Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Transkript

1 Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

2 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg

3 Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil pris! Sikre at den norske forbrukeren har tilgang til kjøtt og egg til enhver tid

4 Hvorfor markedsbalansering?

5

6 Norsk jordbruk i et fugleperspektiv Befolkning og Storting ønsker økt produksjon i norsk jordbruk Da må arealene utnyttes Vi har generelt høyt norsk kostnadsnivå Det er krevende å drive jordbruk i Norge Landbruket gir: Kulturlandskap, bosetting og matkultur Dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og matkvalitet Transparent verdikjede

7 Norsk jordbruk hviler på tre bærebjelker Importvernet Jordbruksavtalen Markedsbalansering

8 Produksjon og salg pr Salgsproduksjon Anslag Engrossalg Markeds- Tonn % import Tonn % balanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun I markedsbalansen er importen inkludert. For å finne innenlands markedsbalanse må importen trekkes i fra.

9 Hvorfor markedsbalansering? Mange produsenter med liten mulighet til påvirke markedsbalansen Biologisk produksjon med lange ledetider Sesongvariasjoner Produksjon med lav margin og i utgangspunktet høy risiko Bonden må ha sikkerhet for avsetning i hele investeringsperioden

10 Styrken i verdikjeden 5 millioner forbrukere 3 matkjeder som har alt salg til forbruker kjøtt- og eggbedrifter kjøtt- og eggbønder bakerst i verdikjeden Markedsbalanseringen styrker bøndenes posisjon i verdikjeden

11 Markedsbalanseringen Reduserer bondens risiko Sikrer investeringsvilje og økt produksjon Sikrer forbrukeren norsk mat

12 Markedsbalansering i praksis

13 Norturas oppgaver Prognoser Prissetting Avsetningstiltak Produksjonsregulering Mottaksplikt Forsyningsplikt Informasjonsplikt Tollnedsettelser

14 Prognoser Grunnlaget for all balansering av markedet, både prissetting og tiltak Utarbeides 6 ganger i året Tilførselsprognosen bygger på beregnet antall dyr til slakt og forventet slaktevekt, pluss forventet import Salgsprognosen tar utgangspunkt i en prognose modell utviklet av NIBIO. Resultatet korrigeres opp mot innspill fra Nortura og KLF

15 Redusert statlig styring Tre prissystemer Målpris fastsatt i jordbruksavtalen Gris Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av markedsregulator Storfe, sau/lam og egg Målprismodellen Volummodellen Kyllingmodellen Referansepris - fri prisdannelse opp til øvre prisgrense Kylling og kalkun

16 Målpris/Planlagt gjennomsnittlig engrospris Gjennomsnittsprisen ved salg av helt slakt Prisen som det skal være mulig å ta i et balansert marked Maksimalpris i det norske markedet Utgangspunkt for prisløype gjennom året Styrer åpning for import og importprisen Målpris-engrospris avregningspris henger sammen

17 Forholdet mellom målpris og avregningspris Notert engrospris - Kjøttkontrollavgift - Forskningsavgift = Engrospris justert for offentlige avgifter *) + Verdi av hud/skinn og biprodukter (ikke ull) - Slaktekostnader - Inntransportkostnader - Spesielle trekk (kapitalfond, avtaletrekk, etc.) - Omsetningsavgift = Veiledende avregningspris for slaktedyr fra Nortura + Norturatillegg + Eventuell etterbetaling I tillegg kommer grunntilskudd (sau/lam og geit/kje) og sonedifferensiert distriktstilskudd *) Det er denne prisen som rapporteres i forhold til målprisoppfølgning.

18 Pris MÅL: Høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer Over tid må pris balansere produksjonskapasitet og etterspørsel Stabile priser gir mindre behov for risikomargin for alle aktører i verdikjeden Nortura må ha sterk markedsposisjon for at dette skal fungere

19 Prissetting storfe, lam og egg Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av konsernstyret i Nortura to ganger i året Prisen skal gi markedsbalanse på kort og mellomlang tid Det fastsettes en tilhørende prisløype Prisløypa fastsettes slik at den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen tas ut for halvåret Prisløypa fastsettes for å gi best mulig markedsbalanse gjennom året ved å flytte slakting fra overskuddsperioder til underskuddsperioder. Prisløypa er bindende for Nortura og kan bare endres midt i halvåret

20 Pris må sette priser slik at vi selger hele dyret Overskudd og underskudd oppstår på helt slakt nivå

21 Avsetningstiltak Formålet med avsetningstiltak; å hindre prisfall ved overskudd i markedet. Prinsippet er at varer tas ut av markedet når det er overskudd og inn igjen i markedet når det er underskudd. Reguleringslagring er det vanligste avsetningstiltaket. Frysefradrag = Ekstra salgsstimulering fra reguleringslager Reguleringseksport bare aktuelt for gris og bare t.o.m

22 Avsetningstiltak Reguleringslagring Reguleringseksport Frysefradrag = Ekstra salgsstimulering fra reguleringslager Prisnedskriving skilleprodukter egg Salg til spesialmarkeder Ribbetiltak

23 Reguleringslager I uker med overskudd fryses hele slakt inn til reguleringslager. I spesielle tilfeller kan det fryses inn stykningsdeler. Nortura drifter ikke fryselagrene selv, men kjøper denne tjenesten. Alle aktører kan kjøpe fra reguleringslagret. Prisen er gjeldende engrospris minus et eventuelt frysefradrag (Frysefradrag = Ekstra salgsstimulering fra reguleringslager) Nortura fastsetter frysefradraget, men det kan ikke overstige 25/15 % av engrosprisen. Frysefradraget skal kompensere for kostnader ved å bruke fryst vare kontra fersk, samt at det kan fastsettes ut fra markedssituasjonen

24 Produksjonsregulering Mens avsetningstiltak benyttes for varer som allerede er produsert, brukes produksjonsregulering for å hindre at varen blir produsert. Nortura foreslår tiltak som må godkjennes av Omsetningsrådet Produsentene kompenseres for tapt inntekt Eksempel: Førtidsslakting av verpehøner Slakting av lettere gris Blir viktigere framover, også nye

25 Mottaksplikt Nortura er pliktig til å ta imot slakt fra alle produsenter i hele landet, uavhengig av om de er medlemmer. Alle som leverer til Nortura har rett på den prisen som til enhver tid gjelder for egne medlemmer, også eventuell etterbetaling. For å kunne påta seg mottaksplikt, må Nortura ha mulighet til å gjennomføre reguleringstiltak og få kompensert kostnadene ved det

26 Hvorfor er mottaksplikten viktig? Sikrer landbruk over hele landet Gir bonden sikkerhet for levering Uavhengig av bosted Trygghet for etablering Reduserer risiko i hele investeringsperioden og dermed bedre finansiering Om et anlegg i nærheten blir lagt ned Gir bonden frihet å levere til hvem han vil Mindre risiko ved levering til nyetablerte slakteri eller bytte av varemottaker Den frie bonde: Slipper å være underleverandør i en lukket verdikjede Mottaksplikten sikrer konkurransen

27

28 Forsyningsplikt Nortura er pliktig til å forsyne konkurrerende virksomheter med helt slakt slik at alle aktører får samme andel av sine bestillinger, og til samme pris som gjelder for Nortura, dvs. gjeldende engrospris. Hver onsdag kl. 13 beregner Totalmarked dekningen (også kalt dekningsgraden eller dekningsprosenten) for kommende uke basert på innmeldt slakting i Nortura, bestillinger fra andre aktører og Nortura. Dekningsgrad på for eksempel 90 prosent, innebærer at alle aktører, inkl. Nortura, får kjøpe 90 prosent av sin bestilling den aktuelle uka

29 Hvorfor er forsyningsplikten viktig? Sikrer et mangfold av skjære- og foredlingsbedrifter Sikrere tilnærmet lik råvarepris Sikrer råvaretilgang i hele investeringsperioden

30 Import De ordinære tollsatsene for helt slakt er så høye at import normalt ikke vil finne sted utenom generelle tollnedsettelser eller tollkvoter. Generelle tollnedsettelser Når det er underdekning i det norske markedet og skjærebedriftene mangler råvare, kan Nortura anmode Landbruksdirektoratet om å sette ned tollen for en periode. Tollen settes slik at import kan tas inn til tilnærmet samme pris som norsk vare. Helt slakt er hovedregelen

31 Import Tollkvoter åpner for import til reduserte tollsatser innenfor definerte mengder. Tollkvoter er internasjonale forpliktelser. Det forventes at de som har kvote benytter den. Enkelte kvoter er tollfrie, mens andre har faste tollsatser. Tollkvoter fordeles på ulike måter auksjon, historisk grunnlag eller førstemann til mølla. Opprinnelse Storfe Gris Lam Fjørfe Egg WTO SACU (GSP+FTA) GSP 665 Island 600 Art-19 / EU Sum importkvoter

32 Faglige tiltak - Animalia Styrke verdiskaping, redusere kostander og bygge tillit til norsk husdyrhold

33 Opplysningskontoret for kjøtt og egg Fremme omsetning av kjøtt og egg

34 Styring, roller og finansiering

35 Markedsbalansering hvem gjør hva? Stortinget vedtar Omsetningsloven hvor markedsbalanseringen er hjemlet Avtalepartene legger premisser for markedsbalanseringen i forbindelse med jordbruksoppgjøret (som også vedtas av stortinget) Omsetningsrådet forvalter ordningen og avgiftsmidlene Nortura v/ Totalmarked kjøtt og egg har det operative ansvaret for gjennomføringen Markedsbalanseringen finansieres ved omsetningsavgift betalt av bøndene Nortura foreslår satser for omsetningsavgift, men det er LMD og Omsetningsrådet som vedtar disse

36 Formålet til Nortura og markedsbalanseringen Formålet til Nortura som samvirke Foretaket skal ved sin virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon. Formålet med markedsbalanseringen Ta ut en best mulig engrospris innenfor de politiske rammer som er gitt. Sikre forbruker og kjøttprodusentene stabile forsyninger, priser og trygg avsetningsforhold

37 Muligheter og begrensninger for markedsregulator Markedsbalanseringen er til for bonden ikke for Nortura Mulighetene for Nortura ligger i at det er fordel for våre eiere ikke kommersielt interessant Gir påvirkningskraft på vegne av eierne Ta imot råvare ved overskudd Dele råvare ved underskudd Dele info vi har i egenskap av stor aktør Hemmende i konkurransen Omdømme Kan være utfordring i forhold eierne

38 Regjeringens plan

39

40 Regjeringen vil Beholde markedsregulering for kjøtt med Nortura som markedsregulator Avvikle målpris og innføre volummodell for svinekjøtt Innføre avgrenset mottaksplikt for uavhengige aktører Be Omsetningsrådet vurdere endringer i regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridning

41 Regjeringen vil Avvikle markedsbalanseringen i eggsektoren Fortsatt finansiere virkemidler gjennom omsetningsavgift Fjerne prissetting, mottaksplikt, forsyningsplikt og reguleringslagring Gi Landbruksdirektoratet ansvar for administrasjon av nødvendige tiltak: Prognoser Førtidsslakting av verpehøner Prisnedskriving av skilleprodukter

42 Regjeringen sier om egg «Endringene antas å gi økt økonomisk risiko for produsentene og kan medføre endringer i primærproduksjonen, trolig både i størrelse, antall og geografisk plassering Økt bruk av kontrakter vil kunne føre til sterkere vertikal integrasjon»

43 Regjeringen vil At finansiering av Opplysningskontoret for kjøtt og egg gjennom omsetningsavgift skal opphøre

44 Avtalen mellom Nortura og KLF Nortura skal fortsatt være markedsregulator «Råd for markedsbalansering av kjøtt og egg» Arbeidet for økt oppslutning om produksjonsregulering Ekstern revisjonsordning Bedre informasjonsrutinene Reguleringen også skal gjelde for skåret kjøtt Skille ut OEK og Animalia

45 Formålet med markedsbalanseringen er å sikre avsetning for bonden til forutsigbar og stabil pris! Takk for oppmerksomheten!