Mat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no"

Transkript

1 Mat, identitet og sosialisering Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo

2 Hva skal jeg snakke om? Del I Hva er matsosiologi? Hva er den sosiologiske interessen i forskning på matvaner? Hva skiller matsosiologi fra ernæringsvitenskap? Hva kjennetegner de fremtredende forståelsene av mat i offentligheten? Del II Hvordan bidrar middagsmåltidet til å etablere, opprettholde og endre sosiale relasjoner og identiteter?

3 Hva er matsosiologi? Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor ofte folk dropper middag Hvor mange unge jenter som ikke spiser kjøtt Hvor mange som kjøper lettprodukter.. ER IKKE MATSOSIOLOGI

4 Matsosiologisk analyse Historiske aspekter: Tradisjoner Kulturelle aspekter: Verdier og normer Strukturelle aspekter: Regulering og organisering av matvaresystemet Kritiske aspekter: Sosial mobilisering A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)

5 Den sosiale appetitten Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

6 Livssjanser og livsvalg Internaliseringsmekanismer Innlæring og sosialisering. Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av jeget? Eksternaliseringsmekanismer Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

7 Internaliseringsmekanismer Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; das Man (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

8 Eksternaliseringsmekanismer Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: Slow food eller Nei til Tine melk (Lang 2001)

9 Matsosiologens forskningsinteresser Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Vegetarianisme - et eksempel på en urespektabel praksis Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer

10 Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem Forstå hvordan man kan forebygge og behandle overvekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) Helseprofil for Oslo

11 Mat og kroppsvekt - det sosiologiske problem Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker... - Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)

12 Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp Sosiologisk diskursanalyse Inspirert av Foucaults analyser av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

13 Fortolkning av fatness og thiness Interaksjonistisk tilnærming Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)

14 Kroppsvekt en sosial konstruksjon Det feminine tynne ideal Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn Dieting er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster The feminine thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999) Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003)

15 Høy kroppsvekt -et stigma Stigma En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) Definisjon av overvekt og fedme En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett Kvantitative definisjoner (BMI) Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballettdanser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)

16 Hvordan forklares fedme? Stigmatiserende forklaringer Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og sofa-sliting Destigmatiserende forklaringer Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat Medisinske: Genetikk og metabolisme Den dominerende forklaringen Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. Personlig svakhet

17 Tilpasning og mestring av betydelig overvekt Internalisering Hvordan stigmatiseres den overvektige? På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999) Eksternalisering Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre?

18 Fysisk kapital innsnevrer og muliggjør Det romantiske ideal Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig Det sosiologiske faktum Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free.. Free is love (John Lennon 1970)

19 Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept? Problematiske handlinger og situasjoner Spise Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) Sosial anerkjennelsesstrategier Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre Spise i skjul Unngå bestemte situasjoner og steder Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen Søke gruppetilhørighet The Clothed body (Calefato 2004)

20 Overvektige stigmatiseres Og så da? Forskningsmål Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger Forskningsinteresse Hovedsakelig av teoretisk art Forskerens dilemmaer Tilskuer eller deltaker? Hvordan skal man i så fall delta?

21 Tradisjonelt kjønnsrollemønster Blant par under 40 år er det: 8 % som oppgir av det er mannen som vanligvis eller som oftest lager mat 16 % mann og kvinne deler på det 77 % som oppgir at det er kvinnen som vanligvis eller som oftest lager mat (SSB 1999)

22 Den moderne komplementariteten Hun lager hverdagsmat Hun lager ordentlig mat Hun er forvalter og sjef Han lager helg-/festmat Han lager nødmat Han er kjøkkenassistent De typiske begrunnelsene: Praktisk Interesse Kunnskap Gammel vane

23 Ulikheten skyldes mer enn pragmatisme. Sterke kulturelle forestillinger om at det er kvinnelig å lage mat. Matlaging er en sentral del av kvinners posisjonering og selvforståelse. Kvinner som ikke lager mat er typiske eksempler på de andre Hvordan bli en hjemlig gudinne?

24 Mat, femininitet og feminisme There s no such things, like a female with good looks, who cooks and cleans (Eminem, Business, 2002).. Slik er det også i Norge anno 2005

25 Hvordan blir kvinner posisjonert i den matkulturelle diskursen? Tradisjonell Terapeutisk Tradisjonell

26 Trenddiskursen Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, matsnobberi Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken

27 Terapidiskursen Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote- /skjønnhet og slankeindustri Orientering: Kroppen som et handlingssystem; være på diett Sosialt felt: Hverdagens kjøkken

28 Tradisjonsdiskursen Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Norges matmor forfallsfortellerne Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken

29 Middagsstudien Bakgrunn Det å spise middag er en selvfølgelig del av folks hverdagsliv. Mer enn 90% oppgir å ha spist middag sist hverdag. Problemstilling Hvordan er det folk tenker og handler i utformingen av et middagsmønster? Datakilder Surveyundersøkelser Historiske materialer Matprogrammer på TV Kokeboklitteratur Reklame- /opplysningsmateriell Skjønnlitteratur Internett Og kvalitative intervjuer.

30 Middagens repertoarer Holdning/handling Er intervjupersonenes beskrivelser av middagen slik den er i virkeligheten? Er det samsvar mellom intervjupersonens holdninger og handlinger? Er det sant? Hverdagssnakkets retoriske mønstre Hvordan bruker kvinnene de fortellingene de har for hånden for å fremstille seg selv og sitt matvanemønster? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fremstillingene? Hvordan konstruerer de sine identiteteter gjennom snakket? Hvordan forklarer de sine matvalg? Hvordan snakker de om ulike ingredienser og matretter? Osv. osv. For å få en forståelse av matkulturen mer spennende å analysere bilder, forestillinger, metaforer, beskrivelser og fortellinger enn diskrepanser mellom holdning og handling!

31 Middagens fortolkningsrepertoarer Historiske: Hva er en norsk middag, og hvordan er dens tilblivelse? Hvordan blir middag fremstilt i kokebøkene? Praktiske: Hvilke intensjoner, strategier, begrensninger og begrunnelser kommer til uttrykk i utforming av et middagsmønster? Sosiale: Hvilke sosiale verdier, relasjoner, identiteter og mekanismer fremkommer? Biografiske: Hvordan forvaltes og endres middagsvaner mellom generasjoner og livsfaser, og hvordan overføres matkulturell kompetanse?

32 Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale En komplisert praksis: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid) Tillagt stor verdi: Kulturelle potensialer Sosiale potensialer Emosjonelle potensialer

33 Den norske middagsoppskrift En multikulturell oppskrift; mange ingredienser og tilberedningsmetoder Et middagsmønster er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes i middagskulturen Det man velger følger en streng sosial, kulturell og moralsk logikk

34 Hvordan spiste du middag i går? Hjemme med flere Hjemme alene 0 Familie Par Alene m/barn Singel Bugge og Døving (2000) Det norske måltidsmønsteret

35 Middag en sosial interaksjonsform Det å spise sammen bidrar til å etablere og forandre sosiale relasjoner og situasjoner. Titas liv på kjøkkenet, husets hjerte. Her lager hun de vidunderligste retter som har de forunderligste virkninger. Esquivel L. (1992) Hjerter i Chili (Como agua para chocolate). Middag bidrar ikke bare til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære.

36 Det sosiale idealet et familiært og sosialt høydepunkt For å være fullt ut mennesker, trenger vi å leve blant mennesker, det vil si ikke bare som mennesker, men med mennesker Savater F. (1992) Ética para Amador Deltakere: Alle samlet rundt bordet; sosialt senter Innhold: Middagsmat som alle liker; en kompromissløsning Form: Avslappet; gå av seg selv, skli mest mulig naturlig Atmosfære: Harmoni og intimitet; kvalitetstid Tempo: Langsom tid; et pusterom

37 Et samlingspunkt, men nødvendigvis ikke et høydepunkt Ulvetid: Alle er sultne og slitne Masetid: Mye hakking og kjefting Krangletid: Den ene vil ikke ha ditt og den andre vil ikke ha datt Forlikstid: Det blir en del sånn som jeg ikke hadde tenkt..

38 Brudd med den idealiserte versjonen Deltakere: En eller flere familiemedlemmer fraværende Innhold: Upopulær middagsmat. For eksempel fiskemiddag Form: Uro og konflikter Atmosfære: Hyl og spetakkel, masing, vranghet Tempo: Rask tid Enkelte dager orker jeg å ta alle disse konfliktene som følger med fiskemiddagen, men andre dager så velger jeg den lette veien med pølser og pizza og sånn. Det blir liksom så mye hyggeligere rundt matbordet da (Kristin 35 år).

39 Den norske barnematdiskursen Alderssegmenter konstituert vel så mye sosialt som biologisk. Ulike aldersgrupper = ulike matkulturelle praksiser og symboler. Pannekaker, pølser, pasta og pizza er blant de fremste matkulturelle symbolene i den norske barne-middagen. (Ren) fisk, sterk og fremmedartet mat er eksempler på problematisk og upopulær middagsmat

40 Sosialisering og oppdragelse Familien er en viktig formidler av samfunnets rådende verdier, normer vaner og vurderinger. I familiesosiologien differensieres det mellom sosialisering og oppdragelse: Oppdragelse: Måter å forholde seg til barnet på, bevisst og eksplisitt tilrettelagt og med et bestemt formål. Sosialisering: Alle de påvirkninger barnet er utsatt for, som på en eller annen måte former barnet.

41 Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat Eksempler på pølsemiddag med høy og lav kulturell og moralsk verdi. + -

42 Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Ikke gjør som mora di sier, Jens! Egner T. (1949) Karius og Baktus

43 Seremonielle regler og forløp Det er mange koder og regler som omkranser hverdagens middag. Reglene vil ofte være så subtile at man kanskje først merker dem når man spiser hos andre som har andre regler: Hvem skal forsyne seg først? Hvor mye kan man legge igjen på tallerkenen? Hvor mye støy tillates? Når kan barn forlate bordet? Hva sier man og hva gjør man når man forlater bordet? Osv. osv.

44 Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Jeg vil ikke ha sånne koreanske tilstander hvor sønnen min står i giv akt, men sånn god gammeldags folkeskikk (Mona, 29 år). Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten

45 Det å gi barn mat er mer enn oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg.. Det er også en form for kontroll og maktutøvelse: Symbolsk makt: Definisjoner og kategorisering av rett og galt. Disiplinær makt: Regulering av atferd. Maktmisbruk: Krenkelser og ydmykelser av barnet. Kan jeg få sjokolade, sier Sara med smiskestemme. (..). Hun faller ned på magen ved sjokoladehylla, slår armer og bein i gulvet og hyler. Jeg stiller meg i kø, skammer meg Marstein T. (2000) Plutselig høre noen åpne en dør.

46 Hvordan håndtere konflikter i matbutikken og ved matbordet? Sara løper etter meg og gråter. Jeg sier kort at jeg ikke vil ha henne med hjem, slik hun oppfører seg. Hun uler. Jeg synes ikke det er galt, hun vet jeg ikke mener alvor, og at jeg er sint på henne kan hun godt forstå. Jeg har lovt henne pepperonipizza til middag, men har tenkt å ombestemme meg, det er ikke riktig pedagogisk å belønne sånn oppførsel. På den annen side vil det å frata henne et gode jeg tidligere har lovt henne fungere som straff. Sammenhengen mellom livretten og oppførselen i butikken er heller uklar (Marstein T. 2000).

47 Oppdragelsens ubehag Typiske oppdragelsessituasjoner i mathverdagen: Nekte barnet godteri Irettesette barnet i butikken Få barnet til å utvide middagsrepertoaret Få barnet til å sitte rolig ved bordet. Ubehagelig å snakke om hvordan man driver ut uønsket oppførsel i mathverdagen. Svarene på spørsmålene: Hva sier du og gjør du når? ble hele tiden: Avvæpnet (for eksempel latter) Unnskyldt og legitimert

48 Dobbeltsosialisering/-oppdragelse De fleste norske barn sosialiseres og oppdras samtidig i familie og offentlig regi (barnehage, skole og sfo). Hvordan foregår sosialiseringen og oppdragelsen på de to feltene? Julies daglige SFO-måltid og familiemåltid Spiller det familiære og det institusjonelle feltet sammen, eller blir det en motsetning?

49 De institusjonelle måltidene Mange av normene og reglene som passer i hjemmemåltidene passer dårlig når det gjelder det institusjonelle måltidet (og omvendt). Studien viser at kvinnene er mer fornøyd med institusjonsmåltidenes form enn innhold. Vi kan jo ikke si til sønnen vår at han ikke får gå fra før 5 stykker er ferdige, men han må i hvert fall sitte litt (Ingrid, 38 år). Institusjonsmåltidene fungerer som effektive oppdragere, men innholdet blir beskrevet som skralt (for mye bruk av halvfabrikata). Institusjonsmåltidene ofte et problem for foreldre og barn med særskilte behov (for eksempel matvareallergier/intoleranser).

50 Barns deltakelse på kjøkkenet Det er lite vanlig at de yngste barna har faste oppgaver knyttet til middagsmåltidet. Deltakelse baserer seg mest på frivillighet. Kjøkkenet blir betraktet som et farlig sted. Arbeidsoppgaver som knytter seg til middagsmåltidet synes imidlertid å være en del av tenåringers ukelønnsordning. Han liker å røre i gryta, men jeg er litt engstelig, men når vi lager sånn med miksmasteren får han lov til å putte ting oppi, men den komfyren har jeg vel egentlig litt angst for. (Kathrine 32 år)

51 Jente- og guttesosialisering Jente 15 md Kjønnssosialiseringsstudier viser at jenter sluses inn i en annen psykologisk og sosial beredskap enn det som er tilfelle for guttene. Stor forskjell mellom jenter og gutter i tiden de bruker på matlaging. I aldersgruppen 9-15 år er det 33% av jentene og 18% av guttene som er med på matlaging på en gjennomsnittsdag (SSB 2000). Jente 5 år SIFO-studier (1998) viser at det er forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver jenter og gutter har i hjemmet. Jenter har gjerne inne-oppgaver, mens guttene har uteoppgaver.

52 Tenåringens middag Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale Puberteten er den enkeltes møte med angstens og frihetens muligheter. Kierkegaard S The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat

53 Hybelmiddagen Motiv: Få seg noe i magen, bli mett Orientering: Praktisk Form: Forenklet og ensformig Innhold: Pasta, risretter, ostesmørbrød, salater, pizza, tunfiskboks, pølser

54 Det nyetablerte parets middag Motiv: Tilpasning. Orientering: Etablere et middagsfellesskap Form: Androgynt Innhold: Noe man kan enes om, nytt og spennende

55 Familiemiddagen Intervju med tv-personligheten Nadia Hasnaoui i Hjemmet nr

56 Den rutete kokeboken Jeg vil ikke ha ny! Den rutete kokeboke - Min evige livredder på kjøkkenet. Mange har bedt om lov til å forære meg en ny, men det kommer bare ikke på tale. Det er denne, og bare denne jeg vil ha! Wokpannen Ta deg tid! I dag tar vi kyllingwok, dere. Den setningen kommer ungene mine til å huske meg for. ( ). En av mine kjepphester i hverdagen er at familien skal samles til middag. Selv om vi har det travelt, må vi ta oss tid til å lage middag.

57 Grandiosa en identitetsmarkør Det fremste symbolet på alt som er galt i moderne norsk matkultur Det typiske svaret på hva er en dårlig middag? Pizza Grandiosa er matens Se og hør spises med skam (i en familiekontekst) Brukes for plassere seg i matlandskapet eks. Kari og Rolf

58 All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av.. Firebarnsmoren fra Oslo vest klart det er lettere å leve sunt når man har tid. Hadde jeg kommet stresset hjem fra jobb hadde jeg nok rasket med meg en Grandiosa i blant (KK, juli 2005)

59 Helseopprøreren Hos oss går det mest i Grandiosa ( ). Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på TV zapper jeg! Intervju med Rolf i KK, juli 2005

60 Konklusjon Matsosiologiske analyser viser at mat- og måltidsvaner er komplekse fenomener. Matsosiologiske analyser bør føre til et mer nyansert og tolerant bilde på hvorfor folk spiser som de gjør. Matsosiologiske analyser bør bidra med brikker som kan danne grunnlag for beslutninger som er til folkets beste.

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no En studie av vanlige folks mathverdag Data: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis.

Detaljer

Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.

Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr. Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005 Hva skal

Detaljer

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hvilke julematfortellinger er dominerende? Hva kjennetegner disse fortellingene? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fortellingene? Hvordan snakker

Detaljer

Innovasjonsnettverk Mat og Helse. Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Innovasjonsnettverk Mat og Helse. Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Innovasjonsnettverk Mat og Helse Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å være på diett i den snevre betydningen er bare en del av et mye generelt fenomen Gjennom våre matvalg bidrar

Detaljer

Doktoravhandling om norske middagsvaner

Doktoravhandling om norske middagsvaner Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Doktorgradsprosjekt Bevilgende institusjon: Norges Forskningsråd. Medisin og helse, Program for forebyggende medisin. Arbeidsgivere: Norsk senter for

Detaljer

Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no

Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no Kjøttforbruket har vært jevnt økende de siste 10 årene (Sosial og helsedirektoratet

Detaljer

KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Hva mener jeg med dette? Kjøkkenutforming og utstyr forteller mye om våre matkulturelle verdier og orienteringer. Hva er det

Detaljer

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Premiere Soria Moria kino, 15. september Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Kjøtt - en svært populær middagsingrediens

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hva kjennetegner landskapet? Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og forbruk (spising) Økning i antall matsteder som mikser kjøp

Detaljer

Doktoravhandling om norske middagsvanar

Doktoravhandling om norske middagsvanar Doktoravhandling om norske middagsvanar Vert avlagt ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer. Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no

Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer. Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no YoungFood Tema: Kropp, mat, skjønnhet og helse Tekstmateriale: Utvalgte magasiner

Detaljer

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Barn og unges mathverdag Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den komplekse (mat-)hverdagen Urbanisering Institusjonalisering Industrialisering Kommersialisering Urbanisering 74% av norske barn bor i tettbygde

Detaljer

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre,

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Fremtidens potetforbruker

Fremtidens potetforbruker Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2

Detaljer

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Prosjektdesign Forskningstema: Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Forskningsblikk på brytninger mellom generasjoner i minoritetsfamilier

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Hva er et norsk kjøkken og hvordan er dets sosiale og kulturelle spor? Hvordan har politiske, sosiale og økonomiske hendelser påvirket det norske matvanemønsteret? Eksemplet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Kulturell påvirkning og trender. Hvordan kokkeyrket fremstilles i ulike kanaler

Kulturell påvirkning og trender. Hvordan kokkeyrket fremstilles i ulike kanaler Kulturell påvirkning og trender Hvordan kokkeyrket fremstilles i ulike kanaler Hvordan påvirkes de unges syn på kokkeyrket? Unges (og samfunnets) syn på yrker og utdanning formes ikke i et vakuum. Kulturelle

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Av Mari Rysst Norge har, som andre vestlige land, hatt en økt synlig interesse for kropp, helse og trening. Utseendets betydning som motivasjon for

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære Wellness Utviklings Aktivitet Bruk tiden din godt Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Større følelse av kontroll ettersom du styrer tiden, tiden styrer ikke deg Den sosiale

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer