Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning

Transkript

1 TRYGG MAT Kurs: Forbrukerhensyn, F helse og miljø Lørdag 16. oktober, Sommerhotellet i Vang, Valdres. Nettverk for Mat og Miljø Eivind Jacobsen Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no

2 i økonomiske lærebøker Forbrukeren er Konge! i politikken Konkurranseutsetting Forbrukerretting Forbrukeren er også en tegneseriefigur!

3 Forbruker = deltidsrolle, uorganisert Forbruk = tilegnelse, bruk og avhending av varer og tjenester = sosialt, moralsk, vanemessig Matforbruk er Moral og veldig mye Vane!

4 Behov universelle Interesser rolleposisjoner Preferanser smak

5 Behov: Vi må ha mat. Men feil kan skade og/eller drepe oss. Institusjoner for å regulere risiko og tillit. Daglige og rutinisert. Den involverer derfor risiko og tillit. Sosial, og bærer av felleskap og identitet.

6 Regulator Selgere Forbrukere

7 - næringsaktører har iboende beveggrunner for å underinvestere i matsikkerhetssystemer. Gratispassasjerer Underpriser kostnadene for samfunnet Tillit = 3. part

8 Prioriteringer gjennom kjøpshandlinger Opinions- og markedsundersøkelser Ingen felles forbrukerhensyn: Kiving om status og ære Smakssegmenter Ulike holdninger til risiko!

9 Tilnærminger til forbrukerhensyn Kontekst Referanse Forbrukerrolle Representasjon Behov Universell Nasjonalstaten Borger/ klient Vitenskap/ Eksperter Interesser Politikk Produsent/ selgere Strategisk aktør Forbrukerorganisasjoner Vaktbikkjer Preferanser Marked Smakssegmenter Kunde/ selektor Kjøp/ ikke kjøp Markedsstudier

10 Reguleringer Forbrukere Produksj onsog f orsyningssyst em Konvensjoner = økonomisk koordinering Evolusjonær tilpassing Skaper utviklingsbaner av institusjoner, materiell, vaner, forventninger etc.

11 Ett produkt, ett samvirke ett marked J ordbruks- og handelspolit ikk A4- f orbrukere Landbrukssamvirkene Dagligvarekj edene

12 Preferanser eller Valgmuligheter Smak eller Smakserfaringer Verdier eller Strukturelle betingelser

13 bønder Landbrukssamvirkene og privat industri Import Fire kjede-grupperinger og HORECA Import 4,5 millioner forbrukere Grensehandel

14 Plassering av ansvar i en Osteklokkeøkonomi Axfood Carrefour Tesco Pris Produktansvar Lidl Sikkerhet Landbrukspolitikk Handelspolitikk Kjedene Leverandørene Myndighetene

15 På foredlingsleddet TINE, Gilde, Prior, Orkla osv. Dagligvarekjedene Norgesgruppen, ICA Norge, Coop, Reitangruppen

16 Merkevareindustrien Nestlé, Coca Cola, Heinz osv. Bio-teknologisk industri Monsanto Pfizer osv. Dagligvarekjedene Wal-Mart, Carrefour, Ahold, Lidl osv.

17 Grensehandelen WTO EØS-avtalen Protokoll 3 EU-medlemskap? Gamle konvensjoner bryter sammen Mangfold av produkter, produsenter, merker og forbrukere

18 Axfood Carrefour Tesco Pris Handelen? EU - CAP? WT0 Lidl Produkt kvalitet Trygg mat dyre velferd Handelen? Handelen? Og myndigheter Ansvarsfordelingen - i en nær framtid?

19 Næringslivet har behov for nye allianser med forbrukerne Myndigheter trenger nye mandat og ny tillit

20 Gjennom politikken Regulere markedene bruk stemmeseddelen Kollektive valg, jf. Adam Smith Bygge nasjonale og overnasjonale institusjoner Gjennom markedene Etisk forbruk = stemme I butikkhyllene Individuelle valg for kollektive Norskinger forskjellige fra f.eks. briter og nederlendere?

21 Betydningen av omdømme og troverdighet Kvalitetsstyrings- og sporbarhetssystemer Sertifiseringssystemer og revisjon av 3.part Fordel: Kapitalens arm lengre og mindre byråkratisk enn nasjonalstatens. Sosialisering av kapitalismen eller fasadepussing?

22 Utnytte informasjonssamfunnets muligheter Stille kapitalen til ansvar Over landegrensene Utnytte kapitalens lange armer og fleksiblitet Presse myndighetenes kontrollorganer Sikre uavhengighet Nok ressurser til kontroll

23

24 Statens institutt for forbruksforsking Sandakerveien 24c, Bygg B, 0405 Oslo Tlf: Fax: Web:

25 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.