ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Transkript

1 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE Handelsbalanse Netthandel KRISTIANSANDREGIONEN Kristiansand sentrum Sørlandsparken Lillesand Vågsbygd Søgne ARENDALSREGIONEN Arendal sentrum Stoa Grimstad Tvedestrand Risør LISTERREGIONEN Mandal Lyngdal Farsund Flekkefjord Kvinesdal Vedlegg Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbygger-tabell Omsetning pr varegruppe og handelsted Arendalsregionen Omsetning pr varegruppe og handelsted Kristiansandregionen Omsetning pr varegruppe og handelsted Listerregionen Dekningsgrad Endring i dekningsgrad figur...22 Analyse Agderfylkene

2 1 AGDERFYLKENE Det ble omsatt detaljvarer på Agder 1 for til sammen 20,3 2 milliarder kroner i Dette tilsvarer en vekst på 2,2 prosent, noe lavere enn landsgjennomsnittet. Omsetningen i Aust- Agder utgjorde 7,7 milliarder, mens Vest-Agder hadde en detaljvareomsetning på 12,6 milliarder kroner i Den prosentvise veksten i 2012 var for Aust-Agder 1,3 og for Vest- Agder 2,8. Agderfylkene Vekst Nasjonal vekst Detaljhandel totalt ,2 % 3,5 % Dagligvarer ,7 % 1,7 % Klær og sko ,8 % 6,9 % Annen utvalgshandel ,9 % 3,0 % Byggevare ,0 % 5,1 % Interiør ,0 % 2,4 % Møbel og elektro ,4 % 1,8 % Sport- og fritidsutstyr ,4 % 5,5 % Handel via internett ,3 % 3,5 % Tabell 1: Omsetning innen et utvalg av varegrupper. Kilde SSB De fleste varegrupper har hatt en moderat økning det siste året. Unntaket er Annen utvalgshandel (bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto etc.) og Handel via internett. Handel på internett har økt med over 20 %, og kan forklares med en generell økning i internetthandel, og at flere store nettbutikker er lokalisert på Agder. 1 Agder basert på total omsetning for alle kommuner. 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. I Agderfylkene utgjør omsetningen i disse varegruppene 12 milliarder kroner. Analyse Agderfylkene

3 1.1 Handelsbalanse Kommunenes dekningsgrad beskriver kommunens markedsinngrep i form av forholdet mellom kommunens faktiske detaljvareomsetning og beregnet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere representerer. Data for arbeidsplasser i forhold til dekningsgrad er ikke beregnet da arbeidsplassdata for 2012 ikke foreligger. Verdier over 100 prosent tilsier at kommunen har et handelsoverskudd. Figur 1:Dekningsgrad for 2012 og endring i dekningsgrad fra 2011 til Størrelsen på sirklene indikerer volum total detaljhandel i kommunen. Kilde Asplan Viak/SSB. Kristiansand hadde et handelsoverskudd på 120 prosent i 2012, og holder seg tilnærmet konstant i 2012 (-0,2 prosent endring). Kommunene rundt Kristiansand har med unntak av Lillesand negativt handelsoverskudd. Dette kan forklares med at Kristiansandsregionen i stor grad har et felles bo og arbeidsmarked, der hovedtyngden av funksjoner er lokalisert i Kristiansand. Handelsoverskuddet for Lillesand skyldes i stor grad at IKEA er lokalisert i kommunen. Arendal hadde et handelsoverskudd på 113 prosent i 2012, en svak nedgang på 1,6 prosent fra Arendal er et regionsenter, og har et felles bo og arbeidsmarked med omlandskommunene. På samme måte som for Kristiansandsregionen, er hovedtyngden av boliger og arbeidsplasser plassert i Arendal. Analyse Agderfylkene

4 Vest i Agder er det Lyngdal som har størst handelsoverskudd med 144 prosent med en fremgang på 3 prosent fra I Setesdal har både Bykle og Evje og Hornes store handelsoverskudd, og det er økende. For Bykle kan dette i stor grad forklares med turiststrømmen fra kysten til fjellet, særlig i vintermånedene. Evje er lokalisert midt i Agder, og er et forholdsvis stort regionsenter i Setesdalen. 1.2 Netthandel Agder Vekst 2012 Nasjonal vekst Internett totalt ,8 % 5,5 % Internett - bredt vareutvalg ,8 % 9,1 % Internett - klær og sko ,0 % 1,5 % Internett - møbler og interiør ,4 % Internett elektro ,0 % 0,0 % Internett - bøker og papir ,0 % Internett - IKT utstyr ,0 % Internett helsekost ,7 % 1,5 % Internett - annet vareutvalg ,3 % 5,5 % Tabell 2:Omsetningstall for foretak med internetthandel i Agder (1000kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB. Netthandel utgjør ca. 4,5 prosent av den totale detaljvareomsetningen på Agder for 2012, og er 3 ganger høyere enn i Rogaland i absolutte tall. Det er altså høy aktivitet innen netthandel, og Agder har 10 prosent av landets totale omsetning. Økningen for internetthandel fortsetter trenden fra de siste årene, og øker totalt med 22 prosent. Økningen kommer innen alle varegrupper som selges på Agder, med unntak av klær og sko som har hatt en svak nedgang. Økningen innen helsekost har vært på hele 60 prosent. Analyse Agderfylkene

5 2 KRISTIANSANDREGIONEN Detaljvarehandelen i Kristiansandregionen økte med 1,8 prosent i 2012, og endte på en samlet omsetning på nær 9,9 milliarder kroner. IKEA er nå godt etablert, og total handel for Lillesand har faktisk gått ned med 1,8 prosent etter to år med stor vekst. Sørlandsparken har god vekst på 3,6 prosent, men på langt nær så høy som den har vært de siste årene. Kristiansand sentrum har igjen svak vekst på 1,3 prosent etter flere år med nedgang. Det samme gjelder for Vågsbygd, som øker med 2,1 prosent i 2012 etter nedgang i Handelskonsentrasjonen av dagligvarer i bydelen Lund taper terreng for 2. år på rad, og hadde en nedgang på 7,5 prosent i Total detaljvarehandel Vekst Kristiansand sentrum ,3 % Lund ,5 % Sørlandsparken ,6 % Vågsbygd ,1 % Vennesla ,9 % Søgne ,6 % Lillesand ,8 % Tabell 3:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Omsetningen av dagligvarer, som er den klart største varegruppen, økte med 2,0 prosent, mens Annen utvalgshandel og Sports og fritidsutstyr gikk svakt tilbake. Størst er veksten innenfor Interiør med 6,0 prosent. Etter flere år med sterk vekst innen sports- og fritidsutstyr, går omsetningen av denne varegruppen nå svakt tilbake. I Kristiansandsregionen er det sterk konkurranse innen sportsog fritidsutstyr, og det er nærliggende å tro at varevolumet er økende selv om omsetningen har gått svakt ned i Kristiansandsregionen Vekst Total detaljhandel ,8 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,3 % Byggevare ,9 % Annen utvalgshandel ,0 % Interiør ,0 % Møbler og elektro ,0 % Sports- og fritidsutstyr ,4 % Tabell 4: Omsetningstall for Kristiansandsregionen (i 1000 kr.) for utvalgte varegrupper. Tall basert på kommunetall, med unntak av møbler og elektro som baseres på tall for handelsområder. Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

6 2.1 Kristiansand sentrum Detaljvarebransjen i Kristiansand sentrum omsatte for 2,2 milliarder kroner i 2012, noe som er en oppgang på 1,3 prosent fra året før. Etter å ha tapt omsetning til omkringliggende områder de siste to årene, har Kristiansand sentrum styrket sin omsetning i Handelen er sterkt preget av klær og sko og annen utvalgshandel, og Kristiansand sentrum er fremdeles regionens største handelsområde innenfor disse varegruppene. Med en omsetning av klær og sko på 573 millioner har sentrum over 70 prosent høyere omsetning innenfor denne varegruppen enn Sørlandsparken. Innenfor annen utvalgshandel er omsetningen mer enn dobbelt så stor. Sentrum hadde en svak omsetningsoppgang på 0,4 prosent innenfor klær og sko, mens annen utvalgshandel økte med 2,4 prosent. Omsetningen innen dagligvarer økte med 5,2 %. Varegruppene sport og fritidsutstyr (som også inkluderer leker/spill), møbler og elektro og byggevare, gikk alle markant ned med 5 7 prosent fra året før, og har en nedgang for 3. år på rad. Kristiansand sentrum Vekst Total detaljhandel ,3 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,4 % Byggevare ,8 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør ,0 % Møbler og elektro ,2 % Sports- og fritidsutstyr ,6 % Tabell 5:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.2 Sørlandsparken Etter å ha hatt en årlig vekst på mellom 14 og 22 prosent de siste tre årene, er veksten i detaljhandel for Sørlandsparken nede i 3,6 prosent fra Detaljhandelen i Sørlandsparken har vært på 2,9 milliarder kroner i 2012, og er dermed den klart største handelskonsentrasjonen på Sørlandet. Sørlandsparken Vekst Total detaljhandel ,6 % Dagligvarer ,2 % Klær og sko ,2 % Byggevare ,9 % Annen utvalgshandel ,1 % Interiør ,6 % Møbler og elektro ,1 % Sports- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 6:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

7 Området har lenge vært dominert av salg av møbler og elektro, og denne varegruppen har vokst kraftig i forbindelse med etablering av IKEA Sørlandet. Samlet ble veksten innenfor denne varegruppen på 3 prosent i året som gikk. Også sport og fritidsutstyr har hatt en vekst på 3 prosent, og Sørlandsparken dominerer denne varegruppen i Kristiansandsregionen. Nest etter Kristiansand sentrum har Sørlandsparken regionens høyeste omsetning innenfor varegruppen klær og sko. Både Kristiansand sentrum og Sørlandsparken har svak vekst innenfor denne varegruppen. Også innenfor dagligvarehandel har området hatt en betydelig vekst i Veksten innen byggevarer flater ut i forhold til tidligere år, og har en vekst på 4 prosent i Andelen omsatte byggevarer har mer enn doblet seg siden 2008 Sørlandssenteret står for en vesentlig andel av samlet omsetning i Sørlandsparken, og hadde i 2012 en vekst på over 11 prosent. Høsten 2013 åpner det ombygde Sørlandssenteret, og blir da Norges største kjøpesenter med et netto handelsareal på m Lillesand Med en detaljvareomsetning på 474 millioner kroner i 2012, er Lillesand det minste handelsstedet i Kristiansandsregionen. Lillesand sentrum strever med handelskonkurransen fra Sørlandsparken, og området hadde en omsetningsnedgang på over 4 prosent i året som gikk. Halvparten av detaljhandelen består av dagligvarer, og denne varegruppen hadde en vekst på 3,5 prosent. Omsetningen innen byggevarer og annen utvalgshandel økte med ca. 5 prosent i 2012, mens møbler og klær og sko fikk en kraftig nedgang. Lillesand Vekst Total detaljhandel ,4 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,0 % Byggevare ,1 % Annen utvalgshandel ,6 % Interiør ,6 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 7:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.4 Vågsbygd Med en omsetning på 893 millioner kroner hadde området en omsetningsoppgang på 2,1 prosent i Den samlede veksten i Vågsbygd har økt med 6,4 prosent siden Alle varegrupper har positiv utvikling i 2012, med unntak av møbler og elektro som har en kraftig nedgang på 23,5 prosent. Omsetning av møbler og elektro har hatt negativ utvikling i Vågsbygd hvert år siden 2008, og fortsetter å tape mot konkurrentene som i hovedsak er lokalisert i Sørlandsparken. Analyse Agderfylkene

8 Kjøpesenteret i Amfi Vågsbygd hadde en positiv utvikling i året som gikk, med en omsetningsvekst på over 3 prosent. Amfi Vågsbygd er det nest største kjøpesenteret i Kristiansandsregionen med en omsetning på nær 400 mill. kroner i Vågsbygd Vekst Total detaljhandel ,1 % Dagligvarer ,0 % Klær og sko ,8 % Byggevare ,3 % Annen utvalgshandel ,0 % Interiør ,6 % Møbler og elektro ,5 % Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 8:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 2.5 Søgne Søgne fortsetter den positive veksttrenden fra de tre foregående årene, med vekst innen de fleste varegruppene. Detaljvareomsetningen gikk opp med 2,6 prosent, og endte på 620 millioner kroner. Handelen i Søgne er preget av dagligvarer, som står for over halvparten av varehandelsomsetningen. Denne varegruppen hadde en vekst på 5,1 prosent i Byggevareomsetningen, som også er en viktig varegruppe for handelen i Søgne, gikk ned med 2,4 prosent i året som gikk, og fortsetter dermed nedgangstrenden fra Siden 2008 har byggevare hatt en samlet nedgang på 8,6 prosent i Søgne. Interiør synker med 13,1 prosent etter tre foregående år med kraftig økning i omsetning. Sterkest vekst har området hatt innenfor klær og sko og annen utvalgshandel, som har økt med henholdsvis 7,2 og 7,9 prosent i året som gikk. Søgne Vekst Total detaljhandel ,6 % Dagligvarer ,1 % Klær og sko ,2 % Byggevare ,4 % Annen utvalgshandel ,9 % Interiør ,1 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr Tabell 9: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

9 3 ARENDALSREGIONEN Kommunene i Arendalsregionen omsatte detaljvarer for 5,9 milliarder kr i 2012, tilsvarende en økning på 1,8 prosent fra året før. Arendal kommune står alene for 58 prosent av detaljvareomsetningen i regionen. Arendal sentrum har tilnærmet samme omsetning som i 2011, mens handelsområdet Stoa har en nedgang på 4,5 prosent. Dette betyr at de andre sentrene i Arendalsregionen i 2012 styrker seg i konkurransen med Arendal. Tvedestrand og Grimstad kan vise til sterkest prosentvis vekst i perioden på 2,8 prosent. Grimstad sentrum snur dermed en nedgangstrend som har vart fra 2008, mens Tvedestrand forsterker den positive veksttrenden byen har hatt de siste årene. Etter to år med nedgang i omsetning, økte omsetningen i Risør med 1,9 prosent. Total detaljvarehandel Vekst Arendal sentrum ,2 % Stoa ,5 % Risør ,9 % Grimstad ,8 % Tvedestrand ,8 % Tabell 10:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Rundt 47 prosent av Arendalsregionens detaljvareomsetning stammer fra dagligvarer. Det siste året har denne varegruppen hatt en omsetningsvekst på hele 6,7 prosent, tilsvarende en økning på rundt 175 millioner kroner. Klær og sko og annen utvalgshandel (bøker, papir, parfymeri, apotekvarer, foto etc.) preger også handelen i Arendalsregionen sterkt. Klær og sko har samme omsetning som i foregående år, mens omsetningen av annen utvalgshandel synker med 7 prosent. Byggevarehandelen hadde også en nedgang på 4,5 prosent det siste året, og endte på en samlet omsetning på 337 millioner kroner. Det er i hovedsak den sterke veksten innen dagligvarer som gjør at Arendalsregionen har en samlet vekst innen detaljhandel på nær 2 prosent. Arendalsregionen Vekst Total detaljhandel ,8 % Dagligvarer ,7 % Klær og sko ,0 % Byggevare ,5 % Annen utvalgshandel ,0 % Interiør ,6 % Møbler og elektro ,1 % Sports- og fritidsutstyr ,8 % Tabell 11: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

10 3.1 Arendal sentrum Med en detaljvareomsetning på over 1,7 milliarder kroner i 2012, beholder Arendal sentrum sin posisjon som det største handelsområdet i regionen. Total omsetning innen detaljhandel øker marginalt med 0,2 prosent i Handelen i Arendal sentrum preges sterkt av dagligvarer, klær og sko og annen utvalgshandel. Dagligvareomsetningen sank med 2,5 prosent i 2012, etter å ha hatt en økning i Også sport og fritidsutstyr fortsetter sin nedgang for 2. året på rad. Øvrige varegrupper har en oppgang i 2012, med byggvare som varegruppen med høyest prosentvis vekst på over 15 prosent. Kjøpesentrene i Arendal sentrum økte med knappe 0,5 prosent i 2012, og har dermed en svakere utvikling enn handelsområdet ellers, og forsterker dermed en forholdsvis svak utvikling fra året før. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i 2010, da sentrumskjøpesentrene styrket omsetningen med hele 6 prosent. Arendal sentrum Vekst Total detaljhandel ,2 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,1 % Byggevare ,4 % Annen utvalgshandel ,9 % Interiør ,4 % Møbler og elektro ,3 % Sports- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 12: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.2 Stoa Stoa, som er det nest største handelsområdet i Arendalsregionen, hadde en detaljvareomsetning på 940 millioner kroner i Sammenlignet med 2011 er dette en nedgang på 4,5 prosent. Det er en kraftig tilbakegang innenfor annen utvalgshandel og sport- og fritidsutstyr på hhv. 56,4 og 29,2 prosent som fører til denne nedgangen i detaljhandelen på Stoa. I tillegg har varegruppen interiør hatt en svak nedgang på 2,2 prosent i Innenfor de andre varegruppene har området hatt en økning i året som gikk. Omsetningen av dagligvarer mest med 9,5 prosent, mens byggvarer har en økning på nær 15 prosent. Klær og sko har igjen en økning i omsetning i 2012 etter nedgang i Analyse Agderfylkene

11 Stoa Vekst Total detaljhandel ,5 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,7 % Byggevare ,9 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør ,2 % Møbler og elektro ,2 % Sports- og fritidsutstyr ,3 % Tabell 13:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.3 Grimstad Det ble omsatt detaljvarer for til sammen 792 millioner kroner i Grimstad sentrum i Etter 3 år med nedgang i omsetning for detaljhandel totalt, har Grimstad sentrum økt sin omsetning med 2,8 % i Alle varegrupper øker, unntatt klær og sko som fortsetter trenden med synkende omsetning. Både byggevare, Interiør og sports- og fritidsutstyr har god vekst på hhv. 9,4, 7,1 og 8,2 prosent. Grimstad Vekst Total detaljhandel ,8 % Dagligvarer ,8 % Klær og sko ,9 % Byggevare ,4 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør ,1 % Møbler og elektro ,2 % Sports- og fritidsutstyr ,2 % Tabell 14 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

12 3.4 Tvedestrand Detaljhandelen i Tvedestrand kom nesten opp mot 449 millioner kroner i Dette tilsvarer en vekst på 2,8 prosent, og fortsetter med tilnærmet samme vekst som i Det er veksten i dagligvarehandelen sammen med veksten i annen utvalgshandel som er den viktigste forklaringsfaktoren for dette. De andre varegruppene vi har statistikk for, viser en nedgang i Disse varegruppene utgjør en relativt liten del av den totale omsetningen i Tvedestrand. Tvedestrand Vekst Total detaljhandel ,8 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,6 % Byggevare Annen utvalgshandel ,6 % Interiør ,9 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr ,0 % Tabell 15: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 3.5 Risør Med en detaljvarehandel på 366,5 millioner kr i 2012, er Risør den minste av Arendalsregionens handelsområder. Etter to år med nedgang i detaljvarehandelen, øker veksten igjen i Risør med 1,9 prosent i Det er økning i dagligvarer og byggevarer som står for hoveddelen av økningen, mens varegruppen interiør har størst prosentvis økning på 23,3 %, selv om omsetningsvolumet i denne varegruppen relativt lite i Risør. Varegruppene klær og sko, annen utvalgshandel og møbler og elektro har nedgang i omsetning. Sommerhandelen er viktig for Risør, og i 2012 var sommerhandelen tilbake på nivå med 2010, etter et svakt år i Risør Vekst Total detaljhandel ,9 % Dagligvarer ,3 % Klær og sko ,6 % Byggevare ,2 % Annen utvalgshandel ,5 % Interiør ,3 % Møbler og elektro ,4 % Sports- og fritidsutstyr ,5 % Tabell 16 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

13 4 LISTERREGIONEN I Listerregionen ble det omsatt detaljvarer for 2,9 milliarder kroner i 2012, en økning på 2,9 prosent fra året før. Dette er den høyeste prosentvise veksten i Agder. God vekst i Lyngdal og Mandal er hovedårsaken til den positive utviklingen, men også Flekkefjord og Kvinesdal har vekst i Mandal er regionens største handelsområde, og nærmer seg snart en milliard i samlet omsetning. Lyngdal er noe mindre i volum, og fortsetter sin sterke vekst i detaljhandelen for 4. året på rad. I Listerregionen er det bare Farsund som har negativ vekst i 2012, og fortsetter dermed nedgangen fra Total detaljvarehandel Vekst Mandal ,64 % Lyngdal ,44 % Farsund ,07 % Flekkefjord ,07 % Kvinesdal ,55 % Tabell 17:Omsetning (1000kr) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB. Dagligvarehandelen er den største varegruppen i Listerregionen, og denne varegruppen står alene for 44 % av omsetningen i Det ble omsatt dagligvarer for i alt 1,3 milliarder kroner på Lister i 2012, tilsvarende en vekst på 2,7 prosent fra året før. Det er bare Sports- og fritidsutstyr og annen utvalgshandel som har en liten nedgang fra De resterende varegruppene økte mellom 2,7 og 9,6 prosent. Høyest vekst hadde byggvare, som dermed fortsetter veksten fra 2011 også i Listerregionen Vekst Total detaljhandel ,9 % Dagligvarer ,7 % Klær, tekstiler ,5 % Jernvarer,fargevarer ,6 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør m.m ,7 % Møbler og elektro ,6 % Sportsutstyr, spill ,4 % Tabell 18: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

14 4.1 Mandal Mandal Vekst Total detaljhandel ,6 % Dagligvarer ,9 % Klær og sko ,7 % Byggevare ,5 % Annen utvalgshandel ,2 % Interiør ,0 % Møbler og elektro ,5 % Sports- og fritidsutstyr ,1 % Tabell 19 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Med en detaljvareomsetning på over 982 millioner kroner i 2012, er Mandal det desidert største handelsområdet i Listerregionen. Mandal fortsetter den gode trenden fra 2011 og økte omsetningen ytterligere i 2012 til over 3,6 prosent. For tredje år på rad hadde området en vekst i dagligvareomsetningen, og alt i alt ble det omsatt dagligvarer for 468 millioner kroner i Mandal i året som gikk. Omsetningen av klær og sko hadde en sterk økning på nær 9 prosent. Annen utvalgshandel holder seg på samme nivå som for 2011, og det samme gjelder for. Omsetningen av sports- og fritidsutstyr synker for 2. året på rad, men en nedgang på 1,1 prosent i 2012 er vesentlig mindre enn nedgangen i 2011 som var på nær 12 prosent. Kjøpesenteret Amfi Mandal hadde også i 2012 en svak økning i omsetning på 0, Lyngdal Lyngdal Vekst Total detaljhandel ,4 % Dagligvarer ,4 % Klær og sko ,3 % Byggevare ,0 % Annen utvalgshandel ,4 % Interiør ,5 % Møbler og elektro ,4 % Sports- og fritidsutstyr ,3 % Tabell 20 : Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Lyngdal er også i 2012 handelsstedet med høyest vekst i detaljvarehandelen i Listerregionen. Omsetningen i 2012 endte på 766 millioner kroner, noe som utgjør en vekst på 5,4 prosent fra året før. Kraftig vekst innenfor byggvare og fortsatt god vekst i dagligvarer står for store deler av samlet vekst, men også klær og sko og møbler og elektro har økt i Veksten innen varegruppen Interiør er på over 20 prosent! Analyse Agderfylkene

15 Lyngdal har Listerregionens største omsetning innenfor varegruppen møbler og elektro, med en samlet omsetning på nærmere 108 millioner kroner i Varegruppen hadde en oppgang i 2012 etter flere år med nedgang. Siden 2008 har møbler og elektro hatt en samlet nedgang på 12,4 prosent i Lyngdal. 4.3 Farsund Farsund hadde en detaljvareomsetning på av 367 millioner kroner i Sammenlignet med året før utgjør dette en nedgang på 4,1 prosent. Nedgangstrenden fra 2011 fortsetter dermed også i Omsetningen av dagligvarer, som utgjør 40 prosent av samlet detaljvarehandel i Farsund, gikk ned med hele 6,7 prosent. Omsetningen av klær og sko gikk også kraftig tilbake i 2012, og utgjør etter hvert en svært beskjeden del av samlet omsetning i området. Også annen utvalgshandel går kraftig tilbake i 2012 med en nedgang på 8,7 prosent. Varegruppen byggvare øker i 2012 med nær 5 prosent. Fra 2008 til 2012 har Farsund en nedgang i detaljvarehandelen på 4 prosent, og nedgangen gjelder for alle varegrupper unntatt interiør. Farsund Vekst Total detaljhandel ,1 % Dagligvarer ,7 % Klær og sko ,3 % Byggevare ,8 % Annen utvalgshandel ,7 % Interiør ,7 % Møbler og elektro - - Sports- og fritidsutstyr - - Tabell 21:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 4.4 Flekkefjord Detaljvareomsetningen i Flekkefjord økte med 2,1 prosent i 2012, og endte på en samlet omsetning på 538 millioner kroner. Vekst i dagligvarehandelen og klær og sko er sentrale forklaringsfaktorer for den positive utviklingen. I tillegg øker varegruppene Byggvare, Interiør og møbler og elektro. Flekkefjord har en andelsmessig høy omsetning innenfor varegruppene klær og sko og annen utvalgshandel sammenlignet med de øvrige senterområdene på Lister, og samlet sett har disse varegruppene styrket seg selv om omsetningen av annen utvalgshandel gikk tilbake med 1,5 prosent i året som gikk. Omtrent en tredjedel av handelen i Flekkefjord skjer på Flekkefjord senter. I 2012 steg omsetningen ved Amfi Flekkefjord med ca. 3 prosent. Analyse Agderfylkene

16 Flekkefjord Vekst Total detaljhandel ,1 % Dagligvarer ,5 % Klær og sko ,3 % Byggevare ,3 % Annen utvalgshandel ,5 % Interiør ,7 % Møbler og elektro ,9 % Sports- og fritidsutstyr ,1 % Tabell 22: Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. 4.5 Kvinesdal Totalt hadde Kvinesdal en omsetning i detaljvarehandelen på 293 millioner kroner i 2012, en vekst på 4,5 prosent fra året før. Dette kan forklares med god vekst innen dagligvarer og en kraftig vekst på 21 prosent innen byggevarer. For de andre varegruppene er det små endringer i endret omsetningsbeløp fra 2011 til 2012, selv om den prosentvise endringen til dels blir stor. Både klær og sko og sports- og fritidsutstyr har en tilbakegang i Kvinesdal Vekst Total detaljhandel ,5 % Dagligvarer ,4 % Klær og sko ,7 % Byggevare ,0 % Annen utvalgshandel ,9 % Interiør ,0 % Møbler og elektro ,1 % Sports- og fritidsutstyr ,9 % Tabell 23:Omsetning for utvalgte varegrupper (1000kr). Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

17 5 VEDLEGG 5.1 Kommuner-samlet omsetning, dekningsgrad og omsetning pr innbyggertabell Omsetning detaljhandel Dekningsgrad Endring Endring 2012 Agder ,2 % Aust-Agder ,3 % 97,2 % -0,87 % 0901 Risør ,9 % 83,5 % 1,58 % 0904 Grimstad ,2 % 78,8 % 0,78 % 0906 Arendal ,6 % 113,7 % -1,64 % 0911 Gjerstad ,7 % 95,9 % 7,34 % 0912 Vegårshei ,0 % 39,0 % -6,62 % 0914 Tvedestrand ,8 % 111,0 % 1,00 % 0919 Froland ,1 % 48,5 % 1,77 % 0926 Lillesand ,9 % 138,7 % -4,39 % 0928 Birkenes ,5 % 38,1 % -4,70 % 0929 Åmli ,5 % 62,1 % 2,02 % 0935 Iveland ,4 % 36,0 % 6,53 % 0937 Evje og Hornnes ,3 % 143,9 % 0,45 % 0938 Bygland ,3 % 36,7 % -0,39 % 0940 Valle ,1 % 69,1 % 4,27 % 0941 Bykle ,1 % 132,4 % 5,48 % Vest-Agder ,8 % 101,8 % 0,54 % 1001 Kristiansand ,3 % 120,7 % -0,22 % 1002 Mandal ,5 % 97,0 % 1,87 % 1003 Farsund ,7 % 103,3 % 2,55 % 1004 Flekkefjord ,1 % 89,9 % 0,90 % 1014 Vennesla ,7 % 72,6 % -1,61 % 1017 Songdalen ,5 % 57,5 % -0,51 % 1018 Søgne ,6 % 80,6 % 0,56 % 1021 Marnardal ,9 % 33,4 % 4,51 % 1026 Åseral 0 0 0,0 % 1027 Audnedal ,1 % 1029 Lindesnes ,7 % 53,6 % 5,59 % 1032 Lyngdal ,6 % 143,8 % 2,95 % 1034 Hægebostad ,0 % 1037 Kvinesdal ,2 % 76,9 % 1,93 % 1046 Sirdal ,0 % 72,7 % 3,02 % Tabell 24 :Kilde SSB. Analyse Agderfylkene

18 5.2 Omsetning pr varegruppe og handelsted Arendalsregionen Analyse Agderfylkene

19 5.3 Omsetning pr varegruppe og handelsted Kristiansandregionen Analyse Agderfylkene

20 5.4 Omsetning pr varegruppe og handelsted Listerregionen Analyse Agderfylkene

21 5.5 Dekningsgrad 2012 Analyse Agderfylkene

22 5.6 Endring i dekningsgrad figur Analyse Agderfylkene