Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning"

Transkript

1 Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

2 Dyrevelferd: bønder, forbrukere eller stat? Tiltak for å bedre dyrevelferden et styringsperspektiv Politiske strategier og institusjonelle forutsetninger Forbrukernes rolle «Den norske måten» Noen utfordringer Kunnskapsbehov? Prosjekter: Welfare Quality, Sauens velferd, Dialrel

3 Styringsmuligheter Statlig myndighet Lovgivning Generisk merking/standarder pålagt/frivillig ala økologi Økonomisk støtte FOU Markedsdifferensiering Kjedestyring: kontroll av markedsadgang, EMV osv. Industri: Produktdifferensiering og -merking koplet el. separat CSR, frivillige bransjestandarder Opplæring og informasjon stat, bransje, NGOer, andre EU minimumsstandarder, markedsinitiativer og utvikling av generiske standarder koplet med mobilisering og allianser

4 Ny forbrukerrolle i dyrevelferdspolitikken? Forbrukervalg i butikken som årsak til og løsning av problemer Basert på valgmuligheter og troverdig informasjon Basert på integrerte og differensierte forsyningskjeder Segmentering mhp kvalitet og betalingsvillighet Industri og kjeder: standarder, kontrollsystemer og produktmerking Vekt på troverdighet og renommé Del av ny reguleringspolitikk Indirekte styring statlig støtte til markedsbaserte løsninger, offentlig-privat samarbeid Basert på frivillighet og selvregulering Overvåkning gjennom revisjon Moralisering av politikken Fra ressurser og autoritet til moralsk overbevisninger og anklager Vekt på den enkeltes valg og moralske forpliktelser «forbrukeransvar» Avpolitisering, ansvarsfraskrivelse og symbolpolitikk eller mobilisering og ansvar for fellesskapet?

5 Ulike land ulike løsninger Velferdsstatsløsningen Standardisert masseproduksjon Lite bekymring Velferd til alle via statlig regulering NO Kvalitetsløsningen Opprinnelse, personlig kjennskap Mistillit til institusjoner Velferd via «tradisjonell» produksjon HU IT, FR SE GB, NL Supermarkedsløsningen Differensierte markeder Politisering og betinget mistillit Velferd via marked og valg

6 Hva med Norge? Hvordan ser ulike aktører på dyrevelferd og dyrevelferdspolitikk? Hvem gjør hva og hvorfor

7 Ulike «verdener»? ( fra prosjektet Sauens velferd ) Bondens liv med dyra - personlig og isolert Erfaring, vaner og sterke normer om dyrs velferd Trivselsobservasjoner, praktiske muligheter, genetikk (re lamming) Variasjon (gris vs sau) i grader av isolasjon, opplæring, økonomiske betingelser Fra dyr til produkt - lukket og produktivitetsorientert Produktivitetsperspektiv (eg kjøttfylde, sykdom) kopling til avlsarbeidet Organisasjons- og standardiseringsorientering, tekniske løsninger Lukket system (transport, slakteri, foredling), variasjon i samarbeid med bønder (?), kopling til styring Markedsverdenen dyrevelferd som «gode historier» Industriens merkevarer standardiserte og ferdigpakkede, dyrevelferd i «historier» som skal selge nisjeprodukter Kjedenes økende makt fokus på prisforhandlinger med industrien, egne merker kan gi kontrollsystemer bakover i kjeden Forbrukerne avhengige av utvalg og informasjon (nesten ingenting), mange mener de tar hensyn til dyrevelferd når de kjøper mat Offentlighet løsrevet og ideologisk debatt Lite kritisk offentlighet og mobilisering mhp dyrevelferd i landbruket Sterkt fokus på det norske systemets fortreffelighet, ingen informasjon om dyrevelferd i moderne produksjon Vekt på avvik (dyretragedier) Normativt fokus: forventinger om strenge regler som overholdes

8 Dyrevelferd på norsk institusjonelle og politiske rammer Styring En styrt landbrukssektor Teknokratiske løsninger: tett samarbeid mellom stat, industri og eksperter Vekt på kompetanse og opplæring, vekt på selvregulering (KSL) «Bulkproduksjon» - standardisering og forutsigbarhet Lite åpenhet Politisk kultur Universalisme velferd og likhet for befolkning, bønder og dyr Oppslutning om den norske modellen som den beste Lojale forbrukere Forbrukere som marked/avsetning, ikke som aktører Lite systemkritikk og mobilisering for endring

9 Hva skal styres, hvorfor, på hvilke måter? Tanker om kunnskapsbehov Blir gårdsdyr behandlet dårlig i Norge i dag? Hvor mange, hvor mye? På hvilke måter? Systemsvikt eller avvik? Er dette samfunnsproblemer og hvordan kan de løses? Enighet om at dyrevelferd er viktig, uenighet om problemenes art og omfang Nye typer forventninger naturlighet/frihet, halal, nye relasjoner dyr/menneske Gjennomføring av dyrevelferdspolitikken i dag? Intensjoner, konkrete mål, styringsstruktur, virkemiddelbruk, resultater, sanksjonsbruk Avstand mellom offentlighet, dyras liv og styringsstruktur? Rammebetingelser og endringstendenser Økonomi, profesjoner, mobilisering Nye relasjoner, maktstrukturer og ansvar i dyrevelferdspolitikken

10 Avsluttende bemerkninger En robust norsk modell - Sterk stiavhengighet i dyrevelferdspolitikken - Høyt ambisjonsnivå og sterk legitimitet - Vanskelig å få tak i problemer som skyldes «systemet» Utfordringer og spenninger Økonomiske utfordringer i kjøttproduksjonen Maktforskyvning i kjeden og evt. import av dyr og kjøtt Implementering av nye typer krav og forventninger Forbrukervalg? - Folk flest ser verken behov eller muligheter for påvirkning - Representerer en markedsbasert, differensierende form for styring hvem vil det? - Dyrevelferd som «god sak»: lojalitet og legitimitet vs. mobilisering og politisering Samfunnsforskning på dyrevelferd - Fra direkte styringstemaer, via bred tilnærming til dyrevelferd i moderne matproduksjon til dyrevelferd som innfallsport til å forstå større endringsprosesser i samfunnet - Dyrevelferd sterkt påvirket av endringer i sosiale normer, politikk og samfunnsstruktur - kan ikke avgrenses til tekniske og «faglige» spørsmål

Forbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt

Forbrukerne i det norske matmarkedet: engasjert innflytelse eller lojal avmakt «Norsk matindustri. Endrede rammebetingelser og verdikjedesamarbeid hva betyr det for innovasjon, konkurranseevne og merkevarer?» Dialogkonferanse på Kviamarka 9. oktober Forbrukerne i det norske matmarkedet:

Detaljer

Hva vil forbrukerne ha?

Hva vil forbrukerne ha? Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke

Detaljer

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Tillitens betydning //]]]]> ]]> 1 / 5

Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie  Tillitens betydning //]]]]> ]]> 1 / 5 Tillitens betydning //]]]]> ]]> 1 / 5 (Illustrasjon: istock) Den tyske arbeidslivsforskeren Ulrich Beck (1999; 2002) mener at mens modernitetens konflikter dreide seg om fordeling av materiell velferd,

Detaljer

Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no www.sifo.no

Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no www.sifo.no TRYGG MAT Kurs: Forbrukerhensyn, F helse og miljø Lørdag 16. oktober, Sommerhotellet i Vang, Valdres. Nettverk for Mat og Miljø Eivind Jacobsen Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no

Detaljer

Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg?

Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg? Er merking veien til tillit og riktige forbrukervalg? Statens institutt for forbruksforskning Sosiologiske betraktninger om merking Kjøreplan Hva innebærer merking? Stadig mer merking Perspektiver på hvorfor

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Partnerskap hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger. Innlegg for partnerskapet i Østfold, Larkollen 06.09.2016 Dr.scient Ulla Higdem, Høgskolen i Lillehammer Partnerskap med

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Hvordan inkludere forbrukeren?

Hvordan inkludere forbrukeren? Hvordan inkludere forbrukeren? FOTO: ARNE NÆRVA, Scanpix Statens institutt for forbruksforskning FOTO: Scanpix Bryr forbrukerne seg? Kan forbrukerne løse problemet? Kan problemet løses uten forbrukerne?

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Ung Bonde i Bodø 31 mars Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor velger bedrifter forskjellige organisasjonsformer? En

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Nordisk Frukt- og Bærkonferanse 2006 Rica Park Hotell, Sandefjord, Norge, 29.01-30.01.2006. Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning

Nordisk Frukt- og Bærkonferanse 2006 Rica Park Hotell, Sandefjord, Norge, 29.01-30.01.2006. Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning Statens institutt for forbruksforskning Jeg skal snakke om: Mat, tillit og risiko Verdikjeden for mat og tillit Ulike former for tillit Forskjeller mellom land Tillit og frukt og grønt Skape tillit, også

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013 Visjon: Opplysningskontoret for brød og korn skal skape matglede, matlyst og formidle

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning

Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Endelig versjon 18.12.08 Vedlegg 2 Kompetanse for en rektor - forventninger og krav Grunnlagsdokument og utgangspunkt for anbudsutlysning Kompetansemodellen (fig. 1) beskriver fire hovedområder for kompetanse.

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer

Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Ola Hedstein, Nortura Marked 4/4/08 Litt om Nortura! Nøkkeltall Ca. 15 milliarder kroner i årsomsetning Lanserer årlig 100-150 nye produkter til norske forbrukere

Detaljer

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995. Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker

Detaljer

Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere?

Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Hvordan gjøre seg relevant for beslutningstagere? Ole Berget Partner First House Konfidensielt 1 En viktig og naturlig del av demokratiet å påvirke de som skal fatte beslutningen Det er en demokratisk

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør?

Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør? Er folk som vann? Hvorfor oppfører folk seg slik de gjør? 07.05.2014 Litteraturhuset Fredrikstad e-post: torvald.tangeland@sifo.no DISPOSISJON 1. Problemstilling 2. Teoretiskramme et rammeverktøy for påvirkning

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell? Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell? Fylkesmannen i Buskerud Kommunesamling Tyrifjorden Hotell, Vikersund 14. februar 2013 Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett

Detaljer

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Disposisjon Hva er immunkastrering? Hva har Animalia gjort? Forbrukerholdninger Status godkjenning og tilgang Utfordringer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Noen utfordringer Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand

Detaljer

Høringsuttalelse - Ny lov om dyrevelferd

Høringsuttalelse - Ny lov om dyrevelferd Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 18.02.2008 Vår ref: MLP 2008/00029 Høringsuttalelse - Ny lov om dyrevelferd Vi viser til høring om ny lov om dyrevelferd, brev datert

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum

Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 11.3.11 Påstander Riksrevisjonen er en viktig medspiller for forvaltningen og fyller en meget

Detaljer

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen: Arbeid i grupper! Hvike muligheter ligger i pakkeforløp?! Hva vil bli bedre for pasientene?! Hvilke lederutfordringer har vi?! Råd til arbeidsgruppen: Leiarutfordring: Gruppe 6 Organisering Implementering

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner Statens institutt for forbruksforskning Endring i omsetning av økologiske varer og økologisk dyrket areal 2003-2005, i ulike europeiske

Detaljer

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker

1 formål. 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker STOLT OG ANSVARLIG 260 ansatte 80 bønder egg 76 bønder kylling 5 lokasjoner 3 fabrikker - nærbø: slakteri og produksjon fersk kylling - stokke: grillet kylling - ski: egg 1 formål FORMÅL: HVORFOR VI EKSISTERER

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management

Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans. Industrial Management Kvalitetssikring av internasjonale IT-prosjekter innen bank og finans 1 To tankekors Konvertering av IT systemer cross country - anslag Konverteringskostnad ca 250 Mill & Økt driftskostnad +10 Mill/år?

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor

Ledelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Norsk kjøttprosjekt skal bekjempe fattigdom i Uganda

Norsk kjøttprosjekt skal bekjempe fattigdom i Uganda Norsk kjøttprosjekt skal bekjempe fattigdom i Uganda Av Kjell Thompson Nortura som er det nye navnet på sammenslutningen Gilde-Prior er i gang med et prosjekt som kan få svært stor betydning for Uganda.

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

David Garland: The culture of control. Kjersti Ericsson

David Garland: The culture of control. Kjersti Ericsson David Garland: The culture of control Kjersti Ericsson Garland:Paradigmeskifte i kriminalpolitikken Beskriver det gamle paradigmet Beskriver det nye paradigmet Vil forklare hvorfor skiftet skjedde Vi forklare

Detaljer

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør Felleskjøpet Agri Hvem vi er og hva vi gjør Åse Marte Langrud 6.April 2016 Felleskjøpet Agri et samvirke Medarbeidere: 2 500 Omsetning pr. divisjon Felleskjøpet Agri er en samvirkebedrift eid av 45 000

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger

Detaljer

Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt.

Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt. Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt. Direktør Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Forklaringer på norsk suksess som sjømateksportør 1. Komparative

Detaljer

Høring av NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat"

Høring av NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat 1 av 5 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Per Harald Agerup 22 05 45 35 Deres dato Deres referanse 07.07.2011 Høring av NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

FORBRUKERNES FORVENTINGER

FORBRUKERNES FORVENTINGER FORBRUKERNES FORVENTINGER Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet 10.11.15 Hva kjennetegner dagens forbrukere handler mat ofte, 3 av 4 handler flere ganger i uken. er lojale og vanemessige, handler stort

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Ny rammeplan ny hverdag?

Ny rammeplan ny hverdag? Ny rammeplan ny hverdag? Barnehagekonferansen Har du BARE LEKT i dag? Lek og læring på barnehagevis Trondheim, 30. mai 2017 v/solveig Østrem Ny rammeplan ny hverdag? Om hva som er nytt med den nye rammeplanen

Detaljer

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:

Detaljer

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk

Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk Egil Petter Stræte Notat nr 7/08, ISSN 1503-2027 egil.p.strate@bygdeforskning.no Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret

Detaljer

Forbrukets arkitektur. Stig Larssæther Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning NTNU Stig.Larssather@ntnu.no

Forbrukets arkitektur. Stig Larssæther Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning NTNU Stig.Larssather@ntnu.no Forbrukets arkitektur Stig Larssæther Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning NTNU Stig.Larssather@ntnu.no Steinaldermennesket Homo Extension Definerende karaktertrekk ved mennesket Opportunistisk

Detaljer

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene.

Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Innkjøpssystemer i dagligvarekjedene. Virker ordninger for kjøp av hylleplass hemmende eller fremmende for konkurransen? Virker de til forbrukerens beste? Jan Roar Beckstrøm Statens institutt for forbruksforskning

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

TINE er det kun melk i en kartong?

TINE er det kun melk i en kartong? TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om

Detaljer

Leverer samfunnsforskerne? Nils Vagstad

Leverer samfunnsforskerne? Nils Vagstad Leverer samfunnsforskerne? Nils Vagstad Roller og oppgaver Tre hovedoppgaver Kunnskapsstøtte for næringsutvikling og verdiskapning, eller beslutninger, innen økonomiske sektorer Kunnskapsstøtte og beslutningsstøtte

Detaljer

Foto: Carl-Erik Eriksson

Foto: Carl-Erik Eriksson Folkevalgtopplæring på Røros, oktober 2011 Presentasjon v/ Jorid Midtlyng, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Danning og læring i et mangfoldig fellesskap Foto: Carl-Erik Eriksson tenk hvor mye

Detaljer

Landbrukssamvirke som aktør i nord

Landbrukssamvirke som aktør i nord Landbrukssamvirke som aktør i nord Ambisjonsnivå for nordnorsk kjøttproduksjon Hurtigruta 27 november 2006 Norturas visjon Skal være et lokomotiv i norsk næringsmiddelindustri Fusjonen er i tråd med forbrukerenes

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo

Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Profesjonsetikk noe for ledere? Lederkonferanse Sør-Trøndelag, 16. april 2013 Jens Garbo Noen utspring for (profesjons)etikken Man er ikke alene ergo forpliktelse mot den/de andre Maktperspektivet Det

Detaljer

Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap -

Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - Sykepleien i det vitenskapsteoretiske landskap - mer av det samme eller alternativ forskning? Hva er det vi fokuserer å utvikle kunnskaper om og hva er det vi IKKE fokuserer? Foucault hevdet at Hvert samfunn

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

En alternativ visjon for offentlig sektor. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten En alternativ visjon for offentlig sektor Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Status og metoder Nyliberalismen dominerer politikken Markedskreftene er på offensiven Alternativer ikke luftig ønsketenkning

Detaljer

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger

Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Har landbruket noe å lære av andre bransjer? Kari Kjestveit Stipendiat IRIS/Universitetet i Stavanger Aktuelle bransjer å lære av Fiskeri Bygge- og anleggsbransjen Petroleumsindustrien Fellesnevneren er

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer