INSTITUSJONALISERING AV FORVALTNINGSREVISJON

Transkript

1 INSTITUSJONALISERING AV FORVALTNINGSREVISJON Per Lægreid Universitetet i Bergen Konferanse, Riksrevisjonen

2 DISPOSISJON Kva har skjedd? Effektar og implikasjonar Forholdet til Stortinget Forholdet til regjering og forvaltning Riksrevisjonens institusjonalisering Korleis forklare framveksten av forvaltningsrevisjon? Implikasjonar og utfordringar

3 RIKSREVISJONEN SOM KONTROLLORGAN Premisslevrandør for Stortingets eigen kontroll Kontroll med regjering og forvaltning på Stortingets vegne Ekstern uavhengig revisor for all statlig verksemd

4 Riksrevisjonen som: Ny utvikling Uavhengig kontrollorgan Behov for ei grense? Stortingets hjelpeorgan

5 KVA HAR SKJEDD? Revisjonseksplosjon Frå rekneskapsrevisjon til forvaltningsrevisjon Meir selektiv Større skjønn Frå marginalisert til hovudaktivitet Resultatrevisjon eller aktivitetsrevisjon?

6 RELASJONEN TIL STORTINGET Revitalisering av Stortingets kontrollfunksjon Kontrollbølga på 1990-tallet som ikkje la seg Styringskontroll og ansvarskontroll og svakt utvikla reaksjonsapparat Uavhengighetsparadoks Parlamentarisering av Riksrevisjonen Eksternalisering av Stortingets kontrollfunksjon Antisiperte reaksjonar og autonom tilpasning Stor tillit

7 RELASJONEN TIL DE REVIDERTE: STATSRÅDAR OG FORVALTNING Kritikk og misnøye. Høgt spenningsnivå Statsrådar noko meir positive enn departementsrådar Departementsrådar meir kritiske enn etats- og selskapsleirarar Departemetmentsrådar og statsrådar mot Riksrevisjon og Storting Konstitusjonell konfrontasjon?

8 KRITIKK FRÅ DEI REVIDERTE Blandar seg inn i pågående prosesser, politisering Fortolkninga av Stortingets vedtak Etterpåklokskap, urealistiske føresetnader Arbeidsmåte, offentliggjeringsproblemet, markeringsbehov Manglande sektorkompetanse Rolleblanding: Stortingets kontrollorgan og regjeringas rettleiingsorgan

9 EFFEKTAR AV REVITALISERING AV STORTINGETS KONTROLLROLLE Forsiktighets- og garderingskultur Auka eksponering av embetsmenn Meir skriftleg saksbehandling Ressursvriding Minkande respekt for Stortinget

10 RIKSREVISJONENS SVAR PÅ KRITIKKEN:INSTITUSJONALISERING Spesialisering og vekst Profesjonalisering og kompetansebygging Metodeutvikling. Meir samfunnsfagleg fokus Standardisering og formalisering Internasjonalisering Prosedyrar prega av dialog og konsultasjon Meir grundig forvaltningsrevisjon Politisk kollegium som garanti mot politisering Sterk identitet og godt sjølvbilde. Revitalisering

11 NY LOV OG FRØYLANDSUTVALGET Bør Riksrevisjonen utgreie sitt eige lovgrunnlag? Er regjeringa ein høyringsinstans for Riksrevisjonen? Er regelverket formalisering av etablert praksis? Riksrevisjonen ein forsiktig reformator, men også ein aktiv medspelar Dei beste løysingar for Storting og Riksrevisjon, meir enn partipolitikk og omsyn til regjering og forvaltning Legitimering og konsolidering av Riksrevisjonens nye rolle Større forutsigbarhet og redusert spenningsnivå?

12 PROBLEMOMRÅDE Regjeringas opplysningsplikt Storingets instruksjonsrett Riksrevisjonens dokumentinnsyn Kriterier for forvaltningsrevisjon Revisjon av fristilte verksemder Revisjon av pågåande prosjekter Medias innsynsrett Kontroll eller rettleiing Stortingets oppfølging vidare gransking

13 KORLEIS FORKLARE? Internasjonale impulsar INTOSAI, EUROSAI NPM Nasjonale forhold Kontroll- og konstitusjonskomiteen 1993, Dokument 3 Mål- og resultatstyring Mindretalsparlamentarisme Interne faktorar Etablerte normer, rutinar og tradisjonar Forvaltningsrevisjonsavdelinga 1996 Aktiv riksrevisor

14 EIN EFFEKTIV, OBJEKTIV OG UAVHENGIG FORVALTNINGSREVISJON? Gråsone mellom profesjonell uavhengighet/objektiv kontrollør og politisk aktør/revisjon av politikk Riksrevisjonene er nærare både dei reviderte og Stortinget Endring av maktbalanse mellom Storting og regjering i regjeringens disfavør?

15 FLEIRNIVÅSTYRING OG FORVALTNINGSREVISJON Europeisering Lovgjeving delegert til EU-organ Fristilling Frå forvaltningsorgan til selskap Kommunalisering Kommunalt sjølvstyre Ansvarsproblemet Ministerstyreprinsippet under press

16 UTFORDRINGAR NPM og MRS på systemets eigne premissar Meir effektivitet utan negative sideverknader? Transasksjonskostnader Validitetsrevisjon Styring på overordna nivå eller enkeltsaker Om NPM og MRS som system er bra eller ikkje Iverksettingsproblem eller systemproblem