Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?"

Transkript

1 Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

2 Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3. Et blikk til andre land 4. Kort om erfaringer fra Norge 5. Vertikal kontroll 6. Oppsummering

3 Markedsregulering - Et sentralt landbrukspolitisk virkemiddel

4 Markedregulering «- For harmoni og balanse»

5 Markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet Ja! Påstand 1: Gitt målet om landbruk i hele landet er det vanskelig å finne et mer effektivt system, forutsatt at: Samvirket er villig til å bære kostanden og risikoen ved å opprettholde mottaksplikten Samvirke utøver sin informasjonsplikt

6 Markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet Påstand 2: Gitt målet om balanse mellom produksjon og etterspørsel er det mulig å se for seg andre mer effektive systemer, men ikke uten at andre sideeffekter oppstår Deregulering : Vertikale bindinger blir viktigere Primærprodusenter kan måtte velge mellom å risikere lock in effekter eller prissvingninger Landbruk i hele landet?

7 Om markedsregulering i Norge

8 Hva vil regjeringen? Regjeringen vil videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres Regjeringen vil tilpasse markedsordningene til våre internasjonale forpliktelser og vurdere tilpasninger med grunnlag i de markedsmessige endringene som skjer innenlands.

9 HVA ER MÅLET? Hovedformålet med markedsregulering er å balansere tilførsel og etterspørsel av jordbruksråvarer ved å regulerer bort overskuddskvantum eller påvirke etterspørselen som virkemiddel for å ta ut målpris Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

10 HVORDAN FINANSIERES ORDNINGEN? Kostnadene ved dette fordeles på all produksjon gjennom avgiftsbelegging, og ordningen blir finansiert av produsentene selv Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

11 MARKEDSREGULERING FOR HVEM? Markedsreguleringssystemet har vært utformet av hensyn til produsentene og forbrukerne og er ikke ment som et sikkerhetsnett for næringsmiddelindustrien. Lik pris i hele landet Det skal være konkurransenøytralt Regulering skal skje så tidlig som mulig i verdikjeden Etter reguleringspunkt skal markedsordningene legge til rette for mest mulig effektiv konkurranse Arbeidsgruppe for omlegging til volummodell lam og egg

12 Hensikten en oppsummering Balanse mellom tilbud og etterspørsel Stabile avsetningsmuligheter Prisstabilitet, og noenlunde like priser over hele landet Oppnå en bestemt prisutvikling Stabile forsyninger av norske jordbruksråvarer Redusere risiko ved prissvingninger

13 Markedsregulering består av følgende elementer 1. Avsetningstiltak (prisnedskriving, reguleringslagring og reguleringseksport) 2. Faglig tiltak og opplysning 3. Mottaksplikt landbruk i hele landet 4. Forsyningsplikt 5. Informasjonsplikt

14 Markedsreguleringer i Norge Gjelder innenfor produksjonsretningene, egg, korn, melk og kjøtt (volummodellen). kylling deregulert, det samme er frukt- og grøntsektoren Tine, Nortura og Norske Felleskjøp er tildelt rollen som markedsregulator

15 Et blikk til andre land

16 Kjøtt USA Siden 1980 dramatisk nedgang i antall slakterier. Melk økt vertikal integrasjon: bøndene insentiver til langsiktige kontrakter før starter produksjon Bonden fra selvstendig næringsdrivende til forvalter Størst for svin, mellom , kontraktbasert andel i leveringskjeden har økt fra 5 % til 80 % markedet store prisvariasjoner i perioder med ekstremt lave priser har flere bønder måtte gi opp, flere har etterspurt mer markedsregulering som f.eks. melkekvotesystem for å stabilisere priser og sikre inntjening til melkebøndene Forsikringsordninger og råvarebørser kan redusere risiko

17 Canada Egg, fjørfe og melk inngår i markedsordningen, hjemmemarkedsorientert. Prisen på melk til produsent er blant de høyeste i verden, eksporterer kun 3 % meierivarer, prisutjevningsordning på melk, banknæringen lånt ut store summer til kjøp av melkekvoter en evt. deregulering av melkesektor vil møte motstand fra flere hold.

18 EU Før: Felles landbrukspolitikk med mål om å øke produksjon Overproduksjon: smørberg Gunstig nedre prisgulv der EU kjøpte overskuddet Store reguleringskostnader, eksportstøtte. NÅ: Avkoblet støtte Bevilgninger og mulighetsrommet for intervensjon er blitt kraftig innskrenket. Øke konkurranseevnen ved å bl.a. få priser ned mot VMpriser. Avvikle melkekvotesystemet innen 2015

19 NÅ: store prissvingninger EU På melk, første halvår 2008 over norsk melkeprisfortsatt en viss form for regulering Store strukturendringer, særlig i kjøttsektoren (storfe- og svinesektoren) mellomstore bedrifter faller fra. Landene er splittet i synet på regulering økt fokus på behov for sikkerhetsnett for bøndene Organisering i samvirker som aktuelle grep for å sikre bondens interesser.

20 Sveits Har gått i retning av mer markedsorientering og mindre offentlige reguleringer. Målet om å øke landbrukets sin konkurransekraft. Markedsregulering opphørt i de fleste produksjoner (tilbud og etterspørsel avgjør i stor grad prissettingen), også avviklet melkekvoter 2011 melkemarkedet preget av overproduksjon (7% i 2010)til tross for kvantumbaserte kontrakter og store prissvingninger. fremdeles høy melkepris (høyere enn i EU), sterk valuta og ingen økning i avsetningsmuligheter Import økt raskere enn eksport har opprettet en bransjeorganisasjon for melk som skal overvåke produksjonsvolum og prissetting. Antall melkebønder har gått ned

21 Regulering Norge Canada Sveits EU Prisstabilitet USA

22 Kort oppsummert Erfaringene fra EU - for gode ordninger fører til overproduksjon. Erfaringer fra Sveits er at fullt frislipp fører til overproduksjon. I de fleste land er det ordninger for å redusere en risiko for primærproduksjon gjennom å sikre prisstabilitet Graden av prisstabilitet ser ut til å henge sammen med graden av reuleringer Avregulering fører til økt vertikal integrasjon I flere land pekes det på at bedre organisering av bønder i samvirker er viktig å sikre bondens interesser i markedet. Mål om distriktslandbruk ivaretas av andre ordninger

23 Noen erfaringer fra Norge

24 Hvorfor viktig med et kritisk blikk på markedsreguleringssystemer? «Det er ingen vits å bruke masse ressurser på å regulere et marked dersom resultatet uten regulering ville blitt like bra eller bedre»

25 Utviklingen i fjørfesektoren

26 Fjørfesektoren - flere produsenter, og større bruk

27 Kjøtt : Markedsregulator taper markedsandeler

28 Grøntsektoren importen tar veksten

29 Strukturutvikling i grøntsektoren Det mest markante trekk er at du færre og større produsenter

30 Melk

31 Vertikal kontroll

32 EMV, Gilde og Prior verdiandeler 2010 Kilde: Nielsen, Kjøtt og egg totalt = Sum varegrupper vist i graf.

33 Kjedemakt med ulike interesser

34 Oppsummering Avregulering i Norge har gitt ulike effekter Kylling Frukt og grønt Avregulering i et vekstmarked, med kort omstilling Avreguleringer av kjøtt, melk eller korn vil kunne gi andre konsekvenser Valg av system står ofte mellom prisstabilitet og reguleringskostnader. Informasjonsplikten er ment å kompensere for de reguleringskostnadene som er knyttet til informasjonsskjevheter Men systemet er avhengig av tillit

35 Noen tanker. Hvem skal sikre prisutjevning til forbrukeren uten markedsregulering? Reguleringsregimer av bulk varer fremmer kultur for bulk? Betydning for innovasjon og produktutvikling Prisstabilitet på kort og lang sikt Vertikale bindinger Svingninger i verdensmarkedspriser

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /HGR

Deres ref Vår ref Dato /HGR Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 201100648-/HGR.03.2012 Høring av forslag til endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer Vedlagt følger

Detaljer

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende

Detaljer

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012)

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012) Innst. 327 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:66 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,

Detaljer

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Dokument nr. 8:53. ( ) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm

Dokument nr. 8:53. ( ) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm Dokument nr. 8:53 (2004-2005) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve

Detaljer

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell Markedsbalansering NMBU studenter 28. oktober 2015 Jakob Simonhjell 3 Nortura i Norge Nøkkeltall: 22 mrd. kr i omsetning, 2,5 mrd. kr internasjonalt Investeringer 600 mill. kr Årsproduksjon på 222 000

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Unge bønder II 13.februar 2001

Unge bønder II 13.februar 2001 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 1 Landbrukspolitikk generelt Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de

Detaljer

FOR nr 1136: Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer

FOR nr 1136: Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer FOR 2008-10-22 nr 1136: Forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer Hjemmel: Fastsatt av Omsetningsrådet 22. oktober 2008 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100648.01.2013 Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Detaljer

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

Meld. St. 11 ( ) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Meld. St. 11 (2016 2017) Melding til Stortinget Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon 7 Avtalesystemet og inntekt Oppsummering kapittel 7 Sentrale deler av virkemidlene i jordbrukspolitikken,

Detaljer

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995. Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell

Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell Markedsbalansering og litt til NMBU studenter 1. november 2016 Jakob Simonhjell Dagens tekst: Markedsbalansering i kjøttsektoren Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 13. mai kl. 13:30 (Møte nr. 5 2004) Møtet ble satt kl. 13.30 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Konkurransetilsynets merknader

Konkurransetilsynets merknader 2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon

Detaljer

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp

KORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:

Detaljer

Høring av forslag til endringer i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer m.m.

Høring av forslag til endringer i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer m.m. Se egen liste på siste side Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 201309486-1/514.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg:

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016

Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Nortura som markedsregulator Hilde-Kari Skarstein, 20. januar 2016 Markedsregulator Omsetningsavgift Prisløype Reguleringslager Mottaksplikt Jordbruksavtale Målpris Prognose Balanseringsutvalget Konkurransevridende

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder

Detaljer

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten?

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten? Rapport 2004-120 Prisutjevningsordningen for melk hvem melkes, hvem skummer fløten? ECON-rapport nr. 2004-120, Prosjekt nr. 43300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 749-5 RAR/AUG/OSH/pil, BTE, 21. desember

Detaljer

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» 1 Høringssvar til Meld. St. nr. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Felleskjøpet ber Stortinget legge til rette for en økt matproduksjon i Norge, og dermed en

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT FRA MARKEDSBALANSERINGSUTVALGET

HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT FRA MARKEDSBALANSERINGSUTVALGET Til Landbruks- og matdepartementet Digital innsending i høringsportal Oslo den 16. oktober 2015 HØRINGSUTTALELSE TIL RAPPORT FRA MARKEDSBALANSERINGSUTVALGET Scandza AS er morselskap til Synnøve Finden

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 8. september kl. 10.00 (Møte nr. 9 2003) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork,

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk

Høringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Betydningen av norsk matindustri

Betydningen av norsk matindustri Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

4.2.3 Utvikling i sektoren med betydning for mottaksplikten Oppsummering Melkesektoren Spesifikt regelverk for

4.2.3 Utvikling i sektoren med betydning for mottaksplikten Oppsummering Melkesektoren Spesifikt regelverk for Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 4 2 Grunnlaget for arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning... 6 2.1 Mandat... 6 2.2 Avgrensning av arbeidet... 6 2.3 Arbeidsgruppens sammensetning... 7 2.4 Forkortelser

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 12. september kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 12. september kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 12. september kl. 12.00 (Møte nr. 10 2002) Møtet ble satt kl. 12.30 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Helge Aske (for

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet sitt arbeidsutval. tirsdag 19. juni kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet sitt arbeidsutval. tirsdag 19. juni kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådet sitt arbeidsutval tirsdag 19. juni kl. 12.00 (Møte nr. 7 2001) Møtet vart sett kl. 12.00 Til stades: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leiar), Kirsten Indgjerd

Detaljer

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug Samvirke og ny regjering Chr. Anton Smedshaug Omstilling og kontinuitet Nytt rapportformat og formgivning Tydeligere titler Spissere innhold? Nytt navn Mediefokus Bredere gruppe av kunder Seminarer og

Detaljer

Markedsregulering verdsatt, men omstridt

Markedsregulering verdsatt, men omstridt nilf-rapport 2013 5 Markedsregulering verdsatt, men omstridt Synspunkter på markedsreguleringen i jordbruket per christian rålm stine evensen sørbye sofie kjernli-wijnen ivar pettersen NILF utgir en rekke

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

K : Vår ref: b007tbrs Oslo, 26. september 2005

K : Vår ref: b007tbrs Oslo, 26. september 2005 Det Kgl. Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO T t_.tiif`l bl'tila- og ma_tde p. K : 03 '1oZ // L 2 7 SEPT 2005 ;3 S ilde x Att.: Ekspedisjonssjef Leif Forsell Vår ref: b007tbrs Oslo,

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 5. mars kl. 09:00. (Møte nr )

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 5. mars kl. 09:00. (Møte nr ) P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg fredag 5. mars kl. 09:00 (Møte nr. 2 2004) Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Helge Aske (for Steinar

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF Fra Matkjedeutvalget Makt i verdikjeden Om dagligvarehandelen Om forbrukeren Gode produkter i dagligvare -

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen

ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen ECN260 Robust Landbruk Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen Innhold Innledning:... 2 Dagens situasjon... 3 Toll - Kvote - Import... 5 Tollreguleringer... 6 Markedsregulering:... 6 Konsesjonsordninger...

Detaljer

for arktisk landbruk

for arktisk landbruk Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 21. oktober kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 21. oktober kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 21. oktober kl. 08.30 (Møte nr. 11 2003) Møtet ble satt kl. 08.30 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork,

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012

Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,

Detaljer

7.2 Lam sesongvariasjon og lagerhold Fastsetting av periode for planlagt gjennomsnittlig engrospris m.v Anbefaling...

7.2 Lam sesongvariasjon og lagerhold Fastsetting av periode for planlagt gjennomsnittlig engrospris m.v Anbefaling... Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2 Grunnlaget for arbeidet og arbeidsgruppens sammensetning... 8 2.1 Mandat... 8 2.2 Avgrensning av arbeidet... 8 2.3 Arbeidsgruppens sammensetning... 9 2.4 Forkortelser

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012

NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Konkurransekraft 10.03..12 Innspill til Jordbruksoppgjøret 2012 NHO Mat og Drikkes innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Innhold 1. KONKURRANSEKRAFT... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Svekket konkurransekraft

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Ung Bonde i Bodø 31 mars Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor velger bedrifter forskjellige organisasjonsformer? En

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 27. februar kl. 09:00 (Møte nr. 3 2007) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork,

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk? Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk? Næringa hvor markedet svinger, risikoen er stor og støtteordningene er få hvordan klarer vi oss? Hvordan har grøntprodusentene organisert seg?

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 18. juni kl. 10:30. (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 18. juni kl. 10:30. (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg fredag 18. juni kl. 10:30 (Møte nr. 7 2004) Møtet ble satt kl. 10.30 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder av Ivar Gaasland Rune Mjørlund Erling Vårdal SNF-prosjekt nr. 5176 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering

Detaljer