Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Transkript

1 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav, finnes fra side Krav om vesentlig inntektsløft målt i lønnsevne pr. time Inntektsnivået i jordbruket er fortsatt omlag det halve av lønnsnivået for sammenligningsgruppene. * KiO krever at inntektsgapet reduseres kraftig - målt i lønnsevne pr. time. 2. Full kostnadsdekning Det er helt avgjørende at kostnadene dekkes fullt ut, basert på realistiske forutsetninger. Disse synliggjøres og formidles som noe som dekkes før det er snakk om inntektsøkning for bonden. * KiO krever at kostnadsøkninger dekkes fullt ut, synliggjøres bedre og formidles som økte kostnader og ikke økte inntekter. 3. Økte priser og økt prisnedskriving Prisstigning på variable kostnader og diesel har vært ør pr kg fra 2010 til Kombinert med behovet for et inntektsløft, betyr at det er nødvendig med vesentlig økte kornpriser. * KiO krever et inntektsløft tilsvarende en prisøkning på 20 øre, utover kostnadsdekning, for alle kornarter. Prisøkning på proteinvekster må være større enn på korn. Prisnedskrivningstilskuddet er viktig for å holde kostnadene nede i de etterfølgende verdikjeder, og må vurderes opp mot det tollvern mv. vi til enhver tid har for husdyrproduktene (melk, kjøtt, egg), samt faren for import av, i dag, kornbaserte varer som er beskyttet av toll. * KiO krever økt prisnedskriving tilpasset årets kornprisøkning. 4. Matkorntilskuddet må tilbake minst på samme nivå som før 2011! I fjorårets oppgjør ble matkorntilskuddet (prisnedskriving av matkorn) «ofret» i sluttfasen. Dette utgjorde 13 øre/kg til industrien, noe som forverret deres situasjon vesentlig. * KiO krever at matkorntilskuddet blir økt igjen til minst samme nivå som før Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

2 Krav fra KiO i forbindelse med jordbruksoppgjøret Krav om vesentlig inntektsløft målt i lønnsevne pr. time Inntektsnivået i jordbruket er fortsatt omlag det halve av lønnsnivået for sammenligningsgruppene. KiO krever at inntektsgapet reduseres kraftig - målt i lønnsevne pr. time. Det må tas et endelig politisk oppgjør med presentasjonen av økonomiske utslag av jordbruksoppgjøret målt i prosent. Lik inntektsutvikling målt i prosent er uakseptabelt og direkte misvisende som målestokk når utgangspunktet for en gruppe er svært lavt. Presentasjon av slike tall er også politisk ødeleggende for forståelse av de berettigede krav om økt lønnsomhet i matproduksjonen som må til for å rekruttere nye yrkesutøvere. Jordbruksoppgjøret er ikke et lønnsoppgjør, men næringen må ha økonomiske rammebetingelser som gir grunnlag for en lønnsevne pr. time på høyde med andre næringer, dersom landets matvareproduksjon og selvbergingsevne skal opprettholdes. Som i andre næringer må kostnadene både til vareinnsats og kapitalinnsats i produksjonen dekkes inn, og det resterende resultatet må gi en akseptabel dekning til innsatt arbeid. Lønnsevne pr. time er da et naturlig resultatmål. 2. Full kostnadsdekning utenfor inntektsrammen Det er helt avgjørende at kostnadene dekkes fullt ut, basert på realistiske forutsetninger, og at dette presenteres adskilt fra bondens arbeidsvederlag. KiO krever at kostnadsøkninger dekkes fullt ut, synliggjøres bedre og formidles som økte kostnader og ikke økte inntekter. KiO krever at alle kostnadsøkninger blir tatt med. Jordbruksoppgjøret omfatter en verdikjede med stor kostnadsmasse utover bondens inntektsdannelse. Variable kostnader er i hovedsak markedsbestemte. Faste kostnader tilknyttet produksjonskapitalen er dels et resultat av en politisk styrt struktur. Det er viktig at kostnadsøkninger som bonden ikke kan unngå, ikke presenteres som inntektsøkning. Kostnadene beregnes separat, men har hittil vært inkludert i rammebegrepet sammen med forutsatt inntektsutvikling. Presentasjonen av inntektsrammen må endres, for eksempel basert på bidraget til inntektsutvikling i kroner pr. årsverk fra et år til neste multiplisert med antall årsverk. Slik vil bondens inntektsutvikling kunne vurderes adskilt fra nødvendig kostnadsdekning for å opprettholde arbeidsvederlaget. Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

3 3. Økte priser og økt prisnedskriving Behovet for et inntektsløft sammen med store kostnadsøkninger i produksjonen de senere år betyr at det er nødvendig med vesentlig økte kornpriser. Kostnadsendringene må vurderes på grunnlag av oppdaterte resultater på referansebrukene som presenteres i april, og dekkes utenfor inntektsrammen, jf. pkt. 2 og 3 foran. Deretter må det gjennomføres et inntektsløft: KiO krever et inntektsløft tilsvarende en prisøkning på 20 øre for alle kornarter, utover kostnadsdekning for økte produksjonskostnader de senere år. Bruk av areal- og kulturlandskapstilskudd må regnes som kompensasjon for kornpris, og gis uavhengig av det enkelte bruks areal og uten avkortning. Det er viktig å sikre produksjonen av mathvete, både av hensyn til selvforsyningsgraden av matkorn og fordi hvete er mest fleksibel som grunnlag for å disponere vekslende årsvariasjon med tidvis overproduksjon. For å forberede kornsektoren på et fremtidig prissystem uten målpriser, burde likevel antallet målpriser vurderes redusert allerede nå, slik at prisforholdet mellom kornslagene og ulike sorter, kvaliteter mv. blir mer markedsstyrt basert på etterspørselen fra de ulike kornbrukerne senere i verdikjeden. Ved f.eks. å fjerne separate målpriser på bygg og havre, vil markedsregulator kunne styre prisforholdet i retning av ønskede volum også for å hensynta mykotoksinproblemer mv. Prisnedskrivningstilskuddet er viktig for å holde kostnadene nede i de etterfølgende verdikjeder, og må vurderes opp mot det tollvern mv. vi til enhver tid har for husdyrproduktene (melk, kjøtt, egg). KiO mener derfor, som tidligere, at prisnedskrivingen for både matkorn og fôrkorn om nødvendig må økes betydelig ved årets oppgjør. For matkorn er det viktig at bruk av prisnedskriving vurderes ut fra konkurransesituasjonen for norsk matmel- og bakeindustri mv. For fôrkorn er det prisnivået på husdyrprodukter som er avgjørende for en konkurransedyktig norsk jordbrukssektor totalt sett. Prisnedskrivingen av norsk korn er redusert de senere årene, i strid med KiOs anbefalinger. KiO krever økt prisnedskriving tilpasset årets kornprisøkning og tollvernet for de mest konkurranseutsatte husdyrproduktene. Økologisk korn Det er viktig å få økt produksjon av økologisk korn. Økt prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn kan i dagens markedssituasjon være en nødvendig og riktig stimulans, men på sikt må produksjon av økologisk vare dekke sine produksjonskostnader gjennom markedsprisene. For å få tilstrekkelig økologisk korn er det derfor viktig at tilleggene for økologisk korn i markedet opprettholdes på tilstrekkelig nivå, slik at det relative prisforholdet opprettholdes mellom økologisk og konvensjonselt dyrket korn ved videre prisøkninger. For å nå myndighetenes mål om 15 % norskprodusert økologisk korn foreslår KiO en overgang fra arealstøtte til pris og/eller tilskudd pr. produsert enhet. Begrunnelsen er at økt arealtilskudd fremmer økt økologisk drevet areal, uten at dette nødvendigvis gir tilsvarende økning i produksjon av økologisk vare. Dette vil igjen gi problemer med å nå målene/ ønskene om økt selvforsyning av mat- og fôrkorn. Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

4 4. Økning av matkorntilskuddet I sist jordbruksoppgjør ble matkorntilskuddet halvert. Dette har medført både økt import av halvfabrikata (RÅK) og fjerning av marginene ved import av matmjøl. I tillegg er det svært ødeleggende for bakeribransjen, som kornbønder og mølleindustrien er helt avhengig av. Å sikre at det er luft i potensiell import av husdyrprodukter, har vært, og er fortsatt, svært viktig. For kornprodusenter er luft i import av matmjøl minst like viktig. Grunnen er et enda større trykk fra RÅK-import, og at denne ikke begrenses med tollsatser. KiO forventer at det blir funnet midler til å, minst, dekke opp igjen det tapte i forhold til ekstra prisnedskriving av matkorn. KiO frykter at enkelte store bakerier kan bli fristet til å satse mer på frysetjenester enn å tilby ferske bakevarer produsert på norske råvarer i framtida. KiO krever at matkorntilskuddet blir økt til minst samme nivå som før Vi forventer at disse midlene blir hentet fra et spleiselag og ikke kun ved omdisponering fra andre poster blant kornprodusenter. 5. Ny behandling av kapitalkostnader i jordbruket Norsk jordbruk står overfor store investeringskostnader. Over mange år har kapitalslitet vært større enn nyinvesteringene, og dette gjelder også i kornproduksjonen. Strukturutviklingen akselererer denne situasjonen, og sammen med en teknologiutvikling som erstatter arbeidskraft med kapital, betyr dette stadig større kapitalinnsats i næringen. Det er derfor en alvorlig tredemølle for jordbruksnæringen at egenkapital ikke gis separat avkastning i grunnlagsmaterialet adskilt fra arbeidsvederlaget. Avtalesystemet må endres for å hensynta at bønder er selvstendige næringsdrivende som 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk i % av lønnsmottaker Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

5 forutsettes å eie sin egen virksomhet. Uansett landbrukspolitiske mål vil teknologisk utvikling bety økt innsats av kapital for å etablere og opprettholde en arbeidsplass, fordi flere og dyrere bygninger og maskiner erstatter arbeidskraft på gårdsbruket. Lønnsom produksjon betyr at all investert kapital må forrentes. All ressursbruk må forsvare ressursenes alternativverdi, også i jordbruket. Det er derfor urimelig at det ikke forutsettes en realrente på investert egenkapital. Denne forutsetningen var knyttet til det operative inntektsmålet mot industriarbeiderlønn, og kan ikke lenger legitimeres. Næringens evne til å opprettholde og utvikle det driftsapparatet som utgjør arbeidsplassen må nå vurderes adskilt fra lønnsevnen. Realiteten i dag er at særlig kornproduksjon skjer ved at det tæres på eksisterende kapital, dvs. at kapitalslitet er større enn de investeringer som blir foretatt. KiO krever at inntektsbegrepet i jordbruket - vederlag til arbeid og egenkapital - splittes opp og synliggjøres KiO krever at det legges inn realrente på egenkapitalen, før arbeidsvederlaget beregnes i form av lønnsevne pr. time. 6. Administrasjon av tollvernet for korn og kraftfôrråvarer Uavhengig av de senere års utfordringer tilknyttet kvalitet og mykotoksiner særlig på havre, er det registrert et økende press i retning av større importkvoter. Det er KiOs oppfatning at dette i betydelig grad skyldes at import i store deler av året er direkte lønnsom i forhold til bruk av norsk råvare, og dette er en situasjon som ikke kan vedvare. Problemstillingen er i hovedsak knyttet til to forhold: Ved tolladministrering beregnes en norsk engrospris som funksjon av målpris minus prisnedskrivingstilskudd pluss et fast påslag for håndteringskostnader. Dette faste påslaget er for lavt i forhold til de reelle markedspåslag. Kalkylen som benyttes ved tolladministrering legger heller ikke inn de lagringskostnader som påløper norsk korn gjennom sesongen, enten dette reflekteres gjennom terminpriser i førstehåndsomsetningen eller de reelle lagerkostnader i etterfølgende omsetningsledd. Dette gjør at importkorn fremstår betydelig billigere en norsk vare utover i sesongen. Norsk kornproduksjon er som andre deler av norsk landbruk avhengig av et effektivt importvern. Intensjonen om å bidra til sparte fôrkostnader i husdyrproduksjonene kan ikke gå på bekostning av et tilstrekkelig tollvern for korn og karbohydratråvarer. Administrerte tollnedsettelser innenfor kvote kan ikke praktiseres slik at import blir klart lønnsom. KiO krever at engrospris på importkorn justeres gjennom året for å kunne likestilles med pris på norsk korn levert gjennom vinteren. Basispris bør følge noteringsprisen/ prisløypa for norsk korn. 7. Investeringsvirkemidler tilskudd til grøfting og nydyrking For å opprettholde god jordkvalitet og redusere miljøulempene er det viktig med godt drenerte arealer. Fra enhetene i NLR varsles det både om etterslep på nødvendig fornyelse og vedlikehold av grøftetilstanden, og fare for at praktisk kompetanse i grøftearbeidet kan gå tapt pga. manglende oppdrag. KiO mener derfor at tilskudd til grøfting bør gjeninnføres. Samtidig vil det i framtida bli behov for vesentlig mer korn i Norge. En økt norsk kornproduksjon, som er nøkkelen til å holde sjølforsyningsgraden på dagens nivå, er avhengig av både større avlinger og mer areal. Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

6 Fram til nå har det ikke vært aktuelt å bruke investeringsvirkemidler for å øke kornproduksjonen i Norge. Ved å innlemme større grøftingsprosjekt og nydyrking i bruken av investeringsvirkemidler kan en muliggjøre en økt norsk kornproduksjon. Kornproduksjon skjer i liten grad på myr. Nydyrking til korn vil derfor svært sjelden komme i konflikt med klimarelaterte spørsmål i forhold til myr og dyrking av myr. KiO krever at kornprodusentene får tilgang til investeringsvirkemidler. Midlene bør brukes til større grøfteprosjekter og nydyrking. 8. Trygghetslager Matvareberedskap er i særlig grad en funksjon av tilgang til matkorn, men også fôrkorn er viktig i moderne husdyrhold. Lagerbeholdningen av norsk korn, herunder såkorn, bør derfor økes kraftig. Lagerkapasiteten må økes og være statlig finansiert, og det må settes måltall for en trygghetsbeholdning på laveste tidspunkt, dvs. forut for ny innhøstingssesong. Utover et fastsatt minimums trygghetsnivå, vil slik lagerkapasitet kunne benyttes til overlagring av korn for å utjevne svingninger i produksjon og kvalitetsforskjeller fra år til år. Dette vil spesielt gjelde for matmel, men også soppsmitte i fôrkorn kan tilsi beredskap i forhold til å håndtere varierende kvalitet. KiO er tilfreds med at det ble satt av penger til overlagring av såkorn i fjorårets oppgjør. Vi mener det er viktig å følge opp med årlige tilskudd, og at det ikke blir stilt spørsmålstegn ved midlene, selv om det skulle bli et godt såkornår i nær framtid. Det blir opp til aktørene (såkornfirmaene) å velge ut aktuelle sorter og arter til overlagring. KiO krever at fjorårets vedtak, og avsetning, blir fulgt opp, slik at målet om 20 % overlagring av såkorn kan nås. KiO krever at matkorn gis samme mulighet til overlagring, som såkorn 9. Avgifter Plantevernavgifter koster norske bønder årlig 75 mill kr. Plantevernavgiften kan ses på som en arealavgift som fordyrer produksjonen. Siden bonden ikke har noen ønsker om å bruke mer plantevern enn nødvendig har et bortfall av avgifter liten betydning. Et bortfall av avgifter kan også føre til bedre produktkvalitet. Spesielt kan en nevne problemene med mykotoksiner. Bruk av plantevernmidler kan være en metode for å redusere risikoen for uønsket kvalitet grunnet mykotoksiner. Et bortfall av plantevernavgiften vil derfor kunne gi en sikrere bruk av norsk korn til både mat og fôr. Ved å redusere særavgifter til landbruket vil behovet for kostnadskompenasjon reduseres. Disse punktene må derfor ses som bidrag for å nå samme mål. KiO krever at særavgifter for jordbruket fjernes. Bortfall av avgifter gir mindre økning i kostnader, og dermed mindre prisøkningsbehov for korn. 10. Fondsavsetninger Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene

7 KiO mener det er riktig å kunne bygge opp investeringsfond i framtidige gode år. Fondet bygges opp ala skogfond, men pengene skal være bondens, dvs at kontoen tilhører bonden og rentene tillegges fondet. Fondet skal kunne brukes til: Grøfting, nydyrking og investeringer i driftsbygninger i tradisjonelt jordbruk. KiO krever at det blir mulig å sette av midler til investeringsfond for grøfting, nydyrking og investeringer i driftsbygninger. 11. Prissystem, markedsregulering og tolladministrasjon WTO-tilpassing av jordbruksavtalens prissystem på lengre sikt vil generelt sett medføre åpning for mer fleksibel og markedsbasert prisdannelse med sikte på reetablering av handlefrihet innenfor Norges forpliktelser tilknyttet intern støtte til jordbruket (AMS). Det er fortsatt viktig at virkemidler for å opprettholde sesongtilpasset markedsbetjening mv. videreføres innenfor markedsreguleringssystemet, selv om reguleringseksport og tilhørende lagring for å ta ut en gitt innenlandsk pris må avvikles. Erfaringene etter omleggingen for kjøtt og egg bør evalueres, og vil kunne danne mal for andre sektorer. Avvikling av målpriser og fortsatt markedsregulering basert på volumindikatorer forutsetter imidlertid at tollvernet er tilstrekkelig høyt og også administreres tilstrekkelig fleksibelt, slik at målet om å dekke innenlandsk etterspørsel av jordbruksprodukter med norskprodusert vare kan oppfylles og markedsbalanse for øvrig kan oppnås på et tilstrekkelig prisnivå. KiO er fortsatt av den oppfatning at større prisvariasjon som naturlig vil følge av et endret system, bør innebære at øvre prisgrense for administrasjon av tollvernet må heves. Større prissvingninger er en utfordring for bondens inntektsdannelse, og en deregulering med større nedside i prisområdet må kompenseres gjennom også å åpne for større mulighetsområde på oppsiden. I en situasjon med underdekning av norsk råvare vil oppnådd pris bli avgrenset til en øvre prisgrense, og import vil supplere innenlandsk markedsdekning, gitt at cif importpris (inkl. toll) er mulig på dette prisnivået. Ved høyere verdensmarkedspriser vil øvre prisgrense være uten betydning. Det er ikke umiddelbart logisk at innenlandsk markedsdekning skal begrenses til volumet ved en slik øvre prisgrense, når prissystemet ikke har noe prisgulv nedover, og markedsregulator ikke kan bruke reguleringseksport for å presse prisene opp. I en slik situasjon indikerer underdekning av norsk vare at lønnsomheten i produksjonen er for lav. Basert på målet om å ha forannevnte selvforsyningsgrad av norskproduserte jordbruksprodukter, bør øvre prisgrense ikke være operativ med mindre det samtidig er iverksatt produksjonsregulerende virkemidler eller avsetningstiltak i markedet utover sesongtilpassing. KiO krever at øvre prisgrense for administrasjon av tollvernet økes i sektorer som ikke lenger har målpris, og at en slik grense kun er operativ dersom det samtidig er iverksatt reguleringstiltak utover rammene for sesongtilpassing. Kravdokument KiO Jordbruksforhandlingene