Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Transkript

1 Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

2 Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et styringsperspektiv Politiske strategier og institusjonelle forutsetninger Forbrukernes rolle «Den norske måten» Noen utfordringer Kunnskapsbehov? Prosjekter: Welfare Quality, Sauens velferd, Dialrel

3 Styringsmuligheter Statlig myndighet Lovgivning Generisk merking/standarder pålagt/frivillig ala økologi Økonomisk støtte FOU Markedsdifferensiering Kjedestyring: kontroll av markedsadgang, EMV osv. Industri: Produktdifferensiering og -merking koplet el. separat CSR, frivillige bransjestandarder Opplæring og informasjon stat, bransje, NGOer, andre EU minimumsstandarder, markedsinitiativer og utvikling av generiske standarder koplet med mobilisering og allianser

4 Ny forbrukerrolle i dyrevelferdspolitikken? Forbrukervalg i butikken som årsak til og løsning av problemer Basert på valgmuligheter og troverdig informasjon Basert på integrerte og differensierte forsyningskjeder Segmentering mhp kvalitet og betalingsvillighet Industri og kjeder: standarder, kontrollsystemer og produktmerking Vekt på troverdighet og renommé Del av ny reguleringspolitikk Indirekte styring statlig støtte til markedsbaserte løsninger, offentlig-privat samarbeid Basert på frivillighet og selvregulering Overvåkning gjennom revisjon Moralisering av politikken Fra ressurser og autoritet til moralsk overbevisninger og anklager Vekt på den enkeltes valg og moralske forpliktelser «forbrukeransvar» Avpolitisering, ansvarsfraskrivelse og symbolpolitikk eller mobilisering og ansvar for fellesskapet?

5 Ulike land ulike løsninger Velferdsstatsløsningen Standardisert masseproduksjon Lite bekymring Velferd til alle via statlig regulering NO Kvalitetsløsningen Opprinnelse, personlig kjennskap Mistillit til institusjoner Velferd via «tradisjonell» produksjon HU IT, FR SE GB, NL Supermarkedsløsningen Differensierte markeder Politisering og betinget mistillit Velferd via marked og valg

6 Hva med Norge? Hvordan ser ulike aktører på dyrevelferd og dyrevelferdspolitikk? Hvem gjør hva og hvorfor

7 Ulike «verdener»? ( fra prosjektet Sauens velferd ) Bondens liv med dyra - personlig og isolert Erfaring, vaner og sterke normer om dyrs velferd Trivselsobservasjoner, praktiske muligheter, genetikk (re lamming) Variasjon (gris vs sau) i grader av isolasjon, opplæring, økonomiske betingelser Fra dyr til produkt - lukket og produktivitetsorientert Produktivitetsperspektiv (eg kjøttfylde, sykdom) kopling til avlsarbeidet Organisasjons- og standardiseringsorientering, tekniske løsninger Lukket system (transport, slakteri, foredling), variasjon i samarbeid med bønder (?), kopling til styring Markedsverdenen dyrevelferd som «gode historier» Industriens merkevarer standardiserte og ferdigpakkede, dyrevelferd i «historier» som skal selge nisjeprodukter Kjedenes økende makt fokus på prisforhandlinger med industrien, egne merker kan gi kontrollsystemer bakover i kjeden Forbrukerne avhengige av utvalg og informasjon (nesten ingenting), mange mener de tar hensyn til dyrevelferd når de kjøper mat Offentlighet løsrevet og ideologisk debatt Lite kritisk offentlighet og mobilisering mhp dyrevelferd i landbruket Sterkt fokus på det norske systemets fortreffelighet, ingen informasjon om dyrevelferd i moderne produksjon Vekt på avvik (dyretragedier) Normativt fokus: forventinger om strenge regler som overholdes

8 Dyrevelferd på norsk institusjonelle og politiske rammer Styring En styrt landbrukssektor Teknokratiske løsninger: tett samarbeid mellom stat, industri og eksperter Vekt på kompetanse og opplæring, vekt på selvregulering (KSL) «Bulkproduksjon» - standardisering og forutsigbarhet Lite åpenhet Politisk kultur Universalisme velferd og likhet for befolkning, bønder og dyr Oppslutning om den norske modellen som den beste Lojale forbrukere Forbrukere som marked/avsetning, ikke som aktører Lite systemkritikk og mobilisering for endring

9 Hva skal styres, hvorfor, på hvilke måter? Tanker om kunnskapsbehov Blir gårdsdyr behandlet dårlig i Norge i dag? Hvor mange, hvor mye? På hvilke måter? Systemsvikt eller avvik? Er dette samfunnsproblemer og hvordan kan de løses? Enighet om at dyrevelferd er viktig, uenighet om problemenes art og omfang Nye typer forventninger naturlighet/frihet, halal, nye relasjoner dyr/menneske Gjennomføring av dyrevelferdspolitikken i dag? Intensjoner, konkrete mål, styringsstruktur, virkemiddelbruk, resultater, sanksjonsbruk Avstand mellom offentlighet, dyras liv og styringsstruktur? Rammebetingelser og endringstendenser Økonomi, profesjoner, mobilisering Nye relasjoner, maktstrukturer og ansvar i dyrevelferdspolitikken

10 Avsluttende bemerkninger En robust norsk modell - Sterk stiavhengighet i dyrevelferdspolitikken - Høyt ambisjonsnivå og sterk legitimitet - Vanskelig å få tak i problemer som skyldes «systemet» Utfordringer og spenninger Økonomiske utfordringer i kjøttproduksjonen Maktforskyvning i kjeden og evt. import av dyr og kjøtt Implementering av nye typer krav og forventninger Forbrukervalg? - Folk flest ser verken behov eller muligheter for påvirkning - Representerer en markedsbasert, differensierende form for styring hvem vil det? - Dyrevelferd som «god sak»: lojalitet og legitimitet vs. mobilisering og politisering Samfunnsforskning på dyrevelferd - Fra direkte styringstemaer, via bred tilnærming til dyrevelferd i moderne matproduksjon til dyrevelferd som innfallsport til å forstå større endringsprosesser i samfunnet - Dyrevelferd sterkt påvirket av endringer i sosiale normer, politikk og samfunnsstruktur - kan ikke avgrenses til tekniske og «faglige» spørsmål