Unge bønder II 13.februar 2001

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unge bønder II 13.februar 2001"

Transkript

1 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro!

2 1 Landbrukspolitikk generelt

3 Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de aller fleste land, fordi: Mat er basisbehov Stedbunden og biologisk næring; langsiktighet: ingen av/på bryter Landbruket bidrar med mer enn mat og fiber. Disse tilleggseffektene er oftest avhengig av løpende produksjon Særlige norske utfordringer: Klima, geografi, topografi Særlig høyt lønns- /kostnadsnivå i en oljeøkonomi

4 Hvordan opprettholder vi et levedyktig landbruk? Verktøykassa består av: Økonomiske virkemidler tilskudd, avgifter, skatt Pris- og markedssystemer Markedsordninger målpris- og markedsreguleringssystem Juridiske virkemidler lover og forskrifter F.eks kvoter Importvern tollsatser FoU, rådgivning, kommunikasjon

5 2 Jordbruksforhandlingenes ABC

6 Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER

7 Forhandlingsretten (2) Forhandlingene skjer innenfor den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt. Forhandlingene skjer innenfor rammen av politisk vilje Forhandler om inntektsutvikling Sammenlikning av nivå blei fjerna av Stortinget i Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntektsvekst!

8 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper

9 Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME KOSTN.VEKST Rødgrønn

10 Produktivitetsframgang i jordbruket ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Antall årsverk Produksjonsvolum Kapital Antall bruk ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0

11 Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode

12 Forhandlinger: Statens tilbud blir overlevert Jordbruket Jordbruket vurderer om de skal forhandle eller ikke? ovelger å ikke forhandle => Brudd og aksjoner ovelger å forhandle => Jordbruket møter Staten Velger å forhandle: opartene møtes og det legges en tidsplan opartene argumenterer for og mot hverandres krav osonderinger av kravet og mulighetsområde for løsninger Ingen saker er fastsatt før hele avtalen er i boks. oen eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale oavtale => Partenes framforhandla jordbruksavtale går til Stortinget for behandling obrudd => Statens tilbud går til Stortinget for behandling. Det blir en teknisk jordbruksavtale det året

13 Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) hovedoppgave Å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av 12 medlemmer med representanter fra: Ulike departementer (LMD (3) og FIN (2)) Uavhengig leder (nå: fra Arbeids- og inkluderingsdep.) Jordbruksorganisasjonene (NB (2), NBS (2)) Norsk Landbrukssamvirke (fellesrepr fra NB og NBS(1)) Statistisk sentralbyrå. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har sekretariatet Fordelen med BFJ: Stor enighet mellom avtalepartene om tallgrunnlaget etter at BFJ har avgitt sin innstilling.

14 Budsjettnemnda utarbeider: Totalkalkylen Referansebruksberegninger Resultatkontrollen

15 Totalkalkylen: Viktigst! Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Viser registrerte (dvs faktiske) og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og nettoresultat i jordbruket. Utviklinga fra 1959 til i dag. Oversikt over tilstanden i næringa. Hovedformålet er å finne vederlag til arbeid og egenkapital.

16 Totalkalkylen (tall 2009 normalisert; etter avtale) Σ Produksjonsinntekter (ca 25,0 mrd. kr) + Σ Tilskudd (ca 9,5 mrd. kr) = Σ Inntekter (ca 34,5 mrd. kr) - Σ Produksjonskostnader (23,3 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og kapital (11,2 mrd. kr) - Kapitalslit (5,7 mrd. kr) - Realrente på lånt kapital (ikke EK, ca 0,5 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og egenkapital (ca 10,7 mrd. kr) Dividert på antall årsverk (ca , timer) = Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk ca kr. Effekt av skatt: kr/årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk totalt kr

17 Hva er 1 årsverk? Årsverk er en betegnelse på arbeidskraften som dekker et helt arbeidsår 1 årsverk = 1845 arbeidstimer lagt ned i jordbruket Bruk med likt produksjonsomfang vil ha ulikt antall årsverk. Samlet arbeidsforbruk i jordbruket går ned, pga avgang av bruk og effektivisering. Arbeidsforbruket per bruk øker litt, pga økt produksjon per bruk.

18 Hva betyr vederlag til arbeid og egenkapital? Beløpet som bonden sitter igjen med for å dekke eget og leid arbeid, samt forrenting av det bonden har satt inn av egen kapital. Kostnader til leid arbeid er altså ikke kostnadsført. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrentning

19 Jordbruksforhandlingene 2010 og Budsjettnemnda Budsjettnemnda vil før jordbruksforhandlingene 2010 legge fram: Regnskapstall for 2008 Foreløpig regnskap for 2009 Budsjettall for 2010 Legger ikke fram tall for 2011 selv om forhandlingene påvirker dette året også.

20 4 målpriser og markedsregulering

21 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen. Målprisen skal reelt sett kunne tas ut i et balansert marked Den faktisk oppnådde prisen i markedet kalles noteringspris Samvirkeforetakene som er markedsregulatorer har unntak fra konkurranseloven fordi de skal gjennomføre landbrukspolitikken

22 Målprissystemet i praksis! Pris Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse

23 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)

24

25 P1 P2 Pris Priselastisitet - Basisvarer Etterspørsel Figuren her viser at selv om en reduserer prisen kraftig (går fra P1 til P2), vil ikke dette føre til en stor økning i salget (fra M1 til M2). Å rette opp en ubalanse i markedet er med andre ord kostbart. Det skal store prisendringer til før salget øker og utbudet av varer reduseres. M1 M2 Mengde

26 Priselastisitet - luksusvarer Pris P1 P2 Etterspørsel Figuren viser at ved å redusere prisen på luksusvarer noe, vil mengde solgt vare øke. M1 M2 Mengde

27 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt

28 5 Tilskudd - Produksjon, struktur og distrikt

29 Hvor kommer inntekta fra? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Marked Tilskudd 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr økologisk S5 100 v.f.sau S slaktegris verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot

30 Mertilskudd til distriktene (kr/liter) Melk liter = 20 kyr 3,00 2,50 Kr/liter 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Jæren S2 Østl. Flatb.S1 Østl.Andre S3 Trøndelag S 4 Vestl. S5 Nord.-N. S6 Nord. _N S7

31 Hordaland Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk (Gjennomsnitt Alle produksjoner. Fylker) Sogn og Fjordane Buskerud Oppland Aust-Agder Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Telemark Hedmark Trøndelag Rogaland Troms Akershus Vestfold Finnmark Østfold

32 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Er en maksimalpris for avtaleåret ( frukt og grønt) Overskrides målprisen i snitt for avtaleåret, skal prisen ligge tilsvarende under målpris neste avtaleår Prisen settes på en representantvare som har markedsdominans, alle andre varer kan prises fritt også økologiske varer. Målpris er ikke det samme som utbetalingspris til bonden Sentral i beregningen av AMS (gul boks i WTO) Noteringspris; prisen som svinger rundt målpris avhengig av markedssituasjonens tilbud og etterspørsel.

33 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.

34 Hvem har ansvaret for et balansert marked? Markedsregulatorene har reguleringsansvaret! Tine for melk Nortura for kjøtt og egg Norske Felleskjøp for korn Grøntprodusentenes samarbeidsråd for epler og poteter Jordbruket er økonomisk ansvarlige for overproduksjon Bøndene finansierer ordningene gjennom omsetningsavgiften Markedsregulator gir faglige råd om markedssituasjonen (prognoser) og mulighet for prisuttak foran forhandlingene Omsetningsorganisasjonene har mottaksplikt og forsyningsplikt

35 Hvem betaler for markedsreguleringen? Alle bønder betaler inn omsetningsavgift for varene de leverer. Omsetningsrådet forvalter omsetningsmidlene. Omsetningsavgiften varierer for hvilket produkt, sesong og om markedet er i balanse eller ikke. F.eks korn 0,02 kr/kg, melk 0,07 kr/l, svinekjøtt 0,50 kr/kg, osv. Oppdateres (2007 tall)!!! Totalt kreves det inn om lag 600 mill. kroner (2007) Midlene brukes til avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Markedsregulator skal ha kompensasjon for merkostnadene ved å ha markedsreguleringsansvar, men skal ikke tjene penger på å ha ansvaret

36 Markedsregulering i praksis! Mottaksplikt Forsyningsplikt Importvern Internasjonale avtaler Prognoser/planlegging Kvalitetsdefinisjoner Produksjonsregulering Prissetting (produsentrettet) Prissetting (forbrukerrettet) Innmelding/tilførselsvurdering Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Frakttilskuddordninger og geografisk utjevning Informasjon Reklame og opplysningsvirksomhet Regulering i tid (fryselager) Reguleringseksport eller suppleringseksport Statistikk (beregning/oppfølging) Faglig virksomhet (FoU, produktutvikling, avl)

37 Virkemidler korn til kraftfôr IMPORTVERN Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden Avgifter på proteinråvarer Disse har vært 0 eller nær 0, fordi importprisen på soya er høy Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd Mellomfrakt Stedsfrakt

38 Målprissystemet - korn Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Samme prinsippet som for melk og kjøtt, men ligger nærmere produsent. NB! Ingen garantert pris Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden. Stedskorrigering Knyttet opp til basiskvaliteter Vanninnhold Hektolitervekt Fremmede bestandsdeler Alt korn, oljefrø og andre råvarer som kjøpes skal ha tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Eks. Lukt, smak, mugg, plantevernmiddelrester osv. Partier kan avvises. Kornhandler: Fritt til å prise etter kvalitet. Skallinnhold, protein innhold, etc.

39 Markedsregulering hvem dekker kostnadene Samme prinsipp for korn som melk og kjøtt Samvirke er markedsregulator Bonden (kornbonden) dekker markedsreguleringskostnadene Omsetningsavgift Konkurransenøytral Mottaksplikt Informasjonsplikt (Bransjeforum) Prognoser Markedsregulator skal få dekket kostnadene, verken mer eller mindre NB: Må ha en dominerende markedsposisjon (være prisledende) for å kunne ha en effektiv markedsregulering.

40 Prisnedskrivingstilskudd Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egenkornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skalogså bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. (SLF Rundskriv des 2009) Prisen på norsk korn skrives ned med 30,8 øre/kg ved salg til kornkjøper (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009). Senker kraftfôrprisen Viktig for å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen Hindre hjemmemaling. Like forkostnader mellom bruk med og uten egen kornproduksjon Hjemmemaling utgjør 1-2% av samlet kornprod, men omfanget øker Redusere fare for sykdomsutbrudd. (Varmebehandling i kraftfôrind.) Sikre produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler

41 Hva skjer hvis prisnedskrivingstilskuddet reduseres? Råvareprisen på norsk korn øker tilsvarende. (evt. Sette ned målprisen) Tollen på importert korn øker tilsvarende Tollen på andre importerte karbohydrater øker tilsvarende Avgift på norsk protein og reststoffer fra soyaindustri må øke ca 1,6 x redusert prisnedskrivingstilskudd Toll på importert protein (rapsmel, maismel, soyamel) må økes I sum utgjør disse råvarene ca 90-95% av kraftfôrråvarene.

42 Markedsregulering Hovedideen bak markedsreguleringen er å balansere tilbud og etterspørsel av landbruksråvarer gjennom ulike tiltak i den hensikt å gjøre det mulig å oppnå de priser som er avtalt mellom staten og jordbruket i jordbruksavtalen

43 Hvem er markedsregulatorer? Nortura er på kjøtt og egg Tine er på mjølk Felleskjøpet er på korn

44 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.

45 Øvre prisgrense Forbrukervernet Fastsettes av avtalepartene (% sats etc) Eksisterer kun for tolladministrasjon (tollnedsettelse) I dag 10% over målpris. Kan legges 10% over gjennomsnittlig noteringspris for foregående avtaleår. Ved prisreduksjon pga markedsoverskudd: Reduksjon i øvre prisgrense tilsvarende reduksjon i noteringspris minus et bunnfradrag på for eksempel 10%. Eksempel: 12% prisreduksjon gir 2% reduksjon i øvre prisgrense. Innebærer vesentlig forskjell fra situasjonen for kylling.

46 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)

47 Styringspris Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold skal avtales mellom partene. Prisuttaket for korn lå ca 5 øre/kg over målpris i avtaleåret I prinsippet skulle da målprisen for korn i avtaleåret ligge 5 øre/kg under. Men, dette ble ikke iverksatt pga den spesielle markedssituasjonen for korn. I lå man 30 øre over målpris for storfekjøtt og for avtaleåret lå en da 30 øre under målpris +?????? I år eller fjor?? Styringspris gjelder ikke for grøntsektoren

48 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt

49 Soria Moria II og samvirke og markedsordningene Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres

50 Markedsregulatorrollen Mottaksplikten Tilnærmet lik pris Innfraktordninger Uttak av målpris Avtalepartene fastsetter målpris Markedsregulators ansvar å følge opp avtalte priser Forsynings- og informasjonsplikten Sikre like konkurransevilkår

51 Markedsregulatorrollen II Markedsregulering Pris som hovedvirkemiddel Lagring, eksport, andre anvendelsesområder m.v. Produksjonsregulering Storfekjøtt volummodellen Ikke målpris, men øvre prisgrense Markedsregulator fastsetter prisløype Begrensninger i markedsreguleringsaktivitetene

52 Effektive samvirkeorganisasjoner Eierstyring Aktive eiere med langsiktig perspektiv Kompetanse i styrene Produksjonsøkonomien i fokus Konkurranse i markedet Politisk rammebetingelse Alternativt import?? Samvirke som hovedkanal

53 Samvirket og politikk Brukernytte ikke investornytte Samvirke som forvalter av markedsordningene Kompensasjon for kostnadene ved å være markedsregulator

54 Samvirke og nye næringer på gården Inn på tunet Nisjeproduksjon av mat Grønt reiseliv Bygdeservice Bioenergi bondevarme Biogass leveranse av husdyrgjødsel til biogass-anlegg og mottak av biorest fra biogass-anlegg

55

56 E24 6.nov.2009

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla

Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Statistikksamling Markedsordningen for korn

Statistikksamling Markedsordningen for korn Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995. Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Foran jordbruksforhandlingene 2010.

Foran jordbruksforhandlingene 2010. Foran jordbruksforhandlingene 2010. Regionmøter i Telemark. 18-20. januar 2010 Vi får Norge til å gro! Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010

REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010 REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010 STRATEGIER, VEGVALG OG MULIGHETER FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2010 EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE.. ..OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Ung Bonde i Bodø 31 mars Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor velger bedrifter forskjellige organisasjonsformer? En

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Samfunnsregnskap for TINE Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell 3 Nortura i Norge Nøkkeltall: 22 mrd. kr i omsetning, 2,5 mrd. kr internasjonalt Investeringer 600 mill. kr Årsproduksjon på 222 000

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

2.1.1 Lover og offentlige reguleringer

2.1.1 Lover og offentlige reguleringer 2.1.1 Lover og offentlige reguleringer Omsetning av landbrukseiendommer Odelsloven, konsesjonsloven og jordloven har betydning for omsetning av landbrukseiendommer og hvilke plikter som følger av å eie

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser. grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser. grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2015 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og kjøtt av sau/lam

Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og kjøtt av sau/lam Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/188-27.06.2013 Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 12. august kl. 09.00 (Møte nr. 8 2003) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge,

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 15.03.2013 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2017

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2017 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2017 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler. Gjeldende fra 1. juli 2014 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler Gjeldende fra 1. juli 2014 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016

Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016 Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrenser for poteter, grønnsaker og epler GJELDENDE FRA 1. JULI 2016 JORDBRUKSAVTALEN OG IMPORTREGULERINGEN AV POTETER, GRØNNSAKER OG FRUKT Reguleringsordningen for

Detaljer

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Meld. St. 11 (2016 2017) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon 7 Avtalesystemet og inntekt Oppsummering kapittel 7 Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken,

Detaljer

Rundskriv 28/08. Importvernet for korn mel og kraftfôrråvarer sesongen Tollfri import fra 64 av verdens fattigste land

Rundskriv 28/08. Importvernet for korn mel og kraftfôrråvarer sesongen Tollfri import fra 64 av verdens fattigste land Rundskriv 28/08 Kontaktperson: Berørte parter Harald M. Weie Vår dato: 27.06.2008 Vår referanse: 200800001-28/046.1 Rundskrivet erstatter: 24/2007 Vedlegg: Kopi til: Referansekvaliteter Postadresse: Postboks

Detaljer

Tillegg til utredning nr. 1

Tillegg til utredning nr. 1 Budsjettnemnda for jordbruket 11.05.2004 Tillegg til utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall 2 1 Innledning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer