Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Transkript

1 Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer i markedet

2

3

4 4

5 Om oss Nortura er en av Norges største matprodusenter, med kjente merkevarer som Gilde og Prior. Vi jobber hver dag for matglede, helse, bærekraft og verdiskaping over hele landet.

6 «Nortura-modellen» Helse Bærekraft Matglede

7 Vår visjon: Å inspirere til alle tiders mat Inspirere i vår væremåte, atferd og holdninger Inspirere med vår enestående kvalitet 9

8 Formål Å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får best mulig økonomisk resultat av sin husdyrproduksjon - på kort og lang sikt.

9 Norge rundt 23 milliarder kroner i årsomsetning Virksomhet i 28 kommuner årsverk Eid av bønder 11

10 Norturas ulike roller Forretningsforetak Kundene Interesseorganisasjon Eierne Markedsregulator Myndighetene

11 Formålet til Nortura SA Nortura SA har til formål å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull på best mulig måte. Foretaket skal ved sin virksomhet bidra til at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon. Formålet med markedsbalanseringen Ta ut en best mulig engrospris innenfor de politiske rammer som er gitt Sikre avsetning for produsentene til stabile priser Sikre forbruker stabile forsyninger og priser

12 Hvorfor markedsbalansering?

13 Norsk jordbruk i et fugleperspektiv Befolkning og Storting ønsker økt produksjon i norsk jordbruk Da må arealene utnyttes Vi har generelt høyt norsk kostnadsnivå Det er krevende å drive jordbruk i Norge Landbruket gir: Kulturlandskap, bosetting og matkultur Dyrevelferd, dyrehelse, mattrygghet og matkvalitet Transparent verdikjede

14 Norsk jordbruk hviler på tre bærebjelker Importvernet Jordbruksavtalen Markedsbalansering

15 Hvorfor markedsbalansering? Mange produsenter med liten mulighet til påvirke markedsbalansen Produkter med lav priselastisitet Biologisk produksjon med lange ledetider Sesongvariasjoner Produksjon med lav margin og i utgangspunktet høy risiko Bonden må ha sikkerhet for avsetning i hele investeringsperioden

16

17 Styrken i verdikjeden 5 millioner forbrukere 3 matkjeder som har alt salg til forbruker kjøtt- og eggbedrifter kjøtt- og eggbønder bakerst i verdikjeden Markedsbalanseringen styrker bøndenes posisjon i verdikjeden

18 Markedsbalanseringen Sikrer forbrukeren norsk mat Sikrer investeringsvilje og økt produksjon Reduserer bondens risiko

19 Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet? 1. Bonden har ansvar for markedsbalansen 2. Bonden finanserier ordningene 3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden 4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

20 Markedsbalansering i praksis

21 Markedsbalansering kjøtt og egg Pris Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser

22 Redusert statlig styring Tre prissystemer Målpris fastsatt i jordbruksavtalen Gris Planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsettes av markedsregulator Storfe, sau/lam og egg Målprismodellen Volummodellen Kyllingmodellen Referansepris - fri prisdannelse opp til øvre prisgrense Kylling og kalkun

23 Pris Mottaksplikten Forsyningsplikten Informasjonsplikten Pris Avsetningstiltak Produksjonsregulering Faglige tiltak - Animalia Opplysning - OEK Prognoser MÅL: Høyest mulig og stabil pris innen gitte rammer Over tid må pris balansere produksjonskapasitet og etterspørsel Aktiv prising gjennom år og sesong Aktiv prising for avsetning av hele dyret Nortura må være prisledende for at dette skal fungere

24 Prognoser Grunnlaget for all balansering av markedet, både prissetting og tiltak Utarbeides 6 ganger i året Viser hva som skjer uten tiltak Tilførselsprognosen bygger på beregnet antall dyr til slakt og forventet slaktevekt, pluss forventet import Salgsprognosen tar utgangspunkt i en prognosemodell utviklet av NIBIO. Resultatet korrigeres opp mot innspill fra Nortura og KLF

25

26 Markedsbalanse storfe Prognosert underdekning 2018: tonn

27 Storfe: Havner vi i sauefella? Hvor går forbrukeren? Forbi kjøttdisken? Klima og miljø Helse og sunnhet Dyrevelferd Kjøttbransjen og landbruket har en jobb å gjøre i å forsvare kjøttets plass i kostholdet Hvordan utvikles melkeproduksjonen? Volum etter Jarlsberg? Økt ytelse? Enda mer spesialisert Holstein? Kjønnsseparert sæd Internasjonale avtaler EØS Art 19 økes med 1600 tonn til 2500 tonn SACU Sørlige Afrika? MERKOSUR Sør-Amerika? Vekstkraften i ammekuproduksjonen Historisk sterk vekst i ammekubestanden nå Men tonn underdekning er mill i tapt verdiskaping hvert år for norsk jordbruk og matindustri! Hvert år! At vi er nærmere markedsbalanse er viktig og bra! Redusere veksttakten?

28 Markedsbalanse sau og lam

29 Lam: Krisen er ikke over! Tømming av reguleringslager gjennom 2017 nødvendig men kostbart! Sesongen 2017 Nok tidlig i sesongen (bra) Lettere lam (bra, men delvis også som følge av dårlige beiter) God kvalitet! Godt salg i starten av sesongen stoppet opp nå både til dagligvare og industri Svært svakt salg av sau tross svært lave priser Gitt forutsetningene i prognosen så har vi tonn på reguleringslager ved årsskiftet Ytterligere 1700 tonn overskudd i prognose for 2018 Langtidsutsiktene indikerer større produksjon i 2018 enn forventet etterspørsel i 2025

30 Hva kan gjøres hvem gjør hva? Lite tyder på at markedet løser dette enkelt Selv med knallhard jobbing OEK, Nortura/Bransjen og handelen Særlig fokus på markeds- og produktutvikling sau Hvordan virker hestekuren vi er inne i nå? Det er nok mange som gir seg nå «Normalnedgangen» utsatt i optimismeperioden? Men også mange som fortsatt er under oppbygging Hvordan unngå at krisen blir forverret og presser for mange ut av næringa? Oppfordring til saueprodusenten: Begrens påsettet i år!

31 Markedsbalanse gris

32 Gris Relativt stabil situasjon i markedet Ca. markedsdekning gjennom sommer og høst Ribbetiltak iverksatt satser på å unngå tollnedsettelse i år Overskudd i prognose 2018 i overkant at gjeldende eksportkvote Må tilpasse produksjon til marked når eksportkvoten fases ut senest 2020 Langtiddsutsiktene tilsier at antall purker må reduseres med ca. 1 prosent per år fram til 2025

33 Framtidig markedsbalansering gris Langsiktig: Pris er det viktigste mål og virkemiddel på lang sikt Kan ikke over tid ha en pris som gir større produksjonsvilje enn det markedet etterspør Mellomlang sikt: Produksjonsregulering og generisk markedsføring (OEK) Kort sikt: Sesonglagring

34 Markedsbalanse egg

35 Egg: Omstilling av produksjonen Markedskrav om egg fra frittgående høner..men ikke nødvendigvis drevet av den vanlige forbruker Internasjonal trend Industrimarkedet følger etter Husdyrfaglige argumenter når ikke fram Dyrere egg usikker markedseffekt Krevende å omstille på nytt så snart etter 2012

36 Hvorfor naturlig at samvirke balanserer markedet? 1. Bonden har ansvar for markedsbalansen 2. Bonden finanserier ordningene 3. Bonden gjennomfører selv mest mulig kostnadseffektiv regulering gjennom sine selskaper som har målsetting om best mulig økonomi for bonden 4. Samvirke har som markedsleder kunnskap om situasjonen i de ulike markedene

37 Formålet med markedsbalanseringen er å sikre avsetning for bonden til forutsigbar og stabil pris! Takk for oppmerksomheten!