Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Transkript

1 Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

2 Om status

3 Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk økonomi Kapitalvarebransjene sliter I en rekke bransjer faller omsetningen og antall konkurser øker kraftig. Den svake markedsutviklingen skaper problemer for flere aktører Bedre enn markedet generelt Veksten for Steen & Strøm-sentrene er høyere enn både veksten i detaljhandelen generelt og de 50 største kjøpesentrene i dette kvartalet. Dagligvare driver veksten Dagligvarebransjen hadde størst omsetningsvekst i årets tre første måneder Fortsatt utvidelser, men få nye prosjekter I 2009 vil mesteparten av arealtilveksten komme i form av utvidelser av eksisterende kjøpesentre.

4 Kjøpsentrenes andel av handelen øker igjen Kjøpesentrenes posisjon i Norge er betydelig. Detaljhandelsbutikkene i kjøpesentrene tok i 2008 hånd om ca 32 prosent av detaljhandelsomsetningen. Vel en fjerdedel av vareforbruket i Norge tok veien via kjøpesentrene og 15 prosent av husholdningenes totale forbruk ble lagt igjen i virksomhetene i kjøpesentrene. Prosent Kjøpesentrenes andel av detaljhandelsomsetning, varekonsum og husholdningenes totale konsum ,7 26,3 Omsetningen i detaljhandelen Varekonsum Husholdningenes totale forbruk 14,9

5 Også Skandinavia er rammet, men ulikt Den svake utviklingen i verdensøkonomien har rammet dansk, norsk og svensk økonomi betydelig. I 2008 falt BNP i Sverige og Danmark, mens veksten i Norge var på 2 prosent I inneværende år faller aktiviteten i alle de tre nordiske landene. Husholdningenes konsum ble dempet kraftig i 2008 Sterkest nedgang vil det være i Danmark. Ekspansiv finanspolitikk og lavere renter bidrar til å snu utviklingen i Prosent Vekst i privat konsum Norge Sverige Danmark

6 Norge kommer raskere tilbake Konsum husholdninger m.v Statistikk Prognose Norge 4,8 % 6,0 % 1,5 % - 0,4 % 3,1 % 4,3 % 4,6 % Danmark 4,4 % 2,4 % -0,1 % -2,5 % 2,3 % Sverige 3,0 % -0,2 % -1,8 % 1,5 % Husholdningene i Norge spås å komme lettest gjennom krisen. Nedgangen i forbruket i 2009 blir minst og veksten kommer raskere tilbake og er sterkere

7 Sverige er sterkest rammet av ledighet Arbeidsledighetsprosent Statistikk Prognose Norge 3,4 % 2,5 % 2,6 % 3,7 % 4,7 % 4,7 % 4,2 % Danmark 3,9 % 2,8 % 1,8 % 3,3 % 4,4 % Sverige 6,2 % 6,1 % 8,7 % 10,7 % Danmark og Norge forventes å ha en lik utvikling i arbeidsledigheten med omkring ett prosentpoengs vekst fra 2009 til Sverige har dobbelt så høy ledighet og veksten blir også betydelig større.

8 Detaljhandelen omsetningsutvikling Q1 Handelen i Norge har fremdeles en positiv utvikling, i Sverige er det stagnasjon og i Danmark en tilbakegang. Prosent ,5 Omsetningse ndring i de taljhandelen 1. kva rtal ,1 Norge Sverige Danmark ,4

9 Ulik bransjeutvikling i kjøpsentrenes i Norge, Sverige og Danmark i Q Endring bransjeomsetning akkumulert 10,0 % 5,0 % 2,5 % 5,9 % 2,5 % 5,0 % 2,4 % 0,0 % -5,0 % 0,4 % Dagligvarer Klær og sko Hus og hjem -1,5 % Spesialbutikker -2,0 % -2,4 % -2,6 % -3,2 % og service -4,0 % -4,1 % Servering -1,1 % -2,6 % Totalt -4,5 % -10,0 % -10,9 % -15,0 % -20,0 % -17,8 % Danmark Sverige Norge

10 Arbeidsløsheten er nå relativt jevnt fordelt over hele Norge. Fylke Andel ledige i prosent i april Antall ledige Finnmark 4,0 338 Østfold 3, Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold arbeidstakere representerer et forbruk på 5,2 mrd. kr 2,1 3,4 3,0 2,8 2,7 3,2 Steen & Strøm-fylker Telemark 3, Aust-Agder 2,9 831 Vest-Agder 2, Rogaland 1, Hordaland 2, Sogn og Fjordane 2,3 697 Møre og Romsdal 2, Sør-Trøndelag 3, Nord-Trøndelag 3,3 945 Nordland 3, Troms 3,1 1086

11 Høy og jevn vekst i detaljhandelen over tid Årlig vekst i detaljhandel i alt Prosent Gjennomsnittlig 4 prosent årlig vekst siden

12 Svakt fallende tendens fra januar 2007 Endring i oms et ningsve rdi per måned. Januar Mars Avvikende påske

13 Svakt og svakere for kapitalvarer Både møbler, elektrisk og byggevarer svakere enn handelen Svakere utvikling siste 3 måneder enn siste 12 måneder Samlet er handelen fremdeles i pluss Omsetningendring kapitalvarer Kapitalvarer Butikkhandel med møbler -2,3 Butikkhandel med elekt riske husholdningsapparat er -5,1 Siste 12 mndr Siste 3 mndr Butikkhandel med by ggevarer -1,2 Handelen generelt Detaljhandel i alt 3, P rosent

14 Store bransjeforskjeller og de fleste bransjer svekkes Omsetningendring siste 3 måneder og siste 12 måneder Kun klær har bedre utvikling siste 3 måneder enn siste 12 måneder Butikkhandel med skotøy Butikkhandel med bøker -3 1,9 2,6 3,7-2,3 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater -5,1 Siste 12 mndr -1,2 Siste 3 mndr Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvar er 3,7 2,6 Butikkhandel med vin og brennevin 4,8 7,1 Detaljhandel, eksklusive motor vogner og drivstoff til motor vogner 3, Prosent

15 Stor utviklingstakt Meget stor aktivitet innen kjøpesenterutvikli ng siste fire år Fremdeles høy igangsettingstakt Godkjent, igangsatt og f ullfør t bruksareal til kjøpesentre Lange prosesser gir etterslep med store mengder godkjente utvidelser Mer fokus på utvidelser en nybygg fremover Kvadratmeter Godkjent bruksareal Igangsatt bruksareal Fullført bruksareal

16 Utviklingstoppen er passert Endring i salgsareal i kjøpesentrene Kvadratmeter

17 Trusler og muligheter i nærmeste fremtid Økende Arbeidsledighet Økning i ledige lokaler Økt lokal konkurranse Kjøpesenterets omsetningsutvikling Økt inntekt for de som har jobb Lavere Rentekostnader Riktig Butikkmiks Sterke Merkevarer Effektiv Markedsføring Ekspensiv finanspolitkk

18 og status for kjøpesentrene Vi har lagt bak oss de beste årene noensinne Alle aktører har tjent gode penger de siste år Men, det ble en kraftig oppbremsing mot sistehalvdel av Etterspørselsvikt for plasskrevende handel Hittil i år ser utviklingen allikevel positiv ut

19 fremover vi vil se større forskjeller Avhengig av bransjemiks og butikkmiks Avhengig av lokalisering Avhengig av markedsorientering Avhengig av økonomisk ryggrad / finansiering

20 Bransje- og butikkmiks Mens hus og hjem bransjene ser en nedgang i omsetningen, er det økning i dagligvare, sport og flere andre bransjer > Vektingen av bransjene avgjør utviklingen fremover Innenfor hver enkelt bransje er det store forskjeller på de ulike aktørene > Valg av riktig kjede får større betydning fremover Innenfor kjedene er det forskjeller på butikkene > Butikkene må ha riktig personer > Butikkene må utvikles i takt med konkurransen Vi ser forskjeller på 15 prosent i omsetningsutviklingen for kjeder i samme bransje Vi ser ofte forskjeller på 15 prosent i omsetningsutviklingen for butikker innen samme kjede

21 Lokalisering Beliggende i vekstområder > Sentraliseringen er sterk > Forbruket er høyest i byer og bynære områder > I utkantområder er eldrebølgen sterkere Beliggende i byer eller sentrale strøk > Konsentrasjon av mennesker innenfor 20 minutters reisevei Beliggenhet i områder uten spesielt sårbart næringsliv > Høy arbeidsledighet kan gi store ringvirkninger for lokal handel Folk i byene reiser inntil 10 minutter for å handle. Utenfor byene reiser folk inntil 20 minutter for å handle, forutsatt at det er et tilbud overhodet I mange kommuner synker befolkningen, mens gruppen over 50 år fortsetter å øke

22 Markedsorientering Evne til omstilling > Endrede markeds- og konkurranseforhold gjør at det som var bra før ikke er det lengre > Dette krever kunnskap om endringene og effekten av tidligere adferd Kompetanse innen markedsføring > Kundene er mer krevende og vanskeligere å overtale > Kundene vektlegger andre momenter > Mediebildet endrer seg Kompetanse innen merkevarebygging > Sentrene må være tydelige på hvilke behov de er best til å dekke Sentrene kan ikke lengre være best på alt for alle Det er nå kjøpers marked og det vet kundene: om vi venter litt til får de det kanskje ennå billigere

23 Hva vil skje fremover Finanskrisen del1 - Psykologiske effekter Finanskrisen del2 -Reelle effekter ? Dreining i forbruk Lokal arbeidsledighet Fallende levekostnader 2009? 2010? Eller 2011? Reduksjon i forbruk Generell arbeidsledighet Økende levekostnader Får vi en del2? Når kommer den? Hvor kraftig blir den?

24 Sentrene har en del fordeler fremfor annen handel Sentrene har mange besøkende > Alle butikkene har mange potensielle kunder Sentrene har spredning i bransjer > Det gir spredning i tilbud > Det gir spredning i risiko Sentrene har robuste leietakere > Kjeder og butikker som har vært levedyktige over tid Sentrene har stordriftsfordeler og spisskomp. i alle ledd > Stor synergi i markedsføring > Sterkere og bedre merkevarer > Driftsteknisk > Utleie

25 Om kunden

26 Kjøpesenterets funksjoner og utvikling Lyst Stedsutvikling Tid Behov Shopping - Handel med opplevelser Møteplass - Opplevelser med handel Handel - Transaksjoner Funksjoner

27 Kjøpesenter kunden Obs.studie ved tre ulike sentre 60% kvinner 40% menn 50 av 100 ser fasaden Snitthandel 650,- Snittbesøk: 1 time og 5 min. I snitt er kundene på senteret 60 gng.pr.år Av de 50 er det 1/3 del som stopper Av de som stopper går 2/3 deler inn 46% kommer hjemmefra 17% fra jobb 12% fra skolen Av de som går inn handler i snitt kun 1 av 10 kunder. 38% handler alene 24 % med venner 22% med kjæresten

28 Fremover

29

30 Trend lab >10 shift frem mot 2020 som vil påvirke hvordan morgendagens handels utvikling

31 Viktige trekk for fremover Merkevarebygging & produktutvikling Fra utleie av lokaler til salg av målgrupper Fra generalisering til masse skreddersøm Publikum vender tilbake til byen som igjen blir et kjøpesenter Kapitalisere på kundestrømmen (SST Mediapartner) Miljø og samfunnsansvar blir et krav fra kunden og regulatoriske hold

32 Kjøpesentermodellen Kundens behov og senterets løfte er den unike forbindelsen

33

34 2001 KPM G

35 Takk for meg