Unge bønder II 13.februar 2001

Transkript

1 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro!

2 1 Landbrukspolitikk generelt

3 Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de aller fleste land, fordi: Mat er basisbehov Stedbunden og biologisk næring; langsiktighet: ingen av/på bryter Landbruket bidrar med mer enn mat og fiber. Disse tilleggseffektene er oftest avhengig av løpende produksjon Særlige norske utfordringer: Klima, geografi, topografi Særlig høyt lønns- /kostnadsnivå i en oljeøkonomi

4 Hvordan opprettholder vi et levedyktig landbruk? Verktøykassa består av: Økonomiske virkemidler tilskudd, avgifter, skatt Pris- og markedssystemer Markedsordninger målpris- og markedsreguleringssystem Juridiske virkemidler lover og forskrifter F.eks kvoter Importvern tollsatser FoU, rådgivning, kommunikasjon

5 2 Jordbruksforhandlingenes ABC

6 Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER

7 Forhandlingsretten (2) Forhandlingene skjer innenfor den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt. Forhandlingene skjer innenfor rammen av politisk vilje Forhandler om inntektsutvikling Sammenlikning av nivå blei fjerna av Stortinget i Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntektsvekst!

8 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper

9 Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME KOSTN.VEKST Rødgrønn

10 Produktivitetsframgang i jordbruket ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Antall årsverk Produksjonsvolum Kapital Antall bruk ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0

11 Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode

12 Forhandlinger: Statens tilbud blir overlevert Jordbruket Jordbruket vurderer om de skal forhandle eller ikke? ovelger å ikke forhandle => Brudd og aksjoner ovelger å forhandle => Jordbruket møter Staten Velger å forhandle: opartene møtes og det legges en tidsplan opartene argumenterer for og mot hverandres krav osonderinger av kravet og mulighetsområde for løsninger Ingen saker er fastsatt før hele avtalen er i boks. oen eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale oavtale => Partenes framforhandla jordbruksavtale går til Stortinget for behandling obrudd => Statens tilbud går til Stortinget for behandling. Det blir en teknisk jordbruksavtale det året

13 Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) hovedoppgave Å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av 12 medlemmer med representanter fra: Ulike departementer (LMD (3) og FIN (2)) Uavhengig leder (nå: fra Arbeids- og inkluderingsdep.) Jordbruksorganisasjonene (NB (2), NBS (2)) Norsk Landbrukssamvirke (fellesrepr fra NB og NBS(1)) Statistisk sentralbyrå. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har sekretariatet Fordelen med BFJ: Stor enighet mellom avtalepartene om tallgrunnlaget etter at BFJ har avgitt sin innstilling.

14 Budsjettnemnda utarbeider: Totalkalkylen Referansebruksberegninger Resultatkontrollen

15 Totalkalkylen: Viktigst! Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Viser registrerte (dvs faktiske) og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og nettoresultat i jordbruket. Utviklinga fra 1959 til i dag. Oversikt over tilstanden i næringa. Hovedformålet er å finne vederlag til arbeid og egenkapital.

16 Totalkalkylen (tall 2009 normalisert; etter avtale) Σ Produksjonsinntekter (ca 25,0 mrd. kr) + Σ Tilskudd (ca 9,5 mrd. kr) = Σ Inntekter (ca 34,5 mrd. kr) - Σ Produksjonskostnader (23,3 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og kapital (11,2 mrd. kr) - Kapitalslit (5,7 mrd. kr) - Realrente på lånt kapital (ikke EK, ca 0,5 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og egenkapital (ca 10,7 mrd. kr) Dividert på antall årsverk (ca , timer) = Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk ca kr. Effekt av skatt: kr/årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk totalt kr

17 Hva er 1 årsverk? Årsverk er en betegnelse på arbeidskraften som dekker et helt arbeidsår 1 årsverk = 1845 arbeidstimer lagt ned i jordbruket Bruk med likt produksjonsomfang vil ha ulikt antall årsverk. Samlet arbeidsforbruk i jordbruket går ned, pga avgang av bruk og effektivisering. Arbeidsforbruket per bruk øker litt, pga økt produksjon per bruk.

18 Hva betyr vederlag til arbeid og egenkapital? Beløpet som bonden sitter igjen med for å dekke eget og leid arbeid, samt forrenting av det bonden har satt inn av egen kapital. Kostnader til leid arbeid er altså ikke kostnadsført. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrentning

19 Jordbruksforhandlingene 2010 og Budsjettnemnda Budsjettnemnda vil før jordbruksforhandlingene 2010 legge fram: Regnskapstall for 2008 Foreløpig regnskap for 2009 Budsjettall for 2010 Legger ikke fram tall for 2011 selv om forhandlingene påvirker dette året også.

20 4 målpriser og markedsregulering

21 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen. Målprisen skal reelt sett kunne tas ut i et balansert marked Den faktisk oppnådde prisen i markedet kalles noteringspris Samvirkeforetakene som er markedsregulatorer har unntak fra konkurranseloven fordi de skal gjennomføre landbrukspolitikken

22 Målprissystemet i praksis! Pris Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse

23 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)

24

25 P1 P2 Pris Priselastisitet - Basisvarer Etterspørsel Figuren her viser at selv om en reduserer prisen kraftig (går fra P1 til P2), vil ikke dette føre til en stor økning i salget (fra M1 til M2). Å rette opp en ubalanse i markedet er med andre ord kostbart. Det skal store prisendringer til før salget øker og utbudet av varer reduseres. M1 M2 Mengde

26 Priselastisitet - luksusvarer Pris P1 P2 Etterspørsel Figuren viser at ved å redusere prisen på luksusvarer noe, vil mengde solgt vare øke. M1 M2 Mengde

27 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt

28 5 Tilskudd - Produksjon, struktur og distrikt

29 Hvor kommer inntekta fra? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Marked Tilskudd 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr økologisk S5 100 v.f.sau S slaktegris verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot

30 Mertilskudd til distriktene (kr/liter) Melk liter = 20 kyr 3,00 2,50 Kr/liter 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Jæren S2 Østl. Flatb.S1 Østl.Andre S3 Trøndelag S 4 Vestl. S5 Nord.-N. S6 Nord. _N S7

31 Hordaland Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk (Gjennomsnitt Alle produksjoner. Fylker) Sogn og Fjordane Buskerud Oppland Aust-Agder Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Telemark Hedmark Trøndelag Rogaland Troms Akershus Vestfold Finnmark Østfold

32 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Er en maksimalpris for avtaleåret ( frukt og grønt) Overskrides målprisen i snitt for avtaleåret, skal prisen ligge tilsvarende under målpris neste avtaleår Prisen settes på en representantvare som har markedsdominans, alle andre varer kan prises fritt også økologiske varer. Målpris er ikke det samme som utbetalingspris til bonden Sentral i beregningen av AMS (gul boks i WTO) Noteringspris; prisen som svinger rundt målpris avhengig av markedssituasjonens tilbud og etterspørsel.

33 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.

34 Hvem har ansvaret for et balansert marked? Markedsregulatorene har reguleringsansvaret! Tine for melk Nortura for kjøtt og egg Norske Felleskjøp for korn Grøntprodusentenes samarbeidsråd for epler og poteter Jordbruket er økonomisk ansvarlige for overproduksjon Bøndene finansierer ordningene gjennom omsetningsavgiften Markedsregulator gir faglige råd om markedssituasjonen (prognoser) og mulighet for prisuttak foran forhandlingene Omsetningsorganisasjonene har mottaksplikt og forsyningsplikt

35 Hvem betaler for markedsreguleringen? Alle bønder betaler inn omsetningsavgift for varene de leverer. Omsetningsrådet forvalter omsetningsmidlene. Omsetningsavgiften varierer for hvilket produkt, sesong og om markedet er i balanse eller ikke. F.eks korn 0,02 kr/kg, melk 0,07 kr/l, svinekjøtt 0,50 kr/kg, osv. Oppdateres (2007 tall)!!! Totalt kreves det inn om lag 600 mill. kroner (2007) Midlene brukes til avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Markedsregulator skal ha kompensasjon for merkostnadene ved å ha markedsreguleringsansvar, men skal ikke tjene penger på å ha ansvaret

36 Markedsregulering i praksis! Mottaksplikt Forsyningsplikt Importvern Internasjonale avtaler Prognoser/planlegging Kvalitetsdefinisjoner Produksjonsregulering Prissetting (produsentrettet) Prissetting (forbrukerrettet) Innmelding/tilførselsvurdering Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Frakttilskuddordninger og geografisk utjevning Informasjon Reklame og opplysningsvirksomhet Regulering i tid (fryselager) Reguleringseksport eller suppleringseksport Statistikk (beregning/oppfølging) Faglig virksomhet (FoU, produktutvikling, avl)

37 Virkemidler korn til kraftfôr IMPORTVERN Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden Avgifter på proteinråvarer Disse har vært 0 eller nær 0, fordi importprisen på soya er høy Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd Mellomfrakt Stedsfrakt

38 Målprissystemet - korn Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Samme prinsippet som for melk og kjøtt, men ligger nærmere produsent. NB! Ingen garantert pris Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden. Stedskorrigering Knyttet opp til basiskvaliteter Vanninnhold Hektolitervekt Fremmede bestandsdeler Alt korn, oljefrø og andre råvarer som kjøpes skal ha tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Eks. Lukt, smak, mugg, plantevernmiddelrester osv. Partier kan avvises. Kornhandler: Fritt til å prise etter kvalitet. Skallinnhold, protein innhold, etc.

39 Markedsregulering hvem dekker kostnadene Samme prinsipp for korn som melk og kjøtt Samvirke er markedsregulator Bonden (kornbonden) dekker markedsreguleringskostnadene Omsetningsavgift Konkurransenøytral Mottaksplikt Informasjonsplikt (Bransjeforum) Prognoser Markedsregulator skal få dekket kostnadene, verken mer eller mindre NB: Må ha en dominerende markedsposisjon (være prisledende) for å kunne ha en effektiv markedsregulering.

40 Prisnedskrivingstilskudd Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egenkornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skalogså bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. (SLF Rundskriv des 2009) Prisen på norsk korn skrives ned med 30,8 øre/kg ved salg til kornkjøper (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009). Senker kraftfôrprisen Viktig for å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen Hindre hjemmemaling. Like forkostnader mellom bruk med og uten egen kornproduksjon Hjemmemaling utgjør 1-2% av samlet kornprod, men omfanget øker Redusere fare for sykdomsutbrudd. (Varmebehandling i kraftfôrind.) Sikre produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler

41 Hva skjer hvis prisnedskrivingstilskuddet reduseres? Råvareprisen på norsk korn øker tilsvarende. (evt. Sette ned målprisen) Tollen på importert korn øker tilsvarende Tollen på andre importerte karbohydrater øker tilsvarende Avgift på norsk protein og reststoffer fra soyaindustri må øke ca 1,6 x redusert prisnedskrivingstilskudd Toll på importert protein (rapsmel, maismel, soyamel) må økes I sum utgjør disse råvarene ca 90-95% av kraftfôrråvarene.

42 Markedsregulering Hovedideen bak markedsreguleringen er å balansere tilbud og etterspørsel av landbruksråvarer gjennom ulike tiltak i den hensikt å gjøre det mulig å oppnå de priser som er avtalt mellom staten og jordbruket i jordbruksavtalen

43 Hvem er markedsregulatorer? Nortura er på kjøtt og egg Tine er på mjølk Felleskjøpet er på korn

44 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.

45 Øvre prisgrense Forbrukervernet Fastsettes av avtalepartene (% sats etc) Eksisterer kun for tolladministrasjon (tollnedsettelse) I dag 10% over målpris. Kan legges 10% over gjennomsnittlig noteringspris for foregående avtaleår. Ved prisreduksjon pga markedsoverskudd: Reduksjon i øvre prisgrense tilsvarende reduksjon i noteringspris minus et bunnfradrag på for eksempel 10%. Eksempel: 12% prisreduksjon gir 2% reduksjon i øvre prisgrense. Innebærer vesentlig forskjell fra situasjonen for kylling.

46 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)

47 Styringspris Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold skal avtales mellom partene. Prisuttaket for korn lå ca 5 øre/kg over målpris i avtaleåret I prinsippet skulle da målprisen for korn i avtaleåret ligge 5 øre/kg under. Men, dette ble ikke iverksatt pga den spesielle markedssituasjonen for korn. I lå man 30 øre over målpris for storfekjøtt og for avtaleåret lå en da 30 øre under målpris +?????? I år eller fjor?? Styringspris gjelder ikke for grøntsektoren

48 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt

49 Soria Moria II og samvirke og markedsordningene Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres

50 Markedsregulatorrollen Mottaksplikten Tilnærmet lik pris Innfraktordninger Uttak av målpris Avtalepartene fastsetter målpris Markedsregulators ansvar å følge opp avtalte priser Forsynings- og informasjonsplikten Sikre like konkurransevilkår

51 Markedsregulatorrollen II Markedsregulering Pris som hovedvirkemiddel Lagring, eksport, andre anvendelsesområder m.v. Produksjonsregulering Storfekjøtt volummodellen Ikke målpris, men øvre prisgrense Markedsregulator fastsetter prisløype Begrensninger i markedsreguleringsaktivitetene

52 Effektive samvirkeorganisasjoner Eierstyring Aktive eiere med langsiktig perspektiv Kompetanse i styrene Produksjonsøkonomien i fokus Konkurranse i markedet Politisk rammebetingelse Alternativt import?? Samvirke som hovedkanal

53 Samvirket og politikk Brukernytte ikke investornytte Samvirke som forvalter av markedsordningene Kompensasjon for kostnadene ved å være markedsregulator

54 Samvirke og nye næringer på gården Inn på tunet Nisjeproduksjon av mat Grønt reiseliv Bygdeservice Bioenergi bondevarme Biogass leveranse av husdyrgjødsel til biogass-anlegg og mottak av biorest fra biogass-anlegg

55

56 E24 6.nov.2009