Doktoravhandling om norske middagsvanar

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Doktoravhandling om norske middagsvanar"

Transkript

1 Doktoravhandling om norske middagsvanar Vert avlagt ved NTNU (Trondheim), den 20. mai Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitskap Av Annechen Bahr Bugge Sosiolog Norsk senter for bygdeforskning (SFB) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Finansiert av Norges forskningsråd, Program for helse og samfunn Avhandlinga sin tittel: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Kontaktperson :Annechen Bahr Bugge Tel (67) Mob Meir info:

2 Pressemelding for dr.gradsavhandlingen 25. april 2005 Middag et hverdagsrituale Middagen er eit sentralt kvardagsritual. Over 90 prosent oppgir å ha ete middag sist kvardag, når dei blir spurde om etevanane sine. Måltidet er ein sentral del av folk sitt kvardagsliv. Måltidet har framståande kulturelle, sosiale og emosjonelle potensial. Det å utforme eit middagsmønster er ein komplisert praksis. Det involverer både hovudet som ei form for tankearbeid, handa som ei form for hand-/rutinearbeid og hjartet som ei form for kjærleiks-/ omsorgsarbeid. Dette kjem fram i doktorgradsavhandlinga Middag : en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis skriven av Annechen Bugge. Avhandlinga er basert på undersøkingar om nordmenn sine middagsvanar. Det er brukt ei rekkje ulike former for kunnskapskilder i studien alt frå historiske materialar, surveyundersøkingar, kvalitative intervjuar, kokebøker og matprogram på TV. Fleire avgrensingar enn moglegheiter Middag er eit sosialt produkt som vi produserer gjennom dei tydingane og konvensjonane som er tilgjengelege for oss i historisk tid og i den sosiale konteksten som vi lever i. Dei ulike teknikkane for å lage maten, matrettane og etemønstra som går inn i moderne middagspraksis har ein lang historie. Å navigere i dette feltet krev at middagskokken tek i bruk eit komplekst sett av strukturerte og kulturelle omgrep om kva som er rett og galt. 3 tallerkenmodellar Det er mange kampar i det sosiale livet om korleis ting bør forståast - også forståinga av ein god og ordentleg middag. Det blei identifisert tre framståande tallerkenmodellar for god middag: Den tradisjonelle som har til formål å realisere verdiar som nasjonal og familiær tilhøyring, den trendy som har til formål å demonstrere matkulturell kompetanse og klassetilhøyring, og den terapeutiske som har til formål å unngå sjukdomstilstandar og oppnå god helse. Ein middag er altså ikkje god eller dårleg i seg sjølv, men i forhold til kva for verdiar den skal realisere. Slike skildringar kan også sjåast på som argument for å styrkje sin eigen posisjon og praksis som familien sin middagsforvaltar. Sosiale og kulturelle spel Dei ulike matrettane som til saman utgjer eit middagsmønster, er eit resultat av dei moglegheitene og avgrensingane som blir utfolda innanfor middagskulturen. Desse vala har meir å gjere med avgrensingar enn med moglegheiter. Det vil seie at det ein vel å ete til middag i det store og det heile er eit resultat av ein strengt sosial og kulturelt organisert logikk: Kva passar å ete på måndag? Korleis et ein framfor TV? Kva serverer ein når til dømes besteforeldre eller klubbvenninner kjem til middag? Svara på slike spørsmål viser at det eigentleg blir gitt ganske få alternativ - det er like utenkeleg å servere kjøtkaker i brun saus i sofakroken på laurdagskvelden som det er å servere Pizza Grandiosa til klubbvenninnene. Studien viser også at variablar som kjønn, alder, livsfase, klasse og bustad er relativt bestemmande for folk sin middagspraksis.

3 Materialet til avhandlinga Surveyundersøkingar om den norske befolkninga sine etevanar Historiske materialar om det norske kjøkkenet sin framvekst Kvalitative intervjuar med kvinner frå ein av dei nyare drabantbyane i Oslo Sentrale norske kokebøker (for eksempel Ingrid Espelid Hovigs Rutete kokebok) Matprogram på TV (Fjernsynskjøkkenet, Jamie, Nigella og Tina) Reklame og opplysningsmateriell Internett For meir informasjon Bugge, Annechen (2005). Middag : en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Avhandling for dr. polit-graden, Universitetet i Trondheim Kontaktperson: Forskar: Annechen Bahr Bugge, tlf , mobil: e-post:

4 VEDLEGG: Smakebitar frå avhandlinga 1) Middagens historiske aspektar Kva gjennomgåande sosiologiske trekk ser ein i det norske middagsmønsteret? Ny og utanlandsk mat har alltid kome til dei rike og fornemme fyrst. Det gjeld heilt frå dei rike vikinghøvdingane og fram til dagens urbane middelklasse. Ny mat og nye smakssamansetjingar har alltid blitt møtt med skepsis. Det gjeld alt frå potetar, kaffi, risgrynsgraut og ikkje minst middelhavsmat som bolognesesaus og pizza. Det tek lang tid å innleme nye smakar og matrettar i den norske matkulturen. Matvanar er meir prega av konservatisme enn radikalisme. Matvanar blir ikkje endra raskt og dramatisk - det er langsame prosessar. Det tek lang tid før nye matrettar får eit autentisk preg. Ved introduksjon blir dei gjerne fornorska så dei ikkje skal sjokkere den norske gane. Dette kjem blant anna fram av korleis spaghettisaus bolognese kom inn i den norske middagskulturen ( den vesle raude revolusjonen - tomatpuréen). Kva er dei viktigaste endringa i det norske middagsmønsteret dei siste tiåra? Middagskokken har fått eit rikare, multikulturelt vokabular, større tilgang på ingrediensar og fleire matlagingsmetodar Pasta/ spaghetti er blant dei nye middagsrettane som er mest utbreidde. Gjennom 80- og 90-talet blei nordmenn kjende med to nye middagsrettar / matlagingsmetodar: taco og wok. Dette er blitt populære innslag på norske middagsbord. Auka bruk av kald mat (erstatte kokte grønsaker med råkost, salatar). Fleire kalde middagsrettar (salatar med kylling, skinke, ost, pasta, paiar osv.) Dei varme grunnsausane (brun/kvit) supplerte av mange kalde sausar (vinaigrette, pesto, salsa, guacamole, tzatziki, creme fraîche osv.) Ei lenger og meir omfattande krydderliste (chili, soya, kvitlauk, koriander, basilikum, garam masala osv.) På trass av eit meir multikulturelt preg er ikkje dei tradisjonelle norske middagsrettane forsvunne. Den tradisjonelle tallerkenmodellen mest utbreidd på norske middagsbord. Kokte potetar det vanlegaste tilbehøret. Kjøt-/kjøtfarse den viktigaste ingrediensen i ein norsk middag. 2) Middagens praktiske aspektar Korleis blir middagsmåltida utforma og grungjevne? Middagsmåltidet speler ei viktigare rolle i kvinnene sine liv enn i mennene sine liv Det er kvinnene som fastset og gjer det meste av arbeidet som knyter seg til det daglege middagsmåltidet. Kvinnene stiller svært høge krav til seg sjølv som familien sin middagsforvaltar. Drøymer om dei perfekte middagsmåltida - det vil seie måltid som i form og innhald er prega av den totale ordenen.

5 I kvardagslivet oppstår det heile tida situasjonar som utfordrar denne draumen - ein posesaus, eit barn som nektar å ete grønsakene, ein mann som jobbar overtid, ei fotballtrening som skal nåast osv. osv. Det å utforme eit middagsmåltidet knyter seg i stor grad til moral, verdiar og normer. Ein konsekvens av dette er at kvinnene heile tida forklarer, unnskyldar og rettferdiggjer middagspraksisen sin; eg skulle ønskje at., vi burde ete meir. Kvinner som ikkje lagar middag blir skildra i negative termar - det er sånne som ein ikkje vil identifisere seg med. Sjølv om eige middagsmønster er fullt av manglar og avvik frå ideala, er det trass alt ikkje så ille (sånne som berre et brød til middag eller hiver i seg noko på vegen). 3) Middagens sosiale aspektar Korleis er middagens sosiale form? Middagsbordet er ein viktig møteplass for par og familiar. Middagen skal ikkje berre yte til familien sitt fysiologiske velvære, men også det sosiale og emosjonelle velværet. Studien avdekkjer at det er mange situasjonar i kvardagslivet som bryt med den idealiserte versjonen av middagens som familien sitt sosiale høgdepunkt. Som kvinnene sjølv seier det det blir ein del sånne kompromiss - den eine liker ikkje ditt og dei andre liker ikkje datt osv. Det å gjennomføre dei daglege familiemiddagane er å sjå på som hardt arbeid. Det er mange (seremonielle) reglar og kodar som omkransar kvardagsmiddagen. Desse blir oppfatta som viktig for å lukkast med gjennomføringa. Kva sosiale verdiar blir søkte realiserte gjennom middagsmåltidet? Middagsmåltidet kan også sjåast på som ei interaksjonsform - ein måte å uttrykkje sosiale relasjonar på. Når familiemedlemene deltek under måltidet blir meining og informasjon formidla, sosiale relasjonar blir etablerte og forandra ( det er då vi er saman som ein familie ), familien blir sosialisert ( få med seg dette heimanfrå at vi blir samla omkring bordet ), identitetar blir etablerte (kvitlauk, basilikum og olivenolje urban, middelklassekvinne ), samt utøvar sosial kontroll og makt ( dersom dottera min fekk velje fritt, men ). Korleis fungerer middag som klassemarkør? Skildringar av eigen middagspraksis fungerer som sosiale historier som fortel noko om klassetilhøyring og sosial mobilitet. Ei typisk skildring blant kvinner som definerer seg som folk flest (arbeidarklasse/lågare middelklasse) er: Eg liker ikkje all den nye maten med sterke krydder. Dette står i sterk kontrast til dei urbane middelklassekvinnene: Dersom vi skal ha kjøtkaker, små må vi liksom lage noko som er litt annleis. Prosjektet til middelklassekvinnene er akkurat å vere nyskapande og annleis og skilje seg frå folk flest på vesentlege måtar. Kva er dei mest framståande statusmarkørane i dagens middagsmønster?

6 Fersk kvitlauk, basilikumpotter og olivenolje er truleg dei mest framståande identitetsmarkørane i den urbane hegemoniske middelklassa sitt middagsmønster. Dette er noko ein bør like dersom ein vil vere ein del av denne gruppa sitt matkulturelle system. Det finst også ein del ting ein ikkje bør like. Når kvinnene seier at dei synest taco og frosenpizza smaker vondt, er det ikkje den sensoriske smaken det blir sikta til, men at denne typen mat er feil og umoderne. Når meksikanske matprodukt fyller mange hyllemeter på Rimi smaker det ikkje lenger godt, men vondt for den matkulturelle eliten. Eit sentralt poeng er nett å differensiere seg og distansere seg frå folk-flest-maten. 4) Middagens biografiske aspektar Korleis blir middagsvanane endra gjennom ulike livsfasar? Middagsvanar er ikkje statiske, men endrar seg gjennom heile livet Middagsvanar er nært knytte til både historiske, sosiale hendingar og individuelle hendingar; for eksempel det å flytte heimanfrå, etablere familie eller skilje seg. Korleis er middagen i ungdomstida og unge voksar tid? Unge vel gjerne eit middagsmønster som strider med dei generelle oppfatningane om god/ordentleg middag Mat blir brukt som ein måte å distansere seg frå dei vaksne på. Middagen til mamma smaker trygt og keisamt, mens pizza, pommes frittes, kebab og vegetarrettar smaker fridom. I singel-fasen er middagen meir å sjå som eit matinntak enn eit måltid - få seg noko i magen. Typiske middagsrettar i denne perioden er pasta-/risrettar, ostesmørbrød, pizza, pølser, salatar. Kva skjer med middagsvanane ved etablering av parforhold og familie? Middagens kulturelle og sosiale sider blir tillagte omfattande meir vekt. Rutinisering av middagsvanane er ein måte å uttrykkje avskjed med singellivet> på. Eksperimentering og det å lage meir komplekse middagsrettar blir eit ledd i å finne sin eigen stil og identitet. Både kvinner og menn endrar middagsvanar når dei etablerer seg i parforhold - ein tilpassingsprosess. Etableringa av eit middagsfellesskap fører til eit meir androgynt middagsmønster (kvinner må ete fleire kjøtmiddagar og menn må ete mindre pølse-pizza-middagar, meir potet-typemiddag, meir fisk og grønsaker. Overgangen til familie fører til at mamma sin middag får ein renessanse - meir tradisjonelt og ordentleg. Typiske middagsrettar i familiefasen er kjøt-/fiskefarse

Doktoravhandling om norske middagsvaner

Doktoravhandling om norske middagsvaner Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Doktorgradsprosjekt Bevilgende institusjon: Norges Forskningsråd. Medisin og helse, Program for forebyggende medisin. Arbeidsgivere: Norsk senter for

Detaljer

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no En studie av vanlige folks mathverdag Data: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis.

Detaljer

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hva kjennetegner landskapet? Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og forbruk (spising) Økning i antall matsteder som mikser kjøp

Detaljer

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk

Detaljer

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE 2015-2016 Kompetansemål: Mål for opplæringa er at elevane skal kunne: Mat og livsstil: Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og kunne forklare

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hvilke julematfortellinger er dominerende? Hva kjennetegner disse fortellingene? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fortellingene? Hvordan snakker

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017 HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017 Veke Emne Kompetansemål Læringsmål Matrett Teknikk/arbeidsmetode 33 På kjøkkenet - god hygiene gir trygg mat. Informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 39 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Mat & helse haust 2012. Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar Mat & helse haust 2012 Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar 1 Blomkålsuppe Rutinar og reglar på kjøkenet. Fokus på hygiene 2 Gjærbakst s 119 -> Gjær /gjærbakst Korleis setje ein gjærdeig

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b - 2014 Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12b - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Ny-Krohnborg kultursenter

Ny-Krohnborg kultursenter Rapport Ny-Krohnborg kultursenter Vinter/Vår 2014 I regi av Folkelig i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor Vinter/Vår 2014 Om Formål og verdier Smaksverkstedet er eit konsept utvikla av Folkelig

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 7-8. www.udir.no. Teoriboka s.10-17. Kokeboka s.11 ÅRSPLAN 2015-16 Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 KLASSE: 9a og 9b FAG: Mat og helse FAGLÆRAR: Solveig Skeidsvoll og Turid Åsebø Angelskår Kjelde: - www.udir.no -Lærebøker: Kokeboka

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Pressemelding, Den internasjonale forbrukardagen 15. mars 2005. Postkasse- og fjernsynsreklame ergrar dei fleste norske forbrukarar

Pressemelding, Den internasjonale forbrukardagen 15. mars 2005. Postkasse- og fjernsynsreklame ergrar dei fleste norske forbrukarar Pressemelding, Den internasjonale forbrukardagen. mars 25 Postkasse- og fjernsynsreklame ergrar dei fleste norske forbrukarar Folk sin irritasjon over reklame på TV og i dagsaviser har auka unekteleg den

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Fakultet for samfunnsfag Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon 3 Bokmål / Nynorsk Dato: Mandag 29. april 2013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Oppgavesettet består av: 11 sider Antall

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

Demens i familien. Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund. Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Demens i familien Demenskonferansen 2015 12.mars 2015 Quality hotel Waterfront Ålesund Førstelektor Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda Korleis er det å leve med demens i familien? Finst mykje kunnskap

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette

Detaljer

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering: Årsplan i Mat og helse 9.klasse 2015-2016 34-36 37-38 39 gi døme på korleis 40 Kjøkenet som arbeidsplass Reglar på kjøkenet Hygiene mat for glede og god helse Mat: Grove Scones og pannekaker Korn og kornprodukt

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Premiere Soria Moria kino, 15. september Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Kjøtt - en svært populær middagsingrediens

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss Årsplan i mat og helse for 9..årssteg Elevane får utdelt «Kokebok for alle». leksjon Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 1 Velkomen til skulekjøkkenet! Reglar på skulekjøkkenet God

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer