Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Transkript

1 Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka 9. oktober 2013 Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verikjedesamarbeid - hva betyr det for innovasjon og økt konkurranseevne?

2 Forskningsspørsmål Overordna i GOFOOD B: Hvordan endres relasjonene og styrkeforholdet langs verdikjeden for matproduksjon og hvordan påvirkes matprodusentenes samarbeidsklima og konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt av nasjonale styringssystemer? Identifisere kritiske goder, styrings- og finansieringssystemer Case: Kylling Analyse av muligheter, utfordringer og ulike risikoaspekt i tilknytning til vekst og struktur- og forvaltningsendring i kyllingproduksjonen If you want see the future of the global agrifood system, study the poultry industry (Douglass Constance et al 2012)

3 Materiale og metoder Media tekster (lokale, regionale & nasjonale aviser) Intervju med aktører i og i tilknytning til kylling-kjeden Rapporter Konkurransetilsynet Matmaktrapporten Mattilsynets rapporter om status i kyllingindustrien Kyllingindustriens egne rapporter Statistikk om utviklingen i kyllingindustrien (SSB, SLF)

4 Store endringer i kyllingens landskap Politisk & Institusjonelt Kulturelt Teknologisk Strukturelt

5 Utviklingen kyllingens landskap: Politisk og institusjonelt 1929: Etablering av Norske eggsentraler medlemmer s Lokal sosial-korporatistisk modell (markedsregulering) 1935 Dyrevelferdslov 1957 Innkjøpsskatt 1958 Import skatt, målpriser 1975: Konsesjonsgrense (maks broilere) 1982: Samvirkeorganisasjonene ansvarlig for markedsregulering og kostnadene ved overproduksjon 1980 og 1990 tallet endring i politisk klima; Europeisering og internasjonale handelsavtaler (Gatt- WTO) 2007 (2005): Deregulering fjerning av markedsregulering på fjørfe, 1996: , 2002: , 2011: kyllinger Økende antall produsenter : 2000: 435 produsenter, 2011; 602 produsenter 2012: 602 produsenter hvorav halvparten har nær daværende makskonsesjon på kyllinger i året (økning i grensen ti i 2013).

6 Kulturelt: Endret forbruksmønster Kylling ble regnet som spesialmat frem mot 1970/1980 tallet(dixon 2002). Siden har omsettingen av hvitt kjøtt økt på bekostning av rødt kjøtt Fra 1992 har det årlige kyllingforbruket i Norge økt fra 4 til 13 kyllinger per innbygger (Aftenposten 2012) (EU 22 kilo, Norge 17 kilo) Forklaringer: Økt tilgang til kylling Innovasjon i produksjonsteknologi (fra frossenkylling til fersk brystfilet) Billigere produkt (Prisreduksjon på 43% siden 1992) Helsefokus En veldig ønsket utvikling Henriette Øyen, Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Dette betyr mindre konsum av rødt kjøtt. Tilgang og bekvemmelighet lett å tilberede, smaker godt

7 Kyllingens syklus Teknologi: Fra genmateriale til pakking av filet Etterspørsel: Mengde og form Miljø: Lukt, lyd, avfall, utslipp Import, egg og klekking Produksjon - kyllingfjøs: Helse, ernæring, velferd Transport Arbeidskraft Foredling Ross/Aviagen Slakt Regulering og tilsyn

8 Kyllingspill? Store endringer i rammebetingelser for kyllingproduksjon Konsentrasjon av eierskap i klekkeri og slakterisektor Vertikal integrasjon, eierinteresser fra egg til butikk Økt satsing på egne merkevarer

9 Verdikjeden(e) for kylling Importør Eggproduksjon Rugeri Gården Slakteri Fordeling Salg Tre modeller (samvike (Nortura), vertikal integrereing (Rema1000/Norsk kylling) og investeringsmodell (CardinalFoods/Jærkylling) Lignende verdikjeder Lik produksjon og produkt Fra produsent og markeds monopol Til oligopsoni overfor bøndene (få kjøpere) og oligopol overfor markedet (få tilbydere)

10 Muligheter og utfordringer Vekst og vekstpotensial for eierne få aktører Fra deregulering til reregulering Deling av produksjon og marked gjennom geografisk (få rugeri og slakteri) og gjennom dagligvarehandel (få og bestemte kjøpere) Endret maktfordeling i verdikjeden Etiske utfordringer i industrialisert produksjon For dyrene: helse og velferd For bønder og industriarbeidere kontrakter, usikkerhet, avhengighet Forvaltningsansvar Privat ansvar for produksjon krever kompetanse og ansvarlige eiere Risikobasert tilsyn Sanksjonsmuligheter: prising, bøter eller stenging

11 Takk for oppmerksomheten!