Husholdningenes energibruk

Transkript

1 Oppdragsrapport nr Harald Throne-Holst Husholdningenes energibruk adferd, kunnskaper, holdninger og motivasjon

2 SIFO 2005 Oppdragsrapport nr STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo Det må ikke kopieres fra denne rapporten i strid med åndsverksloven. Rapporten er lagt ut på internett for lesing på skjerm og utskrift til eget bruk. Enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette må avtales med SIFO. Utnyttelse i strid med lov eller avtale, medfører erstatningsansvar.

3 Oppdragsrapport nr Tittel Husholdningenes energibruk : adferd, kunnskaper, holdninger og motivasjon. Title Energy use in households: behaviour, knowledge, attitudes and motivation Antall sider 31 Prosjektnummer Dato Faglig ansvarlig sign. Forfatter Harald Throne-Holst Oppdragsgiver Enova v/anne Guri Selnæs Sammendrag I SIFOs forbrukersurvey finner vi at energisparing både er økonomisk og miljøetisk motivert. Dette blir bekreftet i spørreundersøkelsen TNS Gallup har gjort for Enova i april Det er også i samsvar med en av hovedkonklusjonene fra de siste 5 års forbruk- og miljøforskning på SIFO: En kombinasjon av virkemidler er det mest effektive. Bare ett virkemiddel, for eksempel informasjon, har lite gjennomslag hos forbrukere, i hvert fall på kort sikt. Tilrettelegging er et nøkkelord i denne sammenhengen. Norske forbrukere har stor tillit til myndigheter og eksperter hva gjelder miljø. Vi tror også at det vil være fruktbart for Enova å skille mellom behovet for og bruken av ulike energitjenester i husholdningene. Summary In the Consumer Survey carried out by SIFO we find that energy saving by households are motivated by both economic and environmental considerations. This is confirmed in the data collected by TNS Gallup for Enova earlier this year. It is also in line with one of the main conclusions from the research at SIFO on consumption and the environment over the last years: one measure, for instance information, have limited effect on its own. It needs to be combined with other measures. Facilitation is a key word in this context. In general Norwegian consumers have trust in environmental information originating from the Government and experts/scientist. We believe that a fruitful way of approaching the household sector for Enova would be to diffrentiate between the need for the use of different energy services. Stikkord Adferd, kunnskap, holdninger, motivasjon, husholdninger, energibruk, virkemidler Keywords Behaviour, knowledge, attitudes, motivation, households, energy use, measures

4 2 Husholdningenes energibruk

5 Husholdningenes energibruk adferd, kunnskaper, holdninger og motivasjon av Harald Throne-Holst 2005 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING postboks 4682 Nydalen, 0405 Oslo

6 4 Husholdningenes energibruk

7 Forord Denne oppdragsrapporten er et resultat av prosjektet Husholdningens adferd, kunnskaper, holdninger og motivasjon i forbindelse med energibruk. Enova SF ved Anne Guri Selnæs har vært oppdragsgiver. Hensikten med oppdraget har vært å gi strategiske innspill om hvordanvirkemidlene til Enova kan organiseres, utformes og kommuniseres for å få størst mulig utbredelse og effekt. Prosjektet sammenstiller det SIFO har av kunnskaper om prosjektets tema. Gjennom arbeidet har vi også identifisert hvor det mangler kunnskap, og hvor materialet spesielt har kunnet gi rom for motstridende tolkninger.

8 6 Husholdningenes energibruk

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag... 9 Summary SIFOs forskning på energibruk ToolSust DEEP The Rebound Effect SIFOs forskning på relevante virkemidler Informasjon som virkemiddel Økonomiske virkemidler Forbud og påbud Resultater fra SIFO survey Sammenstilling andre survey resultater Anbefalinger...31

10 8 Husholdningenes energibruk

11 Sammendrag I SIFOs forbrukersurvey finner vi at energisparing både er økonomisk og miljøetisk motivert. Dette blir bekreftet i spørreundersøkelsen TNS Gallup har gjort for Enova i april Det er også i samsvar med en av hovedkonklusjonene fra de siste 5 års forbruk- og miljøforskning på SIFO: En kombinasjon av virkemidler er det mest effektive. Bare ett virkemiddel, for eksempel informasjon, har lite gjennomslag hos forbrukerne, i hvert fall på kort sikt. Tilrettelegging er et nøkkelord i denne sammenhengen. Norske forbrukere har stor tillitt til myndigheter og eksperter hva gjelder miljø. Vi tror også at det vil være fruktbart for Enova og skille mellom behovet for og bruken av ulike energitjenester.

12 10 Husholdningenes energibruk

13 Summary In the Consumer Survey carried out by SIFO we find that energy saving by households are motivated by both economic and environmental considerations. This is confirmed in the data collected by TNS Gallup for Enova ealier this year. It is also in line with one of the main conclusions from the research at SIFO on consumption and the environment over the last years: one measure, for instance information, have limited effect on its own. It needs to be combined with other measures. Facilitation is a key word in this context. In general Norwegian consumers have trust environmental information from the Government and experts/scientist.

14 12 Husholdningenes energibruk

15 1 SIFOs forskning på energibruk 1.1 ToolSust ToolSust-prosjektet (The involvement of stakeholders to develop and implement tools for sustainable households in the city of tomorrow) ble startet i 2001, og avsluttet i Det ble finansiert gjennom Eus 5 rammeprogram, og SIFO ledet prosjektet. Andre medlemmer i konsortiet var Universitetet i Groningen (NL), Universitetet i Surrey (UK), Universitetet i Padova (I) og Forskningsgruppen för miljöstrategiske studier, fms (S). Prosjektet hadde som målsetning å se på muligheter og hindringer for europeiske husholdninger til å bli bærekraftige. Det ble fokusert på 5 forbruksrelaterte områder: søppelhåndtering i hushold innkjøp av miljømerkede varer valg av mat: økologisk, lokal, sesong og vegetar transport i forbindelse med innkjøp energibruk i husholdninger Prosjektet bestod av en kartlegging av nå situasjonen i 5 byer, én i hvert land. Denne kartleggingen inkluderte intervjuer med nøkkelpersoner og en forbrukersurvey (Methi et al. 2002). Videre utviklet og tilpasset vi et databasert energianalyseprogram for hvert land, før vi så på muligheter for endringer på kort og lang sikt. Forbrukersurveyen ble gjennomført i februar 2001, og i Fredrikstad ble 558 personer intervjuet. Undersøkelsen bestod av 36 spørsmål om holdning og handling relatert til bærekraftig forbruk. Hovedtemaene var knyttet opp til de 5 områdene nevnt over: Holdninger til miljøproblemer og til hvilke forbruksaktiviteter som er av miljømessig betydning Deltagelse og grad av tilfredshet med resirkulering Kunnskap og bruk av miljømerker, og økologisk, lokal og vegetarisk mat Valg av transport i forbindelse med innkjøp Energispareaktiviteter Bakgrunnsvariable Når det gjaldt den generelle holdningen til miljø var det en signifikant korrelasjon med kjønn: kvinner anså miljøproblemene som mer alvorlige enn menn. I Fredrikstad var kvinnene mer positive til å bidra selv enn menn, og de anså miljøsituasjonen som mer alvorlig enn mennene. Om vi nå ser nærmere på resultatene på energisparing, utmerker Fredikstad seg på en del områder i forhold til de andre byene som var med i prosjektet. På spørsmål om hvilke investe-

16 14 Husholdningenes energibruk ringer som er gjort i boligen de siste 10 år, scorer Fredrikstad lavest på store investeringer som nye vinduer, isolering av tak og ny varmtvannsbereder. Men, de scorere samtidig høyest på småinvesteringer som sparedusjer og sparepærer. Nå kan det være flere grunner til dette: det kan hende at bygningene i Fredrikstad har en bedre kvalitet enn i de andre byene, forklaringen kan være strengere bygningsreguleringer i Norge, uten at vi har undersøkt dette. På spørsmål om energisparepraksis, det vil si faktiske tiltak ihverdagen, ligger Fredrikstad betydelig lavere (sammen med Södermalm) enn de andre byene: City Turning off lights when leaving a room Reducing temperature at night Fredrikstad 3,5 3,3 Groningen 4,2 4,8 Padova 4,2 4,5 Guilford 4,2 4,5 Stockholm 3,3 1,7 Total 3,8 3,8 Da det er de to landene med de tradisjonelt laveste energiprisene som ligger nederst, er det nærliggende å tro at pris er en viktig faktor for energisparing generelt sett. I dette kan det jo også ligge at i land med høyere energipriser anser befolkningen energi som en begrenset ressurs, i kontrast til i hvert fall det tradisjonelle norske synet på energi. SIFO-PUBLIKASJONER FRA TOOLSUST-PROSJEKTET: Methi, N., Stø, E., Throne-Holst, H., Vittersø, G Consumption and environment in Fredrikstad. Norwegian National Report. Project Report No Lysaker: SIFO. Methi, N., Stø, E., Throne-Holst, H., Vittersø, G Consumption and Environment in five Eurpean cities. European Report. Professional Report No Oslo: SIFO. Throne-Holst, H., Stø, E., Kok, R., Moll, H Household Meatbolism in Fredrikstad: Norwegian Natioanl Report. Project Report No Oslo: SIFO. Vittersø, G Environmental Information and Consumption Practices A case study of Households in Fredrikstad. Professional Report No Oslo:SIFO. Throne-Holst, H., Stø, E., Vittersø, G., Carlsson-Kanyama, A., Engström, R Possibilities for long-term changes of city-life: Experiences of back-casting with stakeholders in Fredrikstad. Project Report No Oslo: SIFO. Moll, Henri C., Noorman, K.J., Kok, R., Engström, R., Throne-Holst, H., Clark, C Pursuing more sustainable consumption by analyzing household metabolism in European countries and cities. Journal of Industrial Ecology, 9 (1-2), s

17 SIFOs forskning på energibruk DEEP DEEP-prosjektet (Developing Effective and Efficient Product Information Schemes) ble ledet av The Institut für ökologische Wirtschaftsforschung, Tyskland. Ved siden av SIFO medvirket også universitetet i Roma og konsulentfirmaet Randa Group fra Spania. Hovedformålene med prosjektet var å undersøke hvilke forhold som gjør at miljømerking virker hvilke erfaringer er gjort på feltet i ulike europeiske land hvordan dette kan bidra til å realisere målet om et bærekraftig forbruk, lage et marked for grønne varer, stimulere innovasjonen og utviklingen av grønne produkter For å muliggjøre en sammenlikning mellom produktgrupper og mellom produkter og tjenester, ble tre strategiske produktgrupper valgt: Tørkepapir, som et eksempel på en ikke-varig vare Vaskemaskiner, som et eksempel på en varig vare Ferieovernattinger, som et eksempel på en tjeneste Hovedresultatene fra DEEP-prosjektet blir presentert under kapittelet om informasjon som virkemiddel. SIFO-PUBLIKASJONER FRA DEEP-PROSJEKTET Stø, E., Strandbakken, P., Strand, M.M Consumers and Environmental Information. A survey of consumers use of and attitude towards environmantal product information in Germany, Italy, Norway and Spain. Professional Report No Oslo: SIFO. Rubik, F., Frankl, P The Future of Eco-labelling. Making environmental product information systems effective. Sheffield: Greenleaf Publishing. 1.3 The Rebound Effect The Rebound Effect er et begrep som har opptatt oss de siste årene. Begrepet er en beskrivelse og/eller en forklaring på hvorfor virkemidler og grep for å spare energi ikke alltid gir den ventede effekten. The Rebound Effect er i sin opprinnelige form sterkt preget av neoklassisk økonomisk tenking: Om vi sparer energi, vil prisen på energi falle, og som følge av dette vil etterspørselen etter energi stige. Sagt på en annen måte: The Rebound Effect = Forventet energisparing faktisk energisparing En av de første beskrivelsene av en slikt fenomen ble gjort i 1865 av W. Stanley Jevons, og er forklaringen på at det av og til blir kalt Jevons paradoks. I dette året publiserte han The Coal Question, an Inquiry Concerning the Progress of the Nation and the Probable Exhaution of our Coal-Mines. Han anså kull som den vireklige grunnen til Englands dominans, og utgangspunktet for den moderne materielle sivilisasjon. Men mengden kull i England var unektelig begrenset, hva skulle man gjøre for å løse dette problemet? En måte var å bruke kullet mer effektivt. Men W.Stanley Jevons argumenterte for at dette ikke kunne være løsningen: det kunne ikke være riktig at en mer økonomisk bruk av kullet ville gi lavere forrbuk. Det var jo nettopp fordi kull var så økonomisk at det ble brukt på så mange områder. En mer effektiv utnyttelse vil øke avkastningen i en gitt industri, og det vil føre til nye investeringer i

18 16 Husholdningenes energibruk denne industrien, som vil øke forbruket igjen. Og kull som ikke ble brukt ett sted, ville finne sin bruk et annet sted. Vi har forsøkt å videreutvikle begrepet og har lansert begrepet the efficiency of consumption som både har elementer av the rebound effect, men som også trekker inn andre momenter: Idéen er at energieffektiviteten av varer og tjenester blir omformet, forskjøvet og forsinket i møte med hverdagslivet i husholdningen, og derfor blir det også galt å se på tallverdien av energieffektiviteten alene, når man skal beregne resulterende besparelser. Om en husholdning kjøper seg et nytt energieffektivt kjøleskap vil det ikke være riktig å anta direkte at denne husholdningens forbruk av energi til kjøling går ned i henhold til indeksen. For det første kan det være elementer ved bruken og vedlikeholdet som gir en lavere effektivitet. Kanskje blir det plassert ved siden av komfyren, som nok endrer energibehovet en del. For det andre må det også vurderes hva som skjer med det gamle kjøleskapet. Blir det virkelig koblet av ledningsnettet, eller fortetter det sitt liv i kjeller/garasje med kjøling av øl og brus? Tilsvarende problemer fra empirien finner vi i vaskemaskiner, hvor vann og energibruk per vaskesyklus er drastisk redusert, men hvor antall vaskesykluser per husholdning også har steget kraftig. Om vi ser på teknologisk utvikling av bilmotoren, har drivstoffeffektiviteten blitt sterkt bedret over de siste 15-20årene, men det er per kilo bil. I samme periode har vekten på bilene økt kraftig, blant annet som følge av nye krav til sikkerhet, for eksempel stålbjelker i dørene. Bruken av bil målt som passasjerkilomter har også vist sterk økning i perioden. SIFO-PUBLIKASJONER PÅ THE REBOUND EFFECT Throne-Holst, H Miljøeffektivisering og forbruksvekst. Paper og foredrag på Brochmann-seminaret på Norsk Teknisk Museum september Throne-Holst, H The Rebound Effect and Technological Development. Paper and presentation at the 6th Nordic Conference on Environmental Social Sciences (NESS), Turku/Åbo, June 12-14, Throne-Holst, H The Fallacies of Energy Efficiency: The Rebound Effect? Paper presented at the "Strategies for sustainable energy technology" workshop in Trondheim, Norway, November 20-21, Throne-Holst, H., Strandbakken, P From Theory to practice Towards an efficiency of consumption. In: Hertwich, E. et al. (Eds). Proceedings. Sustainable Consumption: The Contribution of Research. Program for industriell økologi. Rapport Nr. 1/2005. Trondheim: NTNU. Throne-Holst, H From energy efficiency to efficiency of consumption? In: Attali, S., Tillerson, K. (Eds) eceee 2005 Summer Study: What Works & Who Delivers? Proceedings. Stockholm: eceee.

19 2 SIFOs forskning på relevante virkemidler 2.1 Informasjon som virkemiddel I det tidligere nevnte ToolSust-prosjektet spurte vi i spørreundersøkelsene også om hvor viktig energimerking var sist gang du kjøpte hvitevarer. Og igjen scoret Fredrikstad lavest: på en skal fra 1 til 5, var gjennomsnittet for byen på 2,4. På spørmål om tilfredshet med informasjon om energisparing ligger byene mer samlet, og Fredrikstad ligger noe over gjennomsnittet for byene. City Importance of energy labelling City Satisfaction with energy information Fredrikstad 2,4 Fredrikstad 3,5 Groningen 3,7 Groningen 3,9 Padova 3,6 Padova 2,7 Guilford 3,0 Guilford 3,6 Stockholm 3,1 Stockholm 3,1 Total 3,2 Total 3,3 Det er et tilsynelatende gap her mellom den lave bruken av tilgjengelig informasjon, og tilfredsheten med energispareinformasjon som er ganske interessant. Det er en signifikant sammenheng mellom det å være positiv til å spare energi, og det og rangere energimerking som viktig i kjøpsfasen. I en senere del av prosjektet så vi på betydningen av miljøinformasjon i forhold til å endre forbruket i husholdningene i en mer bærekraftig retning. Analysen er basert på en kvalitativ studie av ti husholdninger i Fredrikstad. Her konkluderte vi med at informasjon er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig virkemiddel for å endre etablerte forbruksmønstre. Informasjon bør generelt bli betraktet som et langsiktig virkemiddel. På kort sikt er betydningen av informasjon størst om den kombineres med andre miljøpolitiske virkemidler. I DEEP-prosjektet, hvor vi så mer direkte på merking og informasjon, fant vi flere interessante ting. I alle land som ble undersøkt (Tyskland, Norge, Italia og Spania), rangerte respondentene forbruks- og miljøorganisasjoner som de mest troverdige til å drive eller stå bak et miljømerke. Norge skilte seg ut i forhold til de andre landene med at mange også ville ha tiltro til et miljømerke nasjonale myndigheter stod bak. Når det gjaldt miljøinformasjon mer generelt, altså ikke i form av et merke, skåret igjen miljøorganisasjonene høyt i alle land, men også vitenskapsmenn eller eksperter ( scientists ). Media skåret lavt i alle land. Nå kan jo dette se ut til å være en selvmotsigelse i og med at

20 18 Husholdningenes energibruk mye av informasjonen fra miljøorganisasjoner og eksperter ofte kommuniseres gjennom nettopp media. Tabell 2-1: Hvor ofte ser du etter miljøinformasjon når du kjøper husholdningspapir, vaskemaskin eller ferieovernattinger? Alltid, ofte og av og til er lagt sammen. (Bare respondenter som svarte på spørsmålet er inkludert). Fra DEEP-prosjektet, Tyskland Norge Italia Spania Husholdningspapir 70% (N=993) 72% (N=980) 43% (N=932) 37% (N=866) Vaskemaskiner 93% (N=1012) 73% (N=928) 75% (N=980) 56% (N=933) Ferieovernatting 25% (N=852) 14% (N=451) 30% (N=552) 42% (N=556) Her kan vi se at Norge er helt i toppen når det gjelder husholdningspapir, vi er midt-på-treet sammenliknet med de andre når det gjelder vaskemaskiner, og på bunnen når det gjelder ferieovernattinger. En forklaring på dette siste, kan være at denne typen tilbud har vært lite markedsført og er lite kjent i Norge. Vi ser generelt i undersøkelsen at det er en høy kjennskap til miljømerker i Tyskland og Norge hvordan har dette slått ut i markedet? Ser vi på maling for privat bruk, er markedsandelene for miljømerkede typer mer enn 50% i Tyskland, mens den i Norden var nær null. På husholdningspapir er det betydelig markedsandeler både i Tyskland (resirkulert papir) og i de nordiske land (fra 50 90%). På tøyvaskemidler er markedsandelene for miljømerkede varer mellom 50 og 90%, mens den er lavere enn 5% i Tyskland. Markedsandelene for alle disse er svært lave i Spania og Italia. 2.2 Økonomiske virkemidler I prosjektet Forbrukernes roller i miljøpolitiske suksesser, var formålet å undersøke hvilke roller forbrukerne har spilt i det vi har definert som miljøpolitiske suksesser. Disse var fosfatforbudet i tøyvaskemidler, utfasingen av blyholdig bensin, lanseringen av økologisk melk og miljømerket Svanen. I historien om blyholdig bensin, ser vi at myndighetene tenkte at blyfri bensin skulle øke sin markedsandel gjennom grep i markedet i form av avgiftsdifferensiering og øket tilgjengelighet. Differenseieringen skulle gi både forbrukerne og oljeselskapene økonomiske incitamenter til å gå over til blyfri bensin. Men det tok lang tid før alle som kunne kjøre blyfritt, gjorde det. Det er flere forklaringer på dette: Det var lenge uklart hvilke bilmodeller som kunne kjøre blyfritt. Det tok tid før de blyfrie versjonene var tilgjengelige over hele landet Det var først i 1993 at det kom en fullgod erstatning for bly i super 98 oktan Det tok noen år før avgiftsdifferensiering i favør av blyfri var tilstrekkelig stor Det fantes flere myter om blyets smørende egenskaper og at høy oktan er bra for bilen Den trege responsen fra forbrukerne førte til at flere oljeselskaper utsatte lanseringen av den blyfrie bensinen.

21 SIFOs forskning på relevante virkemidler Forbud og påbud I prosjektet Forbrukernes roller i miljøpolitiske suksesser, var formålet å undersøke hvilke roller forbrukerne har spilt i det vi har definert som miljøpolitiske suksesser. Disse var fosfatforbudet i tøyvaskemidler, utfasingen av blyholdig bensin, lanseringen av økologisk melk og miljømerket Svanen. I historien om fosfatforbudet finnes det en rekke regionale og nasjonale forskrifter, som inneholdt altfra salgsreguleringer til mer rene forbud. En del av de regionale forskriftene for Mjøsområdet ble omgått ved at forbrukerne reiste ut av området for å kjøpe fosfatholdige vaskemidler, da de første fosfatfrie vaskemidlene nok var av ganske dårlig kvalitet, og at det var en generell tiltro til fosfatets virkning i vaskemidler. En særskilt avgift på fosfater i vaskemidler ble foreslått innført i 1983, men ble frafalt etter at DENOFA-Lilleborg i brev til finanskomitéen opplyste at man var inne i en positiv utvikling hva gjaldt fosfatinnholdet i vaskemidler. Både i fosfatcaset og i blybensincaset, var det det første grepet som ble tatt fra myndighetenes side en frivillig avtale om reduksjon av hhv fosfat og bly. SIFO-PUBLIKASJONER FRA FORBRUKERNES ROLLE I MILJØPOLITISKE SUKSESSER Throne-Holst, Harald Fosfatforbudet i tøyvaskemidler. Husmoraksjonen i Mjøsområdet. Arbeidsrapport nr Lysaker:SIFO. Vittersø, Gunnar Forbrukernes rolle i lanseringen av økologisk melk. Arbeidsnotat nr Lysaker:SIFO. Throne-Holst, Harald Blyfri bensin. Forbrukerne rolle i utfasingen av blyholdig bensin. Arbeidsnotat nr Lysaker: SIFO. Stø, Eivind; Throne-Holst, Harald; Vittersø, Gunnar The Role of Consumer in Environmental Successes. In: Grunert, Klaus G.; Thøgersen, John. Consumers, Policy and The Environment. A Tribute to Folke Ölander. Springer.

22 20 Husholdningenes energibruk

23 3 Resultater fra SIFO survey SIFOs forbrukersurvey ble gjennomført første gang i mars/april 2005, og dataene er samlet inn av TNS Gallup. Den omfattet 1033 respondenter fra et representativt utvalg fra hele Norge. SIFO-surveyen skal være et redskap som SIFO vil bruke for å overvåke forbrukernes situasjon og handlinger på en rekke områder blant annet forbrukerkompetanse og forbrukermakt. Deler av surveyen vil bli gjentatt over tid for å se på eventuelle endinger. I SIFO-surveyen var det noen spørsmål som omhandlet energi. To spørsmål gikk på kompetanse om energisparing og strømpriser. Ett spørsmål så på holdningen til hvem som bør selge strøm, staten eller markedet. Og til sist var det to spørsmål som kan sies å gå på praksis, og det var om temperaturen i boligen ble senket om natten, og om respondenten hadde byttet strømleverandør den siste tiden. For å sette kompetansespørsmålene i en litt større sammenheng, ser vi på fordeling blant de områdene hvor respondentene ble bedt om å rangere egen kompetanse på en rekke forbruksområder (Berg, 2005). Figur 3-1 Hvor godt vil du si at du holder deg orientert om ulike forbruksområder. Prosent. Vektet etter kjønn og alder (N=1033) Energisparing Bankrenter Matvarepriser Forsikringspriser Miljøvennlig forbruk Strømpriser Telepriser Rettferdig handel Økologisk mat Svært bra Bra Middels Dårlig Svært dårlig

24 22 Husholdningenes energibruk Det er interessant å merke seg at det er på energisparing at de fleste rapportere svært bra eller bra kompetanse. Det er selvfølgelig vanskelig å si konkret hva respondentene mener de svarer på, og om spørsmålet er for generelt og dermed noe uforpliktende. Men på den annen side er jo dette positivt i denne sammenheng vi ser på det i denne rapporten: mange forbrukere mener de har kompetanse på energisparing. Om dette er på det mer trivielle plan som at visst kan jeg spare strøm, det er jo bare å slå av lyset, eller om de også har mer komplekse tanker om dette kan vi ikke svare på ut i fra dette spørsmålet alene. Om de så faktisk sparer energi i praksis, vil vi komme tilbake til litt senere. Vi ser først litt nærmere på kompetansen på tre av forbruksområdene. Figur 3-2: Hvor godt holder du deg orientert om strømpriser/måter å spare energi på?, og Tror du det er svært lett, ganske lett, ganske vanskelig eller svært vanskelig å være en miljøbevisst forbruker? Tallene er sammenlagt bra/svært bra og ganske og svært lett. Prosent. Vektet etter kjønn og alder. (N=1033) strømpriser lett å være miljøbevisst forbruker måter å spare energi At det er såpass mange flere som har kompetanse på energisparing, enn de som mener seg godt orientert om strømpriser, kan indikere at det er mer enn økonomiske betraktninger som ligger bak energisparing. På den annen side vil en kunne si at det kan være tilstrekkelig med oppfatningen at strøm er dyrt for å gi økonomisk motivasjon for sparing, sammenliknet med å måtte være oppdatert på den faktiske prisen per kilowatt til enhver tid. Vi merker oss at energisparing også slår gruppen som mener det er ganske eller svært lett og være miljøbevisst forbruker, som også kan indikere at det ikke er miljøbevissthet alene som motiverer kompetanse på strømsparing. Når det gjelder holdninger til strøm og energifeltet, hadde vi ett spørsmål på SIFO-surveyen som gikk på hvem som skal ha hovedansvaret for salg av strøm.

25 Figur 3-3: Hvis du har gjort deg opp en mening, synes du Staten (off.myndigheter) eller markedet (private næringsdrivende) bør ha hovedansvar for salg av strøm. Prosent. Vektet etter kjønn og alder. N= , , ,6 17,3 0 Staten Delt Markedet Ingen mening/vet ikke Dette bekrefter tidligere funn fra SIFO (og andre) at tilliten til Staten er stor blant norske forbrukere. Svarene bør nok også sees i lys av de til dels store prissvingningene som har vært på strømmarkedet etter at det ble liberalisert, og at en del føler seg usikre i denne relativt nye situasjonen. Det viser nok også at den såkalte strømkrisen vinteren 2003, har satt en støkk i mange forbrukere. Opprinnelig hadde vi her lagt opp til at respondentene bare kunne velge mellom Staten eller Markedet, men kategorien Delt kom frem da flere ønsket å svare nettopp dette. Hva som skulle ligge i en slik delt løsningen er vanskelig å si, men kanskje ville mange at Statens skulle satt en maksimalpris på strømmen? Vi har også undersøkt andre holdninger hos forbrukerne som går mer direkte på miljøet: Figur 3-4: Jeg er en person som kjøper miljøvennlig når det er mulig: Enig/Helt enig. Hvor godt stemmer følgende påstander for deg: Jeg tror den enkelte forbruker selv kan bidra til å løse miljøproblemet/jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester, hvis det kan bidra til å bevare våre naturressurser. Bra/Svært bra , , , Kjøper miljøvennlig Den enkelte kan selv bidra Villig til å gi avkall

26 24 Husholdningenes energibruk Bare vel halvparten mener at den enkelte kan bidra til å løse miljøproblemet, altså et holdningsspørsmål. Det kan en jo se som nedslående, men det kan også være et uttrykk for at mange mener ansvaret og skylden for miljøproblemene ligger hos andre aktører. Som forbruker kan det jo tenkes at mange føler de har få frihetsgrader i sine valg, og at alt er like galt eller like godt for miljøet. Det kan også signalisere nødvendigheten av å kommunisere flere strategier for folks forbruksvalg: kanskje har det ikke så mye å si for miljøet for eksempel hvilken tørketrommel du velger å kjøpe spørsmålet kunne heller være om du egentlig trenger en tørketrommel? Generelt bør vi nok på en del forbruksområder bevege oss fra å problematisere bruken til å adressere behovet. Samtidig er det et klart flertall som er villige til å gi avkall på varer og tjenester for å bevare naturressursene. Om det her er den såkalte protestantiske etikk som slår igjennom; sette tæring etter næring, eller pilsen smaker best etter en 5-mil, eller et faktisk ønske om å verne om miljøet, er ikke lett å si. Det ligger heller ikke i spørsmålsformuleringen om hva som vil utløse en slik avståelse, men spørsmålet er for så vidt et spørsmål om praksis, men med en forutsetning for den. Og det er verdt å merke seg at det altså er flere som svarer positivt på dette, enn de som mener at den enkelte kan bidra til å løse miljøproblemet. Det kan ha å gjøre med at påstanden høres mer forpliktende ut, slik som den tredje holdningen i figuren om at du er en person som kjøper miljøvennlig når det er mulig, er et spørsmål som gjør at mange tenker på sin egen faktiske praksis, og derfor blir mer edruelige i svaret? Om vi nå beveger oss over til spørsmålene om praksis på energiområdet, finner vi følgende: Figur 3-5: Har du i løpet av de siste tolv måneder byttet strømleverandør? I løpet av de fire siste ukene kjøpt miljømerkede varer? Så vil jeg vite om temperaturen i boligen senkes om natten? % ja. Vektet etter kjønn og alder , Byttet strømlev. Miljømerk varer Nattsenking Selv om kjøp av miljømerkede varer ikke nødvendigvis direkte henger sammen med energisparepraksis, er det interessant å se på disse i sammenheng. I forhold til hvor mange som var svært godt eller godt orientert om strømpriser (34 %), kan antallet som sier de har byttet strømleverandør synes lite (13 %). For det første kan det ha seg slik at selv om du holder deg orientert om strømpriser, betyr jo ikke det nødvendigvis at du må bytte strømleverandør vel-

27 dig ofte. Det har jo også kommet en del aktører på dette markedet som garanterer at de er blant de billigste til enhver tid. (Riktigheten av denne påstanden vil vi ikke diskutere her). For det andre, som også er noe av poenget med spørsmålsformuleringen, så virker det mer forpliktende å svare positivt på et praksisnært spørsmål. Ser vi det i sammenheng med spørsmålet om hvem som bør ha hovedansvaret for salg av strøm, hvor et flertall ønsket det var Staten, kan vi se det lave antallet av respondenter som faktisk har byttet leverandør som en underbygging av påstanden om at mange finner det vanskelig å orientere seg i og handle i strømmarkedet. Om vi ser på miljømerkede varer, ser vi derimot at flere rapporterer kjøp av miljømerkede varer i løpet av de siste fire uker, enn de vi så på tidligere som kjøper miljøvennlig når det er mulig. Igjen kan dette ha sin forklaring i at én av påstandene er mer forpliktende enn den andre. Det at du kjøper når det er mulig er mer forpliktende enn i løpet av en periode, i løpet av den perioden kan du også ikke ha kjøpt når det var mulig, og altså likevel svare bekreftende. Det er flere som oppgir at de senker temperaturen i boligen om natten, enn de som er godt/svært godt orientert om måter å spare energi. En del vil kanskje føle at selv om de vet at de kan spare energi på å senke temperaturen, betyr det ikke nødvendigvis å være svært godt informert. Men det er altså hele 62% som senker temperaturen om natten. Slik ser vi det også i undersøkelsen TNS Gallup gjorde for Enova: 65% sier seg rimelig interessert i energibruk, mens 83% føler at det er viktig å spare på strømmen. Det kan ha flere årsaker: Det har vært en del oppmerksomhet om tidsstyring av temperaturen, det er et godt utbud av radiatorer hvor tidsstyring er inkludert og har du først muligheter til tidsstyring så bruker du den. Over har vi drøftet svarfrekvensene. Nå skal vi gå lenger inn i materialet for å se på mulige sammenhenger. Vi har undersøkt hvorvidt bakgrunnsvariable slår ut på enten energisparekompetanse eller energisparepraksis. Resultatene er sammenfattet i tabellen under: Tabell 3-1: Signifikante sammenhenger mellom energisparekompetanse (orientert om måter å spare energi på) og energisparepraksis (senker temperaturen i boligen om natten) og et utvalg bakgrunnvariable Energisparekompetanse Energisparepraksis Kjønn(kvinne) - ** Alder(de eldre) *** - Utdanning (høy) * - Familieinntekt (høy) ** - *p 0,05; **p 0,01; ***p 0,001; ingen sammenheng Først må det sies at det også er en signifikant sammenheng mellom energisparekompetanse og energisparepraksis i vårt materiale. Om vi går igjennom tabellen, ser vi at det ikke er noen signifikant sammenheng mellom kjønn og energisparekompetanse, men at det er det mellom kjønn og energisparepraksis. Ved første øyekast kan dette se noe oppsiktsvekkende ut, da de fleste hushold jo består av mann og kvinne. Vi gikk videre i analysen med dette, og forsøkte om husholdstype kunne forklare den tilsynelatende sammenhengen. Kan det være slik at aleneboende kvinner senket temperaturen oftere enn aleneboende menn? Dette ga ingen signifikant sammenheng, så slik var det ikke. Det kan være andre underliggende faktorer som forklarer den nevnte signifikante sammenhengen. Eller kanskje viser dette at julesangen Nå tenner moder alle lys, egentlig burde fortsette med at hun slukker dem også, og i tillegg senker temperaturen, før hun går og legger seg, som sistemann i husholdet? For energisparekompetanse ser vi at det er en sammenheng med alder, selvrapportert kompetanse på energisparing øker med stigende alder. Dette kan bekrefte observasjonen at eldre ofte er mer nøysomme enn yngre. På den annen side finner vi ingen sammenheng mellom energisparepraksis og alder, og det underminerer kanskje denne forestillingen? Nå skal det jo sies at det finnes flere måter å spare energi på enn å senke temperaturen. I tillegg kan det

28 26 Husholdningenes energibruk være slik at eldre bor i hus eller leiligheter hvor det ikke er muligheter for å regulere temperaturen på denne måten. Det er en viss sammenheng mellom høyere utdanning og energisparekompetanse, men ikke med praksis. En mer signifikant sammenheng mellom økende familieinntekt og kompetanse på området, men igjen, ikke mot praksis. I neste tabell vi vi se på sammenhengen med tre andre variable: Tabell 3-2: Signifikante sammenhenger mellom energisparekompetanse (orientert om måter å spare energi på) og energisparepraksis (senker temperaturen i boligen om natten) og andre variable Energisparekompetanse Energisparepraksis Prisbevissthet *** - Kompetanse matvarepriser *** * Kompetanse miljøvennlig *** *** forbruk *p 0,05; **p 0,01; ***p 0,001; ingen sammenheng Vi tenkte dette kunne indikere noe om økonomisk motivasjon for energisparekompetansen og praksis: prisbevissthet 1 og matvarepriskompetanse 2. Vi ser at begge disse har klar signifikant sammenheng med energisparekompetanse, mens bare matvarepriskompetanse har en viss signifikans mot energisparepraksis. Dette med økonomisk motivasjon for energisparing er noe som ofte trekkes frem, og vi gikk derfor dypere inn i dette: Noe under halvparten av de som har høy 3 energisparekompetanse, oppgir at de i tillegg har kompetanse om miljøvennlig forbruk 4 (45%) eller kompetanse på strømpris 5 (45%). Ser vi nærmere på denne gruppen, finner vi at 22% av de med høy energisparekompetanse sier de har høy kompetanse på både strømpriser og miljøvennlig forbruk, 22% har bare kompetanse om miljøvennlig forbruk, og 22% har bare kompetanse på strømpriser. Dette kan tyde på at de som har tilegnet seg energisparekompetanse kan være motivert både av det å spare penger gjennom lavere strømforbruk, og av at de er miljøbevisste og ønsker å ha et miljøvennlig forbruk. Ser vi på energisparepraksis får vi et annerledes bilde: noe under halvparten av de som senker temperaturen i boligen om natten, oppgir lav kompetanse på både miljøvennlig forbruk og strømpris (45%), bare 18% oppgir å ha høy kompetanse på begge disse. Vi ser også at blant de med lav strømpriskompetanse i denne gruppen, er det et flertall som også har lav kompetanse om miljøvennlig forbruk (67%), mens det blant de med høy kompetanse om miljøvennlig forbruk er en jevn fordeling på lav eller høy kompetanse på strømpriser (54 vs 46%). Kan det være slik at det å senke temperaturen om natten ikke er noe godt mål på energisparevillighet? SIFO-PUBLIKASJONER FRA SIFOS FORBRUKERSURVEY Brusdal, R., Berg, L., Lavik, R Forbrukerne viser markedsmakt. Prosjektnotat nr Oslo: SIFO. Poppe, C Husholdningenes betalingsproblemer i oppgangstider. Prosjektnotat nr Oslo: SIFO. 1 Jeg er en person som er prisbevisst 2 Hvor godt vil du si at du holder deg orientert om matvarepriser? 3 God eller svært god 4 Hvor godt vil du si at du holder deg orientert om miljøvennlig forbruk? 5 Hvor godt vil du si at du holder deg orientert om strømpriser?

29 Brusdal, R., Lavik, R Young hedonist and rational grown ups? A closer look at consumer identities in Norway. Paper presented at the 7th conference of European sociological association, Rethinking inequalities, Torun September 9-12, Berg, Lisbet Forbrukerkompetanse. Prosjektnotat. Under arbeid. Oslo:SIFO

30 28 Husholdningenes energibruk

31 4 Sammenstilling andre survey resultater Vi har også fått tilsendt den undersøkelsen TNS gallup v/magne Rideng gjorde for Enova i april i år. Her var det 892 respondenter, og formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge holdninger, adferd, tiltaksplaner og annet om energisparing og energiomlegging. Kjennskap til Enova og deres profil ble også undersøkt 6. Dette siste har vi ikke tatt for oss her. I undersøkelsen brukes gjennomgående en skala fra 1 til 6, mens vi i SIFOs forbrukersurvey brukte en skala fra 1 til 5. Rideng konkluderer i sin rapport blant annet med at Penger er viktigst! Denne konklusjonen er i en viss konflikt med det vi fant i SIFOs forbrukersurvey, som tydet på at kompetanse om energisparing inneholder både økonomisk og miljøetiske elementer. Vi gikk derfor inn i Enovamaterialet og gjorde en nærmere analyse av dette punktet: Tabell 0-1. Andeler som motiveres av penger versus miljøhensyn av de som er svært interessert i energisparing. Totalprosent. (N=333) Miljøbevisst Ikke miljøbevisst Sum Økonomisk fokus Ikke økonomisk fokus Sum Tallene i tabellen har kommet frem gjennom en trivariat analyse hvor vi finner at blant de med størst interesse for energisparing 7, er det 44% som samtidig skårer høyt på miljøbevissthet 8 og økonomisk sparing 9. Vi ser dette som en støtte til vårt funn om at motivasjonen for energisparing har både økonomiske og miljøetiske elementer. 6 Rideng, M Rapport Profilundersøkelse Enova-private. TNS Gallup. 7 Hvor interessert er du generelt i spørsmål som har med energisparing og energibruk og gjøre? 8 Hvor viktig er følgende elementer for deg hvis du skal spare strøm. Miljøaspektet. Strømbruken har en negativ miljøeffekt. 9 Hvor viktig er følgende elementer for deg hvis du skal spare strøm. Pengene du sparer.

32 30 Husholdningenes energibruk

33 5 Anbefalinger I SIFOs forbrukersurvey finner vi at energisparing både er økonomisk og miljøetisk motivert. Dette blir bekreftet i spørreundersøkelsen TNS Gallup har gjort for Enova i april Det er også i samsvar med en av hovedkonklusjonene fra de siste 5 års forbruk- og miljøforskning på SIFO: bare ett virkemiddel, for eksempel informasjon, har lite gjennomslag hos forbrukere, i hvert fall på kort sikt. En kombinasjon av virkemidler er det mest effektive. Tilrettelegging er et nøkkelord i denne sammenhengen. Norske forbrukere har stor tillit til myndigheter og eksperter hva gjelder miljø. Vi tror også at det vil være fruktbart for Enova og ha klart for seg når man bør adressere behovet og når man bør adressere bruken av ulike energitjenester. Vi mener også at det her ligger en indikasjon på at det trengs mer forskning og utredning på husholdningenes energibruk. Kanskje spesielt på den kvalitative siden. På energibruksfeltet er det flere spennende oppgaver: Hvordan lukke gapet mellom teoretisk energisparing og den faktiske energisparingen i husholdningene? Her er det behov for teoretisk nyorientering, metodeutvikling samt kvantitative og kvalitative undersøkelser. En energihverdag i Norge. Det er gjort flere kvantitative undersøkelser på energibruk i husholdningene, og disse bør utfylles med kvalitative studier av nettopp energibruk i hverdagen i norske husholdninger. Problematiske sider ved energisparing. I hvilke situasjoner og ved hvilke betingelser kan ulike former for energisparing få negative konsekvenser: et mye brukt eksempel er hus som blir bygget tette for å spare energi, som kan føre til dårlig luftutskiftning og mulig soppdannelse. Det ligger flere interessante oppgaver i en videre analyse av materialet fra SIFOs forbrukersurvey: Forholdet mellom holdning og handling. Her så vi i Figur 3-4 at det var flere som sa seg villige til å gi avkall på varer og tjenester hvis det kan bidra til å bevare våre naturressurser, enn de som mente at den enkelte forbruker selv kan bidra til å løse miljøproblemene. En nærmere i dentifisering av hvem som har holdningene men ikke handlingene, kan hjelpe Enova å målrette deler av sin satsning på husholdningene.