Norske forbrukere bruker i større grad makta si enn tidligere

Transkript

1 Pressemelding Den internasjonale forbrukerdagen 15. mars 25 Norske forbrukere bruker i større grad makta si enn tidligere Norske forbrukere ser på seg selv som ressurssterke og godt orienterte forbrukere som i økende grad bruker sin markedsmakt. Planlegging og prisbevissthet er utbredt. To av tre ser på seg selv som mer eller mindre prisbevisste. Den norske forbruker er i økende grad opptatt av omverdenen. De vektlegger miljøaspektet ved forbruk og tar i økende grad i bruk virkemidler som boikott og forbruk som politiske handlinger. En av tre sier de boikotter merkevarer. Forbrukerne demonstrer også forbrukermakt gjennom høy klageatferd. Nærmere 8 % klager på varer og tjenester når de mener de har grunn til å klage. Norske forbrukere har fram til i dag klaget mindre enn forbrukere i andre europeiske land. Dette kommer frem i en helt fersk undersøkelse fra SIFO. Deler av denne undersøkelsen er publisert i Forbrukerne viser markedsmakt av Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg og Randi Lavik. Notatet er utarbeidet av SIFO i forbindelse med årets forbrukerdag 15.mars. Utgangspunkt er SIFOs forbrukersurvey, der dataene er samlet inn av Gallup TNS i februar 25. SIFO-surveyen skal være et redskap som SIFO vil bruke for å overvåke forbrukernes situasjon og handlinger på en rekke områder blant annet forbrukerkompetanse og forbrukermakt. Markedsmakt gjennom rasjonelle handlinger SIFO-surveyen tyder på at de aller fleste forbrukerne ser ut til å bruke sin markedsmakt i den forstand at de opptrer rasjonelt, er prisbevisste og planlegger sine innkjøp. Slike forbrukere vil ikke bli lurt av reklamen, kjøpe på impuls osv. Å være en god forbruker handler ofte om forholdet mellom pris og kvalitet, om å få en best mulig pris. Å være prisbevisst og gjerne prute på prisen, forbindes med en økonomisk forbruker. Det er forbrukeren selv som først og fremst tjener på dette, men det er også mulig at dette tvinger frem lavere priser og mer saklig informasjon. Hele 63 prosent mener de er prisbevisste, mens 54prosent mener at de planlegger sine kjøp. Bare 17 prosent sier de pruter på prisen. Markedsmakt som politisk virkemiddel De miljømessige sidene ved forbruket har vært sterkt fremme, det samme har barnearbeid og i den senere tid har de politiske sidene ved forbruket vært særlig fremtredende, hvor boikott og valg av varer ut i fra politiske grunner har vært tema. SIFO-surveyen tyder på at det er mindre oppslutning om tiltak som ikke knyttes direkte til ens eget forbruk, men en betydelig andel av forbrukerne, 41 prosent, sier at det stemmer helt eller delvis at de kjøper miljøvennlig når det er mulig. Videre hevder vel en tredjedel å være en person som boikotter enkelte varemerker, og videre sier 27 prosent seg mer eller mindre enig i at de lar være å kjøpe varer av politiske grunner. Etisk forbruk og økologisk mat har stått på den forbrukerpolitiske dagsorden i både Sverige og Danmark i flere år. Nå virker det endelig som Norge kommer etter, sier forskerne

2 At 35 prosent sier de er helt enig eller delvis enig i at de boikotter varer er et svært høyt tall for Norge. I 22 svarte bare 4% at de hadde boikottet varer i løpet av de siste 12 månedene. I 1995 svarte 26 prosent at de hadde boikottet varer på grunn av miljøhensyn, i 1996 svarte 18 prosent bekreftende på dette og i 1997 var tilsvarende andel 11 prosent. Disse svarene reflekterte sannsynligvis hendelsene i 1995 der mange forbrukere boikottet franske varer pga de franske atomprøvesprengingene. Dette viser at når store saker kommer opp på den politiske dagsorden, og/eller får stor medieomtale, aktiviseres forbrukerne. Når så mange i årets undersøkelse svarer at de boikotter enkelte merkevarer, er det svært trolig et resultat av debatten rundt Tine. Forbrukermakt gjennom klager Når mer enn tre av fire forbrukere faktisk klager når de har grunn til å klage, er dette et ganske høyt antall. Men i europeisk sammenheng klager norske forbrukere langt mindre enn forbrukere i de andre landene, noe som selvsagt kan skyldes at vi har mindre grunn til å klage. Det er imidlertid viktig å presisere at klageatferd varierer mye med hvilke produktgrupper det gjelder. I 24 var det bare 14 % av dem som hadde opplevd negative bivirkninger av kosmetiske produkter som hadde klaget. På offentlige tjenester vil klageatferden trolig være langt lavere. Dagligvarer er det de fleste har hatt grunn til å klage på, ikke så uventet ettersom dagligvarer er noe man handler hyppig, mens de andre produktene kjøpes sjeldnere. Det klages forholdsvis minst på dagligvarer og reiser/ferieturer. For dagligvarer skyldes dette trolig at det ofte dreier seg om små beløp i en travel hverdag, og kostnadene ved å klage kan derfor oppfattes som store. For feriereiser vil derimot beløpene være større, men siden det dreier seg om tjenester er det kanskje ofte være vanskeligere å argumentere for feil på varen. Markedsmakten synes mer utbredt med økende utdanning. Med økende utdanning øker for eksempel sannsynligheten for å boikotte og å være politisk forbruker. Det er en kjent sak at utdanningsnivået i landet er økende. Det er derfor ikke urimelig å tro at fremtidens forbrukere i større grad vil være bevisst på sin markedsmakt, og ikke minst, å ta den i bruk. Her ligger en tikkende bombe, hevder SIFO-forskerne. For mer informasjon Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg & Randi Lavik (25): Forbrukerne viser markedsmakt. Prosjektnotat nr. 1-25, Nydalen, SIFO Kontaktperson: SIFO-forsker Ragnhild Brusdal, SIFO, tlf: ragnhild.brusdal@sifo.no SIFO-forsker Randi Lavik SIFO, tlf: , mobil: randi.lavik@sifo.no

3 Vedlegg diverse tabeller Delvis enig Helt enig Prisbevisst Planlegger Miljøvennlig Boikotter Politisk Pruter Figur 1: Andel som er helt eller delvis enig i utsagn som karakteriserer dem som forbruker (N=1) : Boikotter pga miljø 1996: Boikotter pga miljø 1997: Boikotter pga miljø 22: Boikott 25: En som boikotter Figur 2: Andel som boikotter på ulike tidspunkt (ca 1 hvert år)

4 år -44 år år 6 år + Prisbevisst Planlegger Miljøvennlig Boikotter Politisk Pruter Figur 3: Andel som helt eller delvis er enig i ulike utsagn etter aldersgruppe (N=1) Grunnutdanning 1 år universitet Lavere univ/høyskole Master/dr.grad 1 Prisbevisst Planlegger Miljøvennlig Boikotter Politisk Pruter Figur 4: Andel som er helt og delvis enig i ulike utsagn etter utdanningens lengde (N=ca 1).

5 Grunn til klage Klaget Dagligvarer Elektr prod Teletjenester Håndverkarbeid På reiser/ferie Netthandel Figur 5: Prosentandel som har hatt grunn til å klage, og andel som har klaget blant dem som har hatt grunn til å klage. Prosent (Vet ikke/ubesvart ekskl.) år -44 år år 6-79 år 2 1 Elektr Netthandel Figur13: Andel som klaget blant dem som hadde grunn til å klage etter alder. (Sig p<.5 for begge produktgruppene)

6 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.