Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell

Transkript

1 Nortura som markedsregulator Balansen mellom butikk og politikk Jakob Simonhjell

2 Innhold Markedsordninger Hvorfor, hvordan og hvem Nyttig for bonde og forbruker Omsetningsavgift, mottaksplikt, forsyningsplikt, informasjonsplikt, reguleringslagering, produksjonsregulering, reguleringseksport, ribbetiltak, prisnedskriving av skilleprodukter, dobbel mottaksplikt, prissetting, målpris, import, fraktordninger, osv.. Volummodellen markedsordningen for storfe ny modell for egg og lam/(sau) Prissetting helt slakt og egg Innspill til Jordbruksforhandlingene

3 Hvorfor skal landbruket ha markedsordninger? I et land hvor de alle fleste spiser seg mette hver dag må prisen senkes mye før folk kjøper mer Eksemplet gris Skal salget øke med 1% tonn må prisen reduseres med 3%. For gris vil det si kr 0,90 Marginene i landbruket er for små for å ta belastningen med overskudd som svinger opp til 5% overskudd

4 Andre grunner til markedsordninger Langsiktig biologisk produksjon med sesongvariasjoner. Stor geografisk spreding av produksjon og forbruk. Næring med mange små aktører som alene ikke kan påvirke markedet. Den frie bonde

5 Markedsstyrken i verdikjeden 5 millioner ikke samordnende innkjøpere (forbrukere). 4 (3) matkjeder som har alt salg til forbruker kjøttbedrifter kjøtt- og eggbønder bakerst i verdikjeden

6 Sterke krefter utfordrer oss

7 Sentrale dimensjoner i prisen til bonden Forretningsdrift kjøttbedrifter 0,50-2,00 kroner Importvernet kroner Markedsbalansering 0,50-6 kroner Oppslutning / Tillit produsenter og forbruker

8 Hjemmel for Markedsordningene Markedsregulering er hjemlet i Omsetningsloven, første gang vedtatt av Stortinget 6. Juni 1930, endret og tilpasset ved flere anledninger Her heter det: Fyremålet med lova er gjennom samyrkje å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr, fjørfe, flesk, korn og oljefrø, mjølk, smør, ost, egg, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hagebruks- og gartneriprodukt

9 Markedsordningene på Landbruksbasert matproduksjon i Norge er avhengig av en nasjonal prisdannelse som reflekterer det høye lønns- og kostnadsnivået og i tillegg de naturgitte forhold og store driftsmessige variasjonene Nasjonal prisdannelse er avhengig av et velfungerende importvern God markedstilpasning / markedsbalanse er en forutsetning for optimal ressursutnyttelse i hele verdikjeden Forbrukere, matindustri og landbruket er alle tjent med forutsigbarhet og stabile markeder og priser Et effektivt og velfungerende system for å oppnå markedsbalanse er dermed en viktig forutsetning for norsk landbruksproduksjon Nortura er tillagt ansvaret for markedsreguleringen for kjøtt og egg Markedsregulatorrollen har utviklet seg i takt med forandringer i tilførsels- og sluttmarked, og vist seg å være en effektiv og velfungerende løsning

10 Markedsordninger (Norturas syn på) veien framover Nortura mener at dagens ordninger er effektive og velfungerende, og ønsker å fortsette sin rolle som markedsregulator for kjøtt og egg Et bredt flertall i Stortinget sier i Innst. 327 S ( ): «- at markedsordninger også framover skal være et sentralt verktøy i den nasjonale landbrukspolitikken, og ønsker å videreføre ansvarsog arbeidsdelingen mellom myndigheter og næring hva gjelder finansiering, styring og drifting av markedsordningene.» Nortura merker seg at markedsordningene likevel er en del av den politiske debatten, og at enkelte etterlyser en gjennomgang Nortura er helt åpne for en eventuell gjennomgang av markedsordningene, og vil bidra konstruktivt i et slikt arbeid, hvis det skal gjennomføres

11 Det formelle grunnlaget - styringsstrukturen Stortinget Vedtar omsetningsloven Vedtar jordbruksoppgjøret LMD Omsetningsrådet Nortura Vedtar rammer for omsetningsavgift Fastsetter rammeforskrift Oppnevner Omsetningsrådet (OR) Kan omgjøre vedtak i OR Vedtar omsetningsavgift Fastsetter forskrift for markedsregulering og retningslinjer Vedtar ekstraordinære tiltak, for eksempel produksjonsregulering Vedtar budsjett for faglige tiltak Tar ut målpris (målprismodellen) Styrer etter volumindikatorer (volummodell) Foreslår omsetningsavgift Gjennomfører markedsovervåkning Gjennomfører markedsreguleringen

12

13

14

15 Andre tiltak: Produksjonsregulering Produksjonsregulering er et viktig tiltak for å regulere langvarig ubalanse mellom tilførsler og salg, og skal bidra til å optimalisere produksjonskapasiteten Settes inn så tidlig i varekjeden som mulig Fellesfinansiert produksjonsregulering kan bare iverksettes etter vedtak i Omsetningsrådet Eksempler på produksjonsregulering: Kvoteordningen for melk Førtidsslakting og forlenget tomperiode for verpehøns Premiering av reduserte gjennomsnittlige slaktevekter for svin

16

17

18 Hva er informasjonsplikt? Markedsregulator har plikt til å informere alle aktører om aktiviteter som utføres i kraft av reguleringsansvaret, herunder oversikt over markedet og reguleringslager, prislister for reguleringsvarene og markeds- og prisprognoser. Varsle om fastsatt engrospris på helt slakt og egg, slik at alle i bransjen har likt utgangspunkt for konkurranse på pris i sluttmarkedet Planlagt engrospris skal varsles for 6 måneder framover Markedsregulator skal utarbeide og kunngjøre 6 prognoser per år for markedsbalanse og prisforhold på engrosnivå Informasjonsplikten innebærer at Nortura må dele kunnskap med alle aktører i kjøttbransjen. Denne informasjonen ville ellers ikke blitt offentlig tilgjengelig

19 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Maksimalpriser og forbrukerinteresser Målpris og Planlagt gjennomsnittlig engrospris (storfe) er MAKSIMALPRISER, og markedsregulator har ansvar for at prisuttaket på engrosnivå ikke overstiger denne prisen Maksimalprisene ivaretar forbrukerinteresser Eksempel på prisdannelse uten makspris (Eggpris i EU):

20 Prognoser - en viktig del av markedsordningene Gode markedsprognoser og god markedsinnsikt er en sentral forutsetning for alle markedsaktører Markedsregulator utarbeider 6 prognoser per år Fra 2013 offentliggjøres bare prognoser for produksjoner med markedsregulering Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg

21

22

23 En verden uten markedsordninger - hvem vil tape mest? Produsentene I et marked uten avlastningsverktøy vil det oppstå store prisvariasjoner gjennom år og mellom distrikt Oppnådd engrospris vil i gjennomsnitt bli presset ned, store produsenter med stor inntektsandel fra markedet er mest utsatt I tillegg tapes garanti for tilgang til markedet, mottaksplikten forsvinner Aktører i matindustrien Aktører uten egen oppstrøm taper sikker forsyning av norsk råvare og må raskt kople seg tett på aktører som har tilgjengelig norsk råvare Taper omfattende markedsinformasjonen fra nåværende markedsleder Forbrukerne Maksimalpriser og stabile engrospriser forsvinner, dette vil gi større prisvariasjoner gjennom år og mellom distrikt Markedsregulator Taper funksjoner i landbrukspolitikken, men lite ellers

24 Litt om prognoser prisuttak mv våren 2013

25 Prognose 2013 mars 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv ) Sau/lam ) Gris ) Egg * ) * Det er beregnet tatt ut om lag 140 tonn gjennom førtidsslakting hittil i år. 1) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn, importkvote fra EU på 900 tonn samt ny kvote på 665 tonn (omregnet m/ben) biffer og fileter fra GSP land til «gammel» toll tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 530 tonn SACU m/ben. 3) Inkludert spekk og småflesk på tonn og 400 tonn av WTO-kvoten på tonn. Inkluderer også EU-kvote på 600 tonn Prognose 2013 mars 13 4) Forutsetter ingen import av egg. Forutsetninger prisuttak: Planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe på kr 53,00. Uttak av gjeldende målpris på lam i For egg om lag kr 1,00 lavere enn gjeldende målprisnivå i resten av For gris gjennomsnittlig om lag kr 2,00 lavere enn gjeldende målprisnivå i prognoseperioden.

26 Produksjon og salg pr uke 13/13 Produksjon Anslag Engrossalg Markeds- Tonn % import Tonn % balanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun

27 Sammenligning av reguleringslager utgangen av uke 13 i tonn Storfe Lam 63-0 Gris Det er knyttet noe usikkerhet til oppfølgingen av reguleringslager de siste ukene

28 Lagerbeholdning pr uke - gris 4500 tonn Reg lager diagram

29 600 Markedsbalanse pr. uke 2012 og 2013 Gris M.bal 12 M.bal Foreløpige tall for de siste ukene

30 Gris Ribbetiltaket 50% fersk gris totalt i tiltaket Mest fersk skåret i starten. Nortura 4500 gris og Fatland 600 gris så langt Frossent Nortura ca 900 gris =>redusert innfrysning. Tiltaket med vektreduksjon går etter planen - ca 4 kg ned per nå. De fleste slakterier følger opp. Grillsesong blir viktig, men vanskelig å forutse

31 Egg Positivt salg før påske Kan tyde på at vi kan unngå å måtte bruke hele rammen på 900 tonn til fôr Førtidslakting var planlagt for oppstart etter påske utsatt til uke

32 Storfe og lam Underdekning og administrativt nedsatt toll for begge dyreslag Fortsatt overskudd av livdyr til framfôring

33 Volummodellen Markedsordningen for storfe Ny markedsordning for egg og lam (+sau?)

34 Ny markedsordning Det formelle grunnlaget Jordbruksoppgjøret 2009: Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Videre heter det at: I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Næringskomiteen på Stortinget, juni 2009 Komiteen ser dette som eit framtidsretta og viktig grep, som ein samla komité stiller seg bak. Komiteen har òg tru på at ei slik ordning er robust nok til å kunne vidareførast under ei eventuell ny WTO-avtale, noko som er svært viktig av omsyn til stabilitet og påreknelegheit for bonden

35 Noen av hovedutfordringene ved utforming av ny modell Landbruk i hele landet Sikre at prisen kan løftes (bonden skal ha sin andel av verdiskapningen) Hindre for stort prisfall ved overproduksjon Sikre at import ikke tar markedet for norsk produksjon (regler ved suppleringsimport) Grad av kontroll på gjennomføring (Betydning av evt. ny Regjering og nytt Storting?)

36 Ny volumbasert markedsordning Viktigste endringer: Målpris fjernet erstattet av gjennomsnittlig engrospris» Fastsettes av Nortura - halvårlig Maks grense for innfrysning på reguleringslager» Maks årlig kvantum fastsettes av Omsetningsrådet Begrenset mulighet for reguleringseksport» Må søkes særskilt til Omsetningsrådet» Ved alvorlige markedsforstyrrelser

37 Planlagt gjennomsnittlig engrospris Nortura skal fastsette og kunngjøre planlagt gjennomsnittlig engrospris 6 mnd framover. Prisfastsetting skjer: 30. mai og 30. nov fastsetter Nortura planlagt gjennomsnittlig engrospris for helt slakt for kommende halvår. Innen 10. juni og 10. des fastsetter Nortura planlagt engrosprisløype på ukebasis for helt slakt for kommende halvår Mulighet til å varsle engrosprisnedgang ved mars- og septemberprognosen. Gir alle aktører i kjøtt- og eggbransjen mulighet til å forhandle kjedeavtaler 1. juli og 1. febr med grunnlag i planlagte priser neste halvår (like konkurransevilkår)

38 Målprisbasert markedsordning Verd. mrk.- pris + toll Pris/volum Suppleringsimport Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS Tid Sesonglagring Reguleringseksport Etterspørselsstimulering

39 Målprisbasert markedsordning Dagens markedsordning for lam, gris og egg Målpris i Jordbruksavtalen Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (ikke volumbegrensing) Eksportavlastning løpende (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Viktige beslutninger i Omsetningsrådet (A)

40 Volumbasert markedsordning Verd. mrk.- pris + toll Pris/volum Suppleringsimport Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Øvre prisgrense Noteringspris Planlagt gjennomsnittlig engrospris Tid Sesonglagring Produksjonsregulering Etterspørselsstimulering (Eksport ved alvorlige markedsforstyrrelser) 40

41 Volumbasert markedsordning Markedsordningen for storfekjøtt Ikke målpris i Jordbruksavtalen Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Flere viktige beslutninger blir lagt til Omsetningsrådet

42 Dagens «markedsordning» på kylling Pris Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Tollvern Noteringspris Referansepris Tidsakse

43 Prisutvikling storfe i forhold til KPI

44

45 Overgang til volummodell lam og egg Gul boks «full» max 11,4 mrd kr Storfe tok ut ca 2,2 mrd kr i hovedellementer i omlegging Adm. fastsatte priser opphører Storting/Regjering - målpriser opphører Reguleringseksport opphører Lagringskvoter innenlands innføres Arbeidsgruppe nedsatt ( 8 parter inkl Virke og KLF) Rapport 15. november 2012 Mandat «Overgang til volummodell for «egg og lam» Eller bli i målprissystem TRA

46 Egg over i volummodellen Eggprodukter 2012 Førtidsslakting i

47 Egg totalt i dagligvare volum pr. 4 uker 2010

48 Egg totalt i dagligvare volum pr. 4 uker 2011

49 Egg totalt i dagligvare volum pr. 4 uker 2011 Import Produksjonsnivå uten markedsreg. Import

50 Egg over i volummodellen (1) Følgende markedsregulerings tiltak er vil inngå i volummodell Førtidsslakting Eggproduktvirksomheten Salg av plomme Overskudd av eggehvite som eksporteres (reg. eksport) Det er i dag hovedsakelig 4 store aktører som bruker eggeplomme til fremstilling av majonesbaserte produkter, og disse står for 90% av Norturas totale salg av eggeplomme (ca 1000 tonn plomme)

51 Egg over i volummodellen (4) Oppsummering Norge kan flytte egg over i volummodell Overføring hverken bør eller må utsettes etter 1. juli 2013 Må tas sammen med lam Virkemidler kan beholdes Førtidsslakting Eggproduktordning Inngå i «Jordbruksavtalesystemet»

52 Volummodellen - Konsekvenser for bonden Bruk av pris viktigere for å balansere markedet Større prisvariasjoner Mulighet for prisøkninger men ikke lenger samme drahjelp fra jordbruksforhandlingene Beholder vesentlige reguleringsmekanismer for å hindre prisfall

53 Markedsordningene i praksis

54 Markedsordninger i Nortura 3 markedsordninger 8,8 årsverk kjøtt 3,5 årsverk egg 9,5 årsverk i Totalmarked Administrasjonsgodtgjørelse: Ca 12 mill. kroner på kjøtt (I 1992 var den 16,2 mill. kroner) Ca 4 mill. kroner på egg Er redusert gjennom flere år Totalmarked er første sak på hvert styremøte

55 Godtgjørelsen for å administrere markedsordningene Prisutvikling gjennom avtaleår

56 Hovedmål for Totalmarked Ta ut en engrospris som ligger nærmest mulig målpris i et balansert marked For storfe: ta ut en engrospris som ligger nærmest mulig planlagt gjennomsnittlig engrospris, men som ikke ligger over. Sikre forsyningene til alle forbrukerområder i Norge til noenlunde like priser Sikre uavhengige aktører lik tilgang som Nortura til helt slakt. Gjennomføre markedsreguleringen på en effektiv måte og uten å skape ulike konkurransevilkår i kjøttbransjen Pris sett nedskåret slakt slik at overskudd og underskudd oppstår på helt slakt nivå.

57 Forsyningsplikten gir mangfold Smedstuen kjøtt Lundahl kjøtt Aksel Andersen Åsheim kjøtt Pers kjøkken Manstad kjøtt Grillstad Kløverkjøtt Ertnes Moss Johs. Jakobsen Mydland Eide Oppdal spekemat Brudevold Nordfjordkjøtt Prima Jæren /Fevang Ringstad kjøtt Kuraas Aron mat Trondheim Slaktehus Hole kjøtt Meråker kjøtt

58 130 Dekningsprosent - storfe % Dekningsprosent - tra

59 MARKEDSBILDER PR. UKE 7/2013 Kjøttmarkedet i tonn pr. uke 6/2013. Avvik fra 2012 (%) Produksjon 13/12 (%) Import (*) Salg 13/12 (%) Markedsbal Storfe/kalv Sau/lam Gris I alt (*) Import: - Forutsetter at EU og WTO-kvoter tas inn i sin helhet - unntatt på gris - SACU-import: Legger inn anslag på storfe og erstatter med faktiske tall etterhvert - Import av spekk/småflesk - legger inn anslag til vi har faktiske tall - Anslag for import av lam fra Island og erstatter med faktiske tall etter hvert - For storfe inngår også import under adm. tollnedsettelse Reguleringer - beholdning utgangen av uke 6/ Differanse Storfe Lam Slaktegris I alt Markedsdekning helt slakt uke 8/2013 (stk.) (reell slakting i forhold til etterspørsel etter helt slakt) Storfe Gris Lam Slakting Etterspørsel = Markedsbalanse Dekningsprosent 67 % 107 % -

60 Prognose helt slakt Uke 9/2013 Uke 10/2013 Storfe Gris => Disse tallene må regnes som noe usikre Ferskvaredekning helt slakt siste 5 uker Uke Storfe Gris Lam 75 % 115 % - 79 % 116 % - 75 % 127 % - 70 % 133 % - 74 % 157 % - Vare Storfe/kalv Sau/lam Gris Totalt Total import/eksport 2013 Import (anslag pr uke 6/2013) 2482 tonn (anslag WTO + MUL)) 372 tonn (anslag WTO + MUL+ islandsimp) 163 tonn (anslag WTO + anslag spekk) 3016 tonn Eksport (anslag pr uke 6/2013) tonn 426 tonn

61 Priser Prisendring uke 8/2013 Ingen endringer Frysefradrag Prisavvik avtaleåret 2012/2013 pr. uke 6/2013 Dyreslag Ung okse kr 53,00 Lam kr 63,00 Gris kr 31,64 Egg kr 19,10 Denne uke Akkumulert Prognose -0,49-0,49 0,00 1,33-0,15 0,00-1,45-1,10-1,50-0,18-0,16-0,45 => For storfe måles avvik ift planlagt gjennomsnittlig engrospris for halvåret. => For lam, gris og egg måles avvik ift gjeldende målpris i avtaleperioden. => Pris på egg beregnes månedlig

62

63 Avsetningstiltak er konkurransenøytrale f.eks. salg av helt slakt gris Ved overskudd reduserer KLF-bedriftene kjøpet av slakt fra Nortura og kjøper isteden fra hverandre. Ved underskudd økes KLF-bedriftene bestillingene hos Nortura og kjøper mindre av hverandre. Eksempel Totalsalget av gris var minus 1% i 2012 Salg til industrikunder av gris i 2012 var minus 9% for slaktegris og purke. I 2013 er totalsalget pr uke 5-92% av i fjor Markedsordning storfe - tra Industrisalg av slaktegris er 78% og purke

64 Andre tiltak er konkurransenøytrale Prognoser 6 ganger pr år Så ofte at det mindre justeringer pr gang En uke fra arbeidet starter til offentlig gjøres Dialog med KLF og Nortura Salg Pris prognose gjøres kjent etter jordbruksavtalen For storfe i tillegg 30. november gjeldene fra 1. januar Foreslått flyttet til 30. oktober etter initiativ fra Nortura. Ribbetiltak dialog med KLF Anmodning om importåpning i fellesskap med KLF

65 Prissetting helt slakt og egg

66 Prissetting helt slakt og egg Grunnlag for helt slakt prisen: Jordbruksavtalens målpris/planlagt engrospris Markedssituasjonen/Prognoser Prisprognoser Sammenhengen mellom målpris og notert engrospris Jordbruksavtalens målpris + Forskningsavgift, kjøttkontrollavgift (og matproduksjonsavgift) +/- Bevisst prisavvik = Løpende notert engrospris

67 Avregningspris til bonden - Nettonotering for helt slakt Nettonoteringen er en kalkyle som beregner avregningsprisen til bonden. Den bygger på selvkostprinsippet. Utgangspunktet i kalkylen er engrospris helt slakt eller egg. Engrosprisen er prisen på slakt / egg til industrien. Verdien av andre produkter fra slaktet plusses på engrosprisen. Eks. Hud, skinn og innmat Kostnader og avgifter trekkes fra engrosprisen. Når noen av postene i kalkylen endres så endres avregningsprisen

68 Nettonoteringen forholdet mellom engrospris og avregningspris Notert engrospris - Kjøttkontrollavgift - (Matproduksjonsavgift fjernet ) - Forskningsavgift = Engrospris justert for offentlige avgifter *) + Verdi av hud/skinn og biprodukter (ikke ull) - Slaktekostnader - Inntransportkostnader - Spesielle trekk (avtaletrekk, nødslakt etc.) - Omsetningsavgift = Veiledende avregningspris for slaktedyr fra Nortura + Norturatillegg + Eventuell etterbetaling I tillegg kommer grunntilskudd (sau/lam og geit/kje) og sonedifferensiert distriktstilskudd *) Det er denne prisen som rapporteres i forhold til målprisoppfølgning.

69 Slaktekostnader og kapasitet Normal slaktekapasitet ved Norturas anlegg i dag er for: Lam 250 slakt / time Gris Storfe Kylling Slakting i kg pr time Lam 130 slakt / time 25 slakt / time slakt / time 250 slakt * 18,5 kg = kg pr time Gris 130 slakt * 79 kg = kg pr time Storfe 25 slakt * 275 kg = kg pr time Kylling slakt * 1,143 kg = kg pr time Normal bemanning av slaktelinje i dag Lam 24 personer uten klipping Gris 13 personer Storfe 13 person Kylling 12 personer

70 Arbeidskostnader i slakting Slakting i kg pr arbeidstime Lam kg / 24 personer 193 kg /arbeidstime Gris kg / 13 personer 790 kg /arbeidstime Storfe kg / 13 personer 529 kg /arbeidstime Kylling kg / 12 personer 858 kg / arbeidstime Arbeidskostnadene for lam er 4 ganger høyere enn for gris Arbeidskostnadene for gris er 8 % høyere enn for kylling

71 Pris og utbytte av storfe Pris pr kg Vekt Verdi Biff 120,- 12% 25% Kjøttsorteringer 60,- 63% 75% Fett 4,- 3% Bein -1,00 22%

72 Jordbruksoppgjøret 2013 Norturas innspill til: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Rådet for Jordbruksavtalespørsmål 18. mars

73 Importvernet for storfe etter 1. jan 2013 Prisen på storfebiff har solid tollvern Kronetoll for 500 tonn GSP-import: kr 107,- (kr 119,01 full toll) Prosenttoll for biffer og fileter er 309,6 % GSP (344% full toll) Prisen på fersk norsk biff og importbiff inkl. toll og avgift (Jan 13) Produkt Norsk pris Import Import Kr-toll %-toll Indrefilet kr 245,- kr 550,- Ytrefilet kr 215,- kr 400,- Mørbrad kr 165,- kr 220- Entrecôte kr 165,- kr 210,- Flatbiff kr 125,- kr 190,- Sortering 14% kr 65,- kr 140,- (kr 110,-) Sortering 14% i 2005 (1,75 USD) kr 127,- (kr 37,-)

74 Forbrukerpriser: Utvikling/indeks 1998= jan.98 apr.98 jul.98 okt.98 jan.99 apr.99 jul.99 okt.99 jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05 jul.05 okt.05 jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 jan.10 apr.10 jul.10 okt.10 jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 Indeks 1998 = 100 Mat og alkoholfri drikke Kjøttvarer Konsumprisindeksen

75 Forbrukerpriser kjøtt des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 sep.09 okt.09 nov.09 des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 Indeks 1998 = 100 Storfe - biffer Egg Svin Lam Fjørfe Kjøttdeig etc Datakilde: NILF 75

76 Prisdannelsen for egg og kjøtt Målpris / Planlagt gjennomsnittlig engrospris Forbrukerpris Innpris butikk Utpris ferdigvare Råvarekost skåret vare Engrospris Avregningspris Kr Slakting, inntransport, avgifter mv (netto-noteringen) Skjæring Foredling Lager, logistikk distri-busjon etc Butikkavanse og mva

77

78 Storfekjøtt : Hva ville engrosprisen vært hvis den hadde fulgt KPI?

79 Norturas forslag Jordbruksforhandlingene 2013 Nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet (t.o.m. fettklasse 3+) - Ung okse > 250 kg kl O-, O, O+, R- og R: Kr per slakt - Ung okse > 250 kg kl R+ og bedre : Kr per slakt - Kvige - Ung ku > 220 kg kl O- og bedre: Kr per slakt - Kastrat - Kalv ( kg) kl O+ og bedre: Kr per slakt Tilskuddet vil koste ca 270 mill kr og omfatte vel 60% av storfekjøttproduksjonen Slaktetilskuddet må ikke inngå ved beregning av grensa for maksimalt dyretilskudd per foretak

80 Fraktordningen for firbeint slakt 1. Frakttilskudd er et målrettet virkemiddel for utjevning av avstandsulemper for produsenter over hele landet Direkte inntektseffekt for bonden Fraktordningen for firbeint slakt er målrettet og effektiv Behov for å styrke finansiering av ordningen Underdekning vil undergrave ordningen Kostnadsøkning for transport må dekkes inn 2. Opprinnelig underfinansiering (15 mill. kr) og kostnadsutvikling (9 mill. kr) må kompenseres

81 Markeds- og prisvurdering for lam Underdekning av norske lam, og administrativ tollnedsettelse vinteren 2013 Marsprognosen for 2013 viser et lite underskudd Rom for målprisøkning Prisøkninger bør skje uten for store sprang Målpris tas ut i inneværende avtaleår Kjedene er tidvis ufølsomme for engrospris (fårikål 120,-) Forslag om store prisøkninger i 2. halvår kan føre til spekulasjonsimport Foreslår økt målpris for lam med 2,50 kr per kg

82 Markeds- og prisvurdering for egg Prognosert overskudd av egg i 2013 på tonn Ekstra nyetablering vil skape problematisk overskudd Engrosprisen på egg er nå ca 1 kr per kg under målpris Store investeringer relativt nylig hos alle produsentene Få produsenter som kan avvikle Foreslår å videreføre eksisterende målpris Risiko for fortsatt høy omsetningsavgift Ved overgang til volumbasert markedsordning må planlagt gjennomsnittlig engrospris ta utgangspunkt i det reelle engrosprisuttaket

83 Markeds- og prisvurdering for gris Fortsatt prognosert betydelig overskudd av svinekjøtt Engrosprisen i avtaleåret 2012/13 vil ende kr 2,00 under målpris i løpende priser og ca. kr 1,55 under akkumulert Liten mulighet for å heve prisene før månedsskiftet oktober /november. Foreslår å videreføre eksisterende målpris Risiko for fortsatt avvik fra målpris og i tillegg en høy omsetningsavgift

84 Ja til bedre kornøkonomi - på en klok måte Husdyrproduksjonene har ingen mulighet til å bære et ekstra kornprisløft i form av økt fôrkostnad ut i markedet 1 øre i økt kornpris til kornprodusenten betyr 2 øre i økte fôrkostnader for husdyrprodusent (staten får 1 øre i toll) Grunntilskudd kan differensieres etter struktur, kvalitet mm Randsone / små skifter må løses med skreddersøm

85 Prioriteringer Jordbruksoppgjøret 2013 Øke produksjonen og bedre økonomien i Storfekjøtt: 270 mill. kr til et kvalitetstilskudd til storfeslakt Markedsordninger: Støtte Arbeidsgruppas forslag om å flytte lam og egg over i volum-modell, og foreslå at sau kommer inn igjen i markedsordningen for sau/lam Husdyrtilskuddene: Øke produksjonsinsentivene Målprisvurderinger Gris og egg: Videreføre eksisterende målpriser Lam: Normal prisstigning kr 2,50 per kg + nasjonal strategi Kornøkonomien: En bedring av kornøkonomien må ikke veltes over på husdyrproduksjonene som økte fôrkostnader

86 Hovedprioriteringer STORFE: - Nytt tilskudd storfeslakt 270 mill Sau/lam: Etablere nasjonal og flerårig strategi for produksjon Tilskudd: - Øke produksjonsinsentivene (Storfe og Sau/lam) Styrke innfraktordningen slaktedyr Øke målpris lam med kr 2,50 (65 millioner kr) ikke rom for økning gris og egg Lam (og sau) og egg inn i volumbasert markedsordning Bedring av kornøkonomien må ikke påføre husdyrproduksjonene økte kostnader