Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad
|
|
- Rudolf Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad
2 Hæ? Matkjedeutvalg?
3
4 Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for bonden at andre tjener penger på å selge mat. De blir interessert i å selge - og selge mer for å tjene mer. Hva er problemet?
5 Norsk matproduksjon en komplett verdikjede V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING INDUSTRIELL FOREDLING BONDE/RÅVARE-MARKEDS- PRODUKSJON ORDNING MAR- KEDS- FØR- ING DISTRI- BUSJON SALG (KJEDENE) Vertikal integrering F O R B R U K E R E
6 Mandat Det skal gjennomføres en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Hovedmålet er å beskrive hvilke konsekvenser utviklingen innen matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. Utvalget skal legge til grunn effektiv ressursbruk som et overordnet formål for utredningen. Utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta: Forbrukernes interesser med hensyn til pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet. Mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser.....
7 Nytt på nytt? Landbrukshelga
8 Matkjedeutvalget
9 Tusen blir til 4 Sterk konsentrasjon i sluttleddet, fra flere tusen frittstående kjøpmenn til 4 dagligvarekjeder 4 dagligvarekjeder kontrollerer over 99 % markedet: NorgesGruppen 40% (1990: 7%) COOP Norge 24% (1990: 23 %) ICA Norge 16% (1990: 10 %) REMA % (1990: 6 %)
10 40 % 40,0 %NorgesGruppen 24 % COOP N 20 % REMA 16 % ICA Norge 100 % Sum 24,0 %COOP N 20,3 %REMA 15,7 %ICA Norge produsentmøte Lom og Skjåk ICA Sweden = 50 % (2009 figures)
11 143 milliarder kr omsetning 2010 norsk dagligvare
12 Reitans revolusjon Reitan til Aftenposten: Etter så mange år i bransjen, hva har vært det viktigste veiskillet? Det må ha vært da vi overtok grossistfunksjonen i Den gang gikk Reitans Rema og Stein Erik Hagens Rimi til kamp mot grossistene. De store kjedene pulveriserte store deler av grossistleddet. Et unntak var NorgesGruppen. Nå mener han at en ny revolusjon er på gang, like stor som den for 12 år siden. Nemlig det at kjedene får laget egne merkevarer som de setter rett ut i butikkhyllene. Nå har vi jo også fått industrien til å lage egne produkter for oss som gjør at vi kan selge varene billigere. Det er helt nytt, sier han. Reitan mener dette kan få store konsekvenser for selskaper som Gilde og Prior, men tror ikke det velter det landbrukssamvirket vi har i dag.
13 Distribusjon Som en konsekvens av integrasjonen mellom grossistleddet og detaljistleddet har dagligvarekjedene også fått kontroll på en vesentlig del av distribusjonen av varer til dagligvarehandelen ca 50% av varedistribusjonen gjennom kjedenes grossistvirksomhet 2008 ca 64 % av varedistribusjonen gjennom kjedenes grossistvirksomhet mens 38 % blir levert direkte fra industri og spesialvaregrossister Levering av ferske meieriprodukter og kjøttprodukter ble fram til distribuert gjennom Landbrukets ferskvaredistribusjon (LFD) som var samvirkenes eget distribusjonssystem. LFD ble avviklet bla som følge av at Prior gikk over til grossistdistribusjon i 2005/2006. TINE har fortsatt eget distribusjonssystem. Utenom kjedenes distribusjon: Tine og bryggeri
14 ASKO har for vane å vinne alle Alt vi har gjort av investeringer de siste årene har hatt som mål å få kontroll over distribusjonen. Vi har gjort oss klare for en grossist andel på 100 prosent. ASKO har for vane å vinne alle utmattelseskriger. Vi trår vannet og lar tiden jobbe for oss, sier Johannson til Handelsbladet FK. (Styreleder Torbjørn Johannson i ASKO) utmattelseskriger.
15 Egne merkevarer EMV Mer mangfold for forbruker? EMV brukes til å presse priser fra leverandører. Butikk-kjedene får innsyn i produksjonskostnader, prosesser hos produsent. Dobbeltrolle. Antatt normalsituasjon: EMV er billigere i innkjøp, samme avanse gir lågere pris ut. Eksempler der avansen på merkevaren brukes til å subsidiere EMV? Kopiering Redusert innovasjon? Demper priskonkurransen mellom kjedene? (forbruker kan ikke sammenlikne)
16 EMV-andeler i Europa Storbritannia 38,0 Tyskland Belgia 29,6 29,3 Frankrike Spania Nederland 21,2 23,5 22,7 Italia Norden 13,4 12, Kilde: AC Nielsen
17 «- Har du først gjort en glup ting, er det ikke lenge før de kopierer det» - Leverandørene mener matkjedene snylter Gründer som gikk konkurs, advarer andre Aftenposten
18 Andel omsetning i lavprisbutikker
19 Lavprishandel og EMV utfordrer merkevareleverandørene Lavprishandel Tidligere var dagligvarehandelen dominert av produsentenes merkevarer. I dag utgjør egne merkevarer (EMV) en økende andel av omsetningen. EMV er produkter som en kjede eier og selger under eget merkenavn. Generell kjøperatferd i nedgangstider er høyere prisbevissthet, kjøper kun det viktigste, prøver nye merker og butikker. Denne endringen har vi sett etter finanskrisa. Oppgang for lavprisbutikker. Tradisjonell handel Marked for merkevarer Merkevarer EMV First Price (NorgesGruppen) økte med 30 prosent og passerte milliarden i omsetning (1,2 milliarder) i Nå lanserer NorgesGruppen også EMV i sine ferskvaredisker. Coop har i dag en EMV-andel på omkring 20 prosent av total-omsetningen, og EMVomsetningen øker ca 5 prosent mer enn øvrig omsetning. ICA ønsker å styrke sin EMV-posisjon som i dag er på 10 prosent. Utviklingen av kjedenes EMVer har etter hvert blitt en vesentlig konkurransefaktor i markedet, og andelen EMV i butikkene er økende. Det er fortsatt merkevareprodusentene som står for innovasjon og produktutvikling.
20 Salg av mat under innkjøpspris: Hvem tjener og hvem taper på det?
21 Og enda har jeg ikke nevnt: Konsentrasjon servicehandel (NG og Rema nesten 100%) og storhusholdning (Asko/NG) Grøntsektoren Forhandlingssystemet med sine bonuser og andre pengeoverføringer til kjedekassene. Flere milliarder kroner pr år. At det kan synes som om leverandørene er særlig redde for å snakke, til tross for utvalgets opplegg med konfidensielle intervju
22 Oppsummert - maktforskyvning Kjedene har fått større innflytelse bakover i verdikjeden på bekostning av leverandørene og produsentene. Vi har sett en maktforskyvning hvor kjedene har festet grepet gjennom: Vertikal integrasjon; økt kontroll over grossistledd og distribusjon, oppkjøp og etablering av egen industri, økt produksjon av egne merkevarer (EMV) og eneleverandøravtaler. Parallelt har det utviklet seg et komplekst avtalesystem (hylleplasskontroll, komplekse pris-, bonus- og rabattsystemer) mellom DVH-siden og leverandørsiden som har gjort sammenhengen mellom pris til forbruker, fortjeneste til DVHkjedene og betaling til leverandørene utydelig.
23 Gjør det noe? Hva er konsekvensene på kort sikt og på lang sikt? Samfunnsperspektiv: Bidrar systemet til effektiv bruk av samfunnets totale ressurser? Gir det mulighet for åpenhet og innsyn i verdikjeden som sikrer nødvendig samfunnsmessige kontroll i en svært viktig verdikjede? Forbrukerperspektiv: Bidrar dette til at forbrukernes interesser mht pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet blir ivaretatt? Gir det forbrukerne reelle muligheter for innflytelse? Produsent- og leverandørperspektiv: Bidrar utviklingen til innovasjon, omstillingsevne og framvekst av nye varer og nye leverandører? Effektiv bruk av ressurser? Rettferdig fordeling av verdiskapingen? Hva skjer i primærproduksjonen? Hvordan påvirker dette styrkeforholdet mellom DVH og leverandørene? Tilfredsstillende konkurranse?
24 Ikke et særnorsk fenomen EU har satt tema på dagsorden og opprettet et høynivåforum som skal kartlegge og følge utviklingen. Einar Steensnæs skal delta som observatør. Frankrike: Ni av de største matvarekjedene er tiltalt for diskriminerende behandling av leverandører. Påstått misbruk av markedsmakt. Sverige: Landbruksminister Eskil Erlandsson sier at han mistenker kjedene for ulovlig prissamarbeid. Han vil splitte opp Ica. Har også nedsatt et utvalg som skal være ferdig i mars Danmark: Granskningen av kjedemakten er intensivert etter EU-kommissær Fischer Boels utspill. De fem største kjedene har her knapt 70 prosent av markedet. Storbritannia: Har innført en «code of conduct» som regulerer ti av de største kjedenes forhold til blant annet leverandører og grossister. En uavhengig ombudsmann skal overvåke og mekle i konflikter mellom partene. Belgia: Dagligvarekjeder har tilbakebetalt 33,6 mill til bøndene, etter at bøndene først fikk dramatisk reduserte priser mens kjedene tok seg like godt betalt. Har innført en frivillig atferdskodeks. Irland: Næringsdepartementet har gjennomført offentlige høringer om temaet. En atferdskodeks er til vurdering. USA: Obama har gjort det klart at han er utilpass med at en håndfull selskap har kontroll over matforsyninga i landet og viser til en økende konsentrasjon i industri- og dagligvareledd. Amerikanske myndigheter har derfor satt i gang med en omfattende granskning av verdikjeden.
25 Tiltak? En god beskrivelse av virkeligheten er viktig grunnlag for politikk/tiltak Uregulert bransje i dag. Perspektiv: problemet er de dominerende leverandørene. Alle forslag til tiltak skal drøftes og vurderes Hvor skal tiltak evt settes inn? Også nye tiltak innenfor landbrukspolitikken? (utenfor vårt mandat) Matkjedeutvalgets eksistens kan se ut til å virke noe disiplinerende. Kan peke mot behov for mer kontinuerlig overvåking av bransjen Særlig interessant: det britiske regelverket
26 Storbritannia Regelverket: Overvåking, overholdelse, mekling Regler for endringer i leveringsbetingelser Priser og betaling, Markedskampanjer Kan ikke kreve bidrag til markedsføring, kun hvis konkret beskrevet Leverandør skal ikke betale for svinn Ikke betaling for hylleplass eller bestillingsliste etc
27 Storbritannia, forts.. Etableringshindre i lokale markeder Fant uheldig overføring av risiko til leverandør, som kan hindre innovasjon og investeringer. Fant ikke uheldige virkninger av salg below-cost (jfr vår debatt om kryssprising) Fant ikke bevis for samarbeid og koordinering mellom kjeder. Kjøpermakt har bidratt til lågere priser for forbruker
28
29 - Skrekkscenarioet for meg som bonde er å være leilending for én produsent eller butikkjede. Det ser man eksempler på i USA - der noen få har kontroll på hele verdikjeden. Jeg frykter at det kan skje i Norge. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan var i USA i sine unge år for å lære før de bygde opp sitt imperium i Norge, sier Reistad, som er tidligere nestleder i Norges Bondelag.
30 Hva kan bonden gjøre? Sikre markedsmakt til samvirke Samvirke = bønder som integrerer horisontalt (bønder i mellom) og deretter vertikalt (ikke bare 1. omsetningsledd, men videre i verdikjeden) Samvirke er bondens strategiske verktøy i markedet for å skaffe seg forhandlingsmakt.
Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt
Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i
DetaljerMaktforholdene i verdikjeden for mat
Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen
DetaljerØstfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen. til
Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen til Kort om Norsk Landbrukssamvirke - interesseorganisasjon for de bondeeide bedriftene i landbruket
DetaljerHva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud
Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?
DetaljerUtfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF
Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -
DetaljerDebatten om matmakten - hva nå?
Debatten om matmakten - hva nå? NOU 2011:4 Samarbeidsrådet Øst 1.november 2011 Kartlegge Styrkeforholdene i matkjeden Konkurranseforhold Priser, vareutvalg Forbrukerinnflytelse Vurdere Effektiv ressursbruk
DetaljerMatmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt
Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600
DetaljerRøros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen
Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?
DetaljerKonkurranseforholdene i dagligvaremarkedet
Konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet Adm. dir. Helge Hasselgård Dagligvareleverandørenes forening (DLF) Medlemsmøte i Byggevareindustrien 31. Mai 2017 Historien om DLF Dagligvareleverandørenes forening
DetaljerNorsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad
Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger
DetaljerMat makt og avmakt NOU 2011:4. Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011
Mat makt og avmakt NOU 2011:4 Norsk Fjørfelag fagkonferanse i Stavanger 27.mai 2011 Kartlegge Styrkeforholdene i matkjeden Konkurranseforhold Priser, vareutvalg Forbrukerinnflytelse Vurdere Effektiv ressursbruk
DetaljerKjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet
Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på
DetaljerEinar Steensnæs. NHOs næringspolitiske seminar 30.november 2010
Matvaremakt i Norge - transparens, forbrukerpolitikk, rettferdige marginer? Einar Steensnæs NHOs næringspolitiske seminar 30.november 2010 Matkjedeutvalget De 5 største kjedenes markedsandel NORWAY
DetaljerMarkedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?
Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse? Januarkonferansen 2019 Tyra Merker Økonomisk institutt Markedsmakt i Norge Hva er markedsmakt og hvorfor er den problematisk? Hvor kommer den fra?
DetaljerDagligvarekjeder på tvers av landegrenser
Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser Hvilke konsekvenser har det for bonden? Stavanger 26. oktober 2007 Svein E. Skorstad Erfaringsgrunnlag fra Nasjonal, regional, lokal Nasjonal, regional, lokal
DetaljerVekst gjennom samspill
Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel
DetaljerHøring - Forslag om god handelsskikk i dagligvarekjeden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE ArkivsakID Arkiv Saksbehandler 19/1027-5 653.0 Camilla Lee Maana Svarfrist: 07.06.2019 Næringspolitisk avdeling Dato: 20.05.2019 Avdelingsleder/Nestleder Tor Jørgen M. Lindahl
DetaljerØkologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist
Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september
DetaljerCoops satsning på økologisk mat
1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop
DetaljerEierskap i matindustrien
Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke
DetaljerMatindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011
Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende
DetaljerDagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger. Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF
Dagligvarehandelen. Struktur, resultater og tilpasninger Dagligvarehandelen og mat 10.01.2013 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF www.nilf.no Disposisjon Struktur Hvordan ser markedet ut? Forbruket
DetaljerMatkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv
Matkjedeutvalget og konkurransen i norsk matsektor et konkurranseøkonomisk perspektiv professor Tommy Staahl Gabrielsen, Universitetet i Bergen og Bergen Center for Competition Law and Economics Virke
DetaljerHøring av NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat"
1 av 5 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Per Harald Agerup 22 05 45 35 Deres dato Deres referanse 07.07.2011 Høring av NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene
DetaljerDagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke
Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets
DetaljerMakt i matkjeden. - er det som me trur?
Makt i matkjeden - er det som me trur? Kildene mine Stortinget.no NRK Aftenposten Stavanger Aftenblad Bondebladet Norsk Landbrukssamvirke Landbruksdirektoratet NHO NNN Store norske leksikon - på faktaene.
DetaljerDagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus
Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011
Journalpost.: 11/28429 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 182/11 Fylkestinget 05.12.2011 NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat Bakgrunn Landbruks-
DetaljerØkologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag
Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er
DetaljerEn del av en norsk verdikjede. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt
En del av en norsk verdikjede Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt er et handelshus for hele landet KJØPMANNSEIDE BUTIKKER BUTIKKER I HELE LANDET VARER ANSATTE ca. 60 % 87 % 25
DetaljerBrüssel, Lørdag 24. september 2011
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerFORBRUKERNES FORVENTINGER
FORBRUKERNES FORVENTINGER Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet 10.11.15 Hva kjennetegner dagens forbrukere handler mat ofte, 3 av 4 handler flere ganger i uken. er lojale og vanemessige, handler stort
DetaljerInnkjøpssystemer i dagligvarekjedene.
Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Virker ordninger for kjøp av hylleplass hemmende eller fremmende for konkurransen? Virker de til forbrukerens beste? Jan Roar Beckstrøm Statens institutt for forbruksforskning
DetaljerInnovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt
Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:
DetaljerSamvirke som forretningsstrategi
Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap
DetaljerKjedemakt. BECCLE seminar om matmarkedet. 5. mai 2015
Kjedemakt BECCLE seminar om matmarkedet 5. mai 2015 Det grunnleggende problemet - markedsmakt Adam Smith: «The monopolists, by keeping the market constantly under-stocked, by never fully supplying the
DetaljerArbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen
Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark
DetaljerNHO Mat og Drikkes høringsuttalelse følger nedenfor, og kan oppsummeres slik:
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 22.03.2018 15.11.2017 GS/- 17/5552-1 Konkurranseforholdene i verdikjeden for mat og drikke.
DetaljerEIERSTYRING FOR FRAMTIDA
1 Innledning EIERSTYRING FOR FRAMTIDA UTVIKLING AV TINE Konsernet TINE Gruppa ble dannet i 2002 og besto av TINE Norske Meierier, som igjen eide meieriselskapene og andre datterselskaper. TINE Norske Meierier
DetaljerMed appetitt for rettferdighet. Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA
Med appetitt for rettferdighet Line Wesley-Holand, fagsjef etisk handel NorgesGruppen ASA Innhold: Kort om NorgesGruppen Hvorfor har NorgesGruppen fokus på etisk handel? Arbeidsforhold i verdikjeden Fairtrade
DetaljerSjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår
Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår 1 41,06 kr 19,68 kr Norsk sjømateksport: 68,8 MRD KR Kilde Norges Sjømatråd Utvalget Ragnar Tveterås, professor Universitetet i Stavanger Marit
DetaljerBakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.
Bakgrunn Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon. Man så at rapsolje hadde en høy markedsandel blant annet i Canada og Sverige. Norsk
DetaljerKlimautfordringer og tiltak i detaljhandelen
Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Per Roskifte, NorgesGruppen ASA 03.06.2009 www.norgesgruppen.no Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008
Detaljer80 120 150 200 Kg korn
Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet
DetaljerPlan for Konkurransetilsynets oppfølging av supplerende tildelingsbrev nr. 1 for 2018
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 2018/0300-16 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 13.07.2018 Plan for Konkurransetilsynets
DetaljerBærekraft vi tar forbrukeren på alvor. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt
vi tar forbrukeren på alvor Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt NorgesGruppen er et handelshus for hele landet KJØPMANNSEIDE BUTIKKER BUTIKKER I HELE LANDET VARER ANSATTE ca.
DetaljerKONKURRANSEUTFORDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN. Konkurransedirektør Lars Sørgard FOOD konferansen 12. mars 2019
KONKURRANSEUTFORDRINGER I DAGLIGVARESEKTOREN Konkurransedirektør Lars Sørgard FOOD konferansen 12. mars 2019 Dagens tekst Kort om konkurransesituasjonen Høy konsentrasjon Betydningen av priskonkurranse
DetaljerReferat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen
Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting
DetaljerMatvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv
Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,
DetaljerMed fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover
Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover Innovasjon skaper nye muligheter Bransjedag 12. februar 2013 Ivar Pettersen «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse
DetaljerMatkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner. Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF
Matkjedeutvalgets innstilling - noen (konkurransepolitiske) refleksjoner Professor Tommy Staahl Gabrielsen NILF 14.4.2011 Om MMUs rapport Mandat til matkjedeutvalget: kartlegge styrkeforholdene i verdikjeden
DetaljerEiermøte i Agder Energi
Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke
DetaljerNOU. Mat, makt og avmakt. om styrkeforholdene i verdikjeden for mat 2011: 4. Norges offentlige utredninger. Bestilling av publikasjoner NOU 2011: 4
NOU Bestilling av publikasjoner NOU 2011: 4 Offentlige institusjoner: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Privat
DetaljerPrissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder
Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
DetaljerFamiliejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue
Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerDagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer
Ny mal Dagligvarens satsning på IT teknologi for å møte fremtidige utfordringer Per Ola Drøpping, ASKO Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008 10.
DetaljerHvilken sammenheng er det mellom råstoffpris til fisker og prisen forbruker må betale?
Hvilken sammenheng er det mellom råstoffpris til fisker og prisen forbruker må betale? Bjørn Inge Bendiksen 06.11.2013 1 Hvorfor får fisker 15 kroner for torsken når fileten koster 150 kroner i butikken?
Detaljerom VVP om VVPs VA-TOUR
Driftsassistanseseminar Hamar 17.1.2017 om VVP om VVPs VA-TOUR HVA HOLDER VI PÅ MED? Daglig leder Bjarne Haugland VA og VVS produsentene - VVP 1 VVPs VA-TOUR VANNSKADER INFORMASJONSLOGISTIKK OMDØMME ETIKK
DetaljerHvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?
Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene? - Noen betraktninger fra et pågående forskningsprosjekt Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerNye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
DetaljerFerskmat = Logistikkens Formel 1
LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av
DetaljerRegionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS
Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om
DetaljerFLASKEHALSER OG MULIGHETER I VERDIKJEDEN FOR ØKOLOGISK FRUKT, BÆR OG GRØNNSAKER
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 36, 2016 FLASKEHALSER OG MULIGHETER I VERDIKJEDEN FOR ØKOLOGISK FRUKT, BÆR OG GRØNNSAKER ANNA BIRGITTE MILFORD, SIGNE KÅRSTAD, IVAR PETTERSEN, ANNE STRØM PRESTVIK,
DetaljerTEMA 2 EGNE MERKEVARER I NORSK DAGLIGVARE- HANDEL; 20 PROSENT I 2020?
TEMA 2 EGNE MERKEVARER I NORSK DAGLIGVARE- HANDEL; 20 PROSENT I 2020? Av Jakob Utgård 130 «Jeg tror jeg aldri har identifisert en så stor mulighet som det vi står overfor på dette området» Ole Robert Reitan,
DetaljerKonkurranse, matmakt eller politikk av en annen verden?
Verdikjedepolitikk i en liten lukket matvareøkonomi: Konkurranse, matmakt eller politikk av en annen verden? Per Christian Rålm og Ivar Pettersen Verdikjedepolitikk i en liten, lukket matvareøkonomi: 1.
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerBehov for en matlov?
Behov for en matlov? Professor Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og BECCLE BECCLE Seminar om matmarkedet Oslo, 5. mai 2015 http://beccle.no post@beccle.uib.no Et bakteppe Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet
DetaljerEtableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet
Etableringshindringer i det norske dagligvaremarkedet Vedlagt oversendes Norsk landbrukssamvirkes høringssvar til rapporten Etableringshindringer i dagligvaresektoren fra Oslo Economics. Innledning Utgangspunktet
DetaljerUtviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri
Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Skog og Tre 31. mai 2011 Gardermoen Kjetil Løge, 1 Disposisjon 1. Skogeierandelslagenes analyseprosjekt 2. Verdikjedeutvikling og utfordringer
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerNå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no
Nå går alt så meget bedre! eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Det har tatt bransjen 6 år å komme tilbake på samme nivå som før vinteren med de høye strømprisene Kilde: TNS Gallup Energibarometer 1934 2000
DetaljerMed bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.
Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og
DetaljerKriterier for Fairtrade-byer
Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer
DetaljerDette er Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør
Dette er Felleskjøpet Agri Hvem vi er og hva vi gjør Felleskjøpet Agri et samvirke Omsetning: 12.1 mrd Medlemmer: 45 000 Medarbeidere: 2 500 Hovedkontor: Lillestrøm Omsetning pr. divisjon Felleskjøpet
DetaljerMATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS
MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet
DetaljerNOUNorges offentlige utredninger 2011: 4
Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4 Bli Med Kurs Stjørdal 3.oktober 2018 Nils Asle Dolmseth TINE SA Andel av lønna brukt på mat I 1958
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 10. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Strategi Strategi Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse
Detaljer17/ Høring av to utredningsrapporter om dagligvaresektoren
1 av 6 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal +47 90 51 83 79 Deres dato Deres referanse 15.11.2017 17/5552-1 Høring av to utredningsrapporter
DetaljerSats på Torsk 2010. Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør
Sats på Torsk 2010 Veien videre for torskeoppdrett Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hvor kommer vi fra og hvor skal vi Fra vanlig maraton løp til 4,2 mil hinderløp Treigingene fra den store
DetaljerLov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad
Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren m.v. Advokat dr. juris Olav Kolstad Hvorfor en lov om god handelsskikk? Matkjedeutvalgets maktanalyse "Dersom kjøpermakten benyttes til å presse
DetaljerECON1210 Oblig. Fredrik Meyer
ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning
DetaljerDesign som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009
Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft
DetaljerKortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?
Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk
DetaljerØkende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.
DETTE ER TINE Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten men aktiv
DetaljerHorisontal konkurranse i dagligvaremarkedet
25/12 Arbeidsnotat Working Paper Horisontal konkurranse i dagligvaremarkedet Bruken av egne merkevarer i konkurransen mellom norske dagligvarekjeder Elise Sandanger Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N
DetaljerSamvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug
Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå Chr. Anton Smedshaug Ny nettside - seminar Situasjon 2014: Norge går bra - lite råvare globalt 2018: Norge skal omstilles- nok råvare globalt Norsk
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerVedlegg. Tallgrunnlag. Fullstendige tabeller til «Den gode kundereisen» E-handelsrapporten 2014
Vedlegg Tallgrunnlag Fullstendige tabeller til «Den gode kundereisen» FIGUR 1: Hvor viktig er følgende faktor for deg ved valg av nettbutikk? Trygghet 72% 79% 79% 73% Enkel betalingsløsning 67% 74% 73%
DetaljerLokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter
Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen
DetaljerChristian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.
Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være
DetaljerMoelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber
Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter
Detaljer1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall
HAG - Pressemelding 15.02.2000 - Delårsrapport 1. Hovedtall fra resultatoppstilling for 4. kvartal med sammenligningstall Q4 99 Q4 98 1999 1998 Driftsinntekter 165525 165665 595422 596414 Driftskostnader
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljer