Pressemelding, Den internasjonale forbrukardagen 15. mars Postkasse- og fjernsynsreklame ergrar dei fleste norske forbrukarar

Transkript

1 Pressemelding, Den internasjonale forbrukardagen. mars 25 Postkasse- og fjernsynsreklame ergrar dei fleste norske forbrukarar Folk sin irritasjon over reklame på TV og i dagsaviser har auka unekteleg den seinare tida. Heile 77 prosent av norske forbrukarar ergrar seg over postkassereklame og 76 prosent ergrar seg over reklame på TV. Eit stort fleirtal ergrar seg og over reklame i dagsaviser, mens 41 prosent ergrar seg over mengda reklame på internett. Når det gjeld reklame i vekeblad, på kino og boards eller utandørsreklame så ser ikkje dette ut til å ergre folk så mykje. Kan det skuldast at vi er blitt vande med denne reklamen? Dette kjem fram i ei heilt fersk undersøking frå SIFO. Delar av denne undersøkinga er publisert i Forbrukerne viser markedsmakt av Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg og Randi Lavik. Notatet er utarbeida av SIFO i samanheng med årets forbrukardag. mars. Utgangspunktet er SIFO sin forbrukersurvey, der data er samla inn av TNS Gallup i februar 25. SIFO-surveyen skal vere ein reiskap som SIFO vil bruke for å overvake forbrukarane sin situasjon og handlingar på ei rekkje område mellom andre forbrukarkompetanse og forbrukarmakt. Påtrengjande reklame irriterer! Påtrengjande reklameformer som postkassereklame og TV-reklame ergrar norske forbrukarar. Fylte postkasser kan vere eit problem for mange, særleg i ferietida. Likevel er det berre 7 % som reserverer seg mot slik reklame. At så mange som 78 prosent ergrar seg over fjernsynsreklame kan skuldast at mykje av denne reklamen kjem inne i sjølve programma. Det har vore ein dramatisk auke av dei som ergrar seg over reklamen i dagsaviser. Spesielle vedlegg og reklameinnstikk inne i avisa er aukande og må sikkert ta sin del av skulda for den aukande misnøya. Desse vedlegga gjer også at dei som reserverer seg mot reklame ikkje heilt kan unngå all papirreklame dersom dei held bestemte aviser. Ven vi oss til reklamen? Frå 199 har det vore ein dramatisk auke i folk si misnøye over TV-reklame. I 199 hadde vi ikkje spesiell god tilgang til reklamebaserte TV-kanalar. TV2 som reklamefinansierte fjernsyn blei bl.a. fyrst etablert i Etter kvart er det også mange som har tilgang til både TV3 og TVNorge, som og sender reklame. Det er likevel postkassereklamen som toppar lista over reklame folk ergrar seg over. Denne forma for reklame har vore ganske jamne dei siste 2 åra. I 25 var det 7 prosent som ergra seg over postkassereklame og 7 prosent som hadde reservert seg mot slik reklame(totalt 77 prosent som ikkje er begeistra for postkassereklame). I 1996 var det 87 prosent som syntest det var for mykje reklame i postkassa. Kan den vesle nedgangen skuldast at forbrukarane kjenner til reservasjonsretten, men likevel ikkje nytta den (og derfor må skulde seg sjølv)? Nokre reklameformer ergrar folk seg mindre over no enn tidlegare. Dette gjeld reklame på plakatar utandørs, og til ein viss grad reklame i vekeblad. Delen som ergrar seg over plakatar utandørs var aukande frå 199 og fram til 1996, etter denne tida har delen som ergrar seg

2 sokke og 25 ligg på same nivå som 199. På midten av 199-talet hadde Hennes & Mauritz store reklamekampanjar som resulterte i mykje mediestøy og kor Forbrukerombudet var involvert. Kampanjane for H&M kulminerte med Pamela-kampanjen i Det blei også køyrt nokre kampanjar seinare, men av mindre omfang og djervskap. Dessutan kan forbrukarane etter kvart ha vent seg til desse måtane å reklamere på. Negative til telefonsal Telefonsal er ei form for sal som ikkje er reklame, men som i stor grad vender seg aktivt til forbrukaren i håp om å få denne til å kjøpe. Delen som har ei negativ syn på denne forma er stor, og den er konstant. I 1997 svarde 9 prosent at dei fann dette negativt, og i 25 var delen 91 prosent. Alt i alt bør det vel vere ein tankekross at mykje av reklamen og enkelte meir eller mindre påtrengjande former for sal ergrar store delar av befolkninga. Den kan likevel ikkje ergre så mykje at annonsørar og seljarar tek spesielt omsyn til det. Denne typen reklame er jo som å skyte med hagle, ein treffer alltids somme, konkluderer forskarane. For meir informasjon Ragnhild Brusdal, Lisbet Berg & Randi Lavik (25):Forbrukerne viser markedsmakt. Prosjektnotat nr. 1-25, Nydalen, SIFO Kontaktpersonar: Hovudkontaktperson SIFO-forskar Randi Lavik SIFO, tlf , mobil: e-post: randi.lavik@sifo.no SIFO-forskar Ragnhild Brusdal, SIFO, tlf e-post : ragnhild.brusdal@sifo.no For kommentarar: Forbrukarombod Bjørn Erik Thon; tlf e-post: bet@forbrukerombudet.no <<

3 VEDLEGG- tabeller Postkassen TV Dagsaviser Internett Ukeblad Plakater utendørs Kino Figur 1: Andel som ergrer seg over reklame i ulike medier i 25. Prosent. N= Dagsaviser Ukeblad TV Kino Plakater utendørs Postkassen Internett Figur 2: Andel som har ergret seg over ulike reklame, utvikling over tid 1 og 2 1 Beregnet av samtlige spurte. En del av spørsmålene er sikkert ikke like relevante for alle, slik som kino og ukeblad, men andelen vet ikke på disse to spørsmålene varierte svært meget i noen av årene, slik at hvis vi hadde ekskluderte disse gruppene, ville dette slått sterkt ut på andelene, og resultatene ville vært vanskelig å sammenligne over tid. 2 Spørsmålsformuleringen i 1995 og 1996 var mindre ledende enn den som ble brukt de andre årene. Spørsmålet er om verdien for mye reklame betyr det samme som å ergre seg over reklame. Det er derfor noe problematisk å sammenligne resultatene fra 1995 og 1996 med 25 2.

4 Tabell 1:Andel som ergrer seg over mengden reklame etter kjønn. Prosent. 25 Menn Kvinner Total Postkasse TV * Dagsaviser Internett ** Ukeblader ** Utendørs plakater Kino * N *sig for p<.5, ** sig for p<.1 Tabell 2:Andel som ergrer seg over mengden reklame etter utdanning. Prosent. 25 Folkeskole, fagutd., yrkesutd, videregående Minst ett år univ/høyskole Høyskole/univ lavere grad Postkasse TV Dagsaviser Internett ** Ukeblader ** Utendørs plakater Kino n *sig for p<.5, ** sig for p<.1 Høyskole/univ. Høyere grad

5 Ergrer postk Reservert postk TV Dagsaviser Internett Ukeblader Utend. plakater Kino Figur 3: Andel som ergrer seg over reklame etter alder. 25 (Sig for p<.1 for postkasse, dagsaviser, Internett, Utendørs plakater og Kino. Sig for p<.5 fir Ukeblader)