Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011

Transkript

1 1

2 2

3 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER Markedsordningen for kjøtt fra storfe vedtak og rammeverk Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Jordbrukets råvareproduksjon Industrien Prisdannelse og prisrom storfekjøtt Markedsutvikling og prognose PRISFASTSETTING FOR PRISPERIODEN 1. JULI 31. DESEMBER FORSLAG TIL STYREVEDTAK I NORTURA SA 26. MAI MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT OVERORDNEDE RAMMER ST.PRP. NR 75 ( ) OM JORDBRUKSOPPGJØRET SENTRALE FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER NORTURAS ANSVAR OG OPPGAVER SOM MARKEDSREGULATOR Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning Mottaksplikt Priser Importutløsning og tolladministrasjon Markedsregulering Produksjonsregulering Etterspørselsstimulering RUTINER FOR SAMHANDLING MED FAGLAGENE I JORDBRUKET MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I NASJONALØKONOMIEN BNP Lønn, realinntekt og konsum Renteutvikling Sysselsetting og arbeidsledighet Valutakursutvikling Internasjonal økonomi HOVEDTREKK NASJONALT FORBRUK OG PRISER Befolkning Forbruksutvikling PRISUTVIKLING Utviklingen i matvarepriser Prisutvikling ulike kjøttvarer IMPORT OG GRENSEHANDEL Importstatistikk storfe Grensehandel Prisnivåindekser i andre land FORBRUKERTRENDER Kjøttforbruk per innbygger Volumutvikling på varegruppenivå Handelens egne merkevarer (EMV) og industriens merkevarer Hovedtrender innen spisevaner Nye kostholdsråd POLITISKE RAMMEVILKÅR Landbrukspolitikken INTERNASJONALE RAMMEVILKÅR - HANDELSPOLITIKK WTO EU/EØS SACU- land og Minst Utvikla Land (MUL) Oversikt importkvoter OPPSUMMERING OG VURDERING: MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR

4 4. JORDBRUKETS RÅVAREPRODUKSJON PRODUKSJON, STRUKTURUTVIKLING OG PRODUKSJONSKAPASITET Antall foretak og strukturutvikling Produsert mengde Melkekvoter og sammenhengen med storfekjøttproduksjon Vurdering av produksjonskapasitet for storfekjøtt framover INNTEKTS- OG KOSTNADSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Jordbruksavtalen Referansebrukene Inntektsutvikling over år Inntektssammensetning Produksjonsinntekter Utvikling i ikke-varige kostnader Kapital og realrentekostnader Bruttoinvesteringer PRODUKTIVITET OPPSUMMERING OG VURDERING: JORDBRUKETS RÅVAREPRODUKSJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK I INDUSTRIEN SYSSELSETTING PRODUKSJONSVERDI BRUTTOINVESTERINGER VERDISKAPING ARBEIDSKRAFTPRODUKTIVITET DRIFTSRESULTAT OPPSUMMERING OG VURDERING: UTVIKLING I INDUSTRIEN PRISDANNELSEN FOR KJØTT - STORFEKJØTT ENGROSPRIS AVREGNINGSPRIS SKJÆRING I ULIKE DELER MED ULIK VERDI PRISUTVIKLING ENKELTVARER IMPORTVERNET FOR STORFEKJØTT PRODUKSJONS- OG MARKEDSUTVIKLING FOR STORFE INTERNASJONALT OPPSUMMERING OG VURDERING PRISDANNELSE OG PRISROM STORFEKJØTT PRODUKSJONS- OG FORBRUKSUTVIKLING, RAPPORTERT UTVIKLING OG PROGNOSE FOR PRISPERIODEN MARKED OG PRISER I Kjøtt- og eggmarkedet i Prognose STORFE Storfe Storfe Målpris/ engrospris, oppnådd pris og omsetningsavgift for storfe GRIS Gris Gris Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris SAU/LAM Sau og lam i Sau og lam i Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam EGG Egg Egg Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg KYLLING Kylling Kylling

5 Oppnådd pris og omsetningsavgift for kylling KALKUN Oppnådd pris og omsetningsavgift for kalkun FASTSETTING AV GJENNOMSNITTLIG ENGROSPRIS FOR PRISPERIODEN PRISVURDERING UNG OKSE FORSLAG TIL STYREVEDTAK I NORTURA SA 26. MAI OFFENTLIGGJØRING AV VEDTAK VEDLEGG: RAMMEFORSKRIFTEN OM MARKEDSREGULERING FOR JORDBRUKSRÅVARER (LMD) FAT-FORSKRIFTEN OM ADMINISTRATIVE TOLLNEDSETTELSER FOR LANDBRUKSVARER (LMD). 81 FORSKRIFT OM MARKEDSREGULERING (OMSETNINGSRÅDET) RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRINGEN AV MARKEDSREGULERINGEN AV KJØTT AV STORFE (OMS.RÅDET) RETNINGSLINJER OM INFORMASJONSFLYT I KJØTTSEKTOREN (OMSETNINGSRÅDET)

6 1 Innledning, oppsummeringer og prisfastsetting 1.1 Grunnlagsdokumentet innhold og bakgrunn Markedsordningen for storfekjøtt ble vedtatt i Stortinget den 19. juni 2009, som en del av Stortingets behandling av St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret I den nye markedsordningen skal Nortura som markedsregulator fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris på representantvaren for kommende prisperiode. Datoen for fastsetting og kunngjøring av planlagt gjennomsnittlig engrospris skal være innen 30. mai og 30. november hvert år. Som et grunnlag for den interne og eksterne prosessen fram mot beslutning, skal det utarbeides et Grunnlagsdokument. Grunnlagsdokumentets hovedfunksjon er å dokumentere og vurdere alle relevante forhold før Nortura fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris. Det vil være viktig å peke på faktorer som har karakter av å være ekstraordinære eller kan virke undergravende. Andre dyreslag mv. skal trekkes inn i dokumentasjonen når det er nyttig for en samlet vurdering. Dokumentet skal inneholde relevant dokumentasjon om: Rammeverk og regler for markedsordningen Nasjonale utviklingstrekk og rammevilkår Etterspørselssiden, utvikling i kjøpekraft, forbruk og forbruksmønster Tilførselssiden, status og utvikling i råvareproduksjonen på kort og mellomlang sikt, produksjonskapasitet og produksjonens økonomiske bærekraft Industrileddet, status og utviklingstrekk Prisforhold for storfekjøtt Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for prisperioden Dette Grunnlagsdokumentet omtaler forhold som er relevante for fastsetting av engrosprisen på kjøtt fra storfe for prisperioden 1. juli desember Etter at de fastsatte prisene har blitt kunngjort, vil Grunnlagsdokumentet være offentlig tilgjengelig. 6

7 1.2 Hovedtrekk i dokumentasjon og vurderinger Markedsordningen for kjøtt fra storfe vedtak og rammeverk Stortinget gjorde den 19. juni 2009 et enstemmig vedtak om å etablere en ny markedsordning for kjøtt fra storfe. I etterkant er aktuelle bestemmelser i forskrifter og retningslinjer blitt fastsatt. Rammeverk og regler for markedsordningen er nærmere omtalt i kap. 2. Markedsordningen skal bidra til at det norske markedet tilbys riktige mengder av storfekjøtt til rett tid og med rett kvalitet. Prisfastsettingen vil være det viktigste verktøyet for å lykkes med denne oppgaven. Engrosprisen skal settes slik at det både på kort sikt (først kommende prisperioder) og mellomlang sikt (2 3 år) gir grunnlag for en optimal markedsdekning, der både tilførsler fra innenlands produksjon og vedtatt tollfri import hensyntas. Innenfor de rammer som dette til enhver tid vil sette for prisfastsettingen, skal prisen settes slik at markedsinntektene sammen med offentlige virkemidler og generelle rammevilkår bidrar til økonomisk bærekraft i hele varekjeden fram til engrosprispunktet. Nortura skal som markedsregulator forvalte denne oppgaven på en transparent og konkurransenøytral måte. Nortura har fått i oppgave å fastsette den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen for storfekjøtt for prisperioden. Med utgangspunkt i den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen skal Nortura utarbeide en planlagt prisløype med ukepriser på representantvaren. Prisløypen skal utformes slik at den planlagte engrosprisen oppnås som gjennomsnitt for prisperioden. Den ukebaserte engrosprisen skal som gjennomsnitt for alle kvaliteter være transaksjonsprisen på transaksjonstidspunket både til eksterne industrikunder og ved leveranse til intern videreforedling. Den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen vil dermed danne grunnlaget for prisingen av foredlede produkter til sluttmarkedet. Videre tilsier en konsistent prisfastsetting at den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen blir grunnlaget for avregningsprisen til råvareprodusent, etter fradrag for industrileddets kostnader og marginkrav Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Arbeidsledigheten er lav, og den økonomiske veksten er på vei opp. Lønnsvekst på 3-4 prosent sammen med lav prisvekst gir økt realinntekt og forventinger om økt privat konsum. Det er forventet en moderat renteøkning i prisperioden, men ikke på et nivå som tilsier store utslag i husholdningenes forbruksvalg. Det er ikke registrert direkte utslag i forbruket som følge av Helsedirektoratets omstridte råd om å begrense inntaket av rødt kjøtt. Kostholdsrådene kan likevel bidra til mer usikkerhet om forbruksutviklingen for disse kjøttslagene. Den nye Artikkel 19-avtalen åpnet for en tollfri kvote på 900 tonn ferskt storfekjøtt. Avtalen er nå godkjent av Stortinget, men gjennomføring vil neppe starte før 1. oktober Sammen med importen fra SACU vil denne utgjøre en sikker, årlig tilførsel av storfekjøtt. Vurdering: De makroøkonomiske forhold og forbrukertrendene tilsier at det ligger til rette for en moderat økning av engrosprisen for storfekjøtt. Importvernet for biffer og fileter er fremdeles sårbart, men det har vært en viss prisstigning på storfekjøtt på verdensmarkedet. 7

8 1.2.3 Jordbrukets råvareproduksjon Landbruket kan i hele etterkrigstida vise til en utvikling med økning i den totale produksjonen, samtidig som antall landbruksforetak og antall årsverk i landbruket har gått ned. Produktivitetsveksten i næringa har vært betydelig. Effektivisering og produktivitetsvekst er sammen med prisvekst de viktigste metodene næringen benytter seg av for å oppnå lønnsomhet i produksjonen. Effektivisering vil være aktuelt både for de varige og de ikke-varige utgiftene i produksjonen. I Norge vil en likevel måtte forholde seg til at de naturgitte forholdene langt fra er optimale for å hente ut alle skalafordeler. Dette vil særlig være tilfelle i de grovforbaserte produksjonene, der tilgjengelige arealer i akseptabel avstand vil sette grenser for strukturutviklingen. I tillegg vil viktige politiske mål både i forhold til distriktsbosetting og produksjon av fellesgoder gi bidrag til styring av strukturutviklingen. På grunn av økende avdrått i melkeproduksjonen har antall melkekyr gått ned i den siste tiårsperioden. Dette er bare delvis kompensert med et økende antall ammekyr. Resultatet har blitt reduksjon i storfekjøttproduksjonen og underdekning i markedet. Jordbruksavtalen 2011 har en ramme på millioner kr. Dette gir grunnlag for en inntekstvekst på ca 10%, eller om lag kr per årsverk i 2012, dersom alle forutsetninger slår til. Avtalen er særlig rettet inn på å styrke husdyrholdet i distrikta og kornproduksjonen. Selv med en klar satsing på det grasbaserte husdyrholdet i de siste jordbruksoppgjørene, kommer referansebruket med storfeslakt/ammeku relativt dårlig ut i vederlag til arbeid og kapital sammenliknet med de fleste andre referansebrukene. For kombinasjonsbrukene med mjølk og storfekjøttproduksjon ser situasjonen noe bedre ut. Vurdering: I de siste årenes jordbruksoppgjør har de grovfôrbaserte produksjonene blitt prioritert. Fallende tilførsler over tid tilsier likevel ytterligere behov for inntektsøkning hos kjøttprodusenten. Isolert sett tilsier dette økt engrospris for storfekjøtt Industrien Resultatene i kjøttindustrien er urovekkende lave og har en svak utvikling, sammenlignet med annen industri. Industrien er i sterk omstilling og det gjennomføres krevende struktur- og bemanningsprosesser blant flere av de største aktørene i bransjen. For å sikre kjøttindustrien økonomisk bærekraft og muligheter for å gjennomføre nødvendige investeringer, må det i prisfastsettingen de kommende årene fokuseres sterkere på resultatmarginer og avkastningskrav. Vurdering: Behovet for økte marginer i kjøttindustrien må vektlegges ved fastsettingen av engrosprisen for storfekjøtt Prisdannelse og prisrom storfekjøtt De siste årene har det vært en relativt sterk prisvekst for biffer og fileter, men denne møter nå motstand som følge av at det ikke lenger er effektivt importertvern mot varer med GSP-toll. Etter som mer enn 60 prosent av verdien av et storfeslakt er knyttet til kjøttdeig og bearbeidede produkter, er det kjøttdeig som bærer prisen for storfe. Forbrukerprisen på kjøttdeig har hatt en særdeles svak utvikling. Samlet skaper dette store utfordringer for prisuttaket for storfekjøtt i tida framover. Vurdering: Prisene på storfekjøtt internasjonalt har vist stigning det siste året, men prisrommet for norsk 8

9 storfekjøtt er fremdeles begrenset av at biffer og fileter har et svakt tollvern. Kjøttdeigprisene har hatt en svak utvikling. Prisrommet for storfekjøtt gir bare mulighet for en forsiktig prisoppgang Markedsutvikling og prognose Tilførslene av storfe forventes å gå ned med 1,2 % i 2011, og volumet prognoseres til tonn. Bestanden av mjølkeku prognoseres å gå ned med ca dyr, og for ammeku prognoseres det en økning på Dette betyr at mordyrtallet i storfekjøttproduksjonen vil gå videre nedover i Det prognoseres en import på tonn i Nytt av året er tollfri EU-kvote på 900 tonn, som følge av reforhandlingene av Artikkel 19-avtalen med EU. Det forventes at denne ikke blir satt i verk før i oktober 2011 og ¼ av kvoten er lagt inn i Dette utgjør 225 tonn. Videre prognoseres det en import fra SACU på tonn kjøtt med bein, samt hele WTO-kvoten på tonn. Prognosen viser at engrossalget i 2011 vil bli på tonn. Dette er en økning på 1,0 % i forhold til Prognosert markedsbalanse (ved uendret engrospris) viser dermed et underskudd på tonn for Ved inngangen til året var det om lag 950 tonn med storfe på reguleringslager, og dette har dekket det meste av underskuddet gjennom vinteren. Det er behov for suppleringsimport gjennom administrerte tollnedsettelser, og foreløpig er det åpnet for lavere tollsatser i perioden 13. mars til og med 22. mai. Vurdering: Ved prisfastsettingen for kommende prisperiode tilsier markedsprognosen at det er rom for en begrenset heving av planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe. 1.3 Prisfastsetting for prisperioden 1. juli 31. desember 2011 Alle relevante forhold før en prisfastsetting er vurdert i de respektive deler av Grunnlagsdokumentet. Ved fastsetting av engrosprisen på storfekjøtt skal Nortura som markedsregulator legge stor vekt på prognosene for markedsbalansen for helt slakt. Denne gir isolert sett rom for økt engrospris. Det samme gjør de makroøkonomiske utsiktene samt behovet for økte inntekter i storfekjøttproduksjonen. I vurderingene må også avsetningssituasjonen og prisbildet for stykningsdeler, sorteringer og ferdigvarer vurderes. Det vil være svært krevende å øke prisene på biffer og fileter på grunn av faren for at disse taper i konkurransen med importerte varer med full GSP-toll. Videre er det fortsatt reguleringslager for sorteringer og et svært krevende prisbilde for kjøttdeig. Dette tilsier varsomhet med økningen av engrosprisen. I inneværende prisperiode er planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfekjøtt på kr 48,70 per kg for representantvaren for storfe (ung okse, alle klasser R og O unntatt R+ (fettgr. 2-, 2 og 2+). Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at planlagt gjennomsnittlig engrospris økes med 0,60 kr per kg i 2. halvår Hvis det oppstår ubalanse i markedet som skyldes eventuelle forbruksendringer eller andre forhold som ikke kan forutses nå, har Nortura muligheter til å vurdere prissettingen og prisløypa ved markedsprognosen i september. Forslag til Styrevedtak i Nortura SA 26. mai 2011 Nortura fastsetter den planlagte gjennomsnittlige engrospris for representantvaren ung okse i 2. halvår 2011 til kroner 49,30 per kg. Dette er en økning på kr 0,60 i forhold til gjeldende planlagt gjennomsnittlig engrospris. 9

10 2 Markedsordningen for storfekjøtt rammer og regelverk Dette Grunnlagsdokumentet er det femte etter at ny markedsordning for storfekjøtt ble iverksatt fra 1. juli Markedsordningen for storfekjøtt overordnede rammer Det har i flere år vært kjent at Norge i økende grad ville stå overfor utfordringer knyttet til rammen for Gul støtte i gjeldende WTO-avtale. I jordbruksforhandlingene 2008 ble denne problemstillingen adressert, og det ble enighet om å nedsette ei bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede mulige endringer i markedsordningene for kjøtt og egg. Arbeidsgruppa la fram sin rapport 18. februar Gruppa konkluderte med å anbefale overgang fra prisbasert markedsregulering med målpris til en volumbasert modell uten målpris. 1 Arbeidsgruppas anbefalinger ble fulgt opp i jordbruksforhandlingene I protokollen fra jordbruksforhandlingene 2009 slås det fast at Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering av storfe, svin, sau/lam og egg. Videre heter det at I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Jordbruksoppgjøret 2009 ble behandlet i Stortinget 19. juni. En samlet Næringskomite uttaler følgende i Innst. S. nr 375 ( ) 3 : Komiteen er kjend med at det har vore naudsynt å gjennomføre endringar i marknadsordningane frå 1. juli 2009 for at Noreg skal kunne overhalde sine forpliktelser iht. WTO-avtala. I fjorårets jordbruksoppgjer vart partane samde om å setje ned ei arbeidsgruppe som skulle kome med forslag til korleis dette kunne gjerast. Komiteen syner til at partane i årets jordbruksoppgjer er samde om at den såkalla "volummodellen" skal veljast som framtidig modell for marknadsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. Komiteen har vidare merka seg at det under forhandlingane vart avklart at storfekjøt er det produktet som i fyrste omgang skal overførast til volummodellen, og at målprisen på storfe vil bli avvikla frå 1. juli Komiteen ser dette som eit framtidsretta og viktig grep, som ein samla komité stiller seg bak. Komiteen har òg tru på at ei slik ordning er robust nok til å kunne vidareførast under ei eventuell ny WTO-avtale, noko som er svært viktig av omsyn til stabilitet og påreknelegheit for bonden. 2.2 St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret 2009 Stortinget ga ved sin behandling enstemmig tilslutning til forslaget om ny markedsordning, slik den er presentert i St. prp. nr 75 ( ). I proposisjonen gjør Landbruks-departementet greie for elementene i den nye markedsordninga: 1 Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt Jordbruksoppgjøret 2009 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai Innst. S.nr 375 ( ) 10

11 Reform av markedsordningene 4 Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Landbruks- og Matdepartementet viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte volummodellen som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg. I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsordningene skal videreføres og at samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetnings-mulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører. Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volum-basert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen. I første omgang overføres storfekjøtt til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet, også med halvårseffekt for notifiseringen for Valget er basert på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus, der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen som endrer markedsbalansen på kort sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus er potensialet for markedsforstyrrelser langt større, på grunn av at det kan være store svingninger på produksjonssiden. En av hovedfunksjonene til markedsreguleringen er å redusere svingningene i markedet. Partene vil vurdere overflytting av svin, sau/lam og egg til volummodellen, dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen i WTO. Øvre prisgrenseprosent for avtaleåret 2009/2010 settes til 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i inneværende avtaleår. For senere år fastsetter avtalepartene øvre prisgrense med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i foregående 12 måneders periode. Ved fastsetting av denne prosenten er partene enige om å ta hensyn til at midlertidig overproduksjon kan ha presset innenlandsk prisnivå. Markedsregulator Nortura skal, med grunnlag i informasjonsplikten, varsle planlagt gjennomsnittlig engrospris for minst 6 måneder. Den varslede engrosprisen skal være bindende oppover. SLF har ansvar for å følge opp regelverket på området, og kan iverksette import med administrative tollnedsettelser om bestemmelsene vedrørende øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype. 4 St.prp. nr 75 ( ) side

12 Innenfor volummodellen skal det etter vedtak i Omsetningsrådet, fortsatt være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. Reguleringslagring kan fortsatt gjennomføres, men begrenset til et forhåndsfastsatt volum fastsatt med grunnlag i normale sesongvariasjoner. Omsetningsrådet har ansvaret for å fastsette de aktuelle årlige kvanta. Reguleringseksport kan bare unntaksvis benyttes. Dersom det i alvorlige markedssituasjoner åpnes for reguleringseksport, må markedsregulator også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert. Andelen skal tilsvare de uavhengige aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder. Overgang for storfe og videre prosess I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli Hvilken sektor som overføres til volummodellen ble avklart under forhandlingene. Av praktiske hensyn ble derfor målprisendringene behandlet på vanlig måte i rammesammenheng, med grunnlag i jordbrukets krav og innspill om mulig prisøkning. Målprisen for storfe avvikles fra 1. juli Dersom det hadde vært avklart før forhandlingene, ville tilsvarende prognose om prisutviklingen for storfe ligget utenfor rammen både i krav og tilbud. Endringene i markedsordningene som beskrevet ovenfor krever endringer i Landbruks- og matdepartementets regelverk på området. Departementet har derfor sendt på høring forslag til endringer i forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetnings-rådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) og forskrift 22. desember 2005 nr om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften). Forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2009, samtidig med at målprisen for storfekjøtt avvikles. I høringsdokumentene er det tatt forbehold om at Stortinget gjennom behandlingen av jordbruksoppgjøret gir sin tilslutning til de endringer i markedsordningene som avtalepartene har blitt enige om. 2.3 Sentrale forskrifter og retningslinjer Rammeverket for den nye markedsordningen er nøye nedfelt i offentlige forskrifter og retningslinjer, som har blitt fastsatt etter Stortingets vedtak. De viktigste er: 1. FOR nr 919: Forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (Rammeforskriften, fastsatt av LMD, og sist endra 30. juni 2009.) 2. FOR nr 1723: Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften, fastsatt av LMD og sist endra 30. juni 2009.) 3. FOR nr 1136: Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 23. juni 2009.) 4. Retningslinjer for gjennomføringen av markedsreguleringen av kjøtt av storfe (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 23. juni 2009.) 5. Retningslinjer om informasjonsflyt i kjøttsektoren (Fastsatt av Omsetningsrådet og sist endra 21. september 2009.) 12

13 Sentrale deler av dokumentene, er gjengitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet. For fullstendig utgaver, se og Norturas ansvar og oppgaver som markedsregulator Markedsregulators ansvar og oppgaver er beskrevet i forskrifter og retningslinjer, referert i vedlegg. Som produsenteid samvirke vil Nortura i gjennomføringen av markedsreguleringen medvirke til best mulige og langsiktige inntektsmuligheter for kjøtt- og eggprodusentene. Dette vil det bare være mulig å oppnå gjennom et langsiktig balansert marked. Arbeidsgruppa om markedsordningene for kjøtt og egg beskriver den volumbaserte markedsordningen slik: 5 Den nye markedsordningen markedsregulering på volumindikator har ingen forhåndsfastsatt målpris som skal oppnås, men en fri prisdannelse opp til øvre prisgrense. Hovedvirkemåten for markedsordningen vil være å balansere markedet ut fra dekningsgrad og forsyningsbalanse (volumindikator) gjennom å bruke pris (max opp mot øvre prisgrense) og noen volumdefinerte tiltak som sesongregulering, unntaksvis eksportregulering,,eventuelt sammen med produksjonsregulering. Suppleringsimporten foretas til enhver tid gjeldende forhåndsfastlagt prisløype. Den nye markedsordningen innebærer at administrerte priser på storfekjøtt avvikles. Norturas ansvar og oppgaver i markedsordningen for storfekjøtt skiller seg derfor på sentrale områder seg fra ansvar og oppgaver i markedsordninger med administrerte priser (målpriser) Norturas plikter og rettigheter i ny markedsordning 1. Mottaksplikt fra alle produsenter 2. Forsyningsplikt av regulert vare til uavhengige aktører 3. Plikt til å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvaren i prisperioden og til å utarbeide planlagt prisløype med ukepriser for samme tidsrom. 4. Informasjonsplikt om den planlagte gjennomsnittlige engrospris for prisperioden, og om den tilhørende planlagte prisløypa i samme tidsrom 5. Informasjonsplikt om aktiviteter Nortura utfører i kraft av reguleringsansvaret. 6. Noterings- og rapporteringsplikt for oppnådd engrospris (noteringspris) 7. Ved reguleringseksport: Mottaksplikt fra uavhengige aktører for varer som kan eksporteres, etter en fordeling som tilsvarer aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder. 8. Plikt til å utarbeide og offentliggjøre 6 prognoser for produksjons- og forbruksutvikling per år. 9. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå tiltak for å regulere produksjonskapasiteten og /eller for å stimulere etterspørselen 10. Plikt til å varsle om behov for, og rett til å foreslå iverksetting av suppleringsimport 11. Rett til å foreslå årlig kvantum for sesonglager Mottaksplikt Med grunnlag i jordbruksforhandlingene 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med følgende mandat: Partene er enige om å foreta en gjennomgang av markedsregulatorrollen, med hovedvekt på innholdet i mottaksplikten. Gjennomgangen skal omfatte alle jordbrukssektorer med markedsregulering. Det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som framlegger rapport til jordbruksoppgjøret Rapport fra Arbeidsgruppe om markedsordningene for kjøtt og egg. Rapport avgitt

14 I sluttrapporten fra Arbeidsgruppa uttaler flertallet 6 : Omsetningsrådet har ansvaret for å følge opp eget regelverk for kjøtt- og eggsektoren, når det gjelder likebehandling av medlemmer og andre leverandører. Etterbetaling knyttet til kapitalen eller verdiskapingen i industridelen av selskapet, utgjør ikke noe problem hva gjelder mottaksplikten. Markedsregulator må fortsatt kunne drive prisdifferensiering for å ha tilstrekkelig evne til å gjennomføre sitt ansvar som markedsregulator. Markedsregulator må framlegge sine prisbetingelser for avtalepartene i forkant av jordbruksforhandlingene. Partene kan deretter eventuelt følge opp aktuelle problemstillinger i forbindelse med selve forhandlingene. Ved Jordbruksforhandlingene i 2011 sluttet avtalepartene seg til dette Priser Prisfastsettingen er det viktigste verktøyet markedsregulator har til rådighet for utøvelse av funksjonen som markedsregulator i den nye markedsordningen. Engrosprisen skal settes slik at det både på kort (kommende prisperiode) og mellomlang sikt (1 3 år) oppnås en optimal markedsdekning. Markedsregulators funksjoner ifht. priser i den nye markedsordningen er følgende: 1. På det grunnlaget som er referert i dette dokumentet, står Nortura fritt i å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris under øvre prisgrense 2. Nortura skal fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for representantvaren for hver prisperiode (6 mnd), og utarbeide planlagt prisløype med ukepriser for samme tidsrom 3. Nortura skal løpende notere og rapportere faktisk oppnådd engrospris (noteringspris) for representantvaren. 4. Dersom Nortura finner at planlagt gjennomsnittlig engrospris i perioden ikke kan oppnås, kan prisen reduseres i forbindelse med utarbeidelse av produksjons- og forbruksprognosene i mars og september. Hvis det foretas slik reduksjon, skal planlagt prisløype justeres tilsvarende. 5. Dersom Nortura finner at planlagt gjennomsnittlig engrospris ikke kan oppnås ved den planlagte prisløypa, kan prisløypa justeres i forbindelse med utarbeidelse av produksjons- og forbruksprognosene i mars og september 6. Norturas informasjonsplikt om priser består i å informere om Norturas planlagte gjennomsnittlige engrosprisnivå kommende halvår for representantvaren. Informasjonsdatoer: 30. mai og 30. november. LMD har i sitt Fastsettelsesbrev om FAT og Rammeforskriften datert 1.juli 2009 slått fast at departementet legger til grunn at dersom fastsettelsesdatoen faller på en lørdag, en søndag eller en annen helligdag, settes fastsettelsesfristen til nærmeste virkedag før 30. mai. (= nærmeste virkedag før den fastsatte informasjonsdatoen) 7. Nortura skal i tillegg utarbeide og offentliggjøre planlagt engrosprisløype 2 ganger per år (innen10. juni og innen10. des) og markedsprognoser 6 ganger per år. 8. Norturas forsyningsplikt til uavhengige aktører skal skje til noteringsprisen på transaksjonstidspunktet. 6 Rapport fra Arbeidsgruppe: Mottaksplikten i markedsreguleringen i jordbruket, avgitt 17. mars

15 2.4.4 Importutløsning og tolladministrasjon Statens landbruksforvaltning har ansvar for å følge opp regelverket om tollvernet. SLF kan iverksette import med administrativ tollnedsettelse, hvis øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype. 7 Nortura skal som markedsregulator vurdere om det foreligger behov for suppleringsimport for en periode, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare (inkl. sesonglager) ut fra planlagt prisløype, og selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Nortura skal i slike tilfelle varsle SLF om importbehovet, og foreslå at tollsatsene midlertidig reduseres. Andre markedsaktører har også en selvstendig mulighet til å foreslå tollreduksjon for en periode. SLF skal konsultere bransjen ved vurdering av dekningsgraden før tollreduksjon iverksettes Markedsregulering Markedsregulering som kan finansieres over omsetningsavgiften, vil i den nye markedsordningen bestå av følgende funksjoner: 1. Sesonglagring Innlegg på sesonglager foretas ved markedsoverskudd, og blir avgrensa til forhåndsfastsatte volum, med grunnlag i sesongvariasjoner. Uttak fra lager vil skje ved underskudd i markedet. Det maksimale årlige kvantum for sesonglagring fastsettes av Omsetningsrådet etter forslag fra Nortura. Nortura foreslo i brev av at det årlige kvantum for storfekjøtt ble fastsatt til 3000 tonn. Omsetningsrådet gjorde den følgende vedtak: Maksimalt årlig kvantum for innlegg av storfekjøtt på reguleringslager fastsettes til tonn. Kvantumsbegrensingen trer i kraft fra og med Eksport Reguleringseksport skal bare unntaksvis benyttes. Dersom Omsetningsrådet i alvorlige markedssituasjoner åpner for reguleringseksport, skal Nortura også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert Produksjonsregulering Produksjonsregulering som finansieres over omsetningsavgiften er et nyttig verktøy for rask og ressurseffektiv regulering av markedsubalanse. I St.prp. nr 75 ( ) Om Jordbruksoppgjøret 2009 slås det fast at Innenfor volummodellen skal det etter vedtak i Omsetningsrådet, fortsatt være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. 9 Dette er nedfelt i Retningslinjer for gjennomføring av markedsregulering for storfekjøtt : 7 St.prp. nr 75 ( ) side Protokoll Oms.rådet fra møte 23.juni St.prp. nr 75 ( ) side

16 Eventuelle andre avsetnings- og produksjonsregulerende tiltak kan gjennomføres etter forhåndsgodkjennelse fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg i det enkelte tilfellet. Produksjonsregulerende tiltak finansiert over omsetningsavgiften vil som hovedregel være av frivillig karakter, og kompensasjonen dimensjoneres etter ordningens innhold og omfanget av den økonomiske belastningen for produsenter som deltar Etterspørselsstimulering Tildeling av midler til opplysningskontorene skjer i tråd med bestemmelsene i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (FOR nr 1136) med tilhørende retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Slike tiltak finansieres med omsetningsavgift, og endringer i markedsordningen for storfekjøtt medfører ingen endringer av dette. 2.5 Rutiner for samhandling med faglagene i jordbruket Markedsregulatorene (Tine, Norske Felleskjøp og Nortura) og faglagene i jordbruket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag) har en avtalebasert arbeidsdeling som medfører behov for et avtalt handlingsmønster i forhold til å utveksle synspunkter og råd omkring markedsordningene mv. Rådet for Pris og Produksjonsregulering har tidligere hatt denne funksjonen, fastlagt i Landbruksrådsavtalen fra Et utvalg med representanter fra markedsregulatorene mfl fikk i 2009 som oppgave å utvikle et nytt, formelt avtalegrunnlag for Rådet for pris- og produksjonsregulering. Utvalget skulle også vurdere andre sider ved samarbeidet mellom faglag og omsetningsorganisasjonene, blant annet med tanke på tilpassing til endrede markedsordninger for kjøtt og egg. Utvalget leverte sin innstilling høsten Den 17. Mars 2010 undertegnet lederne for markedsregulatorene og faglagene avtalen for Rådet for jordbruksavtalespørsmål. Hele avtalen kan leses her: C3%A5det%20for%20jordbruksavtalesp%C3%B8rsm%C3%A5l.pdf Den nye avtalen regulerer ikke samhandlingen mellom faglagene og Nortura i spørsmål knyttet til Markedsordningen for storfekjøtt. Det arbeides videre med en særavtale for dette formålet. 16

17 3 Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Både tilbuds- og etterspørselssida for storfekjøtt påvirkes av den generelle økonomiske og sosiale utviklingen og de politiske rammevilkårene. I dette kapitlet peker vi på noen sentrale områder av utviklingen i nasjonaløkonomien, forbruks- og befolkningsutvikling, utviklingen i BNP, lønns- og kostnadsvekst, realinntekt, konsumpris- og renteutvikling. I tillegg omtales kort noen viktige trender i forbrukermarkedet. 3.1 Status og utviklingstrekk i nasjonaløkonomien Norge klarte seg bedre enn de fleste andre land gjennom finanskrisen og aktiviteten i økonomien er på veg opp. Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Arbeidsledigheten er lav, og den økonomiske veksten er på vei opp BNP Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. BNP per innbygger brukes ofte som et uttrykk for velferdsnivået i et land. Vekstraten i BNP gir et godt bilde av konjunkturutviklingen. Fastlandsøkonomien i Norge var i en nedgangskonjunktur siden årsskiftet 2007/2008. I 2009 falt BNP med 1,5 prosent, mens det for 2010 ble registrert en vekst i BNP på 2,2 prosent. I revidert nasjonalbudsjett er forventet en vekst på 3,2 prosent i Figur 3.1 Utviklingen i BNP , med anslag for Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/11, og Revidert Nasjonalbudsjett Pengepolitisk rapport 1/11, Norges Bank. 17

18 3.1.2 Lønn, realinntekt og konsum Lønn for utført arbeid er den viktigste inntektskilden for de aller fleste i Norge. Lønnsutviklingen har derfor stor betydning for enkeltpersoners og husholdningers inntekt og levekår. Teknisk Beregningsutvalg anslår gjennomsnittlig årslønnsvekst for lønnstakere til 3,75 prosent fra , mot 4,5 prosent året før. 12 TBU anslår overhenget inn i 2011 til 1,9 prosent. Dette er 0,7 prosent høyere enn året før. Figur 3.2 viser lønnsutviklingen for lønnstakere fra , med anslag for årene framover. Figur 3.2 Lønnsutviklingen i årslønnsvekst for perioden med Lønnsutviklingen har siden begynnelsen av 1990-åra vært sterkere enn prisutviklingen i Norge. Vi har derfor hatt reallønnsvekst i hele denne perioden. I 2010 økte husholdningenes disponible realinntekt med 3,6 prosent. Norges Bank anslår at den disponible realinntekta vil øke med 3,6 prosent også i Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, og LO og NHO kom fram til enighet i tarifforhandlingene den 31. mars. Partene kom frem til et lønnstillegg på to kroner, i tillegg gis det en krone til utvalgte overenskomster. Dette innebærer en ramme på 3,65 prosent. Innenfor statlig sektor ble det inngått avtale med en ramme på 3,9 prosent lønnsvekst, mens det i kommunal sektor ble inngått en avtale med ramme på 4,25 prosent lønnsvekst. Figur 3.3 viser den årlige endringen i husholdningenes disponible realinntekt og konsum for perioden , med anslag fram til For 2011 er det forventet en vekst i husholdningenes konsum på 3,5 prosent. 12 Teknisk Beregningsutvalg (TBU) - Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 endelig rapport 13 TBU, og Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/ Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/11. 18

19 Figur 3.3 Årlig endring i husholdningenes disponible realinntekt og konsum , med anslag for Renteutvikling Styringsrenta i Norge er renta på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I rentemøtet den 12. mai 2011 besluttet Hovedstyret i Norges Bank å øke styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 2,25 prosent 16. Norges Bank oppsummerer sine vurderinger med at oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste og at flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler også for at renten bør settes opp. Norges Bank legger videre vekt på at prisstigningen er lav, og at det taler for å holde renten lav. På den andre siden er kapasitetsutnyttingen i økonomien på vei opp. Det er utsikter til at prisstigningen vil tilta i løpet av det neste året. Norges Bank peker videre på at analysene de la fram i mars tilsa at styringsrenten gradvis skulle heves mot et mer normalt nivå. Utviklingen siden da har vært om lag som ventet. En samlet vurdering tilsa defor at renten ble satt opp på rentemøtet i mai Norges Bank, Pengepolitisk rapport 1/11. (deres kilder: SSB og Norges Bank) 16 Norges Bank, Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen 19

20 Figur 3.4 viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover. 17 Figur 3.4 Norges Banks styringsrente siste to år med anslag framover Sysselsetting og arbeidsledighet Den positive utviklingen i norsk økonomi gjenspeiles også i arbeidsmarkedet. Sysselsettingsveksten har tiltatt, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3½ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med om lag personer i 2011, rundt personer mer enn lagt til grunn i fjor høst. Med om lag samme oppgang i arbeidsstyrken anslås ledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og Norges Bank Pengepolitisk Rapport nr 1/ Finansdepartementet Revidert Nasjonalbudsjettet

21 Figur 3.5 Arbeidsledighet 3mnds snitt (Kilde SSB) Valutakursutvikling Den norske krona er sterk og har vært det over lengre tid. Dette bidrar til at importerte varer blir relativt billige, med tilsvarende utfordringer for varer og tjenester som eksporteres eller som konkurrerer med import. Figur 3.6 viser valutakursutviklingen for amerikanske dollar, euro, danske kroner, svenske kroner samt importveid kursindeks (I44) de siste 4 åra. Det er verdt å merke seg at den svenske krona har styrket seg det siste halvåret. Dette gir direkte utslag på hvor attraktiv grensehandelen framstår. Figur 3.6 Utvalgte valutakurser siste 4 år llhjem.asp&kortnavnweb=akumnd, hentet

22 3.1.6 Internasjonal økonomi Finansdepartementet beskriver i forbindelse med framleggelsen av Revidert Nasjonalbudsjett 2011 at oppsvinget i verdensøkonomien etter finanskrisen fortsetter. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i framvoksende økonomier som Kina, India og Brasil. Aktiviteten har imidlertid også tatt seg godt opp i blant annet Sverige og Tyskland. 21 Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at anslagene for inflasjonen er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom uro rundt tilbudet i oljemarkedet skulle gi vedvarende høye oljepriser, kan veksten i internasjonal økonomi bli lavere enn anslått. Japan, USA, Storbritannia og flere, mindre land må stramme inn betydelig i de offentlige utgiftene. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover hentet

23 3.2 Hovedtrekk nasjonalt forbruk og priser Befolkning I 1665 bodde det personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I dag bor det nær 4,9 millioner i Norge. Vekstraten er på 1,3 prosent per år. SSBs framskrivinger viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, til rundt 6,9 millioner i Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i Den årlige vekstraten i antall forbrukere er en viktig driver i utviklingen i forbruket for egg og kjøtt Forbruksutvikling Husholdningenes forbruk i Norge er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I perioden var forbruket i gjennomsnittshusholdningen på kroner årlig. I 1958 var tilsvarende tall kroner, eller kroner omregnet til 2008-kroner. Norske husholdninger bruker en stadig mindre del av budsjettet på mat. En gjennomsnittshusholdning bruker i dag bare 11 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i Samtidig som en mindre del av budsjettet blir brukt på mat, har innholdet i matkurven forandret seg mye på 50 år. Forbruket av fisk og poteter (målt i antall kilo) er betydelig redusert siden 1958, vi spiser mer kjøtt og innslaget av industrielt forarbeidet mat har økt kraftig. Vi spiser og drikker betydelig mer på restaurant i dag enn i Utgifter til bolig og transport utgjorde henholdsvis om lag 14 og 7 prosent av budsjettet vårt i Til sammenligning bruker vi i dag rundt 29 og 18 prosent av budsjettet til de samme formål. Norske husholdninger bruker i dag en større andel av inntektene sine på kultur og fritidsaktiviteter enn på mat og drikke. Utviklingen er illustrert i figur 3.7. Figur 3.7 Fordeling av husholdningsutgifter 1958, 1973 og

24 Figur 3.8 viser en mer detaljert sammensetningen av forbruket i husholdningene i prosent basert på løpende priser for perioden Utgifter til bolig, lys, brensel og transport er de to største postene. 24 Resultatene er fra forbruksundersøkelsen, en årlig undersøkelse hvor Statistisk sentralbyrå samler inn opplysninger om utgifter i private husholdninger. På grunn av små årlige utvalg blir det bare publisert tall for enkeltgrupper ved å slå utvalgene i forbruksundersøkelsene for tre år sammen, og regne alt i siste års priser (resultater tidfestes da per år for eksempel ved i 2009-priser). Figur 3.8 Detaljert fordeling av husholdningenes forbruk. 3.3 Prisutvikling KPI steg med 1,3 prosent fra april 2010 til april Prisveksten kan i stor grad tilskrives prisene på flyreiser, som gikk opp med 48,6 prosent. En prisøkning på 10,0 prosent på drivstoff og smøremidler i samme periode bidro også til oppgangen. Beregnet husleie for selveiere gikk samtidig opp 2,1 prosent. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie samt prisene på matvarer falt med henholdsvis 8,9 og 2,4 prosent. Det var også prisnedgang på audiovisuelt utstyr og klær de siste tolv måneder. 25 Norges Bank anslår en økning i KPI på 1,5 prosent i ,75 prosent i 2011 og 2,25 prosent i I kapitel 6 beskrives priser og prisdannelsen for storfekjøtt spesielt Utviklingen i matvarepriser Figur 3.9 viser prisindeksen for matvarer og matvaregrupper for perioden 1998 april 2011, med 1998 som referanseår. Figuren viser at prisene på kjøtt i perioden har steget betydelig mindre enn gjennomsnittet for matvarer Kilde SSB, hentet , 25 Kilde SSB: hentet Norges Bank Pengepolitisk rapport 01/ Kilde: Nilf, hentet

25 Konsumprisindeksen (KPI) fra SSB viser at det var 1,4 prosent prisnedgang på kjøtt i april. Det var en generell prisnedgang på samtlige kjøttslag, med unntak av fjørfekjøtt som hadde en prisøkning på 2,3 prosent. Prisen på lammekjøtt gikk mest ned med 10,7 prosent. Prisen på storfekjøtt (biffer) gikk ned med 1,0 prosent, mens prisen på blandingsprodukter av kjøtt (herunder kjøttdeig) gikk ned med 1,5 prosent. Prisen på svinekjøtt gikk ned med 1,2 prosent. I løpet av de siste 12 månedene har forbrukerprisene på kjøtt gått ned 7,0 prosent, der lammekjøtt har hatt størst nedgang (23,6 prosent). I kapitel 6 beskrives priser og prisdannelsen for storfekjøtt spesielt. Figur 3.9 Matvareprisindekser Prisutvikling ulike kjøttvarer Figur 3.10 viser utviklingen i forbrukerpriser for kjøttvarer og egg de siste to årene. Startpunktet for indeksen (100) er Indeksene for storfe, lam, svin og fjørfe dekker produkter av rent kjøtt, som biffer fileter og ulike stykningsdeler. Indeksen for kjøttdeig etc dekker bearbeidede kjøttvarer, som kjøttdeiger, kjøttkaker mv. Indeksen består av bearbeidede kjøttvarer fra flere dyreslag, men storfe veier klart tyngst i indeksen. Figuren viser at prisene for biffer og fileter av storfe har økt betydelig mer enn øvrige kjøttslag fram til sommeren Etter det er det ikke registret økte priser på disse varene. Indeksen med kjøttdeig og bearbeide produkter er har en særdeles svak utvikling og ligger i nominelle priser på samme nivå som i 1998 (indeks nær 100). 25

26 Figur 3.10 Forbrukerprisutvikling kjøtt og egg Import og grensehandel Import av kjøtt til Norge kan grupperes i tre hovedgrupper: Import innenfor fastsatte kvoter med redusert eller ingen toll, import til full toll og grensehandel. Prisene på storfekjøtt internasjonalt har vist en viss økning i 2010, og dette er nærmere omtalt i kap Importstatistikk storfe Figur 3.11 viser den offisielle importen av ferskt og fryst storfekjøtt per måned fra januar 2007 mars Totalt sett var det en økning i importen fra fra tonn til tonn. Fra falt importen til tonn, mens importen i 2010 ble vel tonn. 28 NILF

27 Figur 3.11 Import av ferskt og fryst storfekjøtt Tabell 3.11 viser import at storfekjøtt for 2010 per land og tollposisjon. Det er SACU-importen fra Namibia og Botswana som utgjør størstedelen av volumet, men det er verdt å merke seg en betydelig import at ferske biffer og fileter fra Uruguay. Dette er import som er foretatt utenfor tollkvote og med full GSP-toll. Tabell 3.1 Import av storfe i 2010 per posisjon og land Kilde: Nortura Totalmarked, hentet Kilde: Nortura Totalmarked, Samme som note over. 27

28 3.4.2 Grensehandel SSB har beregnet at grensehandelen totalt sett var på 10,5 milliarder kroner i Dette er en økning på 8 prosent på et år, noe som er langt større enn økningen i forbruket av kjøtt. Det sterke fokuset på matvarepris som har gjenoppstått i media det siste året, har trolig bidratt til veksten som er beregnet til 2 prosent. Regionene Oslo og Akershus, samt Sør-Østlandet står for nærmere 70 prosent av grensehandelen. Folk fra disse områdene grensehandlet for over 7 milliarder kroner i Kjøtt står for en betydelig del av grensehandelen, men det er vanskelig å finne sikre tall for volumene som omsettes. Prisforskjellene mellom Norge og nabolandene er trolig en av driverne bak grensehandelen Prisnivåindekser i andre land Tabell 3.2 viser prisnivåer for diverse matvarer, drikkevarer og tobakk i noen utvalgte europeiske land, målt i indekser. 32 Tabellen viser blant annet at vi har et prisnivå for matvarer som ligger 53 prosent over gjennomsnittet i EU 27. For kjøtt er forskjellen 62 prosent. Norge Sverige Danmark Tyskland Polen Sveits Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Matvarer Alkoholfrie drikkevarer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Brød og kornprodukter Kjøtt Fisk Melk, ost og egg Oljer og fett Frukt, grønnsaker og poteter Andre matvarer Tabell 3.2 Prisnivåindekser i andre land. EU27= Forbrukertrender Etter en lang periode med sterk vekst i privat konsum, opplevde en i 2008 et brudd i denne trenden. I 2010 er en igjen kommet i en normalsituasjon. Figur 3.10 viser utviklingen i varekonsum de siste tre årene, med en indeks fra Det er verdt å merke seg stabiliteten i matvarevolumene hentet Kilde Eurostat, hentet fra Budsjettnemnda resultatkontrollen hentet

29 Fig 3.10 Sesongjusterte volumindekser Kjøttforbruk per innbygger Kjøttforbruket per innbygger har vokst relativt kraftig gjennom nittitallet og fram til Veksten er i stor grad kommet i form av økt forbruk av svin og ikke minst kylling. Figur 3.12 viser utviklingen fra Kjøttforbruk per innbygger Svin Storfe Småfe Fjørfekjøtt Figur 3.12 Kjøttforbruk per innbygger 34 hentet

30 NILF gav vinteren 2011ut rapporten Beregning av det norske kjøttforbruket 35. NILFs beregninger av kjøttforbruk viser at vi spiser ca 50 kg kjøtt årlig, dette tilsvarer ca 138 gram kjøtt per dag per innbygger. Tidligere har kjøttforbruket vært anslått til ca 78 kg. Beregningene er utført på basis av tallmateriale fra bl.a. kjøttbransjen, handelen og landbruksforvaltningen. Forskjellen i beregningene skyldes at 78 kg pr innbygger inkluderer bein, svinn gjennom verdikjeden og biprodukter som går til annet enn humant konsum. Det er bein og svinn som utgjør hoveddelen av differansen mellom 78 og 50 kg. I kostholdsdebatten er det ikke bare den totale mengden kjøtt konsumert som diskuteres, men også sammensettingen av rødt vs. hvitt kjøtt. I Helsedirektoratets kostholdsråd tilrås det å begrense inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke ( gram råvekt). Det er omstridt at det lyse svinekjøttet nå blir vurdert som rødt kjøtt, men selv når en legger dette til grunn, viser NILFs beregninger at gjennomsnittsforbruket av rødt kjøtt bare er på ca 800 gram råvekt. Korrigert for svinn mv. viser dette at gjennomsnittskonsumet av rødt kjøtt er litt i overkant av de nye kostholdsrådene. Forbruksutviklingen framover vil ut fra en slik synsvinkel i hovedsak være knyttet til folketallsutviklingen Volumutvikling på varegruppenivå Tall fra Nielsen over volum- og verdiutvikling på varegruppenivå for området kjøtt og egg viser en utvikling hittil i år (pr. uke 12, 2011) der flere varegrupper har tilbakegang både i verdi og volum. Men hovedtrenden er at verdien synker mer enn volumet siden vi har sett stor prisnedgang på både kjøttdeig, pølser og ferskt bearbeidet kjøtt (karbonader/kjøttboller etc.). 35 Mads Svennerud og Gro Steine- Beregning av det norske kjøttforbruket NILF

31 Vi må være litt forsiktige med å konkludere om volumutviklingen på bakgrunn av disse tallene pr. uke 12, siden deler av påskesalget var med i fjor pr. uke 12, men ikke i år pga. sen påske. Men alle målinger så langt i år har vist at volumet på pølser har gått ned. Varegruppe Totalmarked hittil i år Verdi (Mill. kr) Endr. (%) Volum (Tonn) Endr. (%) Ferskt rent kjøtt 687-3,1 Ikke tilgj. Ikke tilgj. Ferskt kjøttpålegg , ,3 Ferske deiger/fars , ,2 Pølser 517-7, ,7 Fersk fjærkre 514-0,8 Ikke ilgj. Ikke tilgj. Egg , ,2 Spekepølse 315-1, ,5 Ferskt bearb. kjøtt 222-7, ,3 Skivet bacon , ,7 Fersk postei , ,3 Skivet spekemat , ,3 Dypfr. bearb. kjøtt 84-4, ,4 Hermet. middagsr. 67-4, ,9 Hermetisk kjøtt 35 +9, ,5 Tabell 3.3 Verdi- og volumutvikling hittil i år pr. uke 12. Viktige varegrupper kjøtt og egg Handelens egne merkevarer (EMV) og industriens merkevarer Tall fra analyseselskapet Nielsen viser at handelens egne merker (EMV) tar stadig større andeler av dagligvareomsetningen. EMV omsatte for 17,6 mrd. kr i 2010 og økte med 9,9% (+1,59 mrd. kr). EMV utgjorde dermed 11,9% av totalomsetningen i norsk dagligvare. Det er en økning på 0,8%- poeng fra året før. Rema 1000 har høyest EMV-andel (17,3%), deretter følger Coop 14,6%, NorgesGruppen 8,9% og ICA Norge 8,3%. Dypfryst mat har høyest EMV-andel (21,1%), mens EMV utgjør 18,3% innen Fersk mat. 63% av veksten innen EMV i 2010 kom fra Fersk mat. 36 Kilde: Nielsen 31

32 Hittil i år (pr. uke 12, 2011) har EMV økt mest på ferskt rent kjøtt (+5,4%-poeng i verdiandel, erstatter her butikkpakket kjøtt), skivet spekemat (+2,6%-poeng) og fersk fjærkre (+1,5%-poeng). EMV har høyest verdiandel på ferske deiger/farser (37,5%), egg (34,4%), fersk fjærkre (31,2%) og skivet bacon (30,4%) Hovedtrender innen spisevaner Synovates store spisevaneundersøkelse, Norske Spisefakta 2010, viser at nordmenn er tilfredse med egen økonomi og at fremtidsoptimismen fortsatt er stor. Av de viktigste utviklingstrekk kan nevnes: Miljøinteressen taper seg o Etter langvarig vekst har klimafrykten tapt seg kraftig på kort tid. o Betalingsvilligheten for økologiske produkter har falt betydelig fra 2007 til 2009 (fra 50% til 44% som sier de vil betale 15% mer for økologisk). o Betalingsvilligheten for rene naturprodukter går tilsvarende ned. Interessen for ernæring og helse holder seg o 56% meget/ganske interessert i et helseriktig kosthold - uendret fra 2007 til 2009, men økning blant de yngste (15-24 år) fra 48% til 52%. Økende interesse for matkultur fra alle land - også norsk Middagsmåltidet blir stadig viktigere o Kun 14% dropper middagen 2 ganger i uken eller mer (ned 3%-poeng). Internett på vei til å bli ledende inspirasjonskilde o 41% bruker nå matsider på internett (+11%-poeng). Vurderingskriterier - fokus på nøkternhet o Fra 2007 til 2009 har nøkternhet blitt viktigere. Det har blitt mer fokus på trauste vurderingskriterier som spist det før" (+4%-poeng) og lav pris (+3%-poeng). Full tillit til matkontrollen - frykt for "uhumskheter" går tilbake o 85% tror at kontrollen med matvarer i Norge er meget/ganske god (+7%-poeng). o Andel med stor/viss frykt for å bli syk av maten er redusert med 2%-p. til 25%. Pris er igjen viktig ved dagligvarehandel o 54% sier de legger spesielt stor vekt på lav pris ved valg av matvarer (+3%-poeng) o Pris er blitt viktigere ved valg av forretning. Attributter som øker er "ofte gode tilbud på enkeltvarer" (+3%-poeng), "faste lave priser på alle varer" (+2%-poeng) og prisnivå som passer min/vår økonomi" (+2%-poeng). Mindre viktig med norske landbruksprodukter o Kun 18% sier det er meget viktig at landbruksproduktene de spiser er norske, ned 10%- poeng på 10 år. Tar vi med både meget og ganske viktig får vi 52%, men fortsatt nedgang på 10%-poeng fra Nye kostholdsråd Helsedirektoratet la i januar 2011 nye og reviderte kostholdsråd. Rådet som omhandler kjøtt er utformet som følger: 37 o Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke, som tilsvarer gram råvekt. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er definer som kjøtt fra svin, storfe og sau

33 Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter. Rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 500 gram per uke er helsefaglig omstridt. 3.6 Politiske rammevilkår Landbrukspolitikken Landbruket i Norge har i meget lang tid hatt et betydelig innslag av offentlige virkemidler, og offentlige rammevilkår har vært helt avgjørende for landbrukets inntekter og utvikling. Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det omfang og den utbredelse det har i dag. Offentlig støtte til landbruk er ikke noe særsyn internasjonalt, men Norge har vært i verdenstoppen når OECD eller andre har målt støttenivået. Det har vært bred oppslutning i Stortinget om en ambisiøs landbrukspolitikk, og om at landbruket i Norge skal produsere både markedsgoder og fellesgoder. Hovedtrekkene i gjeldende landbrukspolitikk er nedfelt i St.meld.nr 19 ( ) Om Norsk landbruk og matproduksjon, Stortingets behandling av denne (Innst. S.nr ),og i Stortingets behandling av senere Jordbruksoppgjør. I St.meld. nr 19 legges det stor vekt på landbrukets samfunnsoppgaver 38 : Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og en langsiktig matforsyning Ved Stortingets behandling av Stortingsmelding nr 19 ( ), uttalte et bredt flertall følgende om de økonomiske og sosiale forholdene i landbruket 39 : Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener gode inntektsmuligheter er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet. For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. 38 St.meld.nr s Innst. S.nr s.28 33

34 Målene for omfanget av norsk jordbruksproduksjon er omtalt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne, og en samlet komité slutter seg til formuleringen i meldinga og uttaler 40 : Komiteen er enig i at jordbruket med bakgrunn i næringens samfunnsoppgaver bør produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitikk. Landbrukets bidrag til bosetting og produksjon av fellesgoder er vektlagt både i Landbruksmeldinga og Stortingets behandling av denne 41. Komiteen viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmøsteret. Et aktivt landbruk i alle deler av landet er et viktig bidrag til å oppfylle målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Komiteen viser til at jordbruket i tillegg til å produsere mat og andre varer og tjenester også bidrar til å produsere viktige fellesgoder. Komiteen viser til at en løpende matproduksjon i Norge bidrar til å ivareta en langsiktig forsyningssikkerhet av mat. Komiteen viser til at jordbrukets miljøgoder omfatter en rekke ulike samfunnsverdier som kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold og god dyre- og plantehelse. Komiteen mener at et vakkert kulturlandskap og andre miljøverdier i landbruket er samfunnsgoder som avhenger av et aktivt landbruk. Den nye volumbaserte markedsordningen innebærer et betydelig skift i rammevilkårene for jordbruket, men tilbyr likevel et godt grunnlag for en ambisiøs norsk landbrukspolitikk. Politisk plattform for Stoltenberg III Soria Moria II I sin politiske plattform setter Regjeringen opp følgende hovedmålsetting for landbruket og landbrukspolitikken: 42 Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. ( ) Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Regjeringen vil: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode Gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres Sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en 40 Innst. S.nr s Innst. S.nr s.9,10 og

35 klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet Sikre et sterkt importvern som en viktig forutsetning for opprettholdelse av landbruksproduksjonen og en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri i hele landet. Norge skal arbeide internasjonalt for et internasjonalt rammeverk (EØS/WTO) som sikrer dette. Ved en eventuell ny WTO-avtale skal regjeringen ta i bruk alle de virkemidler avtalen gir til å sikre norsk landbruksproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av innekt. Eventuell videreutvikling av våre avtaler med EU må utformes på en gjensidig fordelaktig basis innenfor partenes respektive landbrukspolitikk Regjeringen arbeider med en ny melding til Stortinget om Landbruk og matproduksjon, og det er signalisert at dette arbeidet vil bli avsluttet i nær framtid Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Et velfungerende importvern er grunnlaget for den nasjonale prisdannelsen, og dermed helt avgjørende for et landbruk med det omfang og den utbredelse det har i dag. Det nasjonale handlingsrommet vil til enhver tid måtte tilpasses de forpliktelser Norge har tatt på seg i bilaterale og multilaterale avtaler. Nedenfor vil det kort bli pekt på elementer knyttet til rammevilkår knyttet til WTO, EU/EØS, SACU-land og MUL WTO Landbruksavtalen fra Uruguay-runden i WTO legger føringer for den nasjonale landbruks-politikken på områdene markedsadgang (importvern), internstøtte og eksportsubsidier. Rammene for internstøtten er som tidligere beskrevet hovedbegrunnelsen for etableringen av en ny markedsordning for storfekjøtt. Forhandlingene om en ny WTO-avtale var nær ved å bli sluttført sommeren I Geneve-møter i desember 2008 ble det lagt fram rapporter om resultatet av arbeidet så langt, og status for hovedelementene synes å være: utfasing av eksportsubsidier innen 2013 kraftig reduksjon i gul og blå internstøtte (52,5% reduksjon for Norge) 70 % tollkutt for norske tollsatser, og et generelt tolltak på 100% Mulighet for et redusert krav om tollkutt og tolltak for et lite utvalg tollinjer, såkalte sensitive produkter. De som velger å benytte seg av dette unntaket, må tilby motytelse i form av utvida importkvoter med lav eller ingen toll. WTO-forhandlingene viser for tiden liten framdrift, og det kan ikke ventes at det foreligger en ny avtale i neste prisperiode. SPS-avtalen i WTO trådte i kraft 1. januar 1995 samtidig med landbruksavtalen. Avtalens formål er å regulere tiltak som påvirker internasjonal handel og som iverksettes for å beskytte folke-, dyre- og plantehelse. Som det omtales i kap.5.4, er tilstanden for den norske plante- og dyrehelsa på et unikt og høyt nivå. SPS-avtalen slår fast at hvert medlemsland skal ha rett til fritt å fastsette sine beskyttelsesnivå ut fra sin helsesituasjon, og så iverksette de veterinære og plantesanitære tiltak som landet anser som nødvendig, for å ivareta beskyttelsesnivået. Viktige krav til de tiltak som anvendes, er at de baseres på et vitenskapelig grunnlag, at de baseres på særskilte risikovurderinger og at de ikke er mer handelshindrende enn nødvendig for å sikre det aktuelle beskyttelsesnivået. 35

36 EU/EØS EØS-avtalen omfatter ikke jordbruk og jordbruksvarer, men i Artikkel 19 avtaler partene at de med to års mellomrom skal gå gjennom vilkåra for handel med basis jordbruksprodukter med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal foregå innenfor eksisterende landbrukspolitikk og videre reduksjoner i handelshindringene skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Den første Artikkel 19 - avtalen ble godtatt av Stortinget i juni 2003, og det ble da åpnet for gjensidige tollfrie kvoter på 800 tonn kjøtt, fordelt på flere produkter. Forhandlinger om revisjon av avtalen startet i 2006, og Norge og EU har gjennomført flere forhandlingsrunder. På forhandlingsmøte i Brussel den 29/ ble partene enige om en ny avtale. For kjøtt innebærer avtalen at EU (eksklusivt fram til DOHA-runden blir avsluttet) får tilgang til de såkalte Single pocket-kvotene (den delen av de nye WTO-kvotene som Norge har fått tilordnet helt slakt) De nye kvotene er: - tollfri kvote på ferskt storfekjøtt, helt slakt : 900 t - tollfri kvote på ferskt svinekjøtt, helt slakt: 600 t - tollfri kvote på ferskt fjørfekjøtt, helt slakt: 800 t I tillegg: - utvida tollfri kvote for skinke med bein med 200 t (pt : 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote for pølser med 200 t (pt: 200 t), i alt 400 t - utvida tollfri kvote på kjøttboller med 50 t (pt: 150 t), i alt 200 t - utvida tollfri kvote på baconcrisp med 100 t (pt: 250 t), i alt 350 t - utvida tollfri kvote på blod med 50 t (pt 300 t, i alt 350 t - utvida kvote med 100 t og toll 5 kr/kg for svinelever ( pt. kvote på 250 t fryst svinelever), i alt 350 t og alt med toll 5 kr/kg - ny kvote for fersk and/andebryst med 100 t og toll på 30% (ca 30 kr/kg). - tollsatsen på svinefett blir bundet til kr 10,50 per kg Alle kjøttkvotene blir fordelte ved auksjon SACU- land og Minst Utvikla Land (MUL) Etter at FN etablerte UNCTAD i 1964 (United Nations Conference on Trade and Development), kom handel for alvor inn i utviklingsarbeidet både i FN og i medlemslandene. Mange industriland etablerte i ettertid et system med generelle tollpreferanser for import fra utviklingsland. Norge gjorde i 1971 vedtak om å opprette en slik ordning, som omtales som GSP-systemet. GSP-systemet er et akseptert unntak fra prinsippet om bestevilkårs-behandling i WTO, og innebærer at utviklingslandene får bedre markedsadgang enn andre land. Det er opp til hvert enkelt land selv å fastsette hvilke utviklingsland som skal omfattes av ordningen, hvilke produkter som skal omfattes av systemet, og hvilke preferansetollsatser som skal brukes. Hvert land står derfor i prinsippet også fritt til ensidig å trekke tilbake eller endre GSP-bestemmelser. GSP-systemet har blitt forandret en rekke ganger. Statsbudsjettet for 2011 inneholder også forslag om justeringer, jfr nedenfor. I forbindelse med Jordbruksoppgjøret i 2001, St.prp.nr 92 ( ), vedtok Stortinget at det fra 2002 skal innføres toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra de landa som til en hver tid er oppført på FN sin MUL-liste. Samtidig ble det etablert særlige regler for Botswana og Namibia, som hadde falt ut av MUL-lista. 36

37 EFTA og SACU (Southern African Customs Union) ble enige om en frihandelsavtale i 2006, og som en del av denne, avtalte Norge en bilateral landbruksavtale med Botswana og Namibia. I denne avtalen ble de eksisterende tollfrie importvolumene på storfekjøtt på 2700 tonn uten bein ført videre, og i frihandelsavtalen ble det etablert en ny kvote på 500 tonn beinfritt storfekjøtt (665 tonn kjøtt med bein). I Statsbudsjettet for 2008, St.prp.nr 1 ( ) foreslo Regjeringen å utvide ordninga med tollog kvotefri markedsadgang fra å omfatte de 50 minst utvikla landa (MUL), til også å omfatte 14 andre låginntektsland som befinner seg på den til en hver tid gjeldende DAC-liste og har mindre enn 75 millioner innbyggere. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dermed er det i dag 64 land som har toll- og kvotefri markedsadgang for kjøtt til Norge. I Statsbudsjettet for 2009, St.prp. Nr 1 ( ) foreslo Regjeringen å utvide særordningen som gjelder for Botswana og Namibia, til også å omfatte Swaziland. Stortinget sluttet seg til forslaget, og dette betyr det er tollfri import for alle varer fra Swaziland, med unntak for visse landbruksvarer. Det ble samtidig opprettet et eget indikativt tak på 500 t for beinfritt storfekjøtt fra Swaziland. Samlet utgjør de tollfrie importvolumene fra SACU-landene etter dette 3700 t beinfritt storfekjøtt, noe som tilsvarer 4921 tonn omregnet til kjøtt med bein. I forslaget til Statsbudsjett for 2011 har Regjeringen foreslått å etablere et indikativt tak for tollfri import av lam på 400 tonn fra Namibia Botswana og Swaziland Dette tilsvarer 532 tonn lam med bein. Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. nr. 3 S ( ). I DOHA-runden i WTO ble det på Ministermøtet i Hong Kong 2005 full enighet om toll- og kvotefri markedsadgang for 97 % av alle varer frå MUL-land. Dette har Norge støttet, og norsk politikk på området går lengre enn dette, jfr ovenfor. 37

38 Oversikt importkvoter I tabellen nedenfor vises de forskjellige importkvoter som er aktive nå. I tillegg er den foreslåtte utvidelsen av importkvotene som følge av en eventuell ny WTO avtale (Doha) tatt inn som en illustrasjon, med de volumer som følger av WTO-dokumenter fra juli 2008 med de presiseringer som ble lagt fram av Forhandlingsleder Falconer i Geneve i desember Origin Beef tons Pigmeat tons Lamb tons Poultry tons WTO (existing) SACU (GSP+FTA) Iceland 600 ART 19 (from 2011) Total existing import quotas WTO-Doha July EU-quotas in advance Possible quotas after a WTO-Doha agreement tons tons tons tons Noen GSP-bestemmelser om reduserte tollsatser Visse GSP-varer, bla. svært mange kjøttvarer, med opprinnelse i et ordinært GSP-land, oppnår 10 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare. Visse GSP-varer fra et ordinært GSP-land skal oppnå 30 % reduksjon av gjeldende (ordinære) tollsats for vedkommende vare, men dette gjelder bare for varer innenfor WTO-kvotene, jfr. tabell ovenfor. Et ordinært GSP-land er et utviklingsland som ikke er et MUL eller et Lavinntektsland med MULvilkår. Landlisten over ordinære GSP-land består av mer enn 70 land. 38

39 3.8. Oppsummering og vurdering: Makroøkonomi, forbrukertrender og rammevilkår Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Arbeidsledigheten er lav, og den økonomiske veksten er på vei opp. Lønnsvekst på 3-4 prosent sammen med lav prisvekst gir økt realinntekt og forventinger om økt privat konsum. Det er forventet en moderat renteøkning i prisperioden, men ikke på et nivå som tilsier store utslag i husholdningenes forbruksvalg. Det er ikke registrert direkte utslag i forbruket som følge av Helsedirektoratets omstridte råd om å begrense inntaket av rødt kjøtt. Kostholdsrådene kan likevel bidra til mer usikkerhet om forbruksutviklingen for disse kjøttslagene. Den nye Artikkel 19-avtalen åpnet for en tollfri kvote på 900 tonn ferskt storfekjøtt. Avtalen er nå godkjent av Stortinget, men gjennomføring vil neppe starte før 1. oktober Sammen med importen fra SACU vil denne utgjøre en sikker, årlig tilførsel av storfekjøtt. Vurdering: De makroøkonomiske forhold og forbrukertrendene tilsier tilsier at det ligger til rette for en moderat økning av engrosprisen for storfekjøtt. Importvernet for biffer og fileter er fremdeles sårbart, men det har vært en viss prisstigning på storfekjøtt på verdensmarkedet. 39

40 Antall foretak Gjennomsnittlig areal, daa Grunnlagsdokument storfe 2. halvår Jordbrukets råvareproduksjon Kapitlet gir en oversikt over status, utviklingen og vurderinger av framtidig produksjon i jordbruket, med hovedvekt på storfekjøttproduksjon. Det er i hovedsak brukt tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, Statens Landbruksforvaltning og SSB Produksjon, strukturutvikling og produksjonskapasitet Antall foretak og strukturutvikling Basert på antall søkere om produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2010 var det aktive jordbruksbedrifter i Norge. Dette er 877 færre enn året før, og tilsvarer en nedgang på 1,9 prosent. Dette er noe høyere enn forrige år, men likevel lavere enn en har hatt i tidligere tiår 43. Jordbruksarealet er relativt stabilt selv om antall jordbruksbedrifter går ned. Figur 4.1. viser antall jordbruksforetak og gjennomsnittlig jordbruksareal, og illustrerer utviklingen med færre bruk og økende bruksstørrelse Antall foretak og gjennomsnittlig jordbruksareal Figur 4.1. Antall foretak og gjennomsnittlig jordbruksareal 1979,1989,1999 og SLF; hentet SLF;

41 Ser en på utviklingen i antall foretak med husdyr i perioden er utviklingen nokså dramatisk. Antall foretak som driver melk, er redusert med snaut 44 prosent, mens antall foretak med ammeku er tilnærmet uforandret. Antall produsenter med sau er redusert med 33 prosent og antall produsenter med avlspurker er redusert med nær 55 prosent. Antallet kyllingprodusenter viser en økning med 14 prosent i perioden. 45 De siste ti åra har det vært en betydelig vekst i antall samdrifter i melkeproduksjon. I perioden var veksten i gjennomsnitt 17 prosent per år. 46 I 2009 og 2010 snudde denne utviklingen, trolig på grunn av muligheten for kvoteleie. 30,5 prosent av total melkekvote er i dag knyttet til samdrifter. Husdyrproduksjonen foregår på stadig færre, men større enheter. Utviklingen er vist i figur 4.2. For den siste åtteårsperioden har egg- og svineproduksjonen vært blant de produksjonene med raskest strukturendring. For begge produksjonene har gjennomsnittlig besetning økt med nær 150 prosent. I samme periode økte gjennomsnittsbesetningen 43,5 prosent i melkeproduksjon, 79 prosent for ammeku og 37 prosent for sau Produsert mengde Figur 4.2 viser produksjonsutviklingen i husdyrproduksjonen. Tallene viser at de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene gris, kylling og kalkun har hatt betydelig økning fra 1990 fram til i dag og prognose for neste år. Størst økning både absolutt og i prosent har det vært for kylling. Produksjonen av egg har vært relativt stabil fram til de siste par årene som har hatt en relativt kraftig vekst. For storfekjøtt var det økning fram til omtrent årtusenskiftet, mens produksjonen er redusert etter dette. Produksjonen av sau/lam har vært relativt stabil. Figur 4.2 Produksjonsutvikling storfe, gris, sau/lam, egg, kylling og storfe , der 2011 er prognose SLF Norsk Landbruk en situasjonsbeskrivelse SLF Norsk Landbruk en situasjonsbeskrivelse Kilde: Nortura Totalmarked. 41

42 Melkekvoter og sammenhengen med storfekjøttproduksjon Melkeproduksjonen er underlagt kvoter. Formålet med kvoteordningen er å tilpasse produksjon og avsetning i markedet. Kvotene er knyttet til den enkelte landbrukseiendom. Melkeproduksjon skal foregå med foretakets egne dyr i eget fjøs på eiendommen som har kvoten. Kvoter kan inngå i samdrift eller leies ut. Ved kvoteleie stilles det blant annet vilkår om tidligere leveranse, og at eiendommene kvotene er knyttet til ligger i samme fylke/omsetningsregion. Leieavtaler må inngås for minimum 5 år, og det er kun enkeltprodusenter som kan leie kvote. Melkekvoter er omsettelige, i den forstand at de kun kan selges hele og at minst 50 prosent må selges til staten, mens resten kan selges privat innenfor fylket/regionen. Enkeltprodusenter har et kvotetak på liter, mens samdrifter har et kvotetak på liter. En melkeprodusent kan i prinsippet velge to ulike strategier for å fylle melkekvoten: Enten mange kyr med moderat ytelse eller relativt få kyr med høy ytelse. Den optimale tilpasningen vil være avhengig av forholdene hos den enkelte produsent og ikke minst regelverket for tilskudd. Etter en nedgang i avdrått fra har avdråtten økt hvert år siden og har nå passert 7 000kg melk per ku. Dette er mer enn 900 kg mer enn i Utviklingen er vist i figur 4.3 Figur 4.3 Årsavdrått per ku. 48 Økningen i avdrått har redusert behovet for antall melkekyr. Samtidig har det vært en svak økning i antall ammekyr, men samlet har tallet på mordyr gått tilbake over mange år. Dette har gitt nedgang i produksjonskapasiteten og produksjonen av storfekjøtt. Figur 4.4 viser illustrerer utviklingen. 48 Kilde: Tine Rådgivning og Medlem - hentet

43 Figur 4.4 Antall melkeku, ammeku og total antall kyr Vurdering av produksjonskapasitet for storfekjøtt framover Næringens evne til å forsyne markedet i normalsituasjoner (dvs. uten bruk av produksjonsregulering eller suppleringsimport) er et godt uttrykk for hvor optimal produksjonskapasiteten er i de enkelte produksjoner. Markedsutviklingen det siste året og prognosen for de neste 12 mnd blir det redegjort for i kap. 7. Det vil i dette kapitlet derfor bare bli gjort vurderinger av mer langsiktig art for storfe. I en tiårsperiode fram til 2009 var det en betydelig underdekning av norskprodusert storfekjøtt, og de siste årene fram til 2009 har importen utgjort mer enn 10 % av nasjonalt forbruk ble på mange måter et unntaksår, med etterspørselsfall og påfølgende oppbygging av reguleringslager. Fra 2011 ser det ut til at en nærmer seg en normalsituasjon, med underdekning av norsk slakt. Underdekningen henger først og fremst sammen med nedgangen i tallet på mordyr som er beskrevet foran. Etter en så lang periode med stagnasjon og reduksjon i produksjonen, kan det være grunnlag for å anta at produksjonskapasiteten også i form av bygninger og annet produksjonsutstyr kan ha blitt varig redusert. På den annen side har næringen i en undersøkelse som ble utført av Landbrukets Utredningskontor ( ) gitt tilbakemeldinger som kan tyde på at potensialet og ambisjonene om å øke produksjonen er betydelig. Produsentene av melk, storfekjøtt og sau ble spurt : Tror du at du vil levere mer eller mindre storfekjøtt om tre år enn du gjør i dag? (etter antall levende dyr til slakt) prosent svarte at de ville øke produksjonen, 47 prosent ville levere omtrent som i dag, mens 49 Kilde SSB, og SLF, 50 Hanne Eldby og Torbjørn Tufte: Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk. Landbrukets Utredningskontor, Rapport

44 henholdsvis 3 og 7 prosent ville redusere eller avvikle produksjonen. På bakgrunn av svarene i undersøkelsen beregnet Eldby og Tufte et potensial for økt storfekjøttproduksjon til 26 prosent i en treårsperiode. Mye tyder på at forutsetningene som skulle til for å utløse denne produksjonsveksten ikke er oppfylt siden undersøkelsen er tatt opp. I 2010 ble undersøkelsen fra 2007 fulgt opp med en ny undersøkelse, denne gangen kun blant melkeprodusenter. Sammenlikner en resultatene fra 2010 med 2007 for melkeprodusentene er bildet uforandret med hensyn på framtidig produksjon, og 47 prosent av melkeprodusentene tror de vil øke produksjonen i løpet av fem år. Ut fra storfekjøttperspektivet er det grunn til å merke seg at blant dem som vil øke produksjonen, vil 35 prosent øke produksjonen gjennom økt avdrått. 51 Storfekjøttproduksjonen er den kjøttproduksjonen som ut fra biologiske egenskaper trenger lengst tid på å bygge opp ny produksjonskapasitet. Rapportert utvikling og prognosen for 2011 viser at nasjonale tilførsler og eksisterende importkvoter samt inngående reguleringslager ikke ser ut til å gi god dekning av markedet for storfekjøtt. Bildet forandres imidlertid hvis en tar hensyn til de nye kvotene som vil følge av en mulig ny WTO-avtale. Dette tilsier at en må være varsom med tiltak for å øke produksjonskapasiteten mye. Avhengig av priselastisiteten for et produkt vil etterspørselen gå ned ved økende pris, alt annet likt. Priselastisiteten for storfekjøtt er i området 0,5. Det vil si at en økning av prisen med 2 prosent vil redusere volumet med 1 prosent. Samtidig vil en økende pris også ha en produksjonsstimulerende effekt. På sikt vil en derfor kunne styre mot markedsbalanse hvis prisen settes riktig, og hvis importvernet gir muligheter for slik prissetting Inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket Kapitlet gir en framstilling av inntekts og kostnadsutviklingen i jordbruket. Tallene bygger i stor grad på publikasjoner utgitt av Budsjettnemnda for jordbruket. Med unntak av kap 4.2.1, og 4.2.2, er tall og statistikk uten effekt av jordbruksavtalen Jordbruksavtalen 2011 Staten og Norges Bondelag ble den 16. mai enige om Jordbruksavtalen Den økonomiske ramma for avtalen er på millioner kr. Ramma er finansiert av 580 mill kr i målprisøkning fra 1. juli 2011, deretter målprisøkning fra 1. januar 2012 med 280 mill kr. Medregnet i det siste beløpet er en forutsatt økning i prisene på storfe og kylling med 50 mill kr fra 1. januar 2012, samtidig som Matproduksjonsavgiften avvikles. De statlige overføringene i Kap blir tilført 365 mill kr med friske penger, og sammen med overførte midler og økt effekt av skattefradrags på 135 mill kr summerer dette seg til mill kr i alt. Jordbrukets krav var på mill kr. Ramma gir grunnlag for en inntekstvekst på ca 10%, eller om lag kr per årsverk i 2012, dersom alle forutsetninger slår til. Avtalen er særlig rettet inn på å styrke husdyrholdet i distrikta og kornproduksjonen. Forventet prisvekst som følgje av avtalen er 1,6 % for mjølk og egg, 1,1 % for kjøtt og noe mindre for korn og grønt. Målprisene for korn øker med 11 øre for bygg og 8 øre for havre, og prisnedskrivingen øker med 3 øre. Netto gjennomsnittlig øking i kraftforprisen forventes dermed å bli 7 øre. Ordningen med Stedsfrakt Kraftfor tilføres 5 mill kr, og det settes ned en Arbeidsgruppe for Fraktordningene i korn-/kraftforsektoren. 51 Erlend Nyhammer: Framtidsplaner for produsenter av kumelk. Landbrukets Utredningskontor, Rapport

45 Referansebrukene Budsjettnemnda for Jordbruket legger fram referansebruksberegninger i en egen utredning. Dette er beregninger på bruksnivå for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen og å beregne virkninger av endringer som følge av jordbruksoppgjørene. 52 Beregningene omfatter 27 ulike referansebruk, og bygger på registrerte tall i driftsgranskningene. En nærmere gjennomgang av prinsipper og bakgrunnsinformasjon kan hentes på: Tabell 4.1 viser hvordan vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk har utviklet seg fra og for 2011 før jordbruksoppgjør. Beregninger av effekten av jordbruksoppgjøret for 2012 er vist i ytre høyre kolonne. Referansebrukene merket med fet skrift er de som dekker produksjon av storfekjøtt. Årsverk før Endring fra avtale 2011 før oppgjør til Melk og storfeslakt. 21 årskyr, landet 1, Korn. 335 dekar korn, landet 0, Sau. 142 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 90 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 45 avlsvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Poteter/korn. 87 daa poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 26 ammekyr, landet 1, Frukt/bær/sau. 48 daa frukt/bær + 8 v.f. sauer, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 23 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 13 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 32 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 47 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 23 årskyr, Østlandets flatbygder 1, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 34 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 20 årskyr, Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Nord-Norge 1, Korn. <400 dekar korn (232), Østlandet 0, Korn. >400 dekar korn (692), Østlandet 0, Korn/svin. 300 daa + 22 avlssvin, Trøndelag 1, Sau. 128 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 165 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 237 vinterfôra sauer, landet 1, Samdrift melkeproduksjon. 41 årskyr, landet 2, Tabell 4.1 Referansebrukene. Etter avtale Budsjettnemnda for jordbruket. Utredning nr 2. Referansebruksberegninger

46 Inntektsutvikling over år Budsjettnemnda for Jordbruket beregner inntektsutviklinga i jordbruket med bakgrunn i faktiske og normaliserte regnskaper. De normaliserte regnskapene viser en inntektsøkning fra på kroner per årsverk etter at det er tatt hensyn til jordbruksfradraget. 53 Tabell 4.2 viser inntekts og kostnadsutviklingen for landbruket totalt sett for årene , der 2010 er foreløpige tall og 2011 er budsjettall før jordbruksoppgjøret Resultater etter normaliserte regnskaper fra Totalkalkylen * 2011** Sum produksjonsinntekter, mill kr Direkte tilskudd, mill kr Totale inntekter, mill kr Driftskostnader (ikke varige), mill kr Kapitalkostnader, mill kr Realrente lånt kapital Sum kostnader, mill kr Vederlag arbeid og egenkapital Antall årsverk Kroner per årsverk Verdi jordbruksfradraget kr /årsverk Totalt, kr/årsverk Endring fra året før (6 100) Prosent vis endring -0,7 % 0,7 % 15,8 % 2,7 % 14,2 % 16,1 % -2,5 % * Foreløpig regnskap ** Budsjett - før jordbruksavtalen 2011 Kilde tabell 1.3 i Totalkalylen Tabell 4.2 Resultat etter normaliserte regnskaper Inntektssammensetning Figur 4.5 viser sammensetningen av inntektene i jordbruket fordelt på produksjonsinntekter (inntekter fra markedet), direkte støtte, og inntektsvirkningen av jordbruksfradraget. Figuren viser at nær sagt hele veksten i jordbrukets totale inntekter i årene kom fra markedet. Budsjettstøttens og inntektseffekten av jordbruksfradraget andel av inntektene ble redusert fra 32,0 prosent i 2003 til 29,4 prosent i I 2010 ble trenden snudd, og direkte tilskudd utgjorde da 29,7 prosent av jordbrukets totale inntekter. 53 Budsjettnemnda for Jordbruket. Utredning nr 1. Jordbrukets totalregnskap 2009 og Jordbrukets totalbudsjett Avgitt Budsjettnemnda for jordbruket,. Utredning nr. 1. Jordbrukets totalregnskap 2009 og Jordbrukets totalbudsjett

47 Figur 4.5 Jordbrukets totale inntekter marked og tilskudd Produksjonsinntekter Figur 4.6 viser utviklingen i produksjonsinntekter for de viktigste produksjonene i jordbruket. Utviklingen er en funksjon av pris og volum. Produksjonsinntektene fra husdyrbruket utgjør omtrent 70 prosent av produksjonsinntekten i jordbruket. Andelen har over år vært økende, jmf punktet foran. Figur 4.6 Produksjonsinntekter i jordbruket Kilde: Budsjettnemnda - Utredning nr

48 Utvikling i ikke-varige kostnader Figur 4.7 viser utvikling i de såkalte ikke-varige kostnadene i jordbruket. Andre kostnader består av frakt, emballasje, ensileringsmidler, veterinær, forsikringer, etc. Figur 4.7 Utviklingen i ikke-varige kostnader. 57 Kraftfôr er den klart største kostnadsfaktoren i norsk landbruk. Som illustrasjonen viser var det vært en betydelig økning i kraftfôrkostnadene fra Kostnadene økte videre i 2010 og inn i 2011, selv om kostnadsveksten anslås til å flate ut. Økningene i kraftfôrkostnadene skyldes både volumøkning, men ikke minst den sterke prisveksten for korn og andre kraftfôrråvarer internasjonalt i og følgende økninger av målprisene for korn og oljefrø. Ved jordbruksoppgjøret 2011 ble det vedtatt å heve kornprisen med 11 øre for bygg og 8 øre for havre, samtidig som prisnedskrivningen ble økt med 3 øre. Totalt sett er det beregnet at dette vil gi en effekt på 7 øre i økt kraftfôrpris. På grunn av prisavtalene på det norske markedet slo den kraftige prisoppgangen internasjonalt på gjødsel i 2007 og 2008 for fullt først ut i 2009 i Norge. Dette bidro til at gjødselkostnadene i jordbruket økte med 51 prosent fra I 2010 falt prisene på gjødsel betydelig tilbake, mens en i 2011 igjen har observert stigende gjødselpriser. 56 Kilde Budsjettnemnda Totalkalkylen Budsjettnemnda Totalkalkylen. tabell

49 Kapital og realrentekostnader Figur 4.8 viser utviklingen i kapitalslit, leasing av maskiner og realrente av lånt kapital i årene , der 2010 er foreløpige tall og 2011 er budsjettall. Kapitalslitet er satt lik de årlige beregnede avskrivningene til varige driftsmidler, mens leasing er leie av varige driftsmidler gjennom finansieringsselskaper. Realrente regnes i Totalkalkylen på følgende måte: Realrente på lånt kapital = Nominelle rentekostnader effekt av finansiering. I normaliserte regnskaper er prisstigningsgevinsten (effekt av finansiering) på lånt kapital glattet over 3 år ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års prisvekst. Figur 4.8 Kapital og realrentekostnader. 58 Realrenten på lånt kapital har endret seg betydelig de siste årene. Realrentekostnadene for jordbruket i 2010 er beregnet 972 millioner lavere enn i For 2011 er realrenta beregnet til å bli 424 millioner høyere enn i Dette er tall som gir betydelige utslag i Totalkalkylen for jordbruket. 58 Budsjettnemnda Totalkalkylen. tabell

50 Bruttoinvesteringer Figur 4.9 viser utviklingen i bruttoinvesteringer i jordbruket i perioden Tallene viser at investeringene i norsk jordbruk, målt i faste kroner, var på sitt høyeste i tiden rundt opptrappingsvedtaket og fram til begynnelsen på 1980-tallet. Deretter falt investeringene kraftig og var gjennom store deler av 1990-tallet mindre enn halvparten av toppårene. De siste årene fram mot 2008 ble det registrert en økt investeringsvilje. Økningen kan både knyttes til økte investeringer i antal nye bygninger, men en stor del må også forklares gjennom den store økningen i byggekostnader i perioden. De siste årene har investeringsnivået vært relativt stabilt, selv om det ble registrert et markant fall i særlig bygningsinvesteringer i Tallene bak figuren viser også en klar tendens mot økt bruk av leasing. Figur 4.9 Investeringer i jordbruket Produktivitet Det er flere måter å regne produktivitetsutvikling på. Når en skal beregne produktivitetsutviklingen for en hel næring, mener OECD at det er relevant å se på bruttoinntekten i forhold til den sammenveide innsatsen for de tre faktorene arbeid, kapital og vareinnsats (multifaktorproduktivitet). Denne metoden gir en produktivitetsøkning på 24 prosent for perioden eller 2,2 prosent i gjennomsnitt pr. år. Andre beregningsmåter er allikevel mer vanlig når produktivitetsutvikling omtales. Arbeidsproduktivitet beregnet på grunnlag av bruttoprodukt er ifølge OECD det mest brukte 59 Budsjettnemnda Totalkalkylen 2010, tabell

51 enkeltproduktivitetsmålet. I Norge er arbeidsproduktivitet mye brukt i ulike sammenhenger. Sammenstillingen i tabell 4.3 viser en økning av bruttoarbeidsproduktivitet med 79 prosent fra 2000 til Den årlige økningen blir 6,0 prosent. Kapitalproduktivitet er et annet enkeltfaktormål som blir benyttet i noen sammenhenger. Bruttokapitalproduktiviteten viser en økning på 30 prosent for perioden og en årlig gjennomsnittlig økning på 2,6 prosent. Sammenveid produktivitet for arbeid og kapital på grunnlag av bruttoprodukt blir i følge OECD også mye brukt (flerfaktor). Denne økte med 58 prosent for perioden eller 4,7 prosent i gjennomsnitt per år. Flerfaktorproduktivitet Enkeltfaktorproduktivitet Bruttoinntekt/ Arbeid, kapital og vareinnsats (multifaktorproduktivitet Bruttoprodukt/ Arbeid og kapital Bruttoprodukt/Arbeid Bruttoprodukt / Kapital Årlig endring i prosent 2,2 4,7 6,0 2,6 Tabell 4.3 Produktivitetsutvikling Oppsummering og vurdering: Jordbrukets råvareproduksjon Landbruket kan i hele etterkrigstida vise til en utvikling med økning i den totale produksjonen, samtidig som antall landbruksforetak og antall årsverk i landbruket har gått ned. Produktivitetsveksten i næringa har vært betydelig. Effektivisering og produktivitetsvekst er sammen med prisvekst de viktigste metodene næringen benytter seg av for å oppnå lønnsomhet i produksjonen. Effektivisering vil være aktuelt både for de varige og de ikke-varige utgiftene i produksjonen. I Norge vil en likevel måtte forholde seg til at de naturgitte forholdene langt fra er optimale for å hente ut alle skalafordeler. Dette vil særlig være tilfelle i de grovforbaserte produksjonene, der tilgjengelige arealer i akseptabel avstand vil sette grenser for strukturutviklingen. I tillegg vil viktige politiske mål både i forhold til distriktsbosetting og produksjon av fellesgoder gi bidrag til styring av strukturutviklingen. På grunn av økende avdrått i melkeproduksjonen har antall melkekyr gått ned i den siste tiårsperioden. Dette er bare delvis kompensert med et økende antall ammekyr. Resultatet har blitt reduksjon i storfekjøttproduksjonen og underdekning i markedet. Jordbruksavtalen 2011 har en ramme på millioner kr. Dette gir grunnlag for en inntekstvekst på ca 10%, eller om lag kr per årsverk i 2012, dersom alle forutsetninger slår til. Avtalen er 60 Kilde: Totalkalkylen

52 særlig rettet inn på å styrke husdyrholdet i distrikta og kornproduksjonen. Selv med en klar satsing på det grasbaserte husdyrholdet i de siste jordbruksoppgjørene, kommer referansebruket med storfeslakt/ammeku relativt dårlig ut i vederlag til arbeid og kapital sammenliknet med de fleste andre referansebrukene. For kombinasjonsbrukene med mjølk og storfekjøttproduksjon ser situasjonen noe bedre ut. Vurdering: I de siste årenes jordbruksoppgjør har de grovfôrbaserte produksjonene blitt prioritert. Fallende tilførsler over tid tilsier likevel ytterligere behov for inntektsøkning hos kjøttprodusenten. Isolert sett tilsier dette økt engrospris for storfekjøtt. 52

53 5. Status og utviklingstrekk i industrien Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom matvareindustrien og primærlandbruket. Uten en sterk innenlandsk landbruksbasert matvareindustri ville den norske landbruksproduksjonen vært marginal. På den andre siden er også store deler av matindustrien avhengig av norsk landbruksproduksjon og den tollbeskyttelsen landbruksvarene har. Kapittel 5 bygger i stor grad på tall fra publikasjonen Mat og Industri fra NILF, denne utgis årlig i første halvår. Utgivelsen av årets versjon er utsatt på grunn av forsinket statistikkmateriale fra SSB. Dette har medført at kapitlet ikke er fullstendig oppdatert. Situasjonen for kjøttindustrien har likevel ikke endret seg på en slik måte siste året at konklusjonene i kapitlet ville vært annerledes med helt oppdaterte tall Sysselsetting Norsk matindustrien sysselsetter om lag personer 61, og er dermed den nest største industrinæringen i Norge, etter verkstednæringen. Matindustrien står dermed for knapt en femtedel av industrisysselsettingen nasjonalt. Av dette har kjøttindustrien en sysselsetting på i underkant av Kjøttbransjen er dermed den største greina i matindustrien. Det ble gjennomført omfattende struktur- og nedbemanningstiltak i viktige deler av kjøttbransjen i 2010, og dette arbeidet fortsetter i Produksjonsverdi I 2009 var produksjonsverdien i matvareindustrien på 173 mrd. kroner, dette tilsvarer eller 23 prosent av industriens totale produksjonsverdi 62. Matvareindustriens andel har økt med 4 prosentpoeng fra Dette skyldes stagnasjon og nedgang i øvrig industris produksjonsverdi i 2008 og Produksjonsverdien i matvareindustrien økt med 103 prosent fra 1993 til 2009, mot en økning på ca. 195 prosent i øvrig industri. Figur 5.1 viser de ulike bransjenes andel av produksjonsverdien i matindustrien (eks tobakk). Kjøttindustrien har en andel på 25 prosent Nordlund, Anders R (red). Mat og industri 2010 status og utvikling i norsk matindustri. 62 Nordlund, Anders R (red). Mat og industri 2010 status og utvikling i norsk matindustri. 63 SSB: hentet

54 Millioner kroner Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011 Figur 5.1 Andel produksjonsverdi i matindustrien Bruttoinvesteringer Bruttoinvesteringene i matvareindustrien utgjorde i 2009 om lag 4,4 mrd. kroner mot 5,8 mrd året før. Matvareindustriens bruttoinvesteringer utgjorde 23,9 prosent av de totale investeringene i norsk industri i Dette er en økning av andelen av industriinvesteringene på over 7 prosentpoeng. 64 Som figuren viser er det store fallet i investeringer i øvrig industri som bidrar til at matindustriens andel har økt så betydelig. Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Industri Matindustrien Andel matindustri ,0 % Figur 5.2 Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri. 64 Nordlund, Anders - Mat og industri 2010, NILF 54

55 5.4. Verdiskaping Matvareindustrien er en viktig verdiskaper innen norsk industri og sto for i overkant av 16 % av industriens totale verdiskaping, målt som bruttoprodukt, i Verdiskapingen har økt mindre i matindustrien enn i annen industri. Fra har verdiskapingen i industrien økt med 140 prosent, mens den er økt med 113 i matindustrien Arbeidskraftproduktivitet Matvareindustrien har hatt en noe lavere vekst i arbeidskraftsproduktiviteten (her målt som produksjon delt på timeverksforbruket) enn i industrien totalt i store deler av perioden 1993 til Årlig gjennomsnittlig vekstrate i industrien totalt har vært 4,1 prosent, mens den er 3,1 prosent i matindustrien. I 2009 økte matindustriens arbeidskraftproduktivitet med 4,3 prosent, mens den økte med 1,3 prosent i industrien totalt Driftsresultat Tall for driftsresultat i matindustrien og øvrig industri for årene er framstilt i figur 5.3 under. Tallene viser at matindustrien har hatt en annen utvikling enn den annen industri har hatt i de senere års høykonjunktur. Tabell 5.1 viser videre driftsresultatene for et bredt utvalg av bedrifter innen kjøttindustrien (i gjennomsnitt). Her viser tallene at kjøttindustrien har et driftsresultat i funksjon av omsetning som ligger på mindre enn halvparten av gjennomsnittet av matindustrien og 4-5 ganger under gjennomsnittet for annen industri. Figur 5.3 Utvikling av driftsresultat for matvareindustrien og industrien totalt, * (i %) 67 NHO Mat og Bio har hentet inn og sammenstilt tall for driftsresultat i kjøttindustrien. 65 Nordlund, Anders - Mat og industri 2009, NILF 66 Nordlund, Anders - Mat og industri 2009, NILF 67 SSB Statistikkdatabasen tabell 05616: Nøkkeltall for ikke-finansielle aksjeselskaper, etter utvalgte næringer. 55

56 Utvalget består av: Nortura, SpisGrilstad, Fatland, Furuseth, Nordfjord Kjøtt, Finsbråthen, Prima Jæren, Cardinal Foods, Matbørsen, Leiv Vidar, Aron Mat, Alf Strøm Larsen, Helle Slakteri og Jens Eide. 68 Tallene for kjøttindustrien viser at driftsresultatet i kjøttindustrien ligger betydelig under gjennomsnittet for matindustrien totalt sett (der kjøttindustrien er med i gjennomsnittet). År Driftsinntekter Driftsresultat i Driftsresultat kr. i % ,2 % ,9 % ,3 % ,9 % Tabell 5.1 Utvikling i driftsresultat/driftsmargin kjøtt, fjørfe og eggindustrien 5.7. Oppsummering og vurdering: Utvikling i industrien De økonomiske resultatene i kjøttindustrien er urovekkende lave og har en svak utvikling, sammenlignet med annen industri. Industrien er i sterk omstilling og det gjennomføres krevende struktur- og bemanningsprosesser blant flere av de største aktørene i bransjen. For å sikre kjøttindustrien økonomisk bærekraft og muligheter for å gjennomføre nødvendige investeringer, må det i prisfastsettingen de kommende årene fokuseres sterkere på resultatmarginer og avkastningskrav. Vurdering: Behovet for økte marginer i kjøttindustrien må vektlegges ved fastsettingen av engrosprisen for storfekjøtt. 68 Kilde: Proff Forvalt - utvidet firma og regnskapsinformasjon. Innsamlet for NHO Mat og Bio. 56

57 6. Prisdannelsen for kjøtt - storfekjøtt Prisdannelsen i verdikjeden for kjøtt av gris og lam og egg skal styres av målprisen for vedkommende produkt. For storfe er tilsvarende prispunkt den planlagt gjennomsnittlige engrosprisen. Målprisen fastsettes i jordbruksoppgjøret for et år for perioden 1. juli til 30. juni, mens planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe settes av Nortura halvårlig. Det formelle grunnlaget for markedsordningen for storfekjøtt er beskrevet i kapitel 2. Figur 6.1 viser de ulike prispunktene for kjøtt, fra produsentpris, engrospris helt slakt, råvarepris skåret vare via utpris ferdigvare til forbrukerpris i butikk. Figur 6.1 Verdikjeden for egg og kjøtt Engrospris Den løpende engrosprisen for helt slakt (og egg) settes av markedsregulator med sikte på at en i gjennomsnitt for året (prisperioden) oppnår målpris eller gjennomsnittlig planlagt engrospris (storfe). Figur 6.2 viser utviklingen i engrospris og målpris/ gjennomsnittlig planlagt engrospris for storfe fra januar 2006 til november Engrosprisen kan betraktes som balansepunktet i verdikjeden for egg og kjøtt. Engrosprisen danner utgangspunkt for prisen både forover og bakover i verdikjeden. Engrosprisen spiller i tillegg en avgjørende rolle i forvaltningen av importvernet (se regelverk i kap 2). 57

58 Figur 6.2 Engrosprisutvikling ung okse 6.2. Avregningspris Avregningsprisen til bonde (for Norturas produsenter) avledes av engrosprisen via Nettonoteringen. Nettonoteringen er en selvkostkalkyle som tar utgangspunkt i engrosprisen for helt slakt /egg. Verdi av andre produkter fra slaktet som for eksempel hud, skinn og innmat legges til engrosprisen, mens kostnader ved slakting inntransport og offentlige avgifter trekkes fra. Når enkeltelementer i kalkylen endres, endres også avregningsprisen. Nettonoteringen har følgende prinsipielle oppbygging: 58

59 Figur 6.3 viser oppnådd utbetalingspris for ung okse for Norturas produsenter for perioden januar 2006 til oktober Figur 6.3 Utvikling oppnådd utbetalingspris ung okse Norturas produsenter Skjæring i ulike deler med ulik verdi Et storfeslakt blir skåret i ulike deler med ulik verdi. Tabell 6.1nedenfor illustrerer et typisk skjæreutbyttet for storfe. Tabellen viser at bare prosent av et storfeslakt blir solgt som ubearbeidet kjøtt/ stykningsdeler. Sorteringer som blir benyttet til kjøttdeig, kaker, pølser mm, utgjør omtrent 60 prosent av et storfeslakt. Fett og bein utgjør resten. 59

60 Tabell 6.1 Utbytte skjærekalkylen storfe Indrefilet 1,2 % Ytrefilet 2,0 % Mørbrad 1,6 % Kam 1,7 % Flatbiff 3,4 % Rundsteik 2,5 % Sum biffer og fileter 12,4 % 5% sortering (eksempel: karbonadedeig) 6,8 % 14% sortering (eksempel kjøttdeig) 43,0 % 21% sortering (eksempel pølser) 10,0 % Sum sorteringer 59,8 % Kjøttfett 3,50 % Avfall og bein 24,3 % Skjæreutbytte storfe 100,0 % De ulike fraksjonene fra skjæringen har ulik verdi videre i verdikjeden. De edle delene som fileter og biffer, har høy verdi og skal normalt heller ikke foredles videre i særlig grad. Sorteringene er i større grad råstoff til videre foredling, eller de selges etter en enkel foredling som forbrukerpakket kjøttdeig. Tabell 6.2 under, illustrerer hvordan prisbildet på skåret vare for storfe kan være. Kalkylene som ligger bak prisene, skal balansere slik at verdien av slaktet tilsvarer engrosprisen på helt slakt med tillegg for skjærekostnadene. Pris- og verdibilde skåret vare storfe (illustrasjon) Pris Andel av slaktet Verdiandel Biffer og fileter 120 kr/kg 12 % 29 % Sorteringer 60 kr/kg 60 % 72 % Fett 4 kr/kg 4 % 0,3 % Bein -1 kr/kg 24 % -0,5 % Sum (vektet) 50,32 kr/kg Tabell 6.2 Pris- og verdibilde skåret vare storfe Prisene på skåret vare settes løpende slik at det er avsetning for hele dyret. Forenklet sagt kan en si at for hver kg indrefilet som selges må det selges 40 kg kjøttdeig. Oppstår det overskudd av enkelte varer i et ellers balansert marked må prisbildet endres for at også disse fraksjonene skal bli omsatt. For markedsreguleringen er det sumeffekten for helt slakt som er den viktigste indikatoren når en skal bedømme om markedet er i balanse eller ikke. For å holde et stabilt prisuttak for hele slaktet, må prisene for biffer og fileter økes hvis det er overskudd av sorteringer og prisene for disse må senkes. I en slik situasjon må en, på grunn av ulike vekt- og verdiforhold, øke prisene kronemessig mer på biffer og fileter mer enn sorteringsprisene reduseres. 60

61 6.4. Prisutvikling enkeltvarer Det er prisuttaket i forbrukermarkedet, i dagligvare, storkjøkken eller KBS, som i sum skal gi dekning av kostnader og fortjeneste gjennom verdikjeden. Sisteleddet står likevel helt fritt i å sette forbrukerprisen. Dette er grunnen til at butikker i perioder tilbyr enkeltvarer som ligger betydelig under produksjonskostnaden. Den såkalte ribbekrigen i november 2010, med fryst ribbe til mindre enn 20 kroner per kg er et graverende eksempel på varer som blir solgt med tap i sisteleddet. Langvarige kampanjer og priskriger på få, men populære varer, kan medføre at forbrukerne venner seg til et kunstig lavt prisnivå. Det er risiko for at dette kan forplante seg og påvirke prisuttaket framover i verdikjeden. Figur 6.4 viser prisutviklingen for de viktigste produktgruppene for storfe. Tallene for biffer og fileter i figuren dekker bare en mindre andel av den totale omsetningen av biffer og fileter. Prisutslagene kan derfor være større i dette utvalget enn hvis en hadde et større utvalg. Som det også er vist i kapittel 3, er utviklingen i prisene for kjøttdeig og bearbeidede produkter meget svak. Figur 6.4 Forbrukerpriser. Prisutvikling enkeltvarer og vekta pris storfe Importvernet for storfekjøtt En generell beskrivelse av tollvernet for kjøtt er å finne i kapittel 3.7. I dette avsnittet er det gått nærmere inn på hvordan dette konkret virker for biffer og fileter og sorteringer for storfe. Ferske og fryste biffer og fileter av storfe har i utgangspunktet en tollsats (full toll) på 119,01 kroner per kg. 70 Det er en rekke unntak fra denne regelen: 69 Kilde: Nielsen, vekting Nortura 70 Tolltariffen: 61

62 - Import fra MUL Tollfritt og kvotefritt - Import fra SACU. Tollfritt innenfor kvote/indikativt tak - Import innenfor WTO-kvoten på 1084 tonn fryst kjøtt. 30 prosent tollreduksjon, men auksjon av kvoterettigheten - Generell tollreduksjon fra GSP-land, tollsats 107,11kr per kg - Generell tollreduksjon fra SACU, tollsats 101,16 kr per kg Det må forutsettes at importkvotene med ingen eller redusert toll utnyttes først. Det reelle importvernet kan dermed knyttes til tollsatsene utenfor disse kvotene. Mest aktuelt med import utenfor kvote vil være import fra GSP-land til en tollsats på 107,11 kroner per kg. I tabell 6.3 er sammenlignbare priser på norsk skåret vare og priser på importvare fra GSP-land inkludert GSP-toll sammenstilt. Produkt Norsk pris Import m/toll Indrefilet kr 240 kr 240 Ytrefilet kr 212 kr 205 Mørbrad kr 163 kr 160 Entrecôte kr 160 kr 190 Flatbiff kr 120 kr 190 Sorteringer 14% kr 67 kr 130 Tabell 6.3 Det reelle tollvernet for storfekjøtt (kronetoll) 71 Tabellen viser at det per i dag er liten eller ingen beskyttelse for norskproduserte biffer og fileter av storfe. Dette er utfordrende med hensyn på å løfte engrosprisen på storfe betydelig Produksjons- og markedsutvikling for storfe internasjonalt 72 Produksjonen av kjøttvarer var på 286,2 mill. tonn på verdensbasis i Dette er en stigning på 2,3 mill. tonn fra 2009, noe som tilsvarer 1 prosent økning. Produksjonsøkningen skjer på tross av faktorer som lavere dyretall, høye fôrkostnader og en relativ svak forbrukeretterspørsel. Svak etterspørsel fører til at det er vanskelig for produsenter å føre økte produksjonskostnadene videre over til forbrukerne. 71 Kilde: Nortura Totalmarked, mai Hele avsnittet er hentet fra: SLF: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri, Feb

63 Tabellen ovenfor viser at det er økt produksjon av fjørefekjøtt og svinekjøtt som drar opp den totale kjøttproduksjonen i Produksjonene av storfekjøtt har blitt noe redusert det siste året. Internasjonal handel med kjøtt økte med 2,8 prosent fra 2009 til 2010, og er nå på 26,1 mill. tonn, drøyt 9 prosent av verdens totale kjøttproduksjon. Det er først og fremt svinekjøtt som prosentvis har økt fra i fjor, men også storfe og fjørfe har hatt en økning i handelsvolumet. Fjørfe er det kjøttslaget det blir handlet mest med på tvers av landegrensene, både i mengde og som andel av total produksjon, drøyt 12 prosent. Dette til tross for at handelen med fjørfekjøtt ofte er begrenset av importørers strenge sanitære krav. Mengden av storfekjøtt som handles, er i underkant av 12 prosent av produserte mengde. Økt etterspørsel i Asia er hovedårsaken til den økte handelen med kjøttvarer, og kompenserer for 15 prosents reduksjon i Russlands import av kjøttvarer i Russland er en av verdens største kjøttimportører, og var i 2009 bare overgått av Kina. I følge FAOs matvareindeks har kjøttprisene i snitt økt med 22 prosent i løpet av 2010, med prisvekst for alle fire kjøttslag. Produksjonen av storfekjøtt falt med 1 prosent fra 2009 til 2010, og endte på 65 mill. tonn. I Sør- Amerika falt produksjonen av storfekjøtt med hele 3 prosent det siste året, og endte på 14,8 mill. tonn. Hovedårsaken er en produksjonsdropp i Argentina på nesten 1 million tonn som et resultat av tørke i 2009 og lave produsentpriser. I EU stagnerte produksjonen på 8 mill. tonn i I 2011 er det ventet at faktorer som lavere dyretall og høye fôrkostnader fortsatt vil legge en demper på produksjonen. Unntakene er Brasil og India der det er prognosert økt produksjon på grunn av flere kyr, og oppnåelse av gode priser både på hjemmemarkedet og ved eksport. Handelen med storfekjøtt ble i 2010 preget av lavere eksport fra Argentina, samt høyere eksport fra Brasil, India og USA, og resulterte på 7,6 mill. tonn. Effekten av tollvernet henger naturlig nok sammen med den internasjonale prisutviklingen på storfe. Figur 6.4 viser prisutviklingen i produsentprisene for storfekjøtt i Danmark, Tyskland, Finland, samt Norge. I perioder med administrativt nedsatt toll, er det disse landene vi vanligvis importerer fra. Prisene kan ikke sammenlignes direkte med norske priser, men tilsvarer noenlunde oppgjørspris til bonde EU forventer redusert produksjon av storfekjøtt, Nettnyhet fra SLF.dep.no,

64 Figur 6.5 Prisutvikling storfekjøtt. Utbetalingspris til bonde Oppsummering og vurdering prisdannelse og prisrom storfekjøtt Den relativt sterke prisveksten for biffer og fileter de siste åra har stoppet opp, hovedsakelig som følge av at en stanger i tolltaket i forhold til importert vare med GSP-toll. Etter som mer enn 60 prosent av verdien av et storfeslakt er knyttet til kjøttdeig og bearbeidede produkter, kan en si at det er kjøttdeig som bærer prisen for storfe. Forbrukerprisen på kjøttdeig har hatt en særdeles svak utvikling. Samlet skaper dette store utfordringer for prisuttaket for storfekjøtt i tida framover. Vurdering: Prisene på storfekjøtt internasjonalt har vist stigning det siste året, men prisrommet for norsk storfekjøtt er fremdeles begrenset av at biffer og fileter har et svakt tollvern. Kjøttdeigprisene har hatt en svak utvikling. Prisrommet for storfekjøtt gir bare mulighet for en forsiktig prisoppgang. 64

65 7. Produksjons- og forbruksutvikling, rapportert utvikling og prognose for prisperioden Dette kapitlet omtaler totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser. Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling i totalmarkedet Marked og priser i 2011 Nortura har i dette kapitlet omtalt totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling på engrosnivå. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket Kjøtt- og eggmarkedet i 2010 Tabell 7.1 viser total produksjon og salg i ) Omfatter bl.a. SACU-import på tonn storfekjøtt m/ben samt WTO-kvote på tonn. 2) Fra Island: 600 tonn. WTO-kvote på 206 tonn og 500 tonn SACU m/ben. 3) Spekk og småflesk utgjør tonn, WTO-import og annet svinekjøtt utgjør 126 tonn. Den administrative importen på 429 tonn var sideflesk/ribbe. 4) Import på om lag 70 tonn (importkvote WTO på tonn og kvote fra EU (290 tonn.) Eksportert kvantum 2010: tonn gris og 557 tonn egg (inkl. omregnet pulver) Tabell 7.1 Produksjon og salg i var preget av overskudd av gris og egg, fremdeles krevende marked for kylling og kalkun, og for storfe har situasjonen gått fra overskudd i 2009 til balanse og noe underdekning i For lam så det lenge ut til å bli noe overskudd, men en meget god lammesesong forhindret dette. 65

66 Prognose 2011 Vurderingene av markedsutsiktene bygger på prognoser for kjøttproduksjon og engrossalg, justert for import. Prognosene utarbeides av Nortura, og prognosen som legges til grunn ble lagt fram den 9. mai Tabell 7.2 viser prognosen for ) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. Inkluderer også ¼ av EU-kvote på 900 tonn (225 tonn). 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 530 tonn SACU m/ben. 3) Inkludert spekk og småflesk på tonn og 700 tonn av WTO-kvoten på tonn. Inkluderer også ¼ av EU-kvote på 600 tonn (150 tonn). 4) Forutsetter ingen import av egg. 5) Inkluderer ¼ av EU-kvote på 800 tonn (200 tonn). Forutsetninger prisuttak: Uttak av målpriser/styringspris for gris, lam og egg. Videreføring av planlagt gjennomsnittlig engrospris på storfe på kr 48,70. Tabell 7.2 Prognose 2011 I de neste kapitlene vil de enkelte dyreslagene gjennomgås med hensyn på prognose og prisuttak. 66