Mat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no"

Transkript

1 Mat, identitet og sosialisering Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo

2 Hva skal jeg snakke om? Del I Hva er matsosiologi? Hva er den sosiologiske interessen i forskning på matvaner? Hva skiller matsosiologi fra ernæringsvitenskap? Hva kjennetegner de fremtredende forståelsene av mat i offentligheten? Del II Hvordan bidrar middagsmåltidet til å etablere, opprettholde og endre sosiale relasjoner og identiteter?

3 Hva er matsosiologi? Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor ofte folk dropper middag Hvor mange unge jenter som ikke spiser kjøtt Hvor mange som kjøper lettprodukter.. ER IKKE MATSOSIOLOGI

4 Matsosiologisk analyse Historiske aspekter: Tradisjoner Kulturelle aspekter: Verdier og normer Strukturelle aspekter: Regulering og organisering av matvaresystemet Kritiske aspekter: Sosial mobilisering A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)

5 Den sosiale appetitten Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

6 Livssjanser og livsvalg Internaliseringsmekanismer Innlæring og sosialisering. Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av jeget? Eksternaliseringsmekanismer Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

7 Internaliseringsmekanismer Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; das Man (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

8 Eksternaliseringsmekanismer Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: Slow food eller Nei til Tine melk (Lang 2001)

9 Matsosiologens forskningsinteresser Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Vegetarianisme - et eksempel på en urespektabel praksis Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer

10 Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem Forstå hvordan man kan forebygge og behandle overvekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) Helseprofil for Oslo

11 Mat og kroppsvekt - det sosiologiske problem Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker... - Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)

12 Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp Sosiologisk diskursanalyse Inspirert av Foucaults analyser av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

13 Fortolkning av fatness og thiness Interaksjonistisk tilnærming Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)

14 Kroppsvekt en sosial konstruksjon Det feminine tynne ideal Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn Dieting er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster The feminine thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999) Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003)

15 Høy kroppsvekt -et stigma Stigma En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) Definisjon av overvekt og fedme En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett Kvantitative definisjoner (BMI) Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballettdanser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)

16 Hvordan forklares fedme? Stigmatiserende forklaringer Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og sofa-sliting Destigmatiserende forklaringer Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat Medisinske: Genetikk og metabolisme Den dominerende forklaringen Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. Personlig svakhet

17 Tilpasning og mestring av betydelig overvekt Internalisering Hvordan stigmatiseres den overvektige? På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999) Eksternalisering Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre?

18 Fysisk kapital innsnevrer og muliggjør Det romantiske ideal Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig Det sosiologiske faktum Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free.. Free is love (John Lennon 1970)

19 Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept? Problematiske handlinger og situasjoner Spise Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) Sosial anerkjennelsesstrategier Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre Spise i skjul Unngå bestemte situasjoner og steder Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen Søke gruppetilhørighet The Clothed body (Calefato 2004)

20 Overvektige stigmatiseres Og så da? Forskningsmål Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger Forskningsinteresse Hovedsakelig av teoretisk art Forskerens dilemmaer Tilskuer eller deltaker? Hvordan skal man i så fall delta?

21 Tradisjonelt kjønnsrollemønster Blant par under 40 år er det: 8 % som oppgir av det er mannen som vanligvis eller som oftest lager mat 16 % mann og kvinne deler på det 77 % som oppgir at det er kvinnen som vanligvis eller som oftest lager mat (SSB 1999)

22 Den moderne komplementariteten Hun lager hverdagsmat Hun lager ordentlig mat Hun er forvalter og sjef Han lager helg-/festmat Han lager nødmat Han er kjøkkenassistent De typiske begrunnelsene: Praktisk Interesse Kunnskap Gammel vane

23 Ulikheten skyldes mer enn pragmatisme. Sterke kulturelle forestillinger om at det er kvinnelig å lage mat. Matlaging er en sentral del av kvinners posisjonering og selvforståelse. Kvinner som ikke lager mat er typiske eksempler på de andre Hvordan bli en hjemlig gudinne?

24 Mat, femininitet og feminisme There s no such things, like a female with good looks, who cooks and cleans (Eminem, Business, 2002).. Slik er det også i Norge anno 2005

25 Hvordan blir kvinner posisjonert i den matkulturelle diskursen? Tradisjonell Terapeutisk Tradisjonell

26 Trenddiskursen Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, matsnobberi Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken

27 Terapidiskursen Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote- /skjønnhet og slankeindustri Orientering: Kroppen som et handlingssystem; være på diett Sosialt felt: Hverdagens kjøkken

28 Tradisjonsdiskursen Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Norges matmor forfallsfortellerne Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken

29 Middagsstudien Bakgrunn Det å spise middag er en selvfølgelig del av folks hverdagsliv. Mer enn 90% oppgir å ha spist middag sist hverdag. Problemstilling Hvordan er det folk tenker og handler i utformingen av et middagsmønster? Datakilder Surveyundersøkelser Historiske materialer Matprogrammer på TV Kokeboklitteratur Reklame- /opplysningsmateriell Skjønnlitteratur Internett Og kvalitative intervjuer.

30 Middagens repertoarer Holdning/handling Er intervjupersonenes beskrivelser av middagen slik den er i virkeligheten? Er det samsvar mellom intervjupersonens holdninger og handlinger? Er det sant? Hverdagssnakkets retoriske mønstre Hvordan bruker kvinnene de fortellingene de har for hånden for å fremstille seg selv og sitt matvanemønster? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fremstillingene? Hvordan konstruerer de sine identiteteter gjennom snakket? Hvordan forklarer de sine matvalg? Hvordan snakker de om ulike ingredienser og matretter? Osv. osv. For å få en forståelse av matkulturen mer spennende å analysere bilder, forestillinger, metaforer, beskrivelser og fortellinger enn diskrepanser mellom holdning og handling!

31 Middagens fortolkningsrepertoarer Historiske: Hva er en norsk middag, og hvordan er dens tilblivelse? Hvordan blir middag fremstilt i kokebøkene? Praktiske: Hvilke intensjoner, strategier, begrensninger og begrunnelser kommer til uttrykk i utforming av et middagsmønster? Sosiale: Hvilke sosiale verdier, relasjoner, identiteter og mekanismer fremkommer? Biografiske: Hvordan forvaltes og endres middagsvaner mellom generasjoner og livsfaser, og hvordan overføres matkulturell kompetanse?

32 Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale En komplisert praksis: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid) Tillagt stor verdi: Kulturelle potensialer Sosiale potensialer Emosjonelle potensialer

33 Den norske middagsoppskrift En multikulturell oppskrift; mange ingredienser og tilberedningsmetoder Et middagsmønster er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes i middagskulturen Det man velger følger en streng sosial, kulturell og moralsk logikk

34 Hvordan spiste du middag i går? Hjemme med flere Hjemme alene 0 Familie Par Alene m/barn Singel Bugge og Døving (2000) Det norske måltidsmønsteret

35 Middag en sosial interaksjonsform Det å spise sammen bidrar til å etablere og forandre sosiale relasjoner og situasjoner. Titas liv på kjøkkenet, husets hjerte. Her lager hun de vidunderligste retter som har de forunderligste virkninger. Esquivel L. (1992) Hjerter i Chili (Como agua para chocolate). Middag bidrar ikke bare til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære.

36 Det sosiale idealet et familiært og sosialt høydepunkt For å være fullt ut mennesker, trenger vi å leve blant mennesker, det vil si ikke bare som mennesker, men med mennesker Savater F. (1992) Ética para Amador Deltakere: Alle samlet rundt bordet; sosialt senter Innhold: Middagsmat som alle liker; en kompromissløsning Form: Avslappet; gå av seg selv, skli mest mulig naturlig Atmosfære: Harmoni og intimitet; kvalitetstid Tempo: Langsom tid; et pusterom

37 Et samlingspunkt, men nødvendigvis ikke et høydepunkt Ulvetid: Alle er sultne og slitne Masetid: Mye hakking og kjefting Krangletid: Den ene vil ikke ha ditt og den andre vil ikke ha datt Forlikstid: Det blir en del sånn som jeg ikke hadde tenkt..

38 Brudd med den idealiserte versjonen Deltakere: En eller flere familiemedlemmer fraværende Innhold: Upopulær middagsmat. For eksempel fiskemiddag Form: Uro og konflikter Atmosfære: Hyl og spetakkel, masing, vranghet Tempo: Rask tid Enkelte dager orker jeg å ta alle disse konfliktene som følger med fiskemiddagen, men andre dager så velger jeg den lette veien med pølser og pizza og sånn. Det blir liksom så mye hyggeligere rundt matbordet da (Kristin 35 år).

39 Den norske barnematdiskursen Alderssegmenter konstituert vel så mye sosialt som biologisk. Ulike aldersgrupper = ulike matkulturelle praksiser og symboler. Pannekaker, pølser, pasta og pizza er blant de fremste matkulturelle symbolene i den norske barne-middagen. (Ren) fisk, sterk og fremmedartet mat er eksempler på problematisk og upopulær middagsmat

40 Sosialisering og oppdragelse Familien er en viktig formidler av samfunnets rådende verdier, normer vaner og vurderinger. I familiesosiologien differensieres det mellom sosialisering og oppdragelse: Oppdragelse: Måter å forholde seg til barnet på, bevisst og eksplisitt tilrettelagt og med et bestemt formål. Sosialisering: Alle de påvirkninger barnet er utsatt for, som på en eller annen måte former barnet.

41 Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat Eksempler på pølsemiddag med høy og lav kulturell og moralsk verdi. + -

42 Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Ikke gjør som mora di sier, Jens! Egner T. (1949) Karius og Baktus

43 Seremonielle regler og forløp Det er mange koder og regler som omkranser hverdagens middag. Reglene vil ofte være så subtile at man kanskje først merker dem når man spiser hos andre som har andre regler: Hvem skal forsyne seg først? Hvor mye kan man legge igjen på tallerkenen? Hvor mye støy tillates? Når kan barn forlate bordet? Hva sier man og hva gjør man når man forlater bordet? Osv. osv.

44 Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Jeg vil ikke ha sånne koreanske tilstander hvor sønnen min står i giv akt, men sånn god gammeldags folkeskikk (Mona, 29 år). Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten

45 Det å gi barn mat er mer enn oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg.. Det er også en form for kontroll og maktutøvelse: Symbolsk makt: Definisjoner og kategorisering av rett og galt. Disiplinær makt: Regulering av atferd. Maktmisbruk: Krenkelser og ydmykelser av barnet. Kan jeg få sjokolade, sier Sara med smiskestemme. (..). Hun faller ned på magen ved sjokoladehylla, slår armer og bein i gulvet og hyler. Jeg stiller meg i kø, skammer meg Marstein T. (2000) Plutselig høre noen åpne en dør.

46 Hvordan håndtere konflikter i matbutikken og ved matbordet? Sara løper etter meg og gråter. Jeg sier kort at jeg ikke vil ha henne med hjem, slik hun oppfører seg. Hun uler. Jeg synes ikke det er galt, hun vet jeg ikke mener alvor, og at jeg er sint på henne kan hun godt forstå. Jeg har lovt henne pepperonipizza til middag, men har tenkt å ombestemme meg, det er ikke riktig pedagogisk å belønne sånn oppførsel. På den annen side vil det å frata henne et gode jeg tidligere har lovt henne fungere som straff. Sammenhengen mellom livretten og oppførselen i butikken er heller uklar (Marstein T. 2000).

47 Oppdragelsens ubehag Typiske oppdragelsessituasjoner i mathverdagen: Nekte barnet godteri Irettesette barnet i butikken Få barnet til å utvide middagsrepertoaret Få barnet til å sitte rolig ved bordet. Ubehagelig å snakke om hvordan man driver ut uønsket oppførsel i mathverdagen. Svarene på spørsmålene: Hva sier du og gjør du når? ble hele tiden: Avvæpnet (for eksempel latter) Unnskyldt og legitimert

48 Dobbeltsosialisering/-oppdragelse De fleste norske barn sosialiseres og oppdras samtidig i familie og offentlig regi (barnehage, skole og sfo). Hvordan foregår sosialiseringen og oppdragelsen på de to feltene? Julies daglige SFO-måltid og familiemåltid Spiller det familiære og det institusjonelle feltet sammen, eller blir det en motsetning?

49 De institusjonelle måltidene Mange av normene og reglene som passer i hjemmemåltidene passer dårlig når det gjelder det institusjonelle måltidet (og omvendt). Studien viser at kvinnene er mer fornøyd med institusjonsmåltidenes form enn innhold. Vi kan jo ikke si til sønnen vår at han ikke får gå fra før 5 stykker er ferdige, men han må i hvert fall sitte litt (Ingrid, 38 år). Institusjonsmåltidene fungerer som effektive oppdragere, men innholdet blir beskrevet som skralt (for mye bruk av halvfabrikata). Institusjonsmåltidene ofte et problem for foreldre og barn med særskilte behov (for eksempel matvareallergier/intoleranser).

50 Barns deltakelse på kjøkkenet Det er lite vanlig at de yngste barna har faste oppgaver knyttet til middagsmåltidet. Deltakelse baserer seg mest på frivillighet. Kjøkkenet blir betraktet som et farlig sted. Arbeidsoppgaver som knytter seg til middagsmåltidet synes imidlertid å være en del av tenåringers ukelønnsordning. Han liker å røre i gryta, men jeg er litt engstelig, men når vi lager sånn med miksmasteren får han lov til å putte ting oppi, men den komfyren har jeg vel egentlig litt angst for. (Kathrine 32 år)

51 Jente- og guttesosialisering Jente 15 md Kjønnssosialiseringsstudier viser at jenter sluses inn i en annen psykologisk og sosial beredskap enn det som er tilfelle for guttene. Stor forskjell mellom jenter og gutter i tiden de bruker på matlaging. I aldersgruppen 9-15 år er det 33% av jentene og 18% av guttene som er med på matlaging på en gjennomsnittsdag (SSB 2000). Jente 5 år SIFO-studier (1998) viser at det er forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver jenter og gutter har i hjemmet. Jenter har gjerne inne-oppgaver, mens guttene har uteoppgaver.

52 Tenåringens middag Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale Puberteten er den enkeltes møte med angstens og frihetens muligheter. Kierkegaard S The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat

53 Hybelmiddagen Motiv: Få seg noe i magen, bli mett Orientering: Praktisk Form: Forenklet og ensformig Innhold: Pasta, risretter, ostesmørbrød, salater, pizza, tunfiskboks, pølser

54 Det nyetablerte parets middag Motiv: Tilpasning. Orientering: Etablere et middagsfellesskap Form: Androgynt Innhold: Noe man kan enes om, nytt og spennende

55 Familiemiddagen Intervju med tv-personligheten Nadia Hasnaoui i Hjemmet nr

56 Den rutete kokeboken Jeg vil ikke ha ny! Den rutete kokeboke - Min evige livredder på kjøkkenet. Mange har bedt om lov til å forære meg en ny, men det kommer bare ikke på tale. Det er denne, og bare denne jeg vil ha! Wokpannen Ta deg tid! I dag tar vi kyllingwok, dere. Den setningen kommer ungene mine til å huske meg for. ( ). En av mine kjepphester i hverdagen er at familien skal samles til middag. Selv om vi har det travelt, må vi ta oss tid til å lage middag.

57 Grandiosa en identitetsmarkør Det fremste symbolet på alt som er galt i moderne norsk matkultur Det typiske svaret på hva er en dårlig middag? Pizza Grandiosa er matens Se og hør spises med skam (i en familiekontekst) Brukes for plassere seg i matlandskapet eks. Kari og Rolf

58 All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av.. Firebarnsmoren fra Oslo vest klart det er lettere å leve sunt når man har tid. Hadde jeg kommet stresset hjem fra jobb hadde jeg nok rasket med meg en Grandiosa i blant (KK, juli 2005)

59 Helseopprøreren Hos oss går det mest i Grandiosa ( ). Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på TV zapper jeg! Intervju med Rolf i KK, juli 2005

60 Konklusjon Matsosiologiske analyser viser at mat- og måltidsvaner er komplekse fenomener. Matsosiologiske analyser bør føre til et mer nyansert og tolerant bilde på hvorfor folk spiser som de gjør. Matsosiologiske analyser bør bidra med brikker som kan danne grunnlag for beslutninger som er til folkets beste.

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Middagen som arena for sosialisering og oppdragelse Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no En studie av vanlige folks mathverdag Data: Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis.

Detaljer

Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.

Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr. Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005 Hva skal

Detaljer

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk

Detaljer

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) www.sifo.no Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Germov and Williams eds. 1999 Den matsosiologisk

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo

Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat. Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Den sosiale appetitten - eksempelet middagsmat Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hvilke julematfortellinger er dominerende? Hva kjennetegner disse fortellingene? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fortellingene? Hvordan snakker

Detaljer

Innovasjonsnettverk Mat og Helse. Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Innovasjonsnettverk Mat og Helse. Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Innovasjonsnettverk Mat og Helse Oslo, 10. 11. januar 2006 Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å være på diett i den snevre betydningen er bare en del av et mye generelt fenomen Gjennom våre matvalg bidrar

Detaljer

Doktoravhandling om norske middagsvaner

Doktoravhandling om norske middagsvaner Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Doktorgradsprosjekt Bevilgende institusjon: Norges Forskningsråd. Medisin og helse, Program for forebyggende medisin. Arbeidsgivere: Norsk senter for

Detaljer

Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no

Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no Jubileumskonferanse, Bergen 13. oktober Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oslo www.sifo.no Kjøttforbruket har vært jevnt økende de siste 10 årene (Sosial og helsedirektoratet

Detaljer

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt

Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Den sosiale matpraten - eksemplet svinekjøtt Premiere Soria Moria kino, 15. september Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Oslo Kjøtt - en svært populær middagsingrediens

Detaljer

KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no KJØKKENET - det VARME punktet i hverdagslivet Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Hva mener jeg med dette? Kjøkkenutforming og utstyr forteller mye om våre matkulturelle verdier og orienteringer. Hva er det

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no Hva kjennetegner landskapet? Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og forbruk (spising) Økning i antall matsteder som mikser kjøp

Detaljer

Doktoravhandling om norske middagsvanar

Doktoravhandling om norske middagsvanar Doktoravhandling om norske middagsvanar Vert avlagt ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer. Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no

Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer. Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no Fit, ikke fet! - forandrings-, forbedrings- og forvandlingsimperativer Annechen Bahr Bugge Kjersti Lillebø www.sifo.no YoungFood Tema: Kropp, mat, skjønnhet og helse Tekstmateriale: Utvalgte magasiner

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Barn og unges mathverdag Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den komplekse (mat-)hverdagen Urbanisering Institusjonalisering Industrialisering Kommersialisering Urbanisering 74% av norske barn bor i tettbygde

Detaljer

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Fremtidens potetforbruker

Fremtidens potetforbruker Fremtidens potetforbruker En del av Bama`s interne potetstrategi Jan-13 1 Punkter jeg vil snakke om: Endringer i markedet de siste årene Hva gjør GH og Bama for å øke salget av norske poteter Jan-13 2

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Kulturell reproduksjon eller endring?

Kulturell reproduksjon eller endring? 1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Tilværelsens uutholdelige tretthet Tilværelsens uutholdelige tretthet Om ensomhet og stress i verdens beste land Svein Gran, Psykologspesialist Noe «mystisk» holder på å skje. Kilde : «Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011»

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Mat og helse Klasse:9. og 10. 2014/2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen Kompetansemål

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering

Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Prosjektdesign Forskningstema: Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Skjemmes du? Lørdag. Fem på gaten i Oslo om skam. Skam er en følelse de fleste av. oss har et forhold til. Men hva er

Skjemmes du? Lørdag. Fem på gaten i Oslo om skam. Skam er en følelse de fleste av. oss har et forhold til. Men hva er Lørdag 21 Skjemmes du? Fem på gaten i Oslo om skam. AURORA LAUVANGER Dette sier psykologen Skam er en følelse de fleste av > Skam er gjerne en sterk ubehagelig følelse. Mulig den oss har et forhold til.

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Lederskap i hjemmetjenesten

Lederskap i hjemmetjenesten Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet Glimt av lykke Ragnhild Bang Nes Folkehelseinstituttet oversikt Hva er lykke? Hvorfor lykke? Tre studier av lykke Grep for glimt av lykke Hva er lykke? Hva er lykke? Eudaimonisk lykke Utvikle ens potensiale,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,

Detaljer

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent. ÅS KOMMUNE Nå nærmer det seg oppstart for de yngste barna i barnehagen. Vi kommer til å starte på avd. Grana, som vi får låne av de eldste barna. Men 12. oktober da skal den gamle delen være ferdig renovert,

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Det skambelagte skjules

Det skambelagte skjules SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS. Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig?

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Forskningsblikk på brytninger mellom generasjoner i minoritetsfamilier

Detaljer