Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum

Transkript

1 Riksrevisjonens rolle i utviklingen av forvaltningen Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum

2 Påstander Riksrevisjonen er en viktig medspiller for forvaltningen og fyller en meget viktig kontrollfunksjon Riksrevisjonens rolle har innebygde spenninger Forvaltningsrevisjoners arbeidsformer fungerer tvetydig og ikke nødvendigvis støttende for forvaltningens effektiviseringsarbeid Viktig med en åpen drøfting av riksrevisjonens roller og arbeidsformer

3 Riksrevisjonens rolle er utvidet og vitalisert Selskapskontroll Etableringen av forvaltningsrevisjon i 1996 Ny lov og instruks for Riksrevisjonen i 2004 Økte ressurser

4 Riksrevisjonens rolle Stortingets kontrollorgan Uavhengighet av forvaltningen Revisjonsfaglig integritet Likevel rolleuklarhet/rollespenning: 1 i loven om Riksrevisjonen:.skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til Visjonen for Riksrevisjonen: «Riksrevisjonen bidrar effektivt til Stortingets kontroll og fremmer god forvaltning» Rådgivning vs uavhengighet Normsetting vs uavhengighet

5 Riksrevisjonen: Krevende oppgaver Faglig Kompetent metodebruk Ydmykhet overfor komplekse sammenhenger og kompleksitet i forvaltningsoppgavene Kommunikasjon God dialog med revisjonsobjektet God kommunikasjon med Stortinget God kommunikasjon i det offentlige rom Samtidig: Orden i eget hus Egen virksomhetsstyring, for eksempel kvalitet og effekt

6 Hva sier forskningen om Riksrevisjonen? Internasjonalt: Relevant akademisk litteratur er «limited but developing» (Pollit/Summa) I Norge: Maktutredningen og spredte master- og bacheloroppgaver

7 Maktutredningen 2001 «På tross av at det foregår en utstrakt dialog mellom Riksrevisjonen og forvaltningen i arbeidet, er det mye som tyder på at spenningen mellom Riksrevisjonen og forvaltningen er økende» «.(riksrevisjonen) vil ha en tendens til å fokusere på enkeltsaker, enkeltvirksomhet og enkeltaktører, uten å se helheten i forhold til andre typer hensyn og oppgaver, politikkfelt og mer brede demokratiske hensyn.»

8 Maktutredningen: Forholdet til de reviderte Statsråder mer positive enn departementsråder Departementsråder mer kritiske enn etats- og selskapsledere

9 Maktutredningen: Kritikkens innhold Blander seg inn i pågående prosesser, politisering Fortolkningen av Stortingets vedtak Etterpåklokskap, urealistiske forutsetninger Nullvisjonen. Avviksfokus. Hva er vesentlig For mye kontroll, for lite veiledning Arbeidsmåte, offentliggjøring, egenmarkering Manglende sektorkompetanse Rolleblanding kontroll/veiledning

10 Riksrevisjonens janusansikt: Institusjonell schizofreni?(d. Saint Martin, 2010) Finansiell revisjon og revisjon av etterlevelse: Kontroll, prosesser og etterlevelse av regler og prosedyrer Forvaltningsrevisjon: Fokus på resultater mer enn prosesser (resultatrevisjon og systemrevisjon)

11 Felles mål RR og virksomhetene Korrekt forvaltning Kostnadseffektiv anvendelse av ressurser Mål- og resultatorientert forvaltning Ulikhet: Behovet for avstemming av flere oppgaver og optimalisering innenfor tilgjengelig ressursramme, teknologi og menneskelige ressurser Holdt opp mot: Avvik i forhold en avgrenset oppgave

12 Grunnperspektiver på styringsutfordringen 1. Avviksperspektivet 2. Optimaliseringsperspektivet 3. Risikoperspektivet 4. Politisk styringsperspektiv

13 Mulige ikke-tilsiktede konsekvenser av ensidig avviksfokus Reduksjon av ambisjonsnivå for å redusere sannsynlighet for avvik Mindre formalisering av mål og retningslinjer for å redusere antall formelle målestokker Reduksjon av innovasjons- og omstillingsaktivitet Målforskyvning: Ledelsesoppmerksomhet mot det man blir revidert på

14 Riksrevisjonens innflytelse 1. Påvirkning av den politiske dagsorden 2. Påvirkning av dagsorden til ledelsen i etater 3. Prioritering av det økonomisk/administrative perspektivet på ledelse og styring av offentlige virksomheter 4. En autoritativ påvirkning av forvaltningens allmenne omdømme 5. En kilde for opposisjonens kritikk

15 Riksrevisjonens kommunikasjonsform «Det er viktig å huske på at vår rolle er å fokusere på feil og mangler, og for å få nødvendig oppmerksomhet må vi også spisse sakene» (Jørgen Kosmo, september 2010)

16

17

18 Effekt av forvaltningsrevisjon gjennom informasjon og ansvarliggjøring «Gjennom å informere Stortinget om forvaltningens iverksettelse og virkninger av vedtak, vil Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon kunne bidra til en bedre og mer effektiv forvaltning» (Retningslinjer for forvaltningsrevisjon (2010))

19 Ansvarliggjøring som virkemiddel Riksrevisjonen Stortinget Media Forvaltningsvirksomheter Regjeringen

20 Hvilken dialog med forvaltningen? «Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon oppfyller sitt formål gjennom å Rapportere resultater av revisjonen til Stortinget Følge opp at nødvendige tiltak iverksettes for å rette opp avvik eller svakheter som er avdekket Ha løpende dialog med forvaltningen» (Retningslinjer for forvaltningsrevisjon (2010)) Er det god nok løpende dialog? Hvor tett dialog er forenlig med uavhengighet?

21 Forutsetninger for bedre samhandling revisjon/forvaltning (1) Riksrevisjonen må også gi mer balanserte totalvurderinger og derigjennom justere sin kommunikasjonsstrategi «Vår utfordring er også å sørge for at framstillingen av risikoområdene blir balansert slik at det som faktisk er oppnådd blir synliggjort. Her kan Riksrevisjonen klart bli bedre» (Eksp.sjef Strand Østtveiten) Utnytte mer direkte kommunikasjon med forvaltningen framfor ensidig satsing på politisk ansvarliggjøring som virkemiddel for forbedring «Vi har ikke anledning til å gi råd, men kan veilede på bakgrunn av våre funn» (Eksp.sjef Strand Østtveiten)

22 Forutsetninger for bedre samhandling revisjon/forvaltning (2) Supplere avviksperspektivet med vurdering av alternativer Justere mål Justere virkemiddelbruk Justere ressursbruk Justere organisering og ledelse Utvikle teknologi/ikt Kompetanse/kunnskapsutvikling

23 Forutsetninger for bedre samhandling revisjon/forvaltning (3) Forvaltningen må bedre sin egen analysekapasitet Revisjonen er ikke eneste kilde til ekstern informasjon og analyse Bidra til å styrke revisjonens metodebruk Forvaltningen må ha et målrettet effektiviseringsarbeid med synlig endringskapasitet Hva gjøres og hvorfor, hvilke effekter Formidle totalbildet

24 Oppsummert Behov for styrket dialog om roller Hva er muligheter og begrensninger i utformingen av Riksrevisjonens veilederrolle? Hvilken plass skal forvaltningsrevisjonene ha? Behov for avklaring rundt vesentlighetsbegrepet: Hva er vesentlige avvik for hvem? Mer presise revisjonskonklusjoner: Feks.: Hva er generaliserbart? Skille mellom finansiell revisjon og revisjon av disposisjoner. Behov for styrket dialog i revisjonsprosessene og effektiviseringsarbeidet Ikke bare forvaltningen må jobbe videre med forbedringer i egen drift, det samme gjelder Riksrevisjonen