Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Transkript

1 Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

2 Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden

3 Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel? Sentral aktør og bidragsyter til verdiskapingen i matsektoren Stiller i økende grad premissene for utviklingen av matindustrien og norsk landbruksproduksjon Handelens distribusjon av mat gir ikke bare mulighet for å påvirke matvaretilbud, bygder og bosetting, men også miljø, samfunnssikkerhet og velferd generelt Sentral bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi og sysselsetting

4 Utvikling i norsk dagligvarehandel Sysselsetter personer Stor grad av deltidssysselsatte som følge av lange åpningstider Muligheten for deltidsarbeid i dagligvarebutikkene gjør det mulig for mange å kombinere bl.a. studier og familieliv med yrkesliv Utvikling i antall sysselsatte i dagligvarehandelen, ,6 % Kilde: SSB

5 Utvikling i norsk dagligvarehandel Omsetning på 344,8 mrd. kroner Omsetningsvekst på 133 % fra 1993 til 2008 Står for ca. 25 % av varehandelens totale omsetning Utvikling i omsetningen i dagligvarehandelen, (i løpende kroner) ,9 %

6 Utvikling i norsk dagligvarehandel Økende grensehandel; 10,3 mrd. kroner i 2009 Årlig utvikling i grensehandelen, (i mill. kroner) I alt Strømstad Charlottenberg Tøckfors Sverige ellers Andre steder

7 Utvikling i norsk dagligvarehandel 4007 dagligvarebutikker i Reduksjon på 24 prosent fra 1995 til 2009, der nedgangen er størst hos ICA - Kun et begrenset antall selvstendige butikker igjen Utvikling i antall dagligvarebutikker, fordelt på kjeder i utvalgte år Kilde: Nilesen Norge Totalt ICA Norges- REMA Coop Øvrige Norge Gruppen 1000 Norge Endring % 41 % 5 % 107 % 22 % 98 %

8 Utvikling i norsk dagligvarehandel Høy butikktetthet per innbygger (0,89 per 1000) Samtidig som antall butikker har gått ned, har størrelsen på butikkene de senere årene økt, vareutvalget har økt og åpningstidene har også stadig blitt utvidet. Nærbutikkenes multifunksjonelle rolle - Bank i butikk, post i butikk, reseptfrie legemidler Politisk satsning for å beholde lokalbutikkene MERKUR-programmet; 11 mill. kroner i Over 700 butikker i 550 lokalsamfunn har vært med i MERKURprogrammet Styrke innsatsen for nærbutikkar i distriktsområde i form av en ny utviklings- og investeringsstøtte på til sammen 15 mill. kroner i 2010

9 Utvikling i norsk dagligvarehandel Svak driftsmargin i dagligvarebransjens kjedebutikker Utvikling driftsmargin utvalgte sektorer, (i prosent) 7 6 Varehandel totalt Industri totalt Dagligvarehandel Matindustrien 6, ,0 3,7 2,

10 Utvikling i norsk dagligvarehandel Samlet bruttofortjeneste på 22,7 %, med stor variasjon Utvikling i bruttofortjeneste (i prosent av salgsinntekt) utvalgte bransjer, ,0 25,0 27,9 25,4 20,0 21,9 15,0 14,7 10,0 5,0 0,0 Varehandelen Engroshandel med mat og drikkevarer Butikkhandel med mat- og drikkevarer Spesialforretninger med mat- og drikkevarer

11 Utvikling i norsk dagligvarehandel Handelens egne merkevarer Handelen inngår i økende grad kontrakter direkte med produsenter om produksjon av produkter etter egen spesifikasjon Andel på 11,1 % i 2009, og vil trolig øke fremover Eierskap kontroll over grossist- og salgsleddet i verdikjeden Ulike eierinteresser og engasjement nedover i verdikjeden Produktutvikling Industriens ansvar, men må utgangspunkt i markedets behov og kunnskap om kundenes preferanser sitter i stor grad hos kjedene

12 Utviklingen i norsk dagligvarehandel Verdiskaping

13 Utvikling i dagligvarehandelen: verdiskaping Anslag for nasjonalprodukt; om lag som matindustrien Ut fra andel av sysselsetting i varehandelen: ca 2 prosent av BNP Ut fra bruttofortjeneste, nærmere 1 prosent Matindustri totalt: 1,7 prosent Verdiskapingen er reell bare dersom vi har dagligvarehandelen har effektiv konkurranse Spørsmål om markedsmakt Spørsmål om tause avtaler Spørsmål om samfunnsansvar

14 Utvikling i dagligvarehandel: Spørsmål om markedsmakt 40 % av dagligvarehandelen gir innflytelse Konkurransetilsynet: En misfornøyd leverandør eller kunde - kan bytte kjede Så langt: press på leverandører, sannsynlig fordel for konsumenter

15 Utvikling i dagligvarehandel: Spørsmål om markedsmakt 40 % av dagligvarehandelen gir innflytelse Konkurransetilsynet: En misfornøyd leverandør eller kunde - kan bytte kjede Så langt: press på leverandører, sannsynlig fordel for konsumenter Dagligvarehandelen er viktig kilde til pris- og kostnadspress ovf. Industrien Konsekvens av skjerming av jordbruk og foredling Gjelder to av tre industriarbeidsplasser Skjermingen svekkes over tid Dagligvarehandelens logikk: ta fra industri gi til forbrukerne For volum, og ytterligere rabatt Kan leses ut av deres organisering I tråd med forbrukerorientert konkurransepolitikk

16 Utvikling i dagligvarehandel: Spørsmål om tause avtaler Fred og gjensidig forståelse er tenkelig, men ikke ønskelig Fire store kan lett få en felles markedsforståelse - om akseptable markedsandeler Til glede for alle, bortsett fra forbrukerne Kan komme naturlig og ubemerket Incentivene er avgjørende Rapporten viser om lag 25 konkurrerende konseptkjeder dels i intens gjensidig konkurranse Markedsandelene er ulikt fordelt, og i bevegelse Økt markedsandel er nøkkelen til å lykkes overfor industrien Taus fred forutsetter annen dynamikk og organisering

17 Spørsmål om samfunnsansvar Bredt engasjement På agendaen i The Food Business Forum Bredt miljøengasjement Miljøsertifisering Returemballasje Økologiske produkter Eget miljøprogram 18 miljøfyrtårn Miljøprogram: Matavfall, transport, emballasje, energi Rettferdig og etisk handel og profil med egne initiativ Lojal oppfølging av pålegg vedr. eksponering av tobakk osv. Sannsynlig harmoni med handelens logikk

18 Spørsmål om samfunnsansvar Noen store oppgaver utfordringer gjenstår Rett ernæring og folkehelse Utvikling av en kompetansebasert matsektor The evolution of human species Is worrying

19 Agenda Utvikling i norsk dagligvarehandel Problemet med dagligvarehandelen Fremtiden for norsk dagligvarehandel Mektig, logisk, effektiv, men lite gjennomsiktig Krystallklar logikk: Best til forbruker mektigst overfor leverandør Krig om forbrukeren disiplin overfor leverandør Men lite gjennomsiktig Feltherren sitter i paraplyleddet krigerne er franchisetagere! Grossisten er usynlig! Regnskapsrapporteringen er ugjennomtrengelig!

20 Fremtiden for norsk dagligvarehandel Inntil videre; skjerpet konkurransetilsyn Endret importvern endret samfunnsoppgave Tid for klare meldinger

21 Inntil videre; skjerpet konkurransetilsyn Avgjørende at konkurransen på detaljistleddet opprettholdes Mobilitet blant dagligvarebutikker Etableringsmuligheter / tilgang til lokaler Aktive utfordrere på grossist-/paraplyledet Dynamikk i leverandøravtalene Innlåsing av EMV-leverandører

22 Endret importvern endret samfunnsoppgave Det nye importvernet er i ferd med å etableres Utvikle norsk industri eller import Bør avgjøres ut fra hensynet til forbruker Men ingen gevinst i å utarme industrien Bruken av egne merkevarer kan gjøre en forskjell - forskjell på Jakobs og Nordfjordkjøtt Valget foregår nå

23 Tid for klare meldinger Sterk dagligvarehandel et adekvat svar på et sterkt importvern Aksepter gjensidig avhengighet: De store oppgavene må løses i fellesskap Mer utviklet oppmerksomhet om samfunnsansvar Fortsatt aktiv, konkurransepolitikk, mulig justert fokus Dagligvarestrategene fram i lyset

24