Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Transkript

1 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge det du sa på den første sida. Våre egne alternativer er skrevet med uthevet skrift. Uenigheten i styret var til tider meget stor, men vi har nå landet på et resultat vi kan gå god for: Vedlagt følger et eget skriv som kommenterer noen av våre valg her, samt tar opp noen andre ting vi i Trøgstad mener er viktige. 1) Spørsmål om inntekt, tilskudd og investeringer Mer midler til investeringsvirkemi dler 1A) Ranger følgende prioriterte områder, der 1 er mest prioritert og 4 lavest. Mer midler til velferdsordninger Sterkere strukturell innretning på virkemidlene Rangering: (2) Rangering: ( 5 ) 1B) Strukturinnretning på virkemidlene Forsterkes Reduseres Være uendret vil si høyere satser for de første enhetene for å ivareta mindre og mellomstore bruk. Bør den strukturelle innretningen: 1 C) Tall fra Nilf sine driftsgranskinger Ja, ingen områder viser at inntektene i jordbruket er lavest bør ligge etter på Vestlandet og i Agder. Bør disse områdene prioriteres med økte distriktstilskudd? inntektsmessig. Det er viktig med god distriktsmessig utjevnin Nei, inntektene er lave i andre områder også Mer midler til arealtilskudd, husdyrtilskudd etc, med direkte inntektsvirkning Rangering: ( 3 ) En bedre pris på det vi produserer slik at det står i bedre stil til produksjonens kostnader. Rangering: (1) 1

2 1 D) Ranger følgende tiltak av lønnsomhetsforbedringer ved investeringer, der 1 gir best effekt og 5 lavest Generell bedring av økonomien Økte rammer for investeringstilskudd Fjerne tak for investeringsstøtte Bør være en søknadsfrist for BU-støtte Tilrettelegge bedre Heve maksimal for samdrifter og prosent for større bruk, fordi investeringstilskudd disse investerer mest(30 %) og rentestøtte 1 E) Hva er viktigst for å sikre rekruttering til landbruket? Ranger der 1 er viktigst og 4 minst viktig Gode økonomiske rammebetingelser Rangering: ( 2 ) Gode velferdsordninger (avløser sykdom og ferie/fritid, landbruksvikar, tidligpensjon) Meget viktig at det er en tilgjengelig ved akutt sykdom Rangering: ( 3 ) Gode investeringsvirkemi dler Rangering: ( 5 ) Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø i nærområdet Annet 1 F) Hvilke produksjoner mener du Norges Bondelag bør prioritere sterkest ved årets jordbruksoppgjør? Grovfôrbaserte produksjoner Rangering: ( 2 ) Kraftfôrbaserte produksjoner Rangering: ( 3 ) Planteproduksjoner (Korn) Alle produksjoner må prioriteres likt. Inntektene er generelt for lave i norsk landbruk Rangering: ( ) Planteproduksjone r (Potet, Frukt og Grønt) 1 G) Av de grovfôrbaserte produksjonene. Hvilke(n) bør prioriteres sterkest? Rangering: ( 2 ) Rangering: ( 3 ) Rangering: (? ) Sau Geitmelk Melk Ammeku/Storfe Lik prioritering 2

3 1 H) Av de kraftfôrbaserte produksjonene, Hvilke (n) bør prioriteres sterkest? Gris Verpehøns (Egg) Andre fjørfe Lik prioritering KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL TIL INNTEKT, TILSKUDD OG INVESTERINGER: Generell inntektsøkning til alle! Heltidsbonden skal prioriteres!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!11 3

4 2) Spørsmål om miljø og økologisk landbruk 2A) Hvilke ordninger Sentrale midler som mener dere best løser beitetilskudd, areal- og miljøutfordringene i kulturlandskapstilskudd landbruket? 2 B) Mye av planteproduksjonen foregår i erosjonsutsatte områder. Bør Norges Bondelag prioritere økte midler til Regionale miljøprogram (RMP)? 2 C) Bør en bruke midler over jordbruksavtalen til klimatiltak? Ja, dette er viktig Ja, det er bedre med tilskudd enn at det kommer ulike forbud. Tilskudd gjennom regionale miljøprogram Nei, prioriter heller inntekter til alle gjennom for eksempel arealtilskudd Nei, jordbruket har ikke skyld i klimaproblemene. Dette må finansieres på andre budsjetter Tilskudd gjennom SMIL-ordningen Avgifter på plantevernmidler Forbud fra myndighetene mot høstpløying, gjødselspedning etc 2 D) Etterspørselen etter Øke tilskuddene til økologiske varer er økende. Hva økologiske produsenter bør Norges Bondelag gjøre for å dekke etterspørselen med norske varer? Ranger der 1 er viktigst og 5 minst viktig (Vi tenker CO2) Overlate til markedsaktørene å løse dette gjennom merpriser Prioritere informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om Økologisk landbruk bør en ikke satse på i Norge. Etterspørselen kan dekkes med import Øke midlene til forskning og utviklingstiltak innen økologisk landbruk Rangering: ( 3 ) Rangering: ( 5 ) Rangering: ( 2 ) 4

5 2 E) Hvorfor legger ikke flere Bønder er sidrompa og Økonomien i om til økologisk produksjon når lite omstillingsvillige. Vil økologisk landbruk både myndigheter og forbrukere gjøre som vi alltid har er for dårlig vil ha mer av dette? Ranger der gjort. 1 er viktigst og 5 minst viktig De agronomiske utfordringene knyttet til ugras er for vanskelige. Ønsker gjerne, men tør ikke fordi naboene vil snakke stygt om meg. Fordi regelverket er vanskelig og endres ofte bl.a fra EU Rangering: ( 3 ) 2F) Bør det være strukturprofil på Ja tilskuddene for økologisk landbruk? Nei Usikker Rangering: ( 5 ) Rangering: ( 2 ) KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL TIL MILJØ, KLIMA OG ØKOLOGISK LANDBRUK: 5

6 3) Spørsmål om velferd 3A) Bør NB prioritere en styrking av velferdsordningene høyere enn generelle inntektsgivende tiltak som areal og husdyrtilskudd? 3B) Hvilke av velferdsordningene Ferie og fritid bør prioriteres høyest? Ja Nei Sykdom og svangerskap Begge deler må prioriteres like høyt Landbruksvikar Tidligpensjon Lik prioritering 3C) Kostnaden for å ha avløser Ja under sykdom er høyere enn hva tilskuddet dekker. Økes dagsatsen fra 1030 til 1250 kr/dag må bevilgningen økes med ca 45 mill. kr. Bør dette prioriteres framfor generelle inntektsgivende tiltak som areal og husdyrtilskudd? 3D) Bør egenandelen til bonden for Ja bruk av landbruksvikar økes fra 1030 kr/dag for å styrke økonomien til avløserlagene? 3E) Bør bønder med jobb utenfor jordbruket fortsatt få redusert tilskuddet til sjukdomsavløsning fordi de mottar lønn/trygdeytelser fra annet hold? Ja Nei Nei Nei Begge deler må prioriteres like høyt. Det er bedre å kutte på andre poster på jordbruksavtalen Egenandelen må være lik som maks sats for sykdomsavløsning. Usikker 6

7 3F) Landbrukets HMS-tjeneste er Nei, videreføres viktig for å få en nedgang i helseskadene og antall yrkesdødsfall i næringa. Bør bevilgningene til HMS i landbruket økes på bekostning av andre poster over jordbruksavtalen? Ja, tilsvarende Ja, betydelig, noe konsumprisindeksensom gir en reell styring Nei, reduseres 3G) Bør tidligpensjonistene gis et inntektsløft på bekostning av tilskuddet til aktive produsenter? Ja, satsene er alt for små a, juster satsene med konsumprisindeksen Nei, videreføre satsene Nei, ordningen bør avvikles. Pengen gå til aktive bønder Usikker KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL TIL VELFERDSORDNINGENE: HV-soldater må få full kompensasjon dersom de blir kalt ut på øvelse eller lignende... (Vi er usikre på om dette er gjort noe med) 7

8 4) Spørsmål om grøntproduksjon 4A) Hvor mye vil du anbefale i økt Maksimalt 2 % Maksimalt 5 % Maksimalt 10 % Ingen økning målpris på grøntprodukter uten at importen økes og at salget reduseres vesentlig? 4B) Hvor mye vil du anbefale i økt målpris på poteter Maks 10 øre/kg Maks 20 øre kg Mer enn 20 øre/kg Ingen økning 4C) Bør NB jobbe for Dispensasjoner Erstatningsordninge En kombinasjon dispensasjoner eller bør vi arbeide for å få i stand erstatningsordninger i produksjoner der effektive plantevernmidler mangler? r 4D) Bør egenandelen på 30 % i ordningen for avlingsskadeerstatning reduseres, f. eks til 20%, selv om dette krever økte overføringer/ omprioriteringer fra andre tilskudd? 4E) Er distriktstilskuddet på 1,05 kroner for poteter produsert og levert i Nord-Norge nok til at produksjonen opprettholdes i landsdelen? 4F) Er det nødvendig med øremerkede tilskudd til bygging av anlegg for lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt- og grønt for å sikre ferske grønnsaker til bedre kvaliteten på produktene? 4G) Maksimalkvantumet i distrikts og kvalitetstilskuddet for bær er satt til kg. Bør dette økes? Nei Ja Bare i enkelte produksjoner Ja, videreføre Nei, må økes Ja, reduseres. Poteter bør produseres der avlingene er størst Ja Nei Usikker Ja Nei Usikker Usikker 8

9 4H) Finnes det eksempler på at helårs grøntprodusenter ikkje har fått dispensasjon for å få avløsertilskudd til sykdom utover onneperioden? Nei Ja: {BESKRIV:} KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL VEDRØRENDE GRØNTPRODUKSJONEN: Detta hopper vi glatt over... Ingen representanter møtte på vårt jordbruksforhandlingsmøte. 9

10 5) Spørsmål om kornproduksjon 5A) Per 1.juli 2008 er målprisen på Mathveten må få mathvete 2,35 kr/kg. Prisen på bygg til høyere verdi fôr 2,01 kr/kg og havre til fôr 1,85 kr/ kg. Bør prisforholdet mellom matkorn og fôrkorn endres? 5B) Hva må til for å øke produksjonen Prisen må opp før av oljevekster og erter? jeg begynner med oljevekster/erter Fôrkornet må få høyere verdi Prisforholdet bør ikke endres Produksjonen har for høy risiko/har jeg lite kunnskap om, så det vil jeg ikke produsere uansett pris Mer rådgivning og informasjon om vekstene og dyrkingsmetoder 5C) Arealtilskuddet i kornproduksjon er differensiert mellom over og under 800 dekar. Bør dette endres? 5D) Differensieringen over og under 800 dekar er på kr/dekar. Bør satsforskjellen økes? Differensieringen bør starte på 400 dekar Nei, reduseres 5E) Den økologiske kornproduksjonen Merprisen må opp. må opp for å kunne oppfylle for å kompenserer målsetningen om 15 % forbruk og for lavere produksjon av økologiske varer innen produksjon og mer Hva må til for å øke arbeid. produksjonen? Differensieringen bør starte på 600 dekar Nei, holdes uendret Differensieringen Samme som i dag bør økes og starte på 1000 dekar Ja, økes Tilskuddene må opp. Mer rådgivning og enklere byråkrati. Nei, fjerne differensieringen Deler ikke målsettingen. Det bør ikke stimuleres til økologisk kornproduksjon på reine korngårder. Fjerne differensieringen og innse at brukene er blitt større og tilskuddssystemet må tilpasses virkeligheten 10

11 5F) Prisnedskrivingstilskuddet ble i oppgjøret i 2008 redusert med 6 øre. Dette ga 72,3 mill. kr som ble omfordelt på f.eks velferdsordninger, arealtilskudd eller andre gode formål. Bør prisnedskrivingstilskuddet økes igjen? 5G) Målprisen ble satt opp med 20 øre/kg for korn. Som følge av justeringsforhandlingene, blir kornprisen økt med 13 ør/kg. Bør målprisen for korn økes mer? Ja, prisnedskrivingstilsk uddet må opp igjen, kraftfôret har blitt for dyrt Ja, kornprodusentene tjener alt for lite og kostnadene har økt mye. Prisen må opp! Ja, Ja, Nei, nei, prisnedskrivingstilsk prisnedskrivingstilsk prisnedskrivingstilsk prisnedskrivingen uddet må opp igjen, uddet er uddet bør holdes må reduseres for å men bare hvis det ikke fører til reduserte satser for andre tilskuddsordninger. viktigere enn andre ordninger og må økes, selv om det går på bekostning av andre ordninger. uendret. gjøre hjemmemaling mer lønnsomt. Nei, økte målpriser er likevel umulig å ta ut. Ingen vits i å øke målprisen. Nei, gir bare økte kostnader i husdyrholdet. Prisen må ned, kraftfôret har blitt for dyrt. Målprisen for korn bør holdes uendret 5H) Mye av kornproduksjonen foregår Ja, dette er viktig i erosjonsutsatte-områder. Bør NB prioritere økte midler til RMP? 5I) Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha (ranger 1-5) prioritert: Høyere målpriser Nei, NB bør heller prioritere å øke de ordinære arealtilskuddssatsene Ekstra stimulans til økologisk kornprodukjon Høyere frakttilskudd Høyere prisnedskrivingstilskudd Høyere arealtilskudd Rangering: ( 2 ) Rangering: ( 5 ) Rangering: ( 3 ) KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL VEDRØRENDE KORNPRODUKSJONEN: 11

12 6) Spørsmål om egg og kjøttproduksjon 6A) Ranger hvilke tiltak som er Økt målpris viktigst for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt. 1 er viktigst, 5 er minst viktig. Økte dyretilskudd Økte investeringstilskudd Økte arealtilskudd Fjerne rasekravet på 50 % kjøttfe slik at samdriftsmedlemmer kan produsere storfekjøtt på NRFdyr på egne foretak 6B) Ranger hvilke tiltak som er viktigst for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt. 1 er viktigst, 5 er minst viktig. 6C) I svin- og eggproduksjon er det store skalaforderdeler. En måte å kompensere for dette er å legge på tilskuddene i bunn. for å sikre også de mindre besetningene? Bør NB gå inn for sterkere strukturdifferensierte tilskudd til svin og egg? 6D) I dag er det et distriktstilskudd for gris i Agder, Vestlandet, og sone 4 og 5. Bør distriktstilskuddet endres? Økt målpris Rangering: ( 3 ) Ja, for å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet med en variert produksjonsstruktur Økte dyretilskudd Rangering: ( 5 ) Nei, motsatt. Det er uklokt å subsidiere mindre effektive produksjoner. Om en vil drive med gris og egg må en satse stort. Ja, tilskuddet er åpenbart for lite siden mange slutter, eller ikke ønsker å etablere seg i akkurat disse områdene Rangering: ( 2 ) Rangering: ( 3 ) Økte Økte arealtilskudd investeringstilskudd Rangering: ( 2 ) Beholde tilskuddssatsene som i dag Nei, det må være andre grunner til at produsenter i distriktene starter eller avvikler griseproduksjonen. Rangering: ( 5 ) Økte beitetilskudd Distriktstilskuddet bør holdes uendret 12

13 6E) Etter 2012 vil de tradisjonelle bursystemene ikke være tillatt i bruk. Stor usikkerhet rundt markedsbalansen for egg i omstillingsfasen, skaper utfordringer. Tiltak må settes i verk, hvilke? Alle eggprodusenter som ønsker å bli med videre må få investeringsstøtte Eggprodusentene må klare seg uten noe ekstra investeringsstøtte, slik svineprodusentene har måttet. Investeringsstøtte bør gis, men kun i de områdene hvor eggtettheten er lavest ANNET. UTDYP UNDER KOMMENTARER 6F) For en gitt sum budsjettpenger, hvilke kjøttproduksjon vil du prioritere? Storfe 6G) En måte å sikre mest mulig lik Ja. Transportkostnadene har økt. Det blir pris til produsent i ulike deler av stadig dyrere å bo i distriktene og dette landet er å ha gode fraktordninger. Bør må kompenseres om en vil ha et landbruk fraktordningene styrkes? over hele landet. KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL TIL KJØTT OG EGGPRODUKSJON: sau Gris fjørfe Nei. Fraktkostnadene er nå trolig på vei ned pga reduserte drivstoffkostnader, så jeg vil heller prioritere andre områder enn økte bevilgninger til fraktordningene Lik prioritering 13

14 7) Spørsmål om ku og geitmelkproduksjon 7A) Fra og med 1. mars 2009 er det lov å Nei, de har et leie eller leie ut en aktiv kvote for kvotetak på enkeltforetak innenfor fylket. Bør det også liter. bli lov for samdrifter å leie kvote? 7B) Et eventuelt felles kvotetak (se spm 7A siste kolonne) bør være på? liter (som enkeltforetak har i dag) Ja, men bare opp til Ja, opp til samme liter kvotetaket som for enkeltforetak, liter Mellom 500 og liter Mellom 600 og liter Ja, og kvotetaket på Det bør lages et liter må felles kvotetak, og høynes like vilkår for både samdrifter og enkeltforetak når det gjelder leie av kvote liter (som samdrifter har i dag) Ubegrensa 7C) Målpris for melk ble økt med til Ja, inntekta i sammen 47 øre/liter under jordbruksoppgjøret i 2008 (inkl. 10 øre/ liter fra justeringsforhandlingene) Bør målprisen økes mer, selv om dette kan innebære import av ost eller konsummelk? melkeproduksjonen er altfor dårlig. Målprisen må opp. 7D) Bør driftstilskuddet for melk økes? Ja, en inntektsøkning bør komme ved hjelp av tilskudd og mindre bruk må prioriteres. Nei, en inntektsøkning bør komme ved hjelp av tilskudd. Nei, jeg vil heller at det brukes midler på andre tiltak Målprisen bør holdes uendret. Prisøkninger kan ikke tas ut i markedet likevel. Ja, det må opp på samme nivå som det er for samdrifter etablert før Nei, jeg vil heller prioritere andre områder enn pris 14

15 7E) Bør prisen på den statlige oppkjøpsdelen på 3,50 kr/liter endres? 7F) Om du fikk en gitt sum til rådighet, hvordan ville du ha prioritert (ranger 1-5): Nei, beholdes uendret Høyere målpriser Ja, bør reduseres Ja, bør økes noe Ja, bør økes mye kjøp og salg ordningen av melkekvoter bør avvikles Ekstra stimulans til økologisk melkeprodukjon Høyere tilskudd Investeringsvirkem idler Velferdstiltak Rangering: ( 3 ) Rangering: ( 5 ) KOMMENTARER OG ANDRE INNSPILL TIL MELKERODUKSJON: Rangering: ( 2 ) 15