Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv

Transkript

1 Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv professor Tommy Staahl Gabrielsen, Universitetet i Bergen og Bergen Center for Competition Law and Economics Virke 19 oktober 2011

2 Oversikt Kort om konkurransepolitikken Konkurransepolitikk og norsk matsektor Matkjedeutvalget og konkurransepolitikken

3 Konkurransepolitikken Formål: Sikre samfunnsøkonomisk effektivitet med særlig hensyn til konsumentinteressene. Totalvelferdsstandard? Forbrukerstandard? I praksis har vi noe nær en ren forbrukerstandard.

4 Konkurransepolitikken Bestemmelsene Fusjonskontrollen Forbudsbestemmelsene Forbud mot konkurransebegrensende avtaler, 10 Misbruk av dominans, 11 Påpekninger, 9e 14 forskriftsmuligheten

5 Sanksjoner Konkurransepolitikken Fusjonskontrollen Forbud, påbud, vilkår Brudd på forbudsbestemmelsene Lempning Administrativt gebyr på inntil 10 % av omsetning For brudd på 10, 3(6) års fengsel Fritak for gebyr for den som melder fra om ulovlig samarbeid. Fare for privat håndheving/erstatningssøksmål

6 Restriksjoner Unntak fra forbudsbestemmelsene: Primæringene i landbruk og fiske Kan fritt samarbeide innenfor avtaler med staten og andre lover og forskrifter Importvernet for landbruksprodukter FAD er ankeinstans for fusjonsvedtak Politisk overprøving (samfunnsmessige hensyn) Faglig overprøving Kan også gis unntak for andre næringer ved forskrift (bøker etc.)

7 Konkurransepolitikk og norsk matsektor Primærnæringsunntaket og importvernet setter tydelige begrensinger på konkurransepolitikken. Mange omgjøringsvedtak på politisk grunnlag innenfor matindustrien siden 1993.

8 Matkjedutvalget Mandat til matkjedeutvalget: kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden for mat, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet. ( ) effektiv ressursbruk skal være et overordnet formål for utredningen

9 Konkurransepolitikken 1 i kkrl. (formålsparagrafen) effektiv ressursbruk. ( ) spesielt hensyn til konsumentenes interesser Synes å være liten grad av konflikt mellom utvalgets mandat og konkurranselovens formål. Konkurransepolitikken har som utgangspunkt at effektiv konkurranse vil være tjenlig ift formålet om effektiv ressursbruk og å ta vare på konsumentens interesser. Virkemidlene i konkurransepolitikken er godt tilpasset økonomisk teori. Det sentrale maktbegrepet i konkurransepolitikken er markedsmakt. Grovt sett er dette en evne en bedrift har til å bestemme priser og vilkår mer eller mindre uavhengig ift sine kunder og konkurrenter. Markedsmakt er negativt for konsumentene fordi det fører til høye priser, lite vareutvalg og lite press til innovasjon.

10 Matkjedeutvalget I stedet for å benytte et velprøvd og effektivt apparat til å analysere effektiv ressursbruk og konsumentvelferd går Matkjedeutvalget inn i en «esoterisk verden» med statsvitenskapelige begreper inspirert av Tranøy (2006). Hovedide: for mye makt (idémakt, makt til kontroll over utfall, regimakt) samlet på en hånd er negativt i seg selv. Kjedene har mye slik makt, ergo må makten reguleres og overføres til industrien. Ingen analyse av hvordan dette skal tjene målsettingene om effektiv ressursbruk og forbrukervelferd i utvalgets mandat.

11 Konkurransepolitikken Markedsmakt er negativt fordi det bl.a.fører til høye priser. Alt som motvirker markedsmakt er derfor positivt: Konkurranse Fjerne etableringshindringer Motmakt, f.eks. kjøpermakt Lavere kostnader - > lavere priser Økt innovasjonstakt fra leverandører Kjøpermakt på detaljleddet er derfor i utgangspunktet bra for konsumentene. Mens markedsmakt på detaljleddet ift forbrukerne er ikke bra.

12 NOU 2011:4 Sentrale forslag Lov om god handelsskikk Ombudsmann Dagligvareportal Matmerking Endring av konkurranselovens formålsparagraf

13 Lov om god handelskikk Skal bl. a. regulere: «redelighet» i forhandlingene Hindre «urimelige fordeler» «Rimelig» risikofordeling «Respektere» immaterielle rettigheter Utvalget lister så opp en rekke forhold som man bør regulere i loven.

14 Reguleringer Felles markedsføring (JM). Prisdrivende kalkylemodeller. Hylleplassbetaling. Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister. Risikofordeling. Bruk av sanksjoner i kontraktsforholdet, herunder krav om balanse og ikke preg av straff. Innsyn i kalkyler, bl.a. der kjeden markedsfører egne konkurrerende produkter (EMV). Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre produsenters varer. Kopiering av merkevarer (immaterielle rettigheter). Skriftlige avtaler og avtaler med tilbakevirkende kraft. Langsiktighet og forutsigbarhet i avtaleforhold. Uspesifiserte rundsumbetalinger.

15 Vurdering Noen av reguleringene synes fornuftige, men vil antakeligvis stort sett allerede være dekket inn av andre regelverk: Bruk av sanksjoner i kontraktsforholdet, herunder krav om balanse og ikke preg av straff. Kopiering av merkevarer (immaterielle rettigheter). Skriftlige avtaler og avtaler med tilbakevirkende kraft. Andre reguleringer vil ha direkte økonomiske virkninger på effektivitet og forbrukervelferd, men disse er ikke analysert: Felles markedsføring (JM). Prisdrivende kalkylemodeller. Hylleplassbetaling. Delisting, herunder vilkår, varsling og tidsfrister. Risikofordeling. Diskriminering mellom kjedenes EMV og andre produsenters varer. Uspesifiserte rundsumbetalinger.

16 Oppsummering Analyserammen til matkjedeutvalget er uegnet, MEN. Dersom målet er å øke makten til leverandørene, er det rett at et konkurransepolitisk rammeverk er uegnet. Grunnen er at dette mest sannsynlig vil hindre effektivitet og føre til ytterligere prisøkninger for konsumentene. En rekke av forslagene og bekymringene er antakeligvis dekket opp av andre regelverk, deriblant konkurranseloven. En rekke av forslagene vil ha direkte økonomiske virkninger og disse er ikke analysert En del av forslagene vil virke direkte motproduktivt ift mandatet.