Doktoravhandling om norske middagsvaner

Transkript

1 Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge Sosiolog Norsk senter for bygdeforskning (SFB) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Finansiert av Norges forskningsråd, Program for helse og samfunn Avhandlingens tittel: Middag en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Kontaktperson Annechen Bahr Bugge Tel (67) Mob Mer info:

2 Pressemelding for dr.gradsavhandlingen 25. april 2005 Middag et hverdagsrituale Middagen er et betydningsfullt hverdagsrituale. Over 90 prosent oppgir å ha spist middag sist hverdag, når de blir spurt om sine spisevaner. Måltidet er en sentral del av folks hverdagsliv. Måltidet har betydelige kulturelle, sosiale og emosjonelle potensialer. Det å utforme et middagsmønster er en komplisert praksis. Det involverer både hodet som en form for tankearbeid, hånden som en form for hånd-/rutinearbeid og hjertet som en form for kjærlighets-/ omsorgsarbeid. Dette kommer frem i dr.gradsavhandlingen Middag en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis skrevet av Annechen Bugge. Avhandlingen er basert på undersøkelser om nordmenns middagsvaner. Det er brukt en rekke ulike former for kunnskapskiler i studiuen alt fra historiske materialer, survey undersøkelser, kvalitative intervjuer, kokebøker og matprogrammer på TV. Flere begrensninger enn muligheter Middag er et sosialt produkt som vi produserer gjennom de betydninger og konvensjoner som er tilgjengelige for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. De ulike tilberedningsteknikkene, matrettene og spisemønstrene som inngår i moderne middagspraksis har en lang historie. Å navigere i dette feltet krever at middagskokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper om hva som er rett og galt. 3 tallerkenmodeller Det er mange kamper i det sosiale livet om hvordan ting bør forstås også forståelsen av en god og ordentlig middag. Det ble identifisert tre fremtredende tallerkenmodeller for god middag: Den tradisjonelle som har til hensikt å realisere verdier som nasjonal og familiær tilhørighet, den trendy som har til hensikt å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhørighet, og den terapeutiske som har til hensikt å unngå sykdomstilstander og oppnå god helse. En middag er altså ikke god eller dårlig i seg selv, men i forhold til hvilke verdier den skal realisere. Slike beskrivelser kan også sees på som argumenter for å styrke sin egen posisjon og praksis som familiens middagsforvalter. Sosiale og kulturelle spill De ulike matrettene som til sammen utgjør et middagsmønster, er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes innenfor middagskulturen. Disse valgene har mer å gjøre med begrensninger enn med muligheter. Det vil si at det man velger å spise til middag i det store og det hele er et resultat av en strengt sosialt og kulturelt organisert logikk: Hva passer å spise på mandag? Hvordan spiser man foran TV? Hva serverer man når henholdsvis besteforeldre eller klubbvenninner kommer til middag? Svarene på slike spørsmål viser at det egentlig gis ganske få alternativer det er like utenkelig å servere kjøttkaker i brun saus i sofakroken på lørdagskvelden som det er å servere Pizza Grandiosa til klubbvenninnene. Studien viser også at variabler som kjønn, alder, livsfase, klasse og bosted er relativt bestemmende for folks middagspraksis.

3 Avhandlingens materiale Surveyundersøkelser om den norske befolkningens spisevaner Historiske materialer om det norske kjøkkenets fremvekst Kvalitative intervjuer med kvinner fra en av Oslos nyere drabantbyer Sentrale norske kokebøker (for eksempel Ingrid Espelid Hovigs Rutete kokebok) Matprogrammer på TV (Fjernsynskjøkkenet, Jamie, Nigella og Tina) Reklame og opplysningsmateriell Internett For mer informasjon Bugge, Annechen (2005). Middag : en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Avhandling for dr.polit-graden, Universitetet i Trondheim Kontaktperson: Forsker: Annechen Bahr Bugge, tlf , mobil: annechen.bugge@sifo.no

4 VEDLEGG: Smakebiter fra avhandlingen 1) Middagens historiske aspekter Hvilke gjennomgående sosiologiske trekk ser man i det norske middagsmønsteret? Ny og utenlandsk mat har alltid kommet til de rike og fornemme først. Det gjelder helt fra de rike vikingehøvdingene og frem til dagens urbane middelklasse. Ny mat og nye smakssammensetninger har alltid blitt møtt med skepsis. Det gjelder alt fra poteter, kaffe, risengrynsgrøt og ikke minst middelhavsmat som bolognesessaus og pizza. Det tar lang tid å innlemme nye smaker og matretter i den norske matkulturen. Matvaner er mer preget av konservatisme enn radikalisme. Matvaner endres ikke raskt og dramatisk det er langsomme prosesser. Det tar lang tid før nye matretter får et autentisk preg. Ved introduksjon blir de gjerne fornorsket så de ikke skal sjokkere den norske gane. Dette kommer blant annet frem av hvordan spaghettisaus bolognese kom inn i den norske middagskulturen ( den lille røde revolusjon - tomatpuréen). Hva er de viktigste endringen i det norske middagsmønsteret de siste tiårene? Middagskokken har fått et rikere, multikulturelt vokabular, større tilgang på ingredienser og flere tilberedningsmetoder. Pasta/spaghetti er blant de nye middagsrettene som er mest utbredt. Gjennom 80- og 90-tallet ble nordmenn kjent med to nye middagsretter/-tilberedningsmetoder taco og wok. Dette er blitt populære innslag på norske middagsbord. Økt bruk av kald mat (erstatte kokte grønnsaker med råkost, salater). Flere kalde middagsretter (salater med kylling, skinke, ost, pasta, paier osv.) De varme grunnsausene (brun/hvit) supplert av mange kalde sauser (vinaigrette, pesto, salsa, guacemole, tzatziki, creme fraîche osv.). En lenger og mer omfattende krydder-liste (chili, soya, hvitløk, koriander, basilkum, garam masala osv.) Til tross for et mer multikulturelt preg er ikke de tradisjonelle norske middagsrettene forsvunnet. Den tradisjonelle tallerkenmodellen mest utbredt på norske middagsbord. Kokte poteter det vanligste tilbehøret. Kjøtt-/kjøttfarse den viktigste bestanddelen i en norsk middag. 2) Middagens praktiske aspekter Hvordan utformes og begrunnes middagsmåltidene? Middagsmåltidet spiller en viktigere rolle i kvinners liv enn menns. Det er kvinnene som bestemmer og gjør det meste av arbeidet som knytter seg til det daglige middagsmåltidet. Kvinnene stiller svært høye krav til seg selv som familiens middagsforvalter. Drømmer om de perfekte middagsmåltider det vil si måltider som i form og innhold er preget av den totale orden. I hverdagslivet oppstår det hele tiden situasjoner som utfordrer denne drømmen en posesaus, et barn som nekter å spise grønnsakene, en mann som jobber overtid, en fotballtrening som skal nås osv. osv. Det å utforme et middagsmåltidet knytter seg i stor grad til moral, verdier og normer.

5 En konsekvens av dette er at kvinnene hele tiden forklarer, unnskylder og rettferdiggjør sin middagspraksis; jeg skulle ønske at.., vi burde spist mer.. Kvinner som ikke lager middag blir beskrevet i negative termer det er sånne som man ikke vil identifisere seg med. Selv om eget middagsmønster er fullt av mangler og avvikelser fra idealene, er det tross alt ikke så ille (sånne som bare spiser brød til middag eller hiver i seg noe på vei). 3) Middagens sosiale aspekter Hvordan er middagens sosiale form? Middagsbordet er en viktig møteplass for par og familier. Middagen skal ikke bare bidra til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære. Studien avdekker det er mange situasjoner i hverdagslivet som bryter med den idealiserte versjonen av middagens som familiens sosiale høydepunkt. Som kvinnene selv sier det det blir en del sånne kompromisser den ene liker ikke ditt og den andre liker ikke datt osv. Det å gjennomføre de daglige familiemiddagene er å betrakte som hardt arbeid. Det er mange (seremonielle) regler og koder som omkranser hverdagsmiddagen. Disse oppfattes som viktig for å lykkes med gjennomførelsen. Hvilke sosiale verdier søkes realisert gjennom middagsmåltidet? Middagsmåltidet kan også sees på som en interaksjonsform sosiale relasjoner på. en måte å uttrykke Når familiemedlemmene deltar under måltidet formidles mening og informasjon, etablere og forandre sosiale relasjoner ( det er da vi er sammen som en familie ), sosialiseres ( få med seg dette hjemmefra at vi samles omkring bordet ), etablere identiteter (hvitløk, basilikum og olivenolje - urban, middelklassekvinne ), samt utøver sosial kontroll og makt ( hvis datteren min fikk velge fritt, men ). Hvordan fungerer middag som klassemarkør? Beskrivelser av egen middagspraksis fungerer som sosiale historier som forteller noe om klassetilhørighet og sosial mobilitet. En typisk beskrivelse blant kvinner som definerer seg som folk flest (arbeiderklasse/lavere middelklasse) er: Jeg liker ikke all den nye maten med sterke krydder. Dette står i sterk kontrast til de urbane middelklassekvinnene: Hvis vi skal ha kjøttkaker, små må vi liksom lage noe som er litt annerledes. Middelklassekvinnenes prosjekt er nettopp å være nyskapende og annerledes og skille seg fra folk flest på vesentlige måter. Hva er de mest fremtredende statusmarkørene i dagens middagsmønster? Fersk hvitløk, basilikumpotter og olivenolje er antakelig de mest fremtredende identitetsmarkørene i den urbane hegemoniske middelklassens middagsmønster. Dette er noe man bør like hvis man vil være en del av denne gruppens matkulturelle system. Det finnes også en del ting man ikke bør like. Når kvinnene sier at de synes taco og frossenpizza smaker vondt, er det ikke den sensoriske smaken det siktes til, men at denne type mat er feil og umoderne. Når meksikanske matprodukter fyller mange hyllemeter på Rimi smaker det ikke lenger godt, men vondt for den matkulturelle eliten. Et sentralt poeng er nettopp å differensiere seg og distansere seg fra folk-flest-maten.

6 4) Middagens biografiske aspekter Hvordan endres middagsvanene gjennom ulike livsfaser? Middagsvaner er ikke statiske men endrer seg gjennom hele livet Middagsvaner er nært knyttet til både historiske, sosiale hendelser og individuelle hendelser; for eksempel det å flytte hjemmefra, etablere familie eller skille seg. Hvordan er middagen i ungdomstiden og ung voksen tid? Unge velger gjerne et middagsmønster som strider med de generelle oppfatningene om god/ordentlig middag Mat brukes som en måte å distansere seg fra de voksne på. Mammas middag smaker trygt og kjedelig, mens pizza, pommes frites, kebab og vegetarretter smaker frihet. I singel-fasen er middagen mer å betrakte som et matinntak enn et måltid få seg noe i magen. Typiske middagsretter i denne perioden er pasta-/risretter, ostesmørbrød, pizza, pølser, salater. Hva skjer med middagsvanene ved etablering av parforhold og familie? Middagens kulturelle og sosiale sider blir tillagt betydelig mer vekt. Rutinisering av middagsvanene er en måte å uttrykke avskjed med singelivet på. Eksperimentering og det å lage mer komplekse middagsrettter blir et ledd i å finne sin egen stil og identitet. Både kvinner og menn endrer middagsvaner når de etablerer seg i parforhold en tilpasningsprosess. Etableringen av et middagsfellesskap fører til et mer androgynt middagsmønster (kvinner må spise flere kjøttmiddager og menn må spise mindre mindre pølse-pizza-middager, mer potet-type-middag, mer fisk og grønnsaker. Overgangen til familie fører til a mammas middag får en renessanse mer tradisjonelt og ordentlig. Typiske middagsretter i familiefasen er kjøtt-/fiskefars

7 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.