåndsgodkjenning fra Omsetningsrådet. Overlagring Dersom det i en sesong oppstår overskudd av mateller fôrkorn kan et slikt overskudd vedtas overlagret til neste sesong. Kostnadene til overlagringen dekkes av omsetningsavgiften. Kostnaden fremkommer ved at kornhandlerne legger inn anbud på lagring av det kvantum markedsregulator har vedtatt skal overlagres. Bruken av anbud løser spørsmålet om fordeling mellom kornhandlerne. Markedsregulator har fastsatt en maksimumssats for lagringsgodtgjørelse som tilbyderne ikke kan overstige. Omdisponering Kornmarkedet er delt i matkorn og fôrkorn. Omdisponering er et tiltak i matkornmarkedet. I en sesong hvor Norske Felleskjøp prognoserer overskudd av matkorn kan markedsregulator gi aktører priskompensasjon for matkorn som skal omdisponeres og brukes til fôrkorn. Dette matkornet legges ut på anbud hvor aktørene kan tilby hva de ønsker som kompensasjon for å bruke matkornet til kraftfôr. Kompensasjonen dekkes av omsetningsavgiften. Målprisen på matkorn blir dermed beskyttet ved at et eventuelt overskudd blir brukt av kraftfôrindustrien som da betaler en fôrkornpris. Eventuelle andre tiltak enn omdisponering og overlagring må godkjennes av Omsetningsrådet. Håndteringen av underskudd av korn Ved underskudd av korn anbefaler markedsregulator kvoter for import. Norske Felleskjøp prognoserer markedsbalansen ved behov (minimum pr. august, november og mai). Prognosene baseres i det vesentlige på tilgjengelig historisk statistikk og kjennskap til utviklingen av tilbud og etterspørsel i den aktuelle sesongen. I tillegg drøftes nasjonale forhold med hensyn til tilgang og forbruk med aktørene i bransjen. Det er etablert et Bransjeforum for markedsregulering for dette formålet. Basert på disse prognosene fastsettes behovet for nødvendig suppleringsimport. Eventuelle importkvoter legges ut for auksjon av Landbruksdirektoratet normalt 3 ganger pr år. Alle virksomheter kan registrere seg og by på kvotene. Dette skal sikre tilgang til tilstrekkelig import slik at det blir balanse i kornmarkedet. Opplysningsvirksomhet Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) ble etablert høsten 2007 for å drive merkenøytral opplysningsvirksomhet på vegne av alle aktørene i verdikjeden (generisk markedsføring). Formålet er å bidra til økt forbruk av og verdiskaping for norsk matkorn, brød og andre kornprodukter. OBK skal bidra til økt kunnskap om verdien av norskproduserte brød og andre korn-produkter i kostholdet i tråd med myndighetenes kostråd. OBK er et aksjeselskap eid av Norske Felleskjøp, Norkorn, Norgesmøllene og Lantmännen Cerealia. OBK er 50 % finansiert av markedsregulator gjennom omsetningsavgiften og resten fra direkte tilskudd fra møller og bakere. Faglige tiltak Markedsreguleringen bidrar til diverse faglige tiltak i form av økonomisk bidrag til prosjekter eller faglig støtte. Hensikten er å bedre kvaliteten på arbeidet markedsregulator gjør, i hovedsak ved utarbeidelse av prognoser. I tillegg kan markedsregulator bidra til opplysningsvirksomhet overfor produsent for å fremme kvalitetsproduksjon, bedre varebehandling og til avlsarbeid. Bidrag til forskningsprosjekter for bedre kornkvalitet og for å ha sorter som gjør oss i stand til i å ha kornproduksjon i framtida kan også være aktuelt. 15

16 1 Avtalepartene (Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag) Bestemmer målpris 2 Kornbonden Selger sitt korn til en kornhandler. Pris avtales mellom kjøper og selger. Unntak: For levering til prisnoteringsanlegg betales basispris for basiskvalitet 3 Markedsregulator (Norske Felleskjøp) Overvåker markedet og gjennomføre tiltak, om nødvendig, for å balansere tilbud og etterspørsel. Målet er å legge til rette for at det kan oppnås målpris på korn. Finansiering og kostnader i markedsreguleringen Omsetningsavgift For å finansiere markedsreguleringen, betaler kornprodusentene en omsetningsavgift på alt korn og oljefrø som blir omsatt gjennom markedsordningen. Omsetningsavgiften blir trukket på oppgjøret ved levering av hvete, rug, havre, bygg, rughvete, oljefrø, erter, lupiner og åkerbønner. Norske Felleskjøp beregner i forkant av hver kornsesong forventede kostnader for å regulere kornmarkedet. Norske Felleskjøp foreslår en sats for omsetningsavgift som skal dekke markedsreguleringskostnader med tillegg for faste kostnader til administrasjon av markedsordningen. Omsetningsrådet vedtar endelig sats innenfor en maksimal avgiftssats fastsatt av Landbruksdepartementet etter forslag fra Norske Felleskjøp. Omsetningsrådet forvalter midlene. Omsetningsavgiften har variert mellom 0 og 4,5 øre/kg korn. Administrasjonskostnader har i gjennomsnitt utgjort 0,6 øre/kg. Kostnader til markedsreguleringstiltak Omdisponering Prisnedskrivning av matkorn ved et overskudd utgjør prisforskjellen mellom matkorn og markedets prisvilje for matkorn brukt til fôr. Eksempel: I 2017/18 ble tonn mathvete av klasse 4 tilbudt fôrmarkedet og fikk en gjennom 16

17 4 Kornhandler (førstehåndsmarkedet) Alle som kjøper korn fra en bonde Felleskjøpet Agri er en kornhandler med pålegg fra avtalepartene (1) om å betale basispris på prisnoteringsanlegg 5 Industri (andrehåndsmarkedet) Matmelprodusent Kraftfôrprodusent 6 Sluttbruker Konsument (bakervarer) Dyr som spiser kraftfôr snittskostnad på 278 øre/kg etter anbud. Dette ble prisnedskrivningen. Det ble lagt inn anbud på tonn. De med den rimeligste kostnaden fikk anbudet. Totalt utgjorde kostnadene til dette reguleringstiltaket kr. Overlagring Ved behov for overlagring legges kvantumet ut for anbud til bransjen. Aktørene gir tilbud om overlagringsvolum og kostnader for lagringen. Markedsregulator har fastsatt et maksimumstak for hva kostnadene for overlagring kan være. Den/de aktør(er) som tilbyr overlagring til rimeligste kostnad får anbudet. Eksempel: I 2016/17 ble tonn fôrkorn tilbudt markedet for overlagring. 3 aktører la inn anbud på totalt tonn fôrkorn. Samtlige aktører fikk dekket kostnader for overlagring, men avkortet utfra tilbudt pris og ønsket volum, til en gjennomsnittskostnad på 226 øre/kg. Totalt kostet overlagringen av fôrkorn kr. 17

18 Hvorfor er markedsreguleringen lagt til Norske Felleskjøp? Historisk betinget Ved etablering av dagens ordning ( ) vedtok Stortinget at Norske Felleskjøp skulle ha ansvaret for markedsreguleringen på korn. Felleskjøpet bestod av flere selvstendige Felleskjøp som alle var medlemmer i Norske Felleskjøp. Norske Felleskjøp kunne ta et felles ansvar for markedsregulering på kornsektoren. Etablert ordning med et skille mellom forretningsmessig drift og regulering Ved å legge markedsreguleringen i et eget selskap, Norske Felleskjøp, er det et klart organisatorisk skille mellom forretningsmessig drift og reguleringen for å balansere markedet. Erfaringen med dette har vært god. Det har bidratt til at Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri har vært bevisst sine roller. Det har også sikret troverdighet til ordningens nøytralitet innad i bransjen og for tilliten til ordningen. Dette har skapt ro rundt ordningen og politisk legitimitet. Resultater oppnådd At prisen bonden får er nær målprisene over tid er det viktigste målekriteriet for om markedsregulator har gjort en god jobb eller ikke. I de sytten årene ordningen har eksistert har det vært 12 avvik fra målpris på mellom 0,5 1,5 øre/kg, og 3 avvik mellom 1,5 2,5 øre/kg av totalt 85 målpriser. Det har ikke vært noen avvik over 2,5 øre/kg. Ordningen er slik at avvik på 0,5 øre eller mer rundes opp til hele øre. Dermed gir er slikt avvik styringspris på kornslaget påfølgende sesong. Avvik mellom veid akkumulert noteringspris og målpris øre/kg Mathvete Matrug Bygg Havre Oljefrø Utløser styringspris neste sesong 2,0 1,5 1,0 0,5 Målpris 0,5 1,0 1,5 2002/ / / / / / / / / / / / / / / /18 18

19 Gjeldende lover og regelverk for markedsreguleringen Det rettslige grunnlaget for markedsreguleringen i jordbruket finnes i Omsetningsloven med forskrifter. I tillegg er primærnæringsunntaket i Konkurranselovens bestemmelser vesentlig for at næringen tillates å samarbeide om å balansere markedene. Det finnes også en rekke avtaler som påvirker markedsreguleringen. Den viktigste er jordbruksavtalen. Omsetningsloven Omsetningsloven fra 1936 skal fremme omsetningen av varer i jordbruket. Omsetningsloven legger denne oppgaven til Omsetningsrådet som skal fremme dette målet. Omsetningsrådet fastsetter i egne retningslinjer hvilke reguleringstiltak som kan brukes. Disse gjelder i tillegg til de generelle bestemmelser som fremgår av forskriftene hjemlet i Omsetningsloven. Forskrift om markedsregulering av jordbruksvarer spesifiserer at markedsregulator er pålagt ansvaret for å oppnå målpris. Forsyningsplikt, mottaksplikt og informasjonsplikt er også innført gjennom denne forskriften. Forskrift om unntak fra konkurranselovgivningen En viktig forutsetning for markedsreguleringen er unntaket fra konkurranselovens 10 og 11 som går på samarbeid mellom produsenter og misbruk av dominerende markedsposisjon. Unntaket fra Konkurranseloven er nedfelt i egen forskrift om samarbeidsunntak, landbruk og fiske. Det presiseres at unntaket gjelder kun for handlinger foretatt av primærprodusenter eller deres organisasjoner som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken. Dette medfører at primærprodusentene kan koordinere sitt vareutbud gjennom samvirkene uten å rammes av Konkurranselovens forbud om prissamarbeid. Samvirkeloven Et samvirkeforetak har til formål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Medlemskapet er åpent og frivillig. Samvirkeloven har som hovedprinsipp at medlemmer skal likebehandles. Loven åpner for at man kan stille betingelser for medlemskap så lenge det er saklig grunn for det. Slike betingelser kan være foretakets kapasitet, behov for kapitalinnskudd eller krav til medlemmenes kompetanse. Når samvirkeforetakene opptrer som markedsregulator med mottaksplikt, får det viktige konsekvenser for samvirkets markedstilpasning. Betingelsene for mottaksplikt innebærer at medlemmer og ikke-medlemmer som leverer råvarer til markedsregulator må være likeverdige. Andre forskrifter Det finnes i tillegg en rekke andre forskrifter som griper inn i markedsreguleringen. Forskrifter for hver sektor Forskrift om faglige tiltak Forskrift om omsetningsavgift Forskrift om innkreving av omsetningsavgift Forskrift om administrative tollnedsettelser Forskrift om fordeling av tollkvoter Forskrift om prisnedskrivingstilskott, matkorntilskott og prisutjamningsbeløp på kraftfôr Forskrift om MUL- kvoter Forskrift om frakttilskuddsordninger 19

20 Historie, nåtid og mulig framtid Historien Markedsordningen har siden 1930-tallet vært en sentral del av landbrukspolitikken. Ordningen tar sikte på å stabilisere priser på jordbruksråvarer i tråd med gjeldende avtaler mellom primærprodusentene og staten. Bøndenes produsentsamvirker har hatt ansvaret for å gjennomføre reguleringen på vegne av Omsetningsrådet. Markedsreguleringen ble innført som et resultat av en omfattende overproduksjonskrise på og 1930-tallet i Norge. Omsetningsrådet ble opprettet etter vedtaket om en kriselov i Rådet skulle fremme omsetningen av flesk, mjølk, ost og smør. I 1936 fikk vi Omsetningsloven. Loven omfatter også hjemmel til innkreving av omsetningsavgifter og forvaltningen av disse. Statens Kornforretning ble opprettet i 1928 for å sikre norske bønder tilgang og avsetning på korn i krisetider og dermed forhindre sult og nedleggelser av gårdsbruk. Kornforretningen fikk monopol på import av korn til Norge og forpliktet seg til å kjøpe overskuddskorn fra norske kornprodusenter. Senere fikk Kornforretningen ansvar for markedsordningen for korn, importvern, tilskuddsordninger, produksjonstilskudd, velferdsordninger og økologisk drift. Den forretningsmessige driften av Statens Kornforretning ble i 1995 utskilt i et eget selskap Statkorn Holding AS, som senere fikk navnet Cermaq. Forvaltningsoppgavene gikk fra 1. januar 2000 inn i det nyopprettede Statens landbruksforvaltning (SLF). Den 1. juli 2014 ble SLF slått sammen med Statens reindriftsforvaltning til Landbruksdirektoratet. Nåtid Gjeldende markedsordning for korn ble innført fra gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 92 ( ) basert på at: Statens kjøpeplikt for korn til faste priser ble erstattet av målpriser. Importsystemet ble lagt om til et system med tollkvoter fordelt på auksjon. Pris- og markedsreguleringsansvaret ble lagt til Norske Felleskjøp. Markedsordningene er forankret i: Hovedavtalen mellom staten og jordbruket som: gir faglagene rett til å forhandle med staten pålegger faglagene og organisasjonene i landbruket plikt til å gjennomføre jordbruksavtalen slik den er vedtatt i Stortinget Avtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og omsetningsorganisasjonene innen Norsk Landbrukssamvirke om samarbeidet mellom organisasjonene som sier at medlemmene av Norsk Landbrukssamvirke forplikter seg til å gjennomføre vedtatt landbrukspolitikk. I forarbeidet til den nye markedsreguleringen for korn heter det: Det er viktig at organisasjonene som har ansvar for markedsreguleringen har et sentralledd som har 20

21 instruksjonsmyndighet i forhold til egne distriktsorganisasjoner. Dette er en forutsetning for at reguleringen kan ledes fra sentralt hold og at de beslutninger som fattes om fordeling og regulering iverksettes uten behandling i de tilsluttede regionale enheter. Omsetningsrådet har instruksjonsmyndighet overfor sentralleddet. Norske Felleskjøp vedtok på årsmøtet nye vedtekter, der ansvar og instruksjonsmyndigheten til sentralorganisasjonen NFK ble styrket. Dette innebærer at NFK foretok tilpasninger slik at sentralleddet er i stand til å gjennomføre ulike markedsreguleringstiltak. I Stortingsvedtaket om å legge markedsreguleringen til Norske Felleskjøp heter det blant annet: «Prisog markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Det legges til grunn at dette suppleres med tiltak for å bidra til konkurranse i kornhandelen, og at en betydelig del av førstehåndsomsetning og foredling av korn håndteres utenom Felleskjøpssystemet. Det skal legges til rette for konkurranse på likeverdige vilkår». flertallet en kritisk holdning til å gjøre markedsbalansering i kornsektoren til en statlig oppgave. Flertallet i næringskomiteen «ser likevel behov for å foreslå noen justeringer av de ulike ordningene for å tilpasse disse til dagens behov». Dette innebærer at Omsetningsrådet er gitt i oppgave å gå gjennom markedsreguleringsforskriften med tilhørende retningslinjer og ordninger med tanke på å sikre forhold som Stortinget legger vekt på. For kornsektoren er dette: å redusere risikoen for konkurransevridning sikre at markedsordningene fungerer likt for alle aktører i markedet sikre et transparent system sikre at markedsregulator skiller mellom rollen som markedsregulator og markedsaktør se på opplysningsvirksomhet finansiert over omsetningsavgiften Omsetningsrådet har derfor vedtatt å gjennomgå alt regelverk og alle ordninger knyttet til markedsreguleringen i alle sektorer. Omsetningsrådet legger opp til at gjennomgangen av regelverk og ordninger skal skje innen 31. desember Framtid gjennomgang av markedsreguleringen LMD oppnevnte i mars 2014 et utvalg som skulle evaluere markedsbalansering i landbruket (Hjelmengutvalget). Flertallet på Stortinget stemte for å videreføre dagens ordning. I innstillingen uttrykte også 21

22 ? Definisjoner Markedsregulator: Nortura SA, Norske Felleskjøp SA og Tine SA. Uavhengige aktører: Virksomhet som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. Markedsbalanse: At innenlandsk forbruk av jordbruksvarer tilsvarer summen av norsk produksjon og supplerende import og at omsetningen av norskproduserte varer skjer til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Markedsbalansen knytter seg til råvarenivå. Reguleringsvare: Norskprodusert vare som blir regulert gjennom ulike avsetningstiltak. Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av et produkt innenlands og tollen på produktet er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. Målpris: Pris på råvare fastsatt i jordbruksoppgjøret. Noteringspris: Den pris markedsregulator oppnår for representantvaren på noteringspunktet. Engrospris: Pris ved videresalg fra noteringssted (engros pris) blir fastlagt gjennom kommersielle avtaler mellom selger og kjøper. Basispris: Basispris er den ukepris Norske Felleskjøp som markedsregulator setter for bestemte kornvarer av basis kvalitet ved prisnoteringsanleggene. (Kambo, Drammen, Holmestrand og Larvik og for bygg også i Trondheim). Styringspris: Dersom noteringspris for sesongen er høyere enn målpris vil markedsregulator bli pålagt en lavere pris enn målpris på prisnoteringsanleggene neste år. Denne reduserte prisen kalles styringspris. Kornkjøper: Foretak som kjøper korn fra produsent gjennom markedsordningen for korn. Forsyningsplikt: Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre forsyninger til alle forbruksområder til noenlunde ens priser, og gi uavhengige aktører lik tilgang til råvarer til like vilkår. Matkorn: Korn som brukes til mat. Fôrkorn: Korn som brukes til husdyrfôr. Kornår: F.o.m. 1. juli t.o.m. 30. juni. Kornkjøper: Foretak som kjøper korn fra produsent for videresalg eller bruk i kommersiell matmel- og kraftfôrindustri. Foretaket må være registrert etter lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak. Målpris: Produsentpris fastsatt i jordbruksoppgjøret på bygg, havre, mathvete, matrug og oljefrø av basiskvalitet levert til bestemte mottaksanlegg ved Oslofjorden. Prisen skal kunne oppnås ut fra balanserte markedsforhold og fastsatt importvern. Målprisen er høyeste gjennomsnittspris for året. Markedsbalanse: At forbruk av mat- og fôrkorn tilsvarer norsk produksjon og supplerende import av henholdsvis mat- og fôrkorn, og at omsetningen av de norskproduserte varene skjer til de priser som er avtalt i jordbruksavtalen. Markedsbalansen knytter seg til råvarenivå. Markedsregulator: Norske Felleskjøp. Reguleringsvare: Alt norskprodusert korn og oljefrø som blir regulert gjennom ulike avsetningstiltak. Korn: Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljefrø og andre arter fastsatt av Landbruksdirektoratet som omsettes gjennom markedsordningen for korn. 22

23

24 Norske Felleskjøp SA Postboks 9237 Grønland, 0134 Oslo Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 E, 0192 Oslo tlf: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Besøksadresse: Depotgata 22, 2000 Lillestrøm Tlf: