Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon gjennom ti år - noen sentrale utviklingstrekk

Transkript

1 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon gjennom ti år - noen sentrale utviklingstrekk Ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen

2 Framveksten av forvaltningsrevisjon på midten av 90-tallet Ansvarskontroll versus styringskontroll Opprettelse av kontroll- og konstitusjonskomiteen i 1993 Dokument nr. 3-serien i 1994 Egen avdeling i Riksrevisjonen i 1996 Utvidet til to avdelinger i 2002 Frøilandutvalgets vurderte denne utviklingen av forvaltningsrevisjon positivt 2

3 Produksjon hva har forvaltningsrevisjonen bidratt med Departement U KD D AID HOD OED SD NHD MD KRD LD KD FIN JD FID BFD FD AAD/MOD Antall rapporter

4 Effekter i forvaltningen Generelt: økt kontrollfokus i forvaltningen Eksempler på konkrete bidrag fra revisjonen: Store utbyggingsprosjekter Inntektssystemet i kommunesektoren Spesialisthelsetjenesten Tilskuddsrevisjoner Medisiner på blå resept Helse- og miljøfarlige kjemikalier 4

5 Mediedekningen 5

6 Men hvem kontroller Riksrevisjonen? Fagfellevurdering av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon i 2005 (utført av Danmark, Sverige og Storbritannia) Ikke en revisjon, men en grundig gjennomgang av virksomheten Forvaltningsrevisjon får jevnt over positiv omtale, men også kritiske bemerkninger til praksis og forslag til forbedringer 6

7 Sentrale faglige utviklingstrekk Vesentlighet og risiko Inspirasjon fra andre land i den første fasen Ønske fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2000 om mer eksplisitt redegjørelse for vesentlighet og risiko Arbeidet med risikovurderingene ble reorganisert i 2002 Mot reel og direkte risikostyring fra og med planåret 2006/2007 7

8 Sentrale faglige utviklingstrekk forts. Mot en mer resultatorientert revisjon Systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger Mange svakheter knyttet til praktiseringen av målog resultatstyring Veiledere i resultatorientert revisjon (Rr)og i målog resultatstyring (SSØ) Men systemrevisjon er fortsatt også viktig 8

9 Sentrale faglige utviklingstrekk forts. Utviklingen av dialogen med forvaltningen om risiko om revisjonskriteriene med internkontrollen med kommunerevisjonen 9

10 Sentrale faglige utviklingstrekk forts. Utviklingen av operative metodikken Startfasen et metodisk nullpunkt? Utvikling av retningslinjer i Metodisk forankring i samfunnsvitenskapene Justering av retningslinjene i 2004 Overordnede og med mer revisjonsfaglig terminologi Innholdet utdypet i egne veiledere på viktige metodeområder 10

11 Sentrale faglige utviklingstrekk forts. Utviklingen av operative metodikken forts. Veiledere Resultatrevisjon Validitetsrevisjon (gyldighet og pålitelighet i resultatrapporteringen) Revisjon av prosjektstyring Bruk og utforming av spørreskjema Dataomhyllingsanalyse (DEA) Revisjon av tiltak under gjennomføring Gjennomføring av brukerundersøkelser Undersøkelsesdesign 11

12 Forvaltningsutviklingen nye utfordringer for revisjonen Nye styrings- og organisasjonsformer Spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt finansiering i sykehus Effektivitet i sykehus Kodepraksis Utnyttelsen av operasjonskapasiteten i sykehus Medisinsk- teknisk utstyr Tjenester fra laboratorie- og røntgenvirksomheter IT-utviklingen E-handel IT-infrastruktur Nytteeffekter fra IT-prosjekter i trygdeetaten IT i helsevesenet 12

13 Forvaltningsutviklingen nye utfordringer for revisjonen forts. Krav om effektivisering av tjenesteproduksjonen Undersøkelse av 12 statlige omorganiseringer i perioden Krav om økt brukerorientering Undersøkelse av brukerretting av offentlige tjenester Veileder i brukerundersøkelser Krav om økt oppmerksomhet mot misligheter 13

14 Utviklingen i det internasjonale engasjementet Medlemskap i INTOSAI og EUROSAI Utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner Deltakelse i fagfellevurderinger Kapasitetsutbygging av riksrevisjoner i U-land 14

15 Forbedringspunkter og faglige utfordringer fremover Utfordringene etter fagfellevurderingen Rapportene må bli mer aktuelle og mer tilgjengelige Oppfølgingen av revisjonen må forbedres Mer kommunikasjon med departementene vil gi forbedringer Revisjonene har for lang gjennomføringstid 15

16 Forbedringspunkter og faglige utfordringer fremover forts. Signaler fra Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen Ny riksrevisor Virksomhetsstyringen i Riksrevisjonen skal være basert på vesentlighet og risiko Gjennomføringstiden på forvaltningsrevisjoner skal betydelig ned Stor grad av endringskompetanse må bygges inn i organisasjonen Samarbeidet mellom revisjonstypene må styrkes og integreres i en felles revisjonsinnsats som representerer Riksrevisjonens virksomhet som sådan 16