Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014"

Transkript

1 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene

2 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen i norsk landbruk. Norsk fjørfenærings viktigste fortrinn er vår eksepsjonelt høye standard på dyrevelferd, lavt smittepress og høye matvaresikkerhet, sammenlignet med resten av verden. Dette er mye takket være Norges strenge regelverk, konsesjonsgrenser og spredte bruksstruktur. Næringen består av: 71 kalkunprodusenter 615 kyllingprodusenter (med over dyr) 107 rugeeggprodusenter og oppalere av foreldredyr (slaktekylling) 550 eggprodusenter (med over dyr) 16 livkyllingoppalere (verpehøner, fra daggamle til 16 uker) Fjørfe er en meget effektiv produksjon Norsk fjørfenæring står for 38,8 % (147,3 millioner kg) av den samlede animalske landbruksproduksjonen i Norge (379,2 millioner kg - egg, hvitt og rødt kjøtt), med et forbruk på bare 22 % av alt kraftfôr brukt i Norge. Det kreves gjennomsnittlig 1,99 kg kraftfôr for å produsere 1 kg egg. o En verpehøne legger i gjennomsnitt 6 egg i uka. Det kreves gjennomsnittlig 2,25 kg kraftfôr for å produsere 1 kg kylling. o Fra slaktekyllingen er klekket til den er klar til slakt tar det dager. Det kreves gjennomsnittlig 3,15 kg kraftfôr for å produsere 1 kg kalkun. o Fra kalkunen er klekket til den er klar til slakt tar det 12 uker for høner og 18 uker for haner. I 2013 ble det produsert 91,9 mill. kg slaktekylling 9,9 mill. kg kalkun 59,5 mill. kg egg 2

3 Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag, vil med denne henvendelsen be Norges Bondelag ta med seg følgende momenter i det videre arbeidet med krav ved årets jordbruksforhandlinger. Prisnedskriving på korn En av de viktigste innsatsfaktoren i fjørfeproduksjonen er kraftfôr. Kostnadsveksten på kraftfôr til fjørfe er anslått til ca 5 % i løpet av 2013 (Kilde: Nortura). Dette har gitt en kraftig reduksjon i lønnsomhet for fjørfeprodusentene. Spesielt eggprodusentene har merket dette godt, på grunn av samtidig reduksjon i eggpris og økt omsetningsavgift. Det er avgjørende for økonomien i fjørfeproduksjonene at kraftfôrprisene ikke øker. Prisnedskriving på korn er den mest effektive måten å gi kornbøndene nødvendig løft og samtidig demme opp for en stadig økende kraftfôrpris. GMO- fritt kraftfôr Ekstrakostnaden for GMO- fritt kraftfôr i Norsk husdyrproduksjon bæres alene av bøndene. Merprisen for GMO- fri soya anslås pr dd til 60 øre pr kg protein. I forblandingene til fjørfe inngår det fra 18 % til 20 % proteinråvare. Dette utgjør fra 10,8 til 12 øre i merkostnad pr kg ferdig kraftfôr (Kilde: FKRA). Kalkulert med det gjennomsnittlige kraftfôrforbruket på en konsesjonsbesetning gir dette en betydelig merkostnad som i sin helhet belastes produsentene: I en konsesjonsbesetning for verpehøner, med et normalforbruk på 250 tonn kraftfôr i året, utgjør ekstrakostnaden ved GMO- fritt fôr fra kr ,- til ,- i året I en konsesjonsbesetning for slaktekylling, med et normalforbruk på 350 tonn kraftfôr i året, utgjør ekstrakostnaden ved GMO- fritt fôr fra kr ,- til ,- i året På verdensbasis er produksjonen av GMO- fri soya forventet å synke og prisene å stige. Det er derfor all grunn til å tro at kostnaden for bruk av proteinråvare i norsk kraftfôr kommer til å øke. På bakgrunnen av de signalene Landbruksministeren har gitt, oppfatter vi at det fra politisk hold fortsatt er et krav om at det bare skal brukes GMO- frie råvarer i kraftfôr til norsk husdyrproduksjon. Denne holdningen er noe vi støtter, men dette gir en stor ekstrakostnad som norske bønder må kompenseres for. Stedsfrakttilskudd for kraftfôr Stedsfrakttilskuddet for kraftfôr er viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for kraftforleverandørene å levere kraftfor til produsenter lenger unna kraftfôrfabrikkene. 3

4 Frakttilskudd for egg Frakttilskudd for egg er et viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for varemottakerne å hente inn egg fra produsenter lenger unna eggpakkeriene. Egg er også i en særstilling siden det er den eneste animalske produksjonen hvor avstanden for innfrakt ikke begrenses av transporttid pga. dyrevelferdsmessige hensyn. Distriktstilskudd på egg Distriktstilskudd på egg og fjørfekjøtt bør sees i lys av hvilke ekstra kostnader distriktslandbruket har, som sonetilleggene på kraftfôret, ulik nettleie og forbruk av energi, samt andre forhold. Målet må være et rettferdig landbruk med tilnærmet like rammevilkår uavhengig av geografi og avstander til leverandører og varemottaker. Direkte tilskudd egg Tilskuddet bør heves fra dagens 10 kr pr innsatte verpehøne (opp til stk) til 15 kr pr innsatte verpehøne. Det har vært diskutert om det skal være noen nedre grense for å motta tilskudd for verpehøner. I 2012 var det 534 produsenter med over 1000 verpehøner som mottok produksjonstilskudd (481 av disse hadde over verpehøner) og med under verpehøner som mottok produksjonstilskudd (1.305 av disse hadde under 100 verpehøner). Vi mener at det ikke bør settes noen nedre grense for å motta produksjonstilskudd. Ved å heve produksjonstilskuddet oppnår vi to ting: 1. Økonomien til de profesjonelle eggprodusentene bedres i en situasjon hvor økte kostnader ikke kan tas ut i form av økt eggpris. 2. Motivasjonen for å søke og bli registrert hos SLF styrkes for hobbyprodusentene. Dette er viktig i forhold til å opprettholde en så god som mulig oversikt over hvor det befinner seg verpehøner hvis vi får et alvorlig sykdomsutbrudd i Norge, som for eksempel fugleinfluensa. Avløsertilskudd Avløsertilskuddet bør justeres opp tilsvarende den generelle lønnsøkningen. Korn og kraftfôrkvalitet Styrene i Geno, Norsvin & Norsk Fjørfelag satte i 2009 ned prosjekt «kvalitet fôrkorn» med formål å «finne virkemidler og tiltak for å oppnå mer optimal produksjon, mengde og kvalitet, på norske råvarer til kraftfôr». Gruppa kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene i 2014 når det gjelder korn og kraftfôrkvalitet, i prioritert rekkefølge, som vi stiller oss bak: 1. Innføre fondsordning finansiert av toll fra importerte råvarer, for «prisutjevning» på import råvarer i situasjoner der importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Eks dagens soyapriser. 4

5 2. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av soyaimport. Støtte videre forskning av mulighet for å utvinne protein fra hav og skog råstoff. 3. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder økt forskning og implementering av tiltak innen: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare 4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere. Det burde og være mulig å forenkle forvaltning av denne tilskuddsordningen. 5. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris. 6. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn). 5

6 Andre viktige saker for fjørfenæringen Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag, mener at Norges Bondelag også bør ta med seg følgende momenter i det videre arbeidet med årets jordbruksforhandlinger selv om de ikke direkte faller innunder jordbruksforhandlingene. Referansebruk 10 Fjørfekjøtt og planteproduksjon Referansebruk 10 omfatter, så vidt vi vet, fremdeles både and, kalkun og slaktekylling. Dette gjør referansebruk 10 meget upresist i forhold til alle tre produksjoner. Vi ønsker at man tar ut produksjoner med kalkun og and av referansebruk 10 og bare beholder slaktekylling. Avskrivningssats for husdyrbygg Avskrivningssatsen for husdyrbygg ble i 2012 økt fra 4 % til 6 %. Denne økningen reduserte avskrivningstiden for husdyrbygg fra år til år. Fjørfelaget mener at satsen bør økes ytterligere til 8 %, slik at avskrivningstiden blir ca. 20 år. Det skjer en stadig utvikling i forhold til krav i husdyrnæringen. Et fjørfehus vil ikke være optimalt etter 20 år. Det er ikke mange 20 år gamle fjørfehus som fremdeles er i produksjon i dag, og man kan ikke forvente at utviklingen kommer til å stoppe. Man kan ikke forvente at et husdyrbygg skal kunne omdisponeres til noe annet. Dette er en dedikert bygningsmasse. Skal man fortsette med husdyrproduksjonen i et fjørfehus utover 20 år må bygningen totalrenoveres for å opprettholde tilfredsstillende biosikkerhet. I bygg for slaktekyllingproduksjon medfører dyreholdet en særlig slitasje pga krav til vask og desinfeksjon. Et slaktekyllinghus blir vasket ned og desinfisert 160 ganger i løpet av 20 år med 8 innsett i året. Tollvern Det må opprettholdes et sterkt tollvern på landbruksprodukter for å sikre avsetning og pris til produsent, samt høy matvaresikkerhet til forbruker. Konsesjonsgrensen på slaktekylling Norsk Fjørfelag gikk inn for å heve konsesjonsgrensen på kylling fra i året til i året i begynnelsen av Grunnen var en effektivisering i produksjonen gjennom de senere år og ledig kapasitet i ca. 50 % av eksisterende bygningsmasse. Den nye konsesjonsgrensen ble gjennomført med virkning f.o.m. 1. januar EUs rådsdirektiv 2007/43/EF (Slaktekyllingdirektivet) ble implementert i norsk regelverk den 1. juli For produsentene innebærer dette at de må være tilsluttet et dyrevelferdsprogram for å produsere med en dyretetthet over 25 kg pr m 2. Tilfredsstiller man alle krav (helseovervåkningsavtale, ekstern og intern KSL- revisjon, bruk av produksjonskontroll og tråputeregistrering på slakteri) kan man nå produsere med en dyretetthet opp til 36 kg pr m 2 (tidligere 34 kg pr m 2 ). Dette krever at man kontinuerlig opprettholder en god dyrevelferd i henhold til dyrevelferdsprogrammet, 6

7 hvis ikke får man redusert dyretetthet og må igjen kvalifisere seg for å øke opp til 36 kg pr m 2. Vi ser meget positivt på det nye regelverket. Det gir de dyktige produsentene anledning til å produsere noe mer, samtidig som det ekskluderer de dårlige. Vi ønsker bare dyktige produsenter i norsk slaktekyllingproduksjon! På bakgrunn av de store endringene siste år med innføringen av Slaktekyllingdirektivet med endrede krav trenger næringen nå forutsigbarhet i årene som kommer, ved at konsesjonsgrensen opprettholdes på dagens nivå. Et annet aspekt i forhold til dagens konsesjonsgrense er 16. Tilsyn i Forskrift om hold av kalkun og høns : Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Det må legges særlig vekt på å oppdage tegn som indikerer dårlig velferd eller helse hos dyrene. Automatisk overvåkningsutstyr skal ikke erstatte tilsyn ved personell som er fysisk tilstede hos dyrene. Den nye konsesjonsgrensen innebærer at bonden normalt vil ha 7 innsett i løpet av året med kyllinger i huset samtidig. Hvor grensen går, for hvor mange dyr man kan ha god oversikt over, er vanskelig å si. Men dette er et aspekt som må tas med, hvis diskusjonen om en økning eller et frislipp av konsesjonsgrensen på slaktekylling kommer opp igjen. Konsesjonsgrensen på egg Konsesjonsgrensen på egg er verpehøner. Vi har lagt bak oss en av de største omstillingene i norsk husdyrproduksjon. Avvikling av eggproduksjon i tradisjonelle 3 høners bur, til eggproduksjon i innredede bur (miljøinnredning) og frittgående system (aviar). Omstillingen var meget vellykket og den 1. januar 2012 var hele næringen tilpasset det nye regelverket, som et av de første landene i Europa. Eggprodusentene har brukt 2,1 milliarder kroner på omstillingen, og i Norge har vi i dag bare topp moderne anlegg. Veksten i etterspørselen på egg har vært på 19 % siste 5 år. På grunn av omstillingen frem mot 2012 og en utflating av veksten i etterspørselen i 2013 har vi nå en overproduksjon. For å dempe overproduksjonen har pris til produsent blitt satt ned og omsetningsavgiften økt. Overproduksjonen håper vi er forbigående, og vil rette seg opp i løpet av 2-3 år hvis det ikke etableres nye produsenter og dagens konsesjonsgrense opprettholdes. Næringen trenger forutsigbarhet i årene som kommer, ved at konsesjonsgrensen opprettholdes på dagens nivå. Hvis konsesjonsgrensen økes kan det medføre både nyetableringer og utbygginger av eksisterende anlegg. Overproduksjonen kan da bli uhåndterbar med dramatisk prisfall og påfølgende konkurser for produsenter som nylig har omstilt til

8 Konsesjonsgrensen på kalkun Konsesjonsgrensen på kalkun er kalkuner i året. Kalkunproduksjonen har aldri vært regulert, men er basert på kontraktproduksjon. Markedet for kalkun i Norge er begrenset og sesongavhengig. I 2013 ble det klekket 1,28 millioner kalkuner i motsetning til 76,63 millioner slaktekylling. Markedet på kalkun er i balanse. Dette er mye på grunn av at flere produsenter veksler mellom å produsere kalkun og kylling. Noe som gir en god mulighet til å balansere produksjonen gjennom året. Kalkun er en meget tidkrevende produksjon og krever store investeringer hvis man skal bygge et anlegg til full konsesjonsgrense (ca millioner). Av dagens 71 kalkunprodusenter er det bare 7 stykker som produserer opp til full konsesjon. Markedsregulering på egg - Volummodellen Den 1. juli 2013 ble konsumegg tatt ut av målprissystemet for å gi rom i gul boks. På grunn av store sesongmessige svingninger og begrenset lagringstid (vi må følge EUs regelverk på 28 dager, tidligere var det 45 dager i Norge) hadde man behov for å videreføre en markedsordning. Volummodellen, med en markedsregulator, er det beste verktøyet for å sikre bondens avsetning i et sesongbetont marked, samt forbruker stabil forsyning og pris gjennom året. Denne markedsordningen er 100 % privatfinansiert av bøndene, gjennom innbetaling av omsetningsavgift, og mottar ingen statlig støtte. Vi støttet overgangen til Volummodellen på egg i Men er av den oppfatning at selv om volummodellen ivaretar bondens og forbrukerens interesser (i forhold til de sesongmessige svingningene) betraktelig mye bedre enn kontraktproduksjon, mangler vi et verktøy for å forhindre overetablering. Siden alle eggprodusentene er nylig omstilt og har høy gjeld er det ikke noe alternativ for den enkelte eggprodusent å redusere produksjonen eller slutte ved lavere pris. Dette er en svakhet ved dagens system som NILF- Rapport : Markedsregulering verdsatt men omstridt også trekker frem. Egg har meget lav priselastisitet. Forbruket per innbygger er stabilt og påvirkes ikke nevneverdig av en prisreduksjon. Reduksjon av pris til produsent har heller ikke gitt noe vesentlig utslag i pris til forbruker (en reduksjon på 0,4 % i løpet av Kilde: NILF). På egg kan det derfor se ut til at reduksjon av pris til produsent, i en situasjon med overproduksjon, ikke har den ønskede effekt i form av økt avsetning i markedet for billige egg eller at det demper produksjonen av egg hos allerede etablerte produsenter. At markedsregulator har mottaksplikt for allerede etablerte produsenter er viktig. Men at man kan sette opp et nytt hus for eggproduksjon, uten noen form for avtale/godkjenning, forhindrer markedsregulator i å holde markedet i balanse med de virkemidler som volummodellen stiller til rådighet. 8

9 Vi oppfordrer til at det vurderes å se på muligheten til å innføre et virkemiddel som ikke gjør det mulig, eller mindre attraktivt, å etablere seg som eggprodusent når det er overproduksjon. Mulige alternativer: 1. Nye produsenter har ikke krav på produksjons- og avløsertilskudd i en situasjon med overproduksjon. Administreres av SLF med bakgrunn i prognosearbeidet som utføres av markedsregulator. 2. Den frie konsesjonsgrensen settes til verpehøner. Skal man etablere seg med en større produksjon må man søke SLF. SLF kan innvilge konsesjon opp til verpehøner når det er prognosert balanse eller underdekning i markedet, på bakgrunn av markedsregulators prognosearbeid. Vi stiller oss til disposisjon for å delta i et eventuelt utredningsarbeid for å komme frem til det riktige verktøyet som dagens Volummodell på egg mangler. Vi er også åpne for å diskutere og utrede andre løsninger for å stoppe nyetableringer i en overskuddssituasjon. Kontaktinformasjon Styreleder Jan Arne Broen Tlf: Daglig leder Pål Grønbeck Tlf: Norsk Fjørfelag Lørenveien Oslo 9

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Lokallagsledermøte

Norsk Fjørfelag. Lokallagsledermøte Norsk Fjørfelag Lokallagsledermøte Av Karianne Fuglerud Ingerø & Ylva Freed, NFL 1. desember avholdt Norsk Fjørfelag lokallagsledermøtet hos Jarle Hole, i møtefasiliteter tilknyttet storfefjøset på gården.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 9 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. september 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Det ble klekket 614 000 kyllinger av

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet

Jordbruksforhandlingene 2015. Innspill fra organisasjoner i representantskapet Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill fra organisasjoner i representantskapet Norske Landbrukstenester Norsvin Tyr Norsk Fjørfelag Norsk Skogeierforbund Hoff Norges Bygdeungdomslag Norsk Sau og Geit Landkreditt

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1029-22.09.2014 Høring - Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012? Agrovisjon 2007 av Per Magnus Breen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Innhold Bakgrunn Hva skal eller kan gjøres før 2012? Valg av driftsform

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet Statsråd: Sylvi Listhaug KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 14/1029 Dato: 12. desember 2014 Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine-

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Versjon 2 Anbefalt av bransjestyret 8.9.2015 Anerkjent av Mattilsynet 23.10.2015 Dette er andre versjon av bransjeretningslingen.

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 4 2011 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. april 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i mars Det ble i mars klekket ca. 737 300 kyllinger

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 12, oktober 2016 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9- Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten er lovpålagte krav eller

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag.

Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Leders tale til årsmøtet 1. juni 2012 Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Vi har grunn til å være stolte av våre produksjoner, våre produkter og vår organisasjon.

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13 Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 3 2011 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. mars 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i februar Det ble klekket om lag 5 prosent flere

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 9 - Fjørfe Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 9.1 GENERELT Ja Nei Ikke 9.1.1 Egg: Sikres det at egg

Detaljer

Unge bønder II 13.februar 2001

Unge bønder II 13.februar 2001 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 1 Landbrukspolitikk generelt Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

Kyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 4 21 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. april 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i mars Det ble klekket 61 kyllinger av verperase i mars

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211

ÅRSMELDING 2011 NORSK FJØRFELAG Fjørfe 04-12 211 ÅRSMELDING 2011 Norsk FJØRFELAG 21 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Stavanger 2011. Foto: KFI Årsmeldingen er skrevet for perioden 1.1.2011 til 31.12.2011. I tillegg innleder vi med å beskrive situasjonen

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Christel har skjønt det

Christel har skjønt det Christel har skjønt det Fordelen med høner er at de ikke stanger selv om de blir sinte Christel, 5 år (Lindell & Ribe, Landbruksforlaget 1996) Forbruk av egg og hvitt kjøtt 12 10 Kg/innbygger 8 6 4 2 Forbruk

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 11 2010 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. november 2010 1 Klekking av kyllinger av verperase i oktober Antall klekte kyllinger av verperase

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kyllingbladet Nr

Kyllingbladet Nr Kyllingbladet Nr. 121 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. januar 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i desember Det ble klekket 563 kyllinger av verperase

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Kyllingbladet Nr

Kyllingbladet Nr Kyllingbladet Nr. 2 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. februar 1 Klekking av kyllinger av verperase i januar Det ble klekket 398 kyllinger av verperase i januar.

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 12 21 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. desember 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i november Antall klekte kyllinger av verperase

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Lagsarbeid Årsmelding 2012 Norsk Fjørfelag ÅRSMELDING 2012. Fjørfe 04-13

Lagsarbeid Årsmelding 2012 Norsk Fjørfelag ÅRSMELDING 2012. Fjørfe 04-13 ÅRSMELDING 2012 Norsk FjØRFELAG 1 Fra årsmøtet i Norsk Fjørfelag i Bergen 2012. Foto: Nils Steinsland Årsmeldingen for perioden 1.1.2012 til 31.12.2012. 2012 - et begivenhetsrikt år for fjørfebransjen

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Kyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet. Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingbladet Nr. 6 21 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. juni 21 1 Klekking av kyllinger av verperase i mai Antall klekte kyllinger av verperase gikk ned med

Detaljer