Skolemåltidsprosjektet

Transkript

1 Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer og spørreundersøkelser Sammenstilt, sammenlignet, drøftet hva som kan være suksessfaktorer og hva en kan lære av de fire skolenes erfaringer 1

2 Hva har vi IKKE gjort: Effektvurderinger av skolemåltidet i streng forskningsmessig forstand Vi har derimot samlet, sammenstilt og drøftet involverte parters oppfatninger og opplevelser Vurderinger eller undersøkelser av om skolemåltider bør prioriteres i norsk skole Vi har derimot sett på hvordan skolemåltidet kan fungere ved fire skoler der man ønsket seg ordningen 2

3 En kjapp sammenstilling: Snåsa skole (u+b) Nærøysundet barneskole Meråker u skole Verdalsøra u skole Egenandel Ja Nei Nei Nei Varm mat 2 ggr/uke 1 gang i uka Sjelden Sjelden Antall elever (av 425) Kostnad per elev/måltid: 20 kroner 18 kroner 33 kroner 17 kroner Skolemåltid: Lunsj hver dag Lunsj hver dag Lunsj 2 dager i uka Spesialitet: Lokal mattradisjon. Innførte egenandel fra dag 1 To spisepauser/ smører seg matpakke på skolen Måltidet som integrering av innvandrere Frokost eller lunsj 4 dager i uka Stor skole, måltid til de som velger å møte opp i kantina Noen utvalgte funn/resultater: Kostnader med måltidet 3

4 Hvordan vurderes skolemåltidene av elevene? Hvor viktig er det at? 1=helt uenig/lite viktig 2=uenig 3=både og 4=enig 5= helt enig/svært viktig Også: Vet ikke. Hva slags lunsj foretrekker elevene? Rangering fra 1 (liker best) til 6 (liker dårligst) (drag and drop) Tabellen er sortert etter snittplassering. N Snittrangering Std. avvik Andel 1. plasser Andel 6. plasser Lunsj med varme middagsretter med kjøtt, fisk 393 2,41 1,5 37 % 6 % osv. Lunsj som varierer mellom brød og pålegg, varm 401 2,47 1,4 35 % 2 % mat og salat Lunsj med varm mat (grøt, suppe el.l.) 389 2,72 1,3 17 % 3 % Lunsj med salat, brød og smør 390 3,27 1,4 14 % 6 % Lunsj med brød og pålegg 370 4,09 1,4 8 % 10 % Lunsj med matpakke en har med seg hjemmefra 354 5,06 1,6 9 % 64 % 4

5 Voksnes positive erfaringer: Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre «henger over pulten». Mindre klaging fra spesielt ungdomsskoleelevene på at de er sultne. En ser at skolemåltidet hjelper en del elever til å spise mer, bedre og sunnere Læreren får en arena for å følge opp elever «uformelt» og for å friske opp bordskikk etc. Skepsis fra voksne ved skolen: «Mye styr og ikke nødvendig elevene kan spise matpakka som før» Varm mat fører til at mange «ikke liker» og dermed ikke spiser Frykter det kan gå ut over undervisningstid Problematisk med foreldrebetaling Frykter «sosialt press» og vanskelig å si nei selv om en foretrekker matpakka 5

6 Spesielle forskningsspørsmål ved hver skole Meråker: Merker lærere og andre voksne ved skolen forskjell mellom de dagene elevene spiser skolemåltid, og de dagene de har med matpakke? Konsentrasjon, humør, uro/læringsmiljø Hvordan fungerer måltidet som en integreringsarena for fremmedspråklige? Forskjell i konsentrasjon mellom dagene? Ba en lærer som hadde elevene på slutten av dagen flere dager i uka om å observere bevisst i 1,5 mnd. Han drøftet det dessuten med kolleger. I klassen var det 30 elever, hvorav 4-5 elever ofte kom uten matpakke 6

7 Hva fortalte læreren: Stor forskjell i konsentrasjon, utholdenhet og humør hos de 4-5 elevene som ikke har matpakke De henger ikke lenger over pulten, eller skaper uro i klassen fordi de er ukonsentrert og sliten De er mindre «stressa» etter å få gå eller lure seg på butikken, de slapper mer av Skolemåltidet fungerer som integreringsarena Men det kommer ikke av seg selv aktiv innsats fra morsmålslærere etc. Fra å «forsvinne» i matpausen, til å sitte ved bordet, til å smake, til å like! Nyttig også å hjelpe med å dekke bord etc forutsatt at også norske elever deltar (språktrening) 7

8 Spesielle forskningsspørsmål ved hver skole Snåsa: Hvordan fungerer skolemåltid med egenandel, sett i forhold til å få alle med og gratisskoleprinsippet? Hva er muligheter, forutsetninger, begrensninger og kostnader med å trekke lokale mattradisjoner/råvarer inn i skolemåltidet? Betalingsvilje (alle skoler): Elever i U skole: Ville du blitt med dersom varm skolelunsj kostet 35 kroner per dag? Foreldre repr Ja Kanskje Nei Vet ikke 8

9 Foreldrebetalingen: Det ble gjort et omfattende arbeid for å forankre og «selge inn» ideen om skolemåltidet i Snåsa. En hadde en bevisst strategi om foreldrebetaling fra dag 1, fordi man ønsket å gjøre ordningen fast Det lykkes man med også til dobbel pris etter at prosjektet er over! Snåsa-paradokset: Det mest ambisiøse skolemåltidet i prosjektet Varm mat eller salat flere dager i uken «Middagsmat» med lokal tilknytning i alle fall av og til! Mange elever å servere og rydde etter på kort tid! Kulturdimensjoner i tillegg til ernæring 9

10 Hvor fornøyd er du med ordningen med skolemåltid på din skole? Meråker skole Skole Snåsa skole Verdalsøra ungdomsskole Total Svært misfornøyd ,4% 6,9% 6,3% 7,0% Misfornøyd ,9% 13,9% 1,9% 4,7% Både og ,4% 47,2% 27,8% 30,0% Fornøyd ,6% 20,8% 47,8% 41,2% Svært fornøyd ,7% 11,1% 16,3% 17,1% Total ,0% 100,0% 100,0% 100,0% Vi tolker dette som at: Ved innføring av betaling endres «kontrakten» om skolemåltidet fra gave til vare en har lov å stille krav når en betaler Forankring og innsalg skapte høye forventninger I praksis er det umulig å lage reinskav og elggryte til 230 personer to dager i uka Men man nådde målet om politisk forankret, fast skolemåltid! 10

11 Spesielle forskningsspørsmål ved hver skole Nærøysundet: Hvilke erfaringer har man gjort seg med å dele skolemåltidet på to spisepauser, der man smører seg matpakke til den siste? Å spise klokka er seint for de som ikke spiser frokost Å flytte matpausen fram gjør at det blir lenge til middag Løsning: To måltider fungerer godt Bruker noe undervisningstid Spiser i mindre grupper Gjennomorganisert måltid = effektiv tidsbruk og minst styr! 11

12 Spesielle forskningsspørsmål ved hver skole Verdalsøra: Når skolemåltidet er for de som velger å møte opp, når man da de gruppene elever som trenger måltidet mest (f. eks de som spiser ingen eller uegnet frokost, og/eller ikke har matpakke)? Frokostvaner (alle skoler) Barneskolen (antall): Ungdomsskolen (prosent): De fleste spiser frokost, men et mindretall spiser ikke frokost. Frokostvanene blir dårligere med årene, litt flere jenter enn gutter spiser frokost. 12

13 Hva fortalte miljøarbeideren: Hun vet gjennom jobben sin at kostholdet skorter for en del elever Enkelte som aldri spiste frokost/matpakke før, sitter nå ved skolemåltidet og koser seg med maten Andre spiser fortsatt ingenting Noen svarer at de aldri vil spise frokost uansett hva som skjer 13

14 Noen konklusjoner: Det er mulig å servere skolemåltid av ulike typer til kroner per elev og måltid inkludert tidsbruk/personalkostnader. Dette representerer imidlertid «entusiastene» For elevene er det å få noe de liker og at det er sosialt å spise sammen som er det viktigste å få smake på ny mat er mindre viktig Lærere og andre voksne ved skolen erfarer at skolemåltidet gir enkelte elever en bedre hverdag fordi de ellers ville spist lite eller ingenting 14

15 Takk for meg! 15