Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Transkript

1 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars

2 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter

3 Hvorfor markedsordninger? Lav priselastisitet Biologisk produksjon Sesongvariasjoner Mange små produsenter og begrenset marked forutsetter felles virkemidler Matvareproduksjon er stedbunden

4 Gjennomføring av markedsbalansering Prognoser Produksjonsplanlegging - produksjonsregulering Innmelding - markedsoversikt Prisfastsetting Logistikk Lagring - lageruttak Markedstiltak Eksport - import

5 Den Norske modellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle Norges Bondelag og Norsk Bondeog Småbrukarlag forhandler med Staten. Målpriser Tilskudd Regelverk Samvirkeorganisasjonene har ansvar for. - Prisuttak i markedet - Markedsregulering mottaksplikt og leveringsplikt balansering og regulering 5

6 Landbrukssamvirket ivaretar markedsregulering for bønder og samfunnet Landbrukssamvirkets rolle er oppdragsbasert operatør Reguleringen foregår innenfor rammer definert av Stortinget, kontrollert av SLF og departementet. Vedtak fattes av omsetningsrådet og finansieringa tar næringa sjøl gjennom omsetningsavgift.

7 Dagens markedsordninger med og uten målpris Dagens markedsordning Forslag ny løsning - volummodell Målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Ikke målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (ikke volumbegrensing) Eksportavlastning løpende (WTO-kvote) A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Målpris i Jordbruksavtalen Viktige beslutninger i Omsetningsrådet Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruksavtalen Flere viktige beslutninger i Omsetningsrådet

8 Den store forskjellen er kyllingmodellen Forslag ny løsning - volummodell Ikke målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett A) Produksjonsregulering B) Markedsregulering Avikle markedsregulering (Kylling) Ikke målpris Importvern/ øvre prisgrense - A) - B) - Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruksavtalen Flere viktige beslutninger i Omsetningsrådet HELT NY LANDBRUKSPOLITIKK

9 Prisutjevningsordningens virkeområde TINE Råvare Stedsfrakt; utjevning av transport til noteringspunktet TINE Råvare På meieriet Foredling hos industriaktørene og distribusjon av konsummelk i Nord Norge, samt skolemelk Prisutjevningen v/ K F Lid, TINE Råvare 9

10 Prisutjevningsordningen Utgift for industriaktør Inntekt for PU Konsummelk Fersk ost Fløte Myse Kjernemelk Adm. av ordningen i SLF Betaler til ordningen LMD SLF Mottar penger fra ordningen Inntekt for TINE Råvare Utgift for PU Stedsfraktdekning Inntransport til noteringspunkt Inntekt for industriaktør Utgift for PU Hvitost industri Tørrmelk industri Melk industri Reguleringsprodukter Merkevareeksport Diverse særtilskudd spesiell kapitalgodtgjørelse Q-m distribusjon Q-m produktgrupper hvor TINE ansees dominerende Kompensasjon for mulige rettssaker frem til Distribusjon konsummelk til Nord-Norge skolemelk Prisutjevningen v/ K F Lid, TINE Råvare KFL 10

11

12 Markedsregulerings tiltaket gris Salg av gris fra reg. med tilbake kjøp av skinke og sortering Målsetning Redusere eksportkvantumet, ca tonn Øke tilgangen på norsk ribbe med tonn Redusere reguleringskostnaden med ca 30% av lagret på tonn hel gris Selger 2000 tonn hel gris og kjøper tilbake 1000 tonn skinke og sortering 50% Nortura, og 50% Fatland etter forslag KLF. Prisen er låst for gris, skinke og svin 23% Uttak innen uke 50 og tilbakelevering innen årsskiftet Prognose 2012 sep 11

13 Import av SAKU kjøtt øker - og presser prisnivået kraftig Storfekjøtt kvoten på 3500 tonn i 2010 er allerede tatt inn. Tilsvarer ca 5000 tonn helt slakt Hele kvantum går inn til den private kjøttindustrien ingen innrømmer at den blir brukt Tilsvarer om lag 15-20% av det totale råvareforbruket av storfe hos den private kjøttindustrien Ser nå også en kraftig vekst innen lammekjøtt Finnes ikke noe øvre tak på volum 13

14 Prisdannelsen for egg og kjøtt Målpris / Planlagt gjennomsnittlig engrospris Avregningspris Engrospris Råvarekost skåret vare Utpris ferdigvare Innpris butikk Forbrukerpris Kr Slakting, inntransport, avgifter mv (nettonoteringen) Skjæring Foredling Lager, logistikk distribusjon etc Butikkavanse og mva

15 Tapt DB i mill kr Lavere slaktevolum - gir lavere lønnsomhet 0,0-1,0 Antall sau/lam ,0-3,0-4,0-5,0-6,0-7,0-8,0-9,

16

17 Mange definisjoner på samvirke: Ett kooperativt företak är en juridisk, praktisk åtgärd, varigjenom en grupp av självutpekade, egoistiska kapitalister försöker förbättra sin egen ekonomiska stälning i et konkurrensutsatt samhälle (Babcock 1935).

18 Eller: De maktesløses makt

19 Sterke krefter utfordrer oss 19

20

21 Utvikling i målpris/ gjennomsnittlig planlagt engrospris kr/kg Okse** Lam Gris Egg Kylling Målpriser fom tra

22 des.07 jan.08 feb.08 mar.08 apr.08 mai.08 jun.08 jul.08 aug.08 sep.08 okt.08 nov.08 des.08 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 sep.09 okt.09 nov.09 des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 mai.10 jun.10 jul.10 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 Indeks 1998 = 100 Forbrukerpriser 180 kjøtt og egg Storfe - biffer Svin Fjørfe Egg Lam Kjøttdeig etc Datakilde: NILF

23 5. DAGLIGVARE: STRUKTUR & KJENNETEGN BLOKKDANNELSE & PARTNERSKAP I DAGLIGVARE Merkevare fokus EMV fokus Strategisk partnerskap Vertikal integrasjon Hovedleverandør rødt kjøtt: Hovedleverandør hvitt kjøtt: 23

24 Sterke krefter utfordrer oss - Med full vertikal integrering Hvem av disse gutta tar ansvaret for distriktsjordbruket? 24

25 Bare samvirke har interesse av å holde en høyest mulig utbetalingspris. Bare samvirket i kraft av sin størrelse har autorietet til å løfte prisene i sluttmarkedet Primærprodusent (bonde) Matindustri Kjeder

26 Kr/kg Bonden må eie merkevaren og sikre seg sin andel av verdiskapningen gjennom å være eier i slakteri- og foredlingsleddet Hvordan skaper Nortura verdier for bonden? - og kan samvirke gjøre dette bedre enn andre selskapsformer? Et marked i balanse, og høyest mulig pris til bonde Målpris og omsetningsavgift Gris Kostnadseffektiv drift Landbruk over hele landet 3,00 2,00 1, ,00-2,00-3,00-4,00-5, * Avvik målpris -0,20-0,07-1,50-0,32-1,86-1,72 0,07-0,06-0,88-1,35-1,59-0,15-0,09-0,63-0,10 Oms. avg 0,79 0,64 1,30 1,26 1,91 1,80 1,30 0,73 0,57 0,94 2,14 2,28 1,45 0,30 0,59 0,90 Sum avvik -0,99-0,71-2,80-1,58-3,77-3,52-1,23-0,73-0,51-1,82-3,49-3,87-1,60-0,39-1,22-1,00 Råd om hvordan drive lønnsomt på garden En ekstra stemme for bonden i samfunnet Sterke merkevarer

27 En melding med gode ambisjoner Økt matproduksjon og aktivt landbruk i hele landet Viktig å legge til grunn utnyttelse av norske ressurser Videreføring av den norske modellen Landbrukssamvirket vil fortsatt ivareta sin samfunnsoppgave som markedsaktør og markedsregulator

28 Trender Arealer i bruk reduseres Kornproduksjon reduseres Grasbaserte husdyrproduksjoner stabile eller synkende Andelen av produksjon basert på norske forressurser er synkende Andelen norskprodusert frukt og grønt er synkende Redusert volum øker enhetskostnadene i industrien

29 Er det mulig å nå ambisjonene? Tre avgjørende forutsetninger: Markedsordninger Grunnlaget for et aktivt landbruk i hele landet Økonomi Utvikling forutsetter sunn økonomi i alle ledd i verdikjeden Marked Importvern En livskraftig industri basert på norske råvarer

30 Norske varer møter sterk konkurranse i markedet Importen av jordbruksprodukter er sterkt økende Tollkvoter; EU og WTO Økning av bearbeidede produkter med lavere beskyttelse Generelt for lave tollsatser i forhold til norsk prisnivå, valutakurs osv Sterk kjedemakt, økt bruk av EMV og økt bearbeidingsgrad er sterke drivere for økt import når grensevernet er utilstrekkelig Import tar volum og begrenser prisuttak Det er nødvendig å sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk

31 2. Om lag 70% av inntektene i norsk jordbruk kjem frå markedet

32 4. Jordbruksavtalens andel av Statbudsjettet har gått kraftig tilbake sidan år 2000: I 2000 utgjorde Jordbruksavtalen 10,9 Mia kr, som var ein andel på 2,34 % av Statsbudsjett Fastland (466 Mia kr) I 2011 utgjorde Jordbruksavtalen 13,3 Mia kr, som var ein andel på 1,42% av Statsbudsjett Fastland (935 Mia kr) Berre sidan 2000 har Jordbruksavtalens andel av Statsbudsjettet gått ned med ca 40%! Realverdien av Jordbruksavtalen har gått ned med 4,5 Mia kr sidan 2000! Kraftig vekst i målprisane har til ein viss grad kompensert for dette, men nå er handlingsrommet snart brukt opp

33 Næringsstøtte Statlig, budsjettmessig næringsstøtte fordelt etter næring. Mrd kroner Kilde: Finansdepartementet

34 Handlingsrommet for prisutvikling avhengig av: Kjøpekraftsutvikling (ca 11% av forbruksutgiftene til mat) Markedsbalanse (me må eta alt sjølv) Gjennomslagskraft for prisar i sluttmarkedet (maktkamp) Grensehandel (prisskilnad er hovuddrivaren) Importvernet (Kr-toll versus %-toll, Tollfrie kvotar, RÅK) Gjeldande tak for AMS-støtte (nye dyreslag utan målpris?)

35 Takk for oppmerksomheten

36 Importvernet for storfe Prisen på storfebiff har nådd tolltaket med Kr-toll Sorteringene (kjøttdeig) har nådd taket med %-toll Produkt Norsk Importert Importert Kr-toll %-toll Indrefilet kr 238,- kr 215,- kr 440,- Ytrefilet kr 200,- kr 180,- kr 300,- Mørbrad kr 154,- kr 155,- kr 197,- Entrecôte kr 148,- kr 155,- kr 197,- Flatbiff kr 120,- kr 140,- kr 135,- Sortering 14% kr 64,- kr 124,- kr 69,- Sortering 14% i 2005 (1,75 USD importpris) kr 37,

37 1000 tonn 110 Produksjon og salg av storfekjøtt med anslag for Salg Produksjon Trend salg Trend produksjon * 14* 16* 18* 20* 22* 24*

38 «Her må noget gjøres» Halvor J. Berg, Stortingsmann (H) Varig og økende underskudd på norsk storfekjøtt Prognose 2012 : 85% markedsdekning norsk kjøtt Antall melkeku går ned Antall ammeku øker ikke tilsvarende For dårlig økonomi i ammeku/kjøttproduksjon På tross av stor prisvekst siste 5 år På tross av økte tilskudd og endra regler siste 5 år Denne utviklingen kan bare snus ved Brei og tung satsing på grovfôrbasert husdyrhold Økte, målretta tilskudd Økte priser, men importvernet begrenser prisutvikling

39 Økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold Både markeds- og ressursgrunnlag for økt verdiskaping basert på grovfôr og beite! Nortura foreslår et program for økt kjøttproduksjon fra grovforbasert husdyrhold : Flerårig nasjonalt program Tiltak for bedre produksjonsøkonomi Rimelige driftsbygninger og rasjonelle driftsmetoder Økt og bedre grovfôrproduksjon og beitebruk Tilpassing og utvikling av dyrematerialet Tilpassing til klima- og miljøutfordringer

40 Forslag for Jordbruksavtalen 2012 under vurdering: Nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet (kl O og bedre) : Kr 1500 per slakt i alt 250 mill kr Deltakere i samdrifter må kunne drive kjøttproduksjon på NRF-dyr på eget bruk uten å miste dyretillegget Maksimumsgrenser for antall dyr og for dyretillegg per foretak må løftes betydelig Styrking av beitetilskuddene

41 Landbrukssamvirket ivaretar markedsregulering for bønder og samfunnet Sikrer alle bønder i hele landet avsetning og pris for sine produkter innenfor avtalt ramme (jordbruksavtalen) Sikrer forbrukere og industri i hele landet stabil tilgang på norske jordbruksprodukter Med økende konkurranse øker betydningen av at det er samsvar mellom forpliktelser og virkemidler for markedsregulator

42 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før ordningen en dag skulle forsvinne Leder Brønnøysunds Avis 27/