Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Transkript

1 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene

2 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen i norsk landbruk. Norsk fjørfenærings viktigste fortrinn er vår eksepsjonelt høye standard på dyrevelferd, lavt smittepress og høye matvaresikkerhet, sammenlignet med resten av verden. Dette er mye takket være Norges strenge regelverk, konsesjonsgrenser og spredte bruksstruktur. Næringen består av: 71 kalkunprodusenter 615 kyllingprodusenter (med over dyr) 107 rugeeggprodusenter og oppalere av foreldredyr (slaktekylling) 550 eggprodusenter (med over dyr) 16 livkyllingoppalere (verpehøner, fra daggamle til 16 uker) Fjørfe er en meget effektiv produksjon Norsk fjørfenæring står for 38,8 % (147,3 millioner kg) av den samlede animalske landbruksproduksjonen i Norge (379,2 millioner kg - egg, hvitt og rødt kjøtt), med et forbruk på bare 22 % av alt kraftfôr brukt i Norge. Det kreves gjennomsnittlig 1,99 kg kraftfôr for å produsere 1 kg egg. o En verpehøne legger i gjennomsnitt 6 egg i uka. Det kreves gjennomsnittlig 2,25 kg kraftfôr for å produsere 1 kg kylling. o Fra slaktekyllingen er klekket til den er klar til slakt tar det dager. Det kreves gjennomsnittlig 3,15 kg kraftfôr for å produsere 1 kg kalkun. o Fra kalkunen er klekket til den er klar til slakt tar det 12 uker for høner og 18 uker for haner. I 2013 ble det produsert 91,9 mill. kg slaktekylling 9,9 mill. kg kalkun 59,5 mill. kg egg 2

3 Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag, vil med denne henvendelsen be Norges Bondelag ta med seg følgende momenter i det videre arbeidet med krav ved årets jordbruksforhandlinger. Prisnedskriving på korn En av de viktigste innsatsfaktoren i fjørfeproduksjonen er kraftfôr. Kostnadsveksten på kraftfôr til fjørfe er anslått til ca 5 % i løpet av 2013 (Kilde: Nortura). Dette har gitt en kraftig reduksjon i lønnsomhet for fjørfeprodusentene. Spesielt eggprodusentene har merket dette godt, på grunn av samtidig reduksjon i eggpris og økt omsetningsavgift. Det er avgjørende for økonomien i fjørfeproduksjonene at kraftfôrprisene ikke øker. Prisnedskriving på korn er den mest effektive måten å gi kornbøndene nødvendig løft og samtidig demme opp for en stadig økende kraftfôrpris. GMO- fritt kraftfôr Ekstrakostnaden for GMO- fritt kraftfôr i Norsk husdyrproduksjon bæres alene av bøndene. Merprisen for GMO- fri soya anslås pr dd til 60 øre pr kg protein. I forblandingene til fjørfe inngår det fra 18 % til 20 % proteinråvare. Dette utgjør fra 10,8 til 12 øre i merkostnad pr kg ferdig kraftfôr (Kilde: FKRA). Kalkulert med det gjennomsnittlige kraftfôrforbruket på en konsesjonsbesetning gir dette en betydelig merkostnad som i sin helhet belastes produsentene: I en konsesjonsbesetning for verpehøner, med et normalforbruk på 250 tonn kraftfôr i året, utgjør ekstrakostnaden ved GMO- fritt fôr fra kr ,- til ,- i året I en konsesjonsbesetning for slaktekylling, med et normalforbruk på 350 tonn kraftfôr i året, utgjør ekstrakostnaden ved GMO- fritt fôr fra kr ,- til ,- i året På verdensbasis er produksjonen av GMO- fri soya forventet å synke og prisene å stige. Det er derfor all grunn til å tro at kostnaden for bruk av proteinråvare i norsk kraftfôr kommer til å øke. På bakgrunnen av de signalene Landbruksministeren har gitt, oppfatter vi at det fra politisk hold fortsatt er et krav om at det bare skal brukes GMO- frie råvarer i kraftfôr til norsk husdyrproduksjon. Denne holdningen er noe vi støtter, men dette gir en stor ekstrakostnad som norske bønder må kompenseres for. Stedsfrakttilskudd for kraftfôr Stedsfrakttilskuddet for kraftfôr er viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for kraftforleverandørene å levere kraftfor til produsenter lenger unna kraftfôrfabrikkene. 3

4 Frakttilskudd for egg Frakttilskudd for egg er et viktige distriktspolitisk virkemiddel. Det bidrar til at det blir lønnsomt for varemottakerne å hente inn egg fra produsenter lenger unna eggpakkeriene. Egg er også i en særstilling siden det er den eneste animalske produksjonen hvor avstanden for innfrakt ikke begrenses av transporttid pga. dyrevelferdsmessige hensyn. Distriktstilskudd på egg Distriktstilskudd på egg og fjørfekjøtt bør sees i lys av hvilke ekstra kostnader distriktslandbruket har, som sonetilleggene på kraftfôret, ulik nettleie og forbruk av energi, samt andre forhold. Målet må være et rettferdig landbruk med tilnærmet like rammevilkår uavhengig av geografi og avstander til leverandører og varemottaker. Direkte tilskudd egg Tilskuddet bør heves fra dagens 10 kr pr innsatte verpehøne (opp til stk) til 15 kr pr innsatte verpehøne. Det har vært diskutert om det skal være noen nedre grense for å motta tilskudd for verpehøner. I 2012 var det 534 produsenter med over 1000 verpehøner som mottok produksjonstilskudd (481 av disse hadde over verpehøner) og med under verpehøner som mottok produksjonstilskudd (1.305 av disse hadde under 100 verpehøner). Vi mener at det ikke bør settes noen nedre grense for å motta produksjonstilskudd. Ved å heve produksjonstilskuddet oppnår vi to ting: 1. Økonomien til de profesjonelle eggprodusentene bedres i en situasjon hvor økte kostnader ikke kan tas ut i form av økt eggpris. 2. Motivasjonen for å søke og bli registrert hos SLF styrkes for hobbyprodusentene. Dette er viktig i forhold til å opprettholde en så god som mulig oversikt over hvor det befinner seg verpehøner hvis vi får et alvorlig sykdomsutbrudd i Norge, som for eksempel fugleinfluensa. Avløsertilskudd Avløsertilskuddet bør justeres opp tilsvarende den generelle lønnsøkningen. Korn og kraftfôrkvalitet Styrene i Geno, Norsvin & Norsk Fjørfelag satte i 2009 ned prosjekt «kvalitet fôrkorn» med formål å «finne virkemidler og tiltak for å oppnå mer optimal produksjon, mengde og kvalitet, på norske råvarer til kraftfôr». Gruppa kommer med følgende innspill til jordbruksforhandlingene i 2014 når det gjelder korn og kraftfôrkvalitet, i prioritert rekkefølge, som vi stiller oss bak: 1. Innføre fondsordning finansiert av toll fra importerte råvarer, for «prisutjevning» på import råvarer i situasjoner der importprisene overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Eks dagens soyapriser. 4

5 2. Sikre økt selvforsyning av proteinråvarer. Vi er nå kritisk avhengige av soyaimport. Støtte videre forskning av mulighet for å utvinne protein fra hav og skog råstoff. 3. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, herunder økt forskning og implementering av tiltak innen: Dyrkingsråd/teknikk Sortsutvikling Hurtiganalyser Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare 4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere. Det burde og være mulig å forenkle forvaltning av denne tilskuddsordningen. 5. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris. 6. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn). 5

6 Andre viktige saker for fjørfenæringen Fjørfeprodusenter, organisert i Norsk Fjørfelag, mener at Norges Bondelag også bør ta med seg følgende momenter i det videre arbeidet med årets jordbruksforhandlinger selv om de ikke direkte faller innunder jordbruksforhandlingene. Referansebruk 10 Fjørfekjøtt og planteproduksjon Referansebruk 10 omfatter, så vidt vi vet, fremdeles både and, kalkun og slaktekylling. Dette gjør referansebruk 10 meget upresist i forhold til alle tre produksjoner. Vi ønsker at man tar ut produksjoner med kalkun og and av referansebruk 10 og bare beholder slaktekylling. Avskrivningssats for husdyrbygg Avskrivningssatsen for husdyrbygg ble i 2012 økt fra 4 % til 6 %. Denne økningen reduserte avskrivningstiden for husdyrbygg fra år til år. Fjørfelaget mener at satsen bør økes ytterligere til 8 %, slik at avskrivningstiden blir ca. 20 år. Det skjer en stadig utvikling i forhold til krav i husdyrnæringen. Et fjørfehus vil ikke være optimalt etter 20 år. Det er ikke mange 20 år gamle fjørfehus som fremdeles er i produksjon i dag, og man kan ikke forvente at utviklingen kommer til å stoppe. Man kan ikke forvente at et husdyrbygg skal kunne omdisponeres til noe annet. Dette er en dedikert bygningsmasse. Skal man fortsette med husdyrproduksjonen i et fjørfehus utover 20 år må bygningen totalrenoveres for å opprettholde tilfredsstillende biosikkerhet. I bygg for slaktekyllingproduksjon medfører dyreholdet en særlig slitasje pga krav til vask og desinfeksjon. Et slaktekyllinghus blir vasket ned og desinfisert 160 ganger i løpet av 20 år med 8 innsett i året. Tollvern Det må opprettholdes et sterkt tollvern på landbruksprodukter for å sikre avsetning og pris til produsent, samt høy matvaresikkerhet til forbruker. Konsesjonsgrensen på slaktekylling Norsk Fjørfelag gikk inn for å heve konsesjonsgrensen på kylling fra i året til i året i begynnelsen av Grunnen var en effektivisering i produksjonen gjennom de senere år og ledig kapasitet i ca. 50 % av eksisterende bygningsmasse. Den nye konsesjonsgrensen ble gjennomført med virkning f.o.m. 1. januar EUs rådsdirektiv 2007/43/EF (Slaktekyllingdirektivet) ble implementert i norsk regelverk den 1. juli For produsentene innebærer dette at de må være tilsluttet et dyrevelferdsprogram for å produsere med en dyretetthet over 25 kg pr m 2. Tilfredsstiller man alle krav (helseovervåkningsavtale, ekstern og intern KSL- revisjon, bruk av produksjonskontroll og tråputeregistrering på slakteri) kan man nå produsere med en dyretetthet opp til 36 kg pr m 2 (tidligere 34 kg pr m 2 ). Dette krever at man kontinuerlig opprettholder en god dyrevelferd i henhold til dyrevelferdsprogrammet, 6

7 hvis ikke får man redusert dyretetthet og må igjen kvalifisere seg for å øke opp til 36 kg pr m 2. Vi ser meget positivt på det nye regelverket. Det gir de dyktige produsentene anledning til å produsere noe mer, samtidig som det ekskluderer de dårlige. Vi ønsker bare dyktige produsenter i norsk slaktekyllingproduksjon! På bakgrunn av de store endringene siste år med innføringen av Slaktekyllingdirektivet med endrede krav trenger næringen nå forutsigbarhet i årene som kommer, ved at konsesjonsgrensen opprettholdes på dagens nivå. Et annet aspekt i forhold til dagens konsesjonsgrense er 16. Tilsyn i Forskrift om hold av kalkun og høns : Alle dyr skal sees etter minst to ganger daglig og oftere ved behov. Det må legges særlig vekt på å oppdage tegn som indikerer dårlig velferd eller helse hos dyrene. Automatisk overvåkningsutstyr skal ikke erstatte tilsyn ved personell som er fysisk tilstede hos dyrene. Den nye konsesjonsgrensen innebærer at bonden normalt vil ha 7 innsett i løpet av året med kyllinger i huset samtidig. Hvor grensen går, for hvor mange dyr man kan ha god oversikt over, er vanskelig å si. Men dette er et aspekt som må tas med, hvis diskusjonen om en økning eller et frislipp av konsesjonsgrensen på slaktekylling kommer opp igjen. Konsesjonsgrensen på egg Konsesjonsgrensen på egg er verpehøner. Vi har lagt bak oss en av de største omstillingene i norsk husdyrproduksjon. Avvikling av eggproduksjon i tradisjonelle 3 høners bur, til eggproduksjon i innredede bur (miljøinnredning) og frittgående system (aviar). Omstillingen var meget vellykket og den 1. januar 2012 var hele næringen tilpasset det nye regelverket, som et av de første landene i Europa. Eggprodusentene har brukt 2,1 milliarder kroner på omstillingen, og i Norge har vi i dag bare topp moderne anlegg. Veksten i etterspørselen på egg har vært på 19 % siste 5 år. På grunn av omstillingen frem mot 2012 og en utflating av veksten i etterspørselen i 2013 har vi nå en overproduksjon. For å dempe overproduksjonen har pris til produsent blitt satt ned og omsetningsavgiften økt. Overproduksjonen håper vi er forbigående, og vil rette seg opp i løpet av 2-3 år hvis det ikke etableres nye produsenter og dagens konsesjonsgrense opprettholdes. Næringen trenger forutsigbarhet i årene som kommer, ved at konsesjonsgrensen opprettholdes på dagens nivå. Hvis konsesjonsgrensen økes kan det medføre både nyetableringer og utbygginger av eksisterende anlegg. Overproduksjonen kan da bli uhåndterbar med dramatisk prisfall og påfølgende konkurser for produsenter som nylig har omstilt til

8 Konsesjonsgrensen på kalkun Konsesjonsgrensen på kalkun er kalkuner i året. Kalkunproduksjonen har aldri vært regulert, men er basert på kontraktproduksjon. Markedet for kalkun i Norge er begrenset og sesongavhengig. I 2013 ble det klekket 1,28 millioner kalkuner i motsetning til 76,63 millioner slaktekylling. Markedet på kalkun er i balanse. Dette er mye på grunn av at flere produsenter veksler mellom å produsere kalkun og kylling. Noe som gir en god mulighet til å balansere produksjonen gjennom året. Kalkun er en meget tidkrevende produksjon og krever store investeringer hvis man skal bygge et anlegg til full konsesjonsgrense (ca millioner). Av dagens 71 kalkunprodusenter er det bare 7 stykker som produserer opp til full konsesjon. Markedsregulering på egg - Volummodellen Den 1. juli 2013 ble konsumegg tatt ut av målprissystemet for å gi rom i gul boks. På grunn av store sesongmessige svingninger og begrenset lagringstid (vi må følge EUs regelverk på 28 dager, tidligere var det 45 dager i Norge) hadde man behov for å videreføre en markedsordning. Volummodellen, med en markedsregulator, er det beste verktøyet for å sikre bondens avsetning i et sesongbetont marked, samt forbruker stabil forsyning og pris gjennom året. Denne markedsordningen er 100 % privatfinansiert av bøndene, gjennom innbetaling av omsetningsavgift, og mottar ingen statlig støtte. Vi støttet overgangen til Volummodellen på egg i Men er av den oppfatning at selv om volummodellen ivaretar bondens og forbrukerens interesser (i forhold til de sesongmessige svingningene) betraktelig mye bedre enn kontraktproduksjon, mangler vi et verktøy for å forhindre overetablering. Siden alle eggprodusentene er nylig omstilt og har høy gjeld er det ikke noe alternativ for den enkelte eggprodusent å redusere produksjonen eller slutte ved lavere pris. Dette er en svakhet ved dagens system som NILF- Rapport : Markedsregulering verdsatt men omstridt også trekker frem. Egg har meget lav priselastisitet. Forbruket per innbygger er stabilt og påvirkes ikke nevneverdig av en prisreduksjon. Reduksjon av pris til produsent har heller ikke gitt noe vesentlig utslag i pris til forbruker (en reduksjon på 0,4 % i løpet av Kilde: NILF). På egg kan det derfor se ut til at reduksjon av pris til produsent, i en situasjon med overproduksjon, ikke har den ønskede effekt i form av økt avsetning i markedet for billige egg eller at det demper produksjonen av egg hos allerede etablerte produsenter. At markedsregulator har mottaksplikt for allerede etablerte produsenter er viktig. Men at man kan sette opp et nytt hus for eggproduksjon, uten noen form for avtale/godkjenning, forhindrer markedsregulator i å holde markedet i balanse med de virkemidler som volummodellen stiller til rådighet. 8

9 Vi oppfordrer til at det vurderes å se på muligheten til å innføre et virkemiddel som ikke gjør det mulig, eller mindre attraktivt, å etablere seg som eggprodusent når det er overproduksjon. Mulige alternativer: 1. Nye produsenter har ikke krav på produksjons- og avløsertilskudd i en situasjon med overproduksjon. Administreres av SLF med bakgrunn i prognosearbeidet som utføres av markedsregulator. 2. Den frie konsesjonsgrensen settes til verpehøner. Skal man etablere seg med en større produksjon må man søke SLF. SLF kan innvilge konsesjon opp til verpehøner når det er prognosert balanse eller underdekning i markedet, på bakgrunn av markedsregulators prognosearbeid. Vi stiller oss til disposisjon for å delta i et eventuelt utredningsarbeid for å komme frem til det riktige verktøyet som dagens Volummodell på egg mangler. Vi er også åpne for å diskutere og utrede andre løsninger for å stoppe nyetableringer i en overskuddssituasjon. Kontaktinformasjon Styreleder Jan Arne Broen Tlf: jabroen@icloud.com Daglig leder Pål Grønbeck Tlf: fjorfe@me.com Norsk Fjørfelag Lørenveien Oslo 9