Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge
|
|
- Lennart Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse Annechen Bahr Bugge
2 En studie av vanlige folks mathverdag Data: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Avhandling levert for Dr. polit-graden i august Seleksjon: Det diffuse mellomlaget i det norske samfunn. Personer med gjennomsnittlig utdannelse, inntekt og familiesituasjon. Intervjupersoner: Småbarnsmødre fra en av Oslos nyere drabantbyer.
3 Hva skal jeg snakke om? Hvilke sosiale verdier og relasjoner er det kvinnene søker å realisere gjennom middagsmåltidet? Hvordan er middagens sosiale form og atmosfære? Hvordan forhandles det om middagens form og innhold? Hvordan er maktforholdet som knytter seg til middagsmåltidet? Hvilke seremonieller regler finnes, og hvordan praktiseres de?
4 Hvordan spiste du middag i går? Hjemme med flere Hjemme alene 0 Familie Par Alene m/barn Singel (Bugge og Døving 2000 Det norske måltidsmønsteret)
5 Middag en sosial interaksjonsform Det å spise sammen bidrar til å etablere og forandre sosiale relasjoner og situasjoner. Hjerter i Chili Como agua para chocolate Middag bidrar ikke bare til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære.
6 Det sosiale idealet et familiært og sosialt høydepunkt Deltakere: Alle samlet rundt bordet; sosialt senter. Innhold: Middagsmat som alle liker; en kompromissløsning. Form: Avslappet; gå av seg selv, skli mest mulig naturlig. Ética para Amador Atmosfære: Harmoni og intimitet; kvalitetstid. Tempo: Langsom tid; et pusterom.
7 Et samlingspunkt, men nødvendigvis ikke et høydepunkt Middagstiden er vanligvis koselig og hyggelig, men den kan også være en: Ulvetid: Alle er sultne og slitne. Masetid: Mye hakking og kjefting. Krangletid: Den ene vil ikke ha ditt og den andre vil ikke ha datt. Forlikstid: Det blir en del sånn som jeg ikke hadde tenkt..
8 Brudd med den idealiserte versjonen Deltakere: En eller flere familiemedlemmer fraværende. Innhold: Upopulær middagsmat. For eksempel fiskemiddag. Form: Uro og konflikter. Atmosfære: Hyl og spetakkel, masing, vranghet. Tempo: Rask tid.
9 Den norske barnematdiskursen Alderssegmenter konstituert vel så mye sosialt som biologisk. Ulike aldersgrupper = ulike matkulturelle praksiser og symboler. Pannekaker, pølser, pasta og pizza er blant de fremste matkulturelle symbolene i den norske barnemiddagen. (Ren) fisk, sterk og fremmedartet mat er eksempler på problematisk og upopulær middagsmat
10 Sosialisering og oppdragelse Familien er en viktig formidler av samfunnets rådende verdier, normer vaner og vurderinger. I familiesosiologien differensieres det mellom sosialisering og oppdragelse. Oppdragelse: Måter å forholde seg til barnet på, bevisst og eksplisitt tilrettelagt og med et bestemt formål. Sosialisering: Alle de påvirkninger barnet er utsatt for, som på en eller annen måte former barnet.
11 Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat kulturell moralsk verdi
12 Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Karius og Baktus
13 Seremonielle regler og forløp Det er mange koder og regler som omkranser hverdagens middag. Reglene vil ofte være så subtile at man kanskje først merker dem når man spiser hos andre som har andre regler: Hvem skal forsyne seg først? Hvor mye kan man legge igjen på tallerkenen? Hvor mye støy tillates? Når kan barn forlate bordet? Hva sier man og hva gjør man når man forlater bordet? Osv. osv.
14 Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten
15 Det å gi barn mat er mer enn oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg.. Det er også en form for kontroll og maktutøvelse: Symbolsk makt: Definisjoner og kategorisering av rett og galt. Disiplinær makt: Regulering av atferd. Maktmisbruk: Krenkelser og ydmykelser av barnet. åpne en dør. Plutselig høre noen
16 Hvordan håndtere konflikter i matbutikken og ved matbordet? Sara løper etter meg og gråter. Jeg sier kort at jeg ikke vil ha henne med hjem, slik hun oppfører seg. Hun uler. Jeg synes ikke det er galt, hun vet jeg ikke mener alvor, og at jeg er sint på henne kan hun godt forstå. Jeg har lovt henne pepperonipizza til middag, men har tenkt å ombestemme meg, det er ikke riktig pedagogisk å belønne sånn oppførsel. På den annen side vil det å frata henne et gode jeg tidligere har lovt henne fungere som straff. Sammenhengen mellom livretten og oppførselen i butikken er heller uklar (Marstein T. 2000).
17 Oppdragelsens ubehag Typiske oppdragelsessituasjoner i mathverdagen: Nekte barnet godteri Irettesette barnet i butikken Få barnet til å utvide middagsrepertoaret Få barnet til å sitte rolig ved bordet. Intervjuene med kvinnene viste at det var ubehagelig å snakke om hvordan man driver ut uønsket oppførsel i mathverdagen. Svarene på spørsmålene: Hva sier du og gjør du når? ble hele tiden: Avvæpnet (for eksempel latter) Unnskyldt og legitimert
18 Dobbeltsosialisering/-oppdragelse De fleste norske barn sosialiseres og oppdras samtidig i familie og offentlig regi (barnehage, skole og sfo). Hvordan foregår sosialiseringen og oppdragelsen på de to feltene? SFO-måltid familiemåltid Spiller det familiære og det institusjonelle feltet sammen, eller blir det en motsetning?
19 De institusjonelle måltidene Mange av normene og reglene som passer i hjemmemåltidene passer dårlig når det gjelder det institusjonelle måltidet (og omvendt). Studien viser at kvinnene er mer fornøyd med institusjonsmåltidenes form enn innhold. Institusjonsmåltidene fungerer som effektive oppdragere, men innholdet blir beskrevet som skralt (for mye bruk av halvfabrikata). Institusjonsmåltidene ofte et problem for foreldre og barn med særskilte behov (for eksempel matvareallergier/intoleranser).
20 Barns deltakelse på kjøkkenet Det er lite vanlig at de yngste barna har faste oppgaver knyttet til middagsmåltidet. Deltakelse baserer seg mest på frivillighet. Kjøkkenet blir betraktet som et farlig sted. Arbeidsoppgaver som knytter seg til middagsmåltidet synes imidlertid å være en del av tenåringers ukelønnsordning.
21 Jente- og guttesosialisering Jente 15 md Kjønnssosialiseringsstudier viser at jenter sluses inn i en annen psykologisk og sosial beredskap enn det som er tilfelle for guttene. Stor forskjell mellom jenter og gutter i tiden de bruker på matlaging. I aldersgruppen 9-15 år er det 33% av jentene og 18% av guttene som er med på matlaging på en gjennomsnittsdag (SSB 2000). Jente 5 år SIFO-studier (1998) viser at det er forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver jenter og gutter har i hjemmet. Jenter har gjerne inne-oppgaver, mens guttene har uteoppgaver.
22 Pubertetsmiddagen Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat
23 Konklusjon Temaet sosialisering og oppdragelse bidrar til å synliggjøre middagens mange sosiale spill. Middagsmåltidet ikke bare er en strukturert situasjon (rett og gal middagsmat), men også en sosial interaksjonsform. Måltidsdeltakelse innebærer formidling, mening og informasjon, samt etablering og forandring av sosiale relasjoner, sosialisering, etablering av identitet, samt utøvelse av makt og kontroll. En måte å uttrykke sosiale relasjoner på.
24 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn
Detaljeren sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Doktorgradsprosjekt Bevilgende institusjon: Norges Forskningsråd. Medisin og helse, Program for forebyggende medisin. Arbeidsgivere: Norsk senter for
DetaljerBarn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Barn og unges mathverdag Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den komplekse (mat-)hverdagen Urbanisering Institusjonalisering Industrialisering Kommersialisering Urbanisering 74% av norske barn bor i tettbygde
DetaljerMat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no
Mat, identitet og sosialisering Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no Hva skal jeg snakke om? Del I Hva er matsosiologi? Hva er den sosiologiske interessen i forskning
DetaljerDoktoravhandling om norske middagsvaner
Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerTipsene som stanser sutringa
Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerEr det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?
Intervjuskjema for foreldre (PCI, Kelman & Nicholas, 2008) Navn: Fødselsdato: Problemstilling Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for? Dersom det er tilfelle, hva er din/deres
DetaljerSAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige
SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER
DetaljerEt veldig nyttig foreldremøte
Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerSkrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
DetaljerAnnechen Bahr Bugge www.sifo.no
Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre,
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerDa Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at
DET UMULIGE BARNET Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Markus i det 10. kapitlet: De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det,
DetaljerChristian Poppe, SIFO
Christian Poppe, SIFO Tre fordelingssystemer Tre normative systemer STAT "Samfunnslivet" MARKED DET SIVILE SAMFUNN Historisk Kolonisering Basis Sosiale fenomener Typiske institusjoner Familie Vennegrupper/
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert
LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerFremtidens potetforbruker
Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2
DetaljerChristian Poppe SIFO
Christian Poppe SIFO Økonomiske karrierer og miserer - utspiller seg i sosiale kontekster Økonomiske problemer er underlagt institusjonelle føringer Økonomiske problemer varierer følgelig med: Spesifikke
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerAnnechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no
Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hvilke julematfortellinger er dominerende? Hva kjennetegner disse fortellingene? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fortellingene? Hvordan snakker
DetaljerSkolemåltidsprosjektet
Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer
DetaljerDoktoravhandling om norske middagsvanar
Doktoravhandling om norske middagsvanar Vert avlagt ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitskap Av Annechen Bahr Bugge
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerForbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo
Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerNordisk Frukt- og Bærkonferanse 2006 Rica Park Hotell, Sandefjord, Norge, 29.01-30.01.2006. Eivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning
Statens institutt for forbruksforskning Jeg skal snakke om: Mat, tillit og risiko Verdikjeden for mat og tillit Ulike former for tillit Forskjeller mellom land Tillit og frukt og grønt Skape tillit, også
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTilværelsens uutholdelige tretthet
Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerVARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE
VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og ungemed vekt på de voksnes rolle i relasjonen Modul 3 KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerVelg å bli FORVANDLET
F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal
DetaljerMOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder,
MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA Ingrid Lund, Universitetet i Agder, Definisjon «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Laodikea Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
DetaljerUttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming.
Miljøverndepartementet Avd. for regional planlegging Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200601042-CBS NHFs saksbehandler: Steinar Myrdal Dato: 13.3.2008 Uttalelse fra Norges Handikapforbund(NHF) vedrørende
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerArtikler. Registrer: År: Tittel: Undertittel: Oversatt tittel: Oversatt undertittel:
Registrere og endre publikasjoner Gå inn på menyvalget artikler øverst på siden. Velg mappen publikasjoner, let deg frem til den aktuelle publikasjonen du ønsker å endre, eller velg ny artikkel. Følg registreringseksemplene
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerDet fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU
Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»
Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45
DetaljerTotalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013
Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 86 14 100 97 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 94 6 100 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerMÅLTIDET SOM EN SOSIAL ARENA Folkehelse
MÅLTIDET SOM EN SOSIAL ARENA Folkehelse M Jeg er Vibeke Namløs som arbeider som prosjektleder i «Livsglede for eldre på Gulset». 1 Aud 90 år: Koselig å komme ut og det er god mat. Bra at det musikk og
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
Detaljer2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5
DetaljerSammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter
Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative
DetaljerPF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester
PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.
DetaljerAnnechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no
Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hva kjennetegner landskapet? Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og forbruk (spising) Økning i antall matsteder som mikser kjøp
DetaljerSe mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerSlettebakken skolefritidsordning
Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning
DetaljerEivind Jacobsen. Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no www.sifo.no
TRYGG MAT Kurs: Forbrukerhensyn, F helse og miljø Lørdag 16. oktober, Sommerhotellet i Vang, Valdres. Nettverk for Mat og Miljø Eivind Jacobsen Statens institutt for forbruksforskning eivind.jacobsen@sifo.no
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerOppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013
Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013 Tilstede: 12 foreldre og personalet Tema på møte: årsplan med fokus på medvirkning og progresjon. Vi jobbet i grupper der det ble svart på spørsmål rundt
DetaljerPostkasse- og TV-reklame ergrer de fleste norske forbrukere
Pressemelding Den internasjonale forbrukerdagen 15. mars 2005 Postkasse- og TV-reklame ergrer de fleste norske forbrukere Folks ergrelse over reklame på TV og i dagsaviser har økt betraktelig den senere
DetaljerVil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE
BRUKERUNDERSØKELSE CAMEMBERT N KANVAS- BARNEHAGE 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 79 21 100 100 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 78 22 100 98 98 98 Kommunikasjon
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?
DetaljerInnhold. Del 1 Å lede i barnehagen... 11 Innledning... 13 Eva Skogen. Kapittel 1 Ledelse i barnehagen... 19 Eva Skogen
Aa vaere leder.book Page 5 Tuesday, November 29, 2005 1:51 PM Innhold Del 1 Å lede i barnehagen................................ 11 Innledning....................................... 13 Eva Skogen Kapittel
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerFra administrasjonen: Riitta Hellman (ikke ved sak 04/6/5) Grethe Strand-Pedersen (ikke ved sak 04/6/5), referent
STYREPROTOKOLL Revidert Protokoll fra styremøte 6/2004 den 18. oktober 2004 kl. 10. 30 15.45 Møtet ble ledet av styreleder Ingeborg Astrid Kleppe. Til stede: Fra styret: Ingeborg Astrid Kleppe, styreleder
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 9 Hvordan er været? Dette kapittelet handler om forskjellige typer vær og om måneder og årstider. Norge er et langstrakt
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerVOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.
VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)
DetaljerModul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager
Modul 3 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Året/mnd/ukedager Fødselsdag Humor Følelser og tilstand 14 Setningstyper: X-spørsmål
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerSmå barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerDEN GODE VILJE av Ingmar Bergman
DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
Detaljer